Bosted Bedrift Besøk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bosted Bedrift Besøk"

Transkript

1 Bosted Bedrift Besøk

2 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: Gradering: Antall sider: Framsidefoto: ISBN: ISSN: Pris: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Haugesundregionen. 34/211 Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Åpen X 16,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Prosjcktnr.: Prosjektleder: Oppdrags gi vcr( c): Regionale analyser Knut Vareide H augaland Vekst og Rogaland fylkeskommune Resyme: Denne rapporten beskriver utviklingen i H augesundregionen med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Tclcmarksforskin, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Or. nr MVA 2 Telemarksforsking l telemarksforsking.no

3 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Forord Den ne ra p porten er en videreføring av tid l igere næringsa na lyser. An a lysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. l tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tid l igere ra p porter vil kjenne igjen kapitlene for fol keta 11, arbeidsplasser, Næ ringsnm og Att ra ktivitetspyra m iden. Att ra ktivitets pyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Att ra ktivitetsba ro meteret, er endret vesentlig. Att ra ktivitets ba ro meteret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. l denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telema rk sfors king har utarbeidet 23 region a le an a lyser på u l i ke geografiske nivå i 211. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. BØ, Knut Va reide P ros jektlede r Telemarksforsking l telemarksforsking.no

4 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser... 1 O 3. Utdanningsnivå N æringsnm Innovasjon i næringslivet Attraktivitetspyramiden Oppsummerende analyser Telemarksforsking l telemarksforsking.no

5 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Sammendrag Haugesund regionen har en positiv befolkningsutvikling de siste årene. De siste årene ser det ut til at det er bostedsattraktiviteten som har vært drivkraft. Haugesund regionen viser imidlertid svakhet når det gjelder utviklingen i basisnæringer og besøksnæringer de siste to-tre årene. Spørsmålet er om den positive utviklingen i bostedsattraktiviteten de siste to årene er en forsinket reaksjon på den gode næringsutviklingen i regionen fram til? Haugesundregionen har hatt sterk vekst i befolkningen de siste årene. I økte befolkningen raskere i Haugesundregionen enn i resten av landet. Haugesundregionen fikk netto innflytting fra andre regioner i etter ti år med netto utflytting til andre deler av landet. Haugesundregionen vinner også på å ha høyere fødselsoverskudd enn landsgjennomsnittet. Haugesundregionen hadde svært høy vekst i arbeidsplasser fra 2 til. De siste to årene har arbeidsplassveksten stoppet opp. Næringslivet i regionen har færre arbeidsplasser i enn i. Det skyldes først og fremst nedgang i antall industriarbeidsplasser. Utdanningsnivået i befolkningen i H augesundregionen er omtrent som middels av norske regioner. Haugesund, Tysvær og Bokn har ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i N æringsnm, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Haugesundregionen er rangert som nummer 37 av 83 regioner i landet i siste NæringsNM, som er basert på resultatene i. Det er en sterk nedgang fra, da regionen var tredje best i landet. H augesundregionen er en region m ed forholdsvis mye næringsliv. Lønnsomhet og nyetableringer er omtrent som middels av norske regioner, men det er en lav andel vekstforetak i. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasj onsundersøkelse. M ålingene viser at næringslivet i Haugesundregionen har middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen, har H augesundregionen litt over middels andel innovative bedrifter. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensj oner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. H augesundregionen har styrket sin posisjon som bedriftsregion i det siste tiåret, gjennom å ha hatt vekst i basisnæringene samtidig som flertallet av andre regioner har hatt nedgang. Denne veksten skjedde imidlertid fra 2 til. De siste to årene har H augesundregionen litt større nedgang i basisnæringene enn ellers i landet. Veksten i basisnæringene har vært drivkraften til befolkningsvekst, som igjen har gitt sterk vekst i bostedsbaserte næringer i H augesundregionen. Denne veksten har fortsatt etter at veksten i basisnæringene har avtatt, noe som viser at regionen har blitt mer attraktiv som bosted. Haugesundregionen hadde en positiv utvikling i besøksnæringene fra 2 til. Etter har veksten i besøksnæringene også avtatt. Telemarksforsking l telemarksforsking.no 5

6 Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 1, ,,8,6,4, , 21,2,15 2,1,5, Endring andel Andel av Norge ,5 -,1 -,15

7 2, 1,5 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 1,,5,5,2,3,,,1,2,1,3,4,3,3,8 1,2 1,,5,9,1,6,5,5,5,4,3,4,4,4,5,4,4,5,5, -,3 -,4 -,2 -,3 -,2 -,2 -,1 -,2 -,1 -,1 -,5-1, ,6,4,2, -,2 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring,1,,3,,1,2,,4,3,2,2,2,1,1,1,1,,1,,1,1,,,1,1 -,1, -,2 -,2 -,2 -,1, -,1 -,1 -,2 -,3 -,3 -,4 -,1 -,1 -,3 -,4 -,1 -,

8 Stavangerregionen Haugesundregionen Ryfylke Dalane Sunnhordland Tysvær Haugesund Sveio Karmøy Bokn Vindafjord Etne Sauda Utsira

9 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. 1.4 Noen trender Oslo Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Vest-Agder Troms Finnmark Aust-Agder Buskerud Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Østfold Vestfold Nordland Telemark Oppland Fødselsoverskudd 2S- 199S-2 Akershus Østfold Buskerud Vestfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Hedmark Vest-Agder Rogaland Telemark Oslo Nord-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Nordland Troms Sogn og Fjordane Flytting innenlands Hedmark.---l::::=ot r- Finnmark.--~~~==~--,-----, Oslo Rogaland Finnmark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Troms Akershus Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Østfold Hedmark Telemark Nord-Trøndelag Nettoinnvandring ~ S- 199S-2 -,5,,5 1, ,5-1, -,5,,5 1,,,5 1, 1,5 Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste trearsperiode sammenliknet med trearsperioden , målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over en prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største hyene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst nedgang har Finnmark hatt. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking l telemarksforsking.no 9

10 Stavangerregionen Ryfylke Haugesundregionen Norge Sunnhordland Dalane Vekst i prosent Årlig vekstrate 2- Øygarden og Sotra Stavangerregionen Ryfylke Nordhordland Bergen Bjørnefjorden Haugesundregionen Sunnhordland Dalane Voss Osterfjorden Hardanger 3,8 3,6 1,9 2,6 5, 1,9 1,1 1,9,3 1,7 -,3 1,6,3 1,5-1,3 1,,2 1, 1,8,7-1,8 -,6, -,

11 Tysvær Haugesund Vindafjord Sveio Karmøy Etne Sauda Utsira Bokn Privat Haugesundregionen Offentlig Haugesundregionen Offentlig Norge Privat Norge

12 Vekst Vekst Personlig tjenesteyting 284 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Personlig tjenesteyting 1,6 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 16,4 Forr. tjenesteyting, finans, eiendom -5,8 Informasjon og kommunikasjon 19,6 Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 3,1-2,2 1,3 4,9-2,8 1,

13 Stavangerregionen Haugesundregionen Sunnhordland Dalane Ryfylke Haugesund Vindafjord Sauda Utsira Tysvær Etne Karmøy Bokn Sveio

14 Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Osterfjorden Nordhordland Ryfylke Bergen Dalane Voss Sunnhordland Hardanger Haugesundregionen Stavangerregionen 7,2 71,9 54,7 59,6 48,1 57,4 42, 5,2 33,6 36,7 33,6 34,4 26,4 32,9 24, 27,6 22,6 2 26,5 24,2 25,9 2,5 21,9 18,3 16, Tysvær Bokn Sveio Haugesund Karmøy Vindafjord Etne Utsira Sauda

15 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. 2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer - Beste regioner - Nest beste C] Middels - Nest dårligst - Dårligste regioner Stat Privat Kommune Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. l kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og 21 O. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. l disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på,8 prosent. l kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolknings utviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 478 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 4 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking l telemarksforsking.no LS

16 Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Bergen 18,4 39, 42,6 Stavangerregionen 22, 43,4 34,6 Voss 2,4 51,6 28, Haugesundregionen 21,9 51, 27,1 Bjørnefjorden 22,5 5,4 27, Hordaland Vest 24,7 49,1 26,3 Sunnhordland 21,7 53,1 25,2 Hardanger 19,6 55,7 24,7 Nordhordland 23,3 52,8 23,9 Ryfylke 25,3 52,2 22,5 Dalane 26,5 53,4 2,2 Osterfjorden 27,7 52,7 19, ,6 36 Bokn ,9 28,2 23,5 21, 45 Haugesund 69 Utsira 94 Tysvær 124 Sveio 229 Karmøy 238 Sauda 324 Etne Vindafjord 22 2

17 Norge offentlig Rogaland offentlig Haugesundregionen offentlig Norge privat Rogaland privat Haugesundregionen privat ,7 2,6 15,6 12, 8, 19 Bokn 43 Tysvær 44 Haugesund 141 Sveio 168 Karmøy 233 Vindafjord 277 Etne 253 Sauda 397 Utsira 22 2

18 Vekst i næringslivet 2- Rangering samlet nnovasjonsfrekvens 1 2 Oslo Akershus Vest y = -1,7475x + 71,597 R² =, Andel med høgskoleutdanning 6 5 Hordaland Vest Hitra/ Frøya Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest 1 Oslo -1-2 y =,4644x + 2,7376 R² =, Andel med høgskoleutdanning

19

20 Median av regionene Haugesundregionen Norge Bergen Stavangerregionen Øygarden og Sotra Ålesundregionen Bjørnefjorden Haugesundregionen Romsdal Storfjord Sunnhordland Søre Sunnmøre Nordmøre Ryfylke Sogn Osterfjorden Nordhordland Dalane Sunnfjord Hardanger Voss Nordfjord HAFS 8,7 7,7 7,5 7, 6,7 6,3 6,3 6, 5,8 5,3 5,2 5,2 4,8 4,7 4,6 4,5 4,5 4,3 4,1 4,1 3,

21 Bergen Stavangerregionen Storfjord Hordaland Vest Romsdal Bjørnefjorden Ryfylke Ålesundregionen Haugesundregionen Sunnhordland Nordmøre Sogn Søre Sunnmøre Dalane Hardanger Osterfjorden Nordfjord HAFS Sunnfjord Nordhordland Voss,7,5,3,2,1,, -,1 -,2 -,2 -,4 -,5 -,6 -,8-1, -1,1-1,1-1,1-1,3-1,3-1, Median av regionene 1 Haugesundregionen Norge

22 Frekvens Bransjejustert Vekst Bergen Stavangerregionen Hordaland Vest Romsdal Ålesundregionen Storfjord Bjørnefjorden Ryfylke Sunnhordland Haugesundregionen Søre Sunnmøre Nordmøre Sogn Osterfjorden Nordfjord Hardanger Voss Dalane HAFS Nordhordland Sunnfjord Stavangerregionen Ryfylke Sunnhordland Haugesundregionen Dalane

23 Frekvens Bransjejustert Vekst Karmøy Sveio Utsira Vindafjord Tysvær Haugesund Bokn Sauda Etne

24 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Regionale mønstre - Beste regioner Nest beste [ Middels - Nest dårligst - Dårligste regioner Frekvens Bransjejustert Vekst Indeks Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Ftableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regwnene. Bransjej ustert etahleringsfrek vens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etablcringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio- nens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjej us ter er etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bra nsjej us terte etableri ngsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etablcringsfrekvens tyder på at høy etablcringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking l telemarksforsking.no

25 Haugesundregionen Norge ,1 66, Stavangerregionen Bergen Bjørnefjorden Dalane Sunnfjord Ålesundregionen Søre Sunnmøre Nordhordland Voss Sunnhordland Ryfylke Haugesundregionen Sogn Hardanger Nordmøre Hordaland Vest Osterfjorden Romsdal Nordfjord Storfjord HAFS 7, 69,7 69, 68,8 67,6 67,3 66,8 66,8 66,7 66,5 66, 66, 65,8 65,7 65,5 65,1 65,1 64,6 63,5 62,7 61,

26 * * * Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Stavangerregionen (1) Dalane (1) Bjørnefjorden (4) Sunnfjord (5) Søre Sunnmøre (12) Bergen (23) Ryfylke (9) Ålesundregionen (34) Nordhordland (8) Sunnhordland (13) Voss (14) Hardanger (38) Haugesundregionen (26) Sogn (54) Nordfjord (39) Romsdal (19) Osterfjorden (63) Storfjord (32) Nordmøre (59) Hordaland Vest (62) HAFS (73) Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital 111 Karmøy Bokn Sauda Vindafjord Haugesund Sveio Tysvær Etne Utsira

27 Norge Haugesundregionen ,1 47,8 Gjennomsnitt - Utsira Etne Tysvær Vindafjord Sauda Sveio Karmøy Haugesund Bokn 67,3 88,9 58,5 51,2 57,9 55, 57,1 41,8 55,3 47,9 54,1 46,1 53,7 5,1 53,6 45,5 53,1 66,

28 * * * Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping HAFS (1) Dalane (5) Hordaland Vest (11) Voss (7) Ålesundregionen (2) Storfjord (55) Stavangerregionen (6) Søre Sunnmøre (3) Hardanger (45) Bjørnefjorden (19) Nordfjord (17) Nordhordland (27) Ryfylke (9) Romsdal (42) Sogn (62) Bergen (5) Osterfjorden (35) Haugesundregionen (49) Nordmøre (27) Sunnhordland (18) Sunnfjord (26) Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Utsira Bokn Tysvær Karmøy Sauda Etne Sveio Haugesund Vindafjord

29 Stavangerregionen Bergen Storfjord Ålesundregionen Søre Sunnmøre Sunnfjord Romsdal Haugesundregionen Nordfjord Dalane Nordmøre Voss Sunnhordland Ryfylke Sogn Hardanger HAFS Nordhordland Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Osterfjorden 24,8 24,4 21,4 35,2 32, 34,6 31,7 31,1 3,6 29,9 27,8 35,6 35,2 34, 32,7 32,2 31,9 31,9 39,3 37,8 43,3 43, Haugesund Vindafjord Etne Tysvær Sauda Karmøy Utsira Bokn Sveio 33,8 28,5 31, 25,8 28,8 27,5 28,5 26,6 26,9 29,6 26,4 28,4 2,9 13, 16,4 42,1 43,2 42,

30 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Stavangerregionen (1) Ålesundregionen (15) Bergen (2) Dalane (9) Søre Sunnmøre (7) Storfjord (24) Ryfylke (11) Romsdal (1) Voss (18) Bjørnefjorden (21) Sunnhordland (13) Haugesundregionen (12) Hordaland Vest (44) Sunnfjord (17) Nordfjord (39) Hardanger (55) Sogn (56) HAFS (66) Nordmøre (35) Nordhordland (44) Osterfjorden (71)

31 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Karmøy (68) Utsira (226) Vindafjord (32) Tysvær (56) Sauda (13) Bokn (359) Haugesund (61) Etne (114) Sveio (287)

32 Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal,5 Nye metoder for prising Prising,5

33 Totalt Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Frekvenser enbedriftsforetak Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 56,5 53, 57,8 31,6 53,3 Tjeneste 56,6 44,7 55,8 25,1 54,8 Nytt for markedet 55,7 5,4 56,7 28,1 52,9 Produksjonsmetode 53,5 52,1 4,3 42,1 47,1 Distribusjon 34,5 49,2 52,8 15, 35,8 Støttefunksjon 48,3 5,7 48,3 19, 4,7 Design 49,3 5, 34,7 35,2 4,1 Media 55,2 46,1 52,6 26,6 5,5 Kanal 52,4 44,2 52,2 25,2 49,7 Prising 51, 52,2 52,8 26,4 5,4

34 Prising 41 Markeds kanaler 43 Vare Størrelse Tjeneste 31 Nytt for marked; 33 Metode 47 Nye media 37 Design 55 Støttefunksjon 5 Distribusjon 56 Produkt Prosess Marked Størrelse Bjørnefjorden Osterfjorden Bergen Dalane Ryfylke Stavangerregionen Hardanger Øygarden og Sotra Haugesundregionen Nordhordland Voss Sunnhordland

35 Nytt for markedet Nytt produkt eller tjeneste Produksjon av datamaskiner og 31,6 61,1 Tjenester tilknyttet 27,2 57,7 Produksjon av kjemikalier og 26,2 52,5 Maskinindustri 25,9 5,6 Produksjon av klær 15, 45, Forlagsvirksomhet 22,9 44,4 Produksjon av elektrisk utstyr 32, 44, Informasjonstjenester 17,5 43,9 Annen faglig, vitenskapelig og 24,1 41,4 Produksjon av farmasøytiske 1, 4, 5 1 Prosess Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet 17,4 27,2 Produksjon av kjemikalier og 29,5 9,8 Forlagsvirksomhet 18,2 19,6 Informasjonstjenester 14, 15,8 Telekommunikasjon 12,3 24,6 Metallindustri 35,1 8,8 Produksjon av farmasøytiske 2, 1, Produksjon av datamaskiner og 23,2 1,5 Annen forretningsmessig 13,8 17,2 Produksjon av gummi- og 28,1 4, Design Nye media Markedskanaler Prising Produksjon av drikkevarer 5 3 Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Produksjon av klær Produksjon av lær og lærvarer Informasjonstjenester Tjenester tilknyttet Produksjon av datamaskiner Annen industriproduksjon Annen faglig, vitenskapelig

36 Andel av bedrifter Andel av syss Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark ,4 16, Bjørnefjorden Nordhordland Ryfylke Hardanger Sunnhordland Haugesundregionen Bergen Hordaland Vest Osterfjorden Stavangerregionen Dalane Voss 46,2 48,2 34,4 43,1 34,6 31,4 23,3 33,5 3, 22,9 2, 22, 19,4 12,9 16,2 14, 18,8 9,6 15,1 Andel av 13,5 13,8 bedrifter 8,7 Andel av, sysselsetting,

37 ,3 18,6 18, 22,5 5 > < 1 Antall sysselsatte 45, 4, 35, Lokal Nasjonal Internasjonal 38,7 35,5 33,3 35,9 3, 25, 27,8 25,3 28, 27,6 2, 15, 1, 1,7 11,8 12,2 11,1 5,, < Antall sysselsatte > 5

38 Markeds -kanal 16 Prising 9 Nye media 14 Design 12 1 Vare Tjeneste 12 Distrib. 14 Nytt for marked 6 Metode 13 Støttefunk. 5 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo Akershus Vestfold Nordland Vest-Agder Finnmark Sogn og Fjordane 3,3 2,1,1 1,7 1,5 1,8 2,1,4,9,9 -,3 -,3 -,4 -,3-1,1-1,3-3,1-1,6 Produkt Prosess Marked

39 Markeds -kanal 47 Nye media 25 Prising 34 Design 36 Vare; Tjeneste 46 Distrib. 54 Støttefunksjon 41 Nytt for marked 29 Metode; 36 Osterfjorden Voss Hordaland Vest Dalane Hardanger Bjørnefjorden Produkt Prosess Marked Haugesundregionen Bergen Ryfylke Stavangerregionen Sunnhordland Nordhordland

40 Innovasjonsfrekvens Haugesundregionen Stavangerregionen Ryfylke Dalane Innovasjonsklima 2 1

41 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Regionale trender Pr od u ktinnovasjon Prosessinnovasjon - Beste regioner - Nest beste ]Middels - Nest dårl igst - Dårligste regioner Frekvens Klima Frekvens Klima Figur 6: Tnnovasjonsfrekvcns og innovasjonsklima for produkt og prosessinnovasjon i regionene. l figur 6 har vi sammenliknet innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for gruppene produktinnova SJOn og prosessmnovasjon 1 reg1nene. Flere regioner på Vestlandet har et sterkt innovasjonsklima. De regionene som har sterkest innovasjonsklima for produktinnovasjon er Bjørncfjorden, Søre Sunnmøre og Osterfjorden. Sentrale regioner på Østlandet, som har høy innovasjonsfrekvens, har et langt svakere innovasjonsklima. En gunstig bransjestruktur gir en høy i nnovasj onsfrekvens. Det er mange distriktsregioner som har et sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Deler av Telemark, Buskerud og Hedmark kommer godt ut for innovasjonsklima. For prosessinnovasjon kommer også mange Vestlandsregioner godt ut for innovasjonsklima. Regionene som har sterkest innovasjonsklima er Søre Sunnmøre og Bjørnefjorden, som også har sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Tredje sterkeste region for prosessinnovasjon gitt bransje og størrelse er Hitra/Frøya. Denne regionen har ikke sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Hitra/Frøya har en vellykket fiskeriindustri, der det først og fremst er på prosessiden man har mulighet til å innovere. En rekke distriktsregioner i Sør-Norge viser seg å ha et betydelig sterkere innovasjonsklima enn innovasjonsfrekvens for prosessinnovasjon. Flere distriktsregioner på Østlandet kommer høyt ut på klima for prosessinnovasjon, som Nord Gudbrandsdal, Hallingdal og Midt-Buskerud. Finnmark gjør det dårlig både for innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima. Enkelte regioner i Troms og Nordland kommer imidlertid hedre ut for innovasjonsklima. Generelt er det ikke lett å finne mønstre i innovasjonsgraden mellom regionene i Norge. Det betyr at innovasjonen i næringslivet ikke følger landsdelene, men er spredt rundt i landet. Telemarksforsking l telemarksforsking.no

42 Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 38/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 33/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse Sunnfjord

Regional analyse Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 72/2012 Tittel: Regional analyse Sunnfjord Undertittel: TF-notat nr: 72/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 47/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Sogn og Fjordane TF-notat nr: 47/2009 Forfatter(e):

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: Gradering: Åpen Antall

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 46/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Hordaland TF-notat nr: 46/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Regional analyse Sogn

Regional analyse Sogn Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 88/2012 Tittel: Regional analyse Sogn Undertittel: TF-notat nr: 88/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Regional analyse Østfold

Regional analyse Østfold Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 62/2012 Tittel: Regional analyse Østfold Undertittel: TF-notat nr: 62/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Regional analyse for Hordaland 2013

Regional analyse for Hordaland 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hordaland 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Regionanalyse Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 64/2012 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane Undertittel: TF-notat nr: 64/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 35/2013 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer