Næringsanalyse Innherred

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse Innherred"

Transkript

1 Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for, som omfatter kommunene Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra elle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden mars-april Bø, 24. april 2004 Knut Vareide

3 Forord... 2 Sammendrag... 5 Befolkning... 6 Befolkningsutvikling i... 6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsendringer Folketallet i sammenliknet med andre regioner... 7 Pendling... 8 Netto innpendling i kommunene i... 8 Pendling i ulike regioner... 8 Utpendling fra... 9 Innpendling til... 9 Sysselsetting Vekst i sysselsetting Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer Sysselsettingsvekst i kommunene Næringsstruktur Næringsstruktur sammenliknet med Norge Endringer i næringsstruktur Vekst Vekst i omsetning Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Andel vekstforetak i kommunene i Andel vekstforetak kommunene i Nord-Trøndelag Lønnsomhet Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt Lønnsomhet i og andre regioner Lønnsomhet kommunevis Lønnsomhet bransjevis Egenkapital Utvikling egenkapital Egenkapital kommunevis Nyetableringer Nyetableringer i, fylket og Norge... 18

4 Etableringer i og andre regioner Nyetableringer kommunevis Bransjefordeling nyetableringer Næringslivsindeksen Næringslivsindeks kommuner Næringslivsindeks regioner Delindekser i... 21

5 - Næringsanalyse - Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden mars april Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra , foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at har hatt en markert befolkningsvekst i de siste fem årene, etter en periode med nedgang i befolkningen. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser, og befolkningen er avhengig av å pendle til andre regioner, spesielt Trondheim og Stjørdal. Det har vært en liten økning av antall arbeidsplasser i de siste årene, som følge av økt sysselsetting innenfor offentlig virksomhet, handel og tjenester. Sysselsettingen i industri, bygg og anlegg og landbruket har sunket. Dette er et mønster som en finner i andre regioner også. Lønnsomheten i næringslivet i har blitt sterkt forbedret i de siste årene, og regionen framstår nå som en av de beste i landet når det gjelder lønnsomhet. Næringslivet har også en stor andel foretak med positiv egenkapital. Det er imidlertid få vekstforetak i. Andelen foretak som har minst ti prosent omsetningsvekst er lav. Det er spesielt næringslivet i Steinkjer som trekker ned. Det har vært en sterk økning i antall nyetableringer i regionen. var i 2004 den regionen i landet med nest høyest etableringsfrekvens. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 19 blant landets 80 regioner. Dette er klart bedre enn tidligere år. Det er forskjeller mellom kommunene, Verdal framstår med det mest fremgangsrike næringslivet, mens Verran ser ut til å ha klassiske utkantproblemer. 5

6 - Næringsanalyse Figur 1: Utvikling av folketallet i INNHERRED. Data fra SSB. Befolkning Befolkningsutvikling i Befolkningen i har økt de siste 20 årene, bortsett fra en liten nedgang midt på 90-tallet. 1. januar 2005 var det personer bosatt i regionen. I de to siste årene har veksten vært på en halv prosent pr år, noe som nesten er like sterk befolkningsvekst som i pressområdene på Østlandet. 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Levanger Verdal Inderøy Steinkjer Verran Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Levanger skiller seg ut som vekstkommunen i regionen. Verdal, Inderøy og Steinkjer har hatt stabile befolkningstall de siste ti årene. 75, Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. Verran er utkantkommunen i regionen, med meget sterk befolkningsnedgang siden Nedgangen i befolkningen i Verran har imidlertid stoppet opp i de siste tre årene 6

7 - Næringsanalyse - Befolkningsendringer ,60-0,13 0,37 0,75 1,39 Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenland Inderøy Levanger Steinkjer Verdal Verran -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 3: Endring av folketall i kommunene i i 2004, samlet endring er vist helt til venstre. Datakilde: SSB. 115 I figur 3 er befolkningsendringene i kommunene i i 2004 splittet opp i fødselsoverskudd (fødte døde), netto innvandring (fra utlandet) og netto innenlandsk flytting. Regionen som helhet har et positivt fødselsoverskudd på 86 personer, og netto innflytting fra andre deler av landet på 47 personer. Steinkjer og Verran har negativt fødselsoverskudd, mens Verdal og Verran har netto utflytting til andre deler av Norge. Den største tilveksten skyldes imidlertid innvandring, som bidro til en vekst i folketallet på 124 personer i Alle kommunene i hadde positiv netto innvandring i Folketallet i sammenliknet med andre regioner Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Indre Namdal I figur 4 er befolkningsutviklingen i ulike regionene i Trøndelag vist for perioden Trondheims- og Stjørdalsregionen har svært rask vekst i folketallet, i likhet med regioner rundt Oslo, Bergen og Stavanger. har et stabilt folketall, mens de mer utkantpregede regionene har synkende folketall. er en region som verken er sentral eller perifer, men synes å være noe midt i mellom. Figur 4: Utvikling av folketall i og andre regioner, indeksert slik at nivået 1994=100. Datakilde: SSB. 7

8 - Næringsanalyse - Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer Figur 5: Netto innpendling, Datakilde: SSB. Pendling Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fem kommunene i illustrert. Alle de fem kommunene i hadde underskudd på arbeidsplasser i Steinkjer og Levanger er det nesten balanse, mens det er større underskudd i Verdal, Inderøya og Verran. I regionen var det et samlet underskudd på 2144 arbeidsplasser i ,4-7,6-13,1-10,8-7,6-11,1-5,2-6,2 0,4 6,5 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Kystgruppen Midtre Namdal Indre Namdal Oppdalregionen Fosen Stjørdalsregionen Orkdalregionen Figur 6: Netto innpendling, antall arbeidstakere i regionene i Trøndelag i Tallene til venstre angir netto innpendling i prosent. Datakilde: SSB. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne underskuddet på arbeidsplasser med andre regioner i Trøndelag. Trondheimsregionen har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er netto innpendling på 6195 personer til Trondheimsregionen. Hitra/Frøya har også et lite overskudd på arbeidsplasser. De øvrige regionene i Trøndelag har alle netto utpendling. De 2144 personene som netto pendler ut av sregionen tilsvarer 7,6 prosent av de sysselsatte i regionen. 8

9 - Næringsanalyse - Trondheim Oslo Stjørdal Bærum Namsos Namdalseid Frosta Bergen Mosvik Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere som bor i. Trondheim er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra. Det er 1292 personer som er bosatt i som arbeider i Trondheim. Utpendlingen fra til Trondheim er økende. I 2000 var det 1076 personer som pendlet fra til Trondheim. Snåsa Figur 7: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Trondheim Det er også mange fra som arbeider i Oslo. 576 personer pendlet fra til Oslo i personer pendlet til Stjørdal. Antallet arbeidstakere fra som arbeider i andre kommuner enn Trondheim, Oslo og Stjørdal er lavt. En del pendler imidlertid til Bærum (150), Namsos (111) og Namdalseid (81). Stjørdal Frosta Namsos Snåsa Namdalseid Mosvik Leksvik Oslo Malvik Grong Figur 8: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Flest innpendlere kommer fra Trondheim. Det var 246 som pendlet fra Trondheim til i Pendlingen fra Trondheim er økende. Det er betydelig flere som pendler til Trondheim enn fra. Stjørdal, Frosta og Namsos har også en del som pendler til. 9

10 - Næringsanalyse - -3,3-2,0-1,4 0,1 0,8 1,1 2,0 2,2 4,1 4, Oppdalregionen Trondheimsregionen Kystgruppen Hitra/Frøya Stjørdalsregionen Midtre Namdal Indre Namdal Orkdalregionen Fosen -6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Sysselsetting Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2001, 2002 og 2003 i forskjellige regioner i Trøndelag. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Sysselsettingen på landsbasis sank i denne perioden, men mange av regionene i Trøndelag hadde en vekst i sysselsettingen. Sterkest vekst var det i Oppdal- og Trondheimsregionen. I økte sysselsettingen med 0,8 prosent fra 2000 til Figur 9: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. -7,7-4,6-1,7-0,9-0,8 1,0 1,8 2,6 4,4 8,6 Handel Forr tjeneste Offentlig Hotell & rest Finans/eiendom Per tjeneste Primær Transport Industri Bygg og anlegg ,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Tallene til venstre angir samlet vekst. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Handel, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet har hatt en økning i sysselsettingen i alle de tre siste årene. Veksten i antall ansatte innen handel i har vært på 8,6 prosent. Størst nedgang har bransjene bygg og anlegg og industri. Sysselsettingen innen bygg og anlegg sank med 7,7 prosent fra 2000 til

11 - Næringsanalyse Handel Offentlig Forr tjeneste Hotell & rest Finans/eiendom Per tjeneste Transport Primær Bygg og anlegg Industri Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2001, 2002 og Antall arbeidsplasser innen handel økte med 278 fra 2000 til Økningen innen offentlig virksomhet var nesten like stor, 263 personer. Også forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og finans hadde økning i antall ansatte i perioden. Figur 11: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Industrien hadde størst nedgang i antall ansatte. Det forsvant 188 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til ,8 2,3 4,6 4,4 1,2 Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer år 2000 år 2001 år 2002 Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. Alle kommunene i unntatt Steinkjer hadde økning i sysselsettingen fra 2000 til I Steinkjer sank sysselsettingen med 2,8 prosent fra 2000 til Størst økning hadde Verdal, fulgt av Verran og Levanger. Verdal hadde en økning i antall arbeidsplasser på 4,6 prosent. -5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i. Datakilde: SSB. 11

12 - Næringsanalyse - Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,0 3,3 4,0 3,5 2,1 4,0 3,4 2,5 3,8 7,5 7,9 7,9 9,8 7,1 6,6 7,2 8,8 10,3 Norge 15,3 13,2 13,6 14,3 18,5 21,5 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 13; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Næringsstruktur Næringsstruktur sammenliknet med Norge. Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. har mange arbeidsplasser i landbruk, industri og bygg og anlegg. Samtidig er det også relativt mange sysselsatte i offentlig sektor. Det er mindre andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet innen hotell og restaurant, transport, finans og tjenesteyting Endringer i næringsstruktur Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 3,3 3,3 3,8 4,0 2,1 2,1 4,1 4,0 2,5 2,5 8,0 7,9 9,8 9,8 12,2 13,2 7,9 7,2 15,1 14,3 10,5 10,3 20,7 21,5 I figur 14 er næringsstrukturen vist for 2000 og Det har skjedd relativt små endringer i næringsstrukturen i. Det har vært en liten nedgang av andelen som arbeider i landbruk og industri. Dette er næringer som har krympet i hele landet. Sysselsettingen i handel og det offentlige har økt litt. De tjenesteytende næringene har hatt små endringer. 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 14: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i i 2000 og Data fra SSB. 12

13 - Næringsanalyse - Vekst Nord-Trøndelag Norge I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak Figur 15: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Indre Namdal Orkdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Stjørdalsregionen Fosen Hitra/Frøya Oppdalregionen snitt ,0 36,9 38,6 38,4 38,0 39,6 37,7 38,4 37,0 37,0 34,3 36,5 34,1 37,3 33,7 43,3 33,6 40,6 33,5 36, Figur 16: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning i Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir rangering blant de 80 regionene i landet. Vekst i omsetning Andelen foretak med vekst i omsetning på mer enn 10 prosent har vært synkende i de siste årene. Dette gjelder både på landsbasis og i. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Nord- Trøndelag og. har ofte hatt mindre andel vekstforetak enn både landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag. I 2001 hadde noe større andel vekstforetak enn fylkesgjennomsnittet, og i 2002 hadde større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. I alle de andre årene har andelen vekstforetak vært lavere i enn i fylket og landet for øvrig. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner i Trøndelag, slik som det er gjort i figuren til venstre. 33,5 prosent av foretakene i hadde 10 prosent vekst i omsetning eller mer i Dette plasserer regionen som den regionen i Trøndelag med lavest andel vekstforetak. Av de 80 regionene i Norge, var nr

14 - Næringsanalyse Verdal Levanger Verran Inderøy Steinkjer Figur 17: Kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 %. Data: Foretaksregisteret Røyrvik Lierne Leksvik Namsskogan Flatanger Overhalla Frosta Høylandet Fosnes Meråker Vikna Verdal Nærøy Levanger Namsos Verran Mosvik Stjørdal Namdalseid Inderøy Steinkjer Grong Leka Snåsa 25,0 22,9 32,4 31,4 31,3 30,4 29,3 35,7 35,5 35,2 34,5 33,3 40,0 38,9 37,3 47,1 45,5 45,2 44,4 51,5 50,8 50,0 48,6 55, Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 prosent i Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene De minste kommunene, Verran og Inderøy har relativt får regnskapspliktige foretak, og beveger seg derfor fra gode til dårlige plasseringer. Blant de største kommunene, er Steinkjer rangert ganske lavt i alle årene, mens Levanger og Verdal skårer relativt bra, særlig i de siste tre årene. Andel vekstforetak kommunene i Nord- Trøndelag I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Nord-Trøndelag vist for Tallene til venstre angir rangeringen blant de 434 kommunene i landet. Ingen av kommunene i har mange vekstforetak, sammenliknet med andre kommuner i Nord-Trøndelag, alle kommunene plasseres seg i nedre halvdel. I Norge hadde 34,3 prosent av foretakene mer enn 10 prosent vekst i omsetning i Verdal, Levanger og Verran hadde større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet i I Nord- Trøndelag var det generelt mange vekstforetak i Inderøy og Steinkjer hadde lave andeler vekstforetak i Ettersom Steinkjer har mange foretak, trekker dette gjennomsnittet for regionen ganske mye ned. 14

15 - Næringsanalyse Nord-Trøndelag Norge Figur 19: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Nord-Trøndelag og Norge. Den generelle lønnsomheten sank fra 1997 til 2001, men har blitt bedre i de siste to årene. Blant foretakene i har forbedringen av lønnsomheten vært sterk Trondheimsreg. Midtre Namdal Fosen Oppdalregionen Stjørdalsregionen Orkdalregionen Indre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya 53,4 51,8 55,6 69,7 69,2 68,7 66,7 66,1 66,1 64,1 Det har vært høyere andel lønnsomme foretak i enn ellers i fylket i hele perioden, mens har hatt vekselvis lavere og høyere lønnsomhet enn landsgjennomsnittet. I 2003 var imidlertid andelen lønnsomme foretak i klart over landsgjennomsnittet. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene i Trøndelag. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene i Figur 20: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i Tallene til venstre angir rangeringen blant de 434 kommunene i landet. Vi ser at 69,7 prosent av foretakene i har overskudd. Dette plasserer regionen som nr 8 av de 80 regionene i Norge. 15

16 - Næringsanalyse Steinkjer Verdal Inderøy Levanger Verran Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er hver enkelt kommunes rangering i forhold til næringslivets lønnsomhet vist for alle årene Rangeringen er gjort for alle de 434 kommunene i landet. Verdal kommune har vært relativt høyt rangert i hele perioden, mens Levanger og Steinkjer har blitt høyt rangert i de siste årene Levanger har hatt noe lavere lønnsomhet i de siste årene, mens Verran har hatt dårlig lønnsomhet i hele perioden. Figur 21: Rangering av næringslivets lønnsomhet blant de 434 kommunene i landet. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet bransjevis Personlig tjenesteyting Forretningsm. tjenesteyting Transport Hotell og restaurant Handel Norge ,2 67,0 71,5 69,0 65,7 64,6 55,0 52,9 71,7 66,6 Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. Bygg og anlegg og de tjenesteytende næringene har høyere andel overskuddsforetak på landsbasis, mens hotell og restaurant og tjenester knyttet til primærnæringene har mange underskuddsforetak. Bygg og anlegg Industri Primær 41,5 65,4 72,2 70,0 65,2 62,1 Det går fram at har høyere andel lønnsomme foretak i alle bransjer unntatt bygg og anlegg. Dette viser at den høye lønnsomheten i ikke er et resultat av næringsstrukturen Figur 22: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret. 16

17 - Næringsanalyse - 88 % 87 % 86 % 85 % 84 % 83 % 82 % 81 % 80 % 79 % Nord-Trøndelag Norge Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. Utvikling egenkapital Figur 23 viser utviklingen i andel foretak med positiv egenkapital i årene Figur 23: Andel av foretak med positiv egenkapital i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har hatt en høyere andel foretak med positiv egenkapital enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og Norge i hele perioden Fosnes Verdal Grong Inderøy Vikna Snåsa Lierne Meråker Namdalseid Namsos Steinkjer Overhalla Verran Leka Namsskogan Røyrvik Mosvik Leksvik Levanger Stjørdal Høylandet Frosta Flatanger Nærøy 100,0 % 92,6 % 91,0 % 90,9 % 89,4 % 88,9 % 88,6 % 88,1 % 88,1 % 87,6 % 87,4 % 87,3 % 86,8 % 85,7 % 84,1 % 84,0 % 83,3 % 82,9 % 81,7 % 80,6 % 80,5 % 76,2 % 75,0 % 72,7 % I 2003 hadde 87,2 prosent av alle foretak i positiv egenkapital. Tilsvarende andel for Nord-Trøndelag var 85,5 prosent og for Norge 84,5 prosent. Egenkapital kommunevis En kan også betrakte andelen foretak med positiv egenkapital i den enkelte kommune, som i diagrammet til venstre. Her er alle kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter andel foretak med positiv egenkapital. Av kommunene i er det spesielt Verdal som skiller seg ut med hele 92,6 prosent foretak med positiv egenkapital. Verdal hadde 309 regnskapspliktige foretak i 2003, slik at den høye plasseringen er ikke tilfeldig. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 24: Andel foretak med positiv egenkapital i Tallet til venstre angir rangering blant de 434 kommune i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Levanger er den eneste av kommunene som ligger under landsgjennomsnittet. 17

18 - Næringsanalyse - Nyetableringer 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 Norge Nord-Trøndelag Nyetableringer i, fylket og Norge Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Nord-Trøndelag og Norge. 5,5 5, Figur 25: Etableringsfrekvens i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya Indre Namdal Orkdalregionen 5,8 5,7 6,5 6,4 7,3 8,6 8,3 8,1 9,4 9, Figur 26: Etableringsfrekvens i 2004 i regionene i Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering blant de 80 regionene. Datakilde: Foretaksregisteret. hadde lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet fram til Fra 2001 har etableringsfrekvensen vært høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet, og i 2004 vesentlig høyere. Etableringsfrekvensen i i 2003 var på 9,4 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i på 9,4 prosent plasserer regionen som nr 2 blant de 80 regionene i landet. Bare Setesdal hadde høyere etableringsfrekvens i 2004, med 10,1 prosent. Trøndelag har regioner med både høy og lav etableringsfrekvens., Stjørdalsregionen og Fosen er blant de 10 beste regionene i landet. Orkdal, Indre Namdal, Hitra/Frøya og Kystgruppen er blant de ti dårligste på nyetableringer. 18

19 - Næringsanalyse - Inderøy Verran Verdal 2004 snitt 5 år 7,8 7,9 6,7 2,9 8,5 9,2 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2004, og gjennomsnitt for perioden Levanger Steinkjer 8,2 9,4 8,9 10, Figur 27: Etableringsfrekvens i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2004 er det Steinkjer som har den høyeste etableringsfrekvensen med 10,3 prosent. Også Levanger og Verdal hadde høye etableringsfrekvenser i Hvis vi ser på siste femårsperioden, er det fremdeles Steinkjer som har høyest etableringsfrekvens med 8,9 prosent, mens Verdal er nr to med 8,5 prosent. Verran har lavest etableringsfrekvens, både i 2004, og i siste fem år. Norge Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Handel Transport Industri 7,0 % 11,1 % 9,8 % 8,4 % 9,8 % 7,9 % 8,9 % 7,9 % 6,6 % 7,3 % 5,3 % 5,9 % 4,2 % 5,8 % Bransjefordeling nyetableringer I figuren til venstre er etableringsfrekvensen innenfor hver næring vist for og Norge. Tallene er for 2003, hvor det var noe lavere etableringsfrekvens i enn det var i har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i bygg og anlegg og de tjenesteytende næringene. 0 % 5 % 10 % 15 % Figur 28: Nyregistrerte foretak i, 2003, fordelt på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. I de andre næringene, hotell og restaurant, handel, transport og industri er det lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet. 19

20 - Næringsanalyse - Næringslivsindeksen Vikna Leksvik Overhalla Verdal Frosta Lierne Namsos Røyrvik Stjørdal Steinkjer Levanger Namdalseid Grong Meråker Flatanger Inderøy Mosvik Namsskogan Høylandet Verran Nærøy Fosnes Snåsa Leka 2,72 3,35 4,02 4,72 4,72 4,64 4,41 5,18 5,12 5,11 5,04 5,01 4,88 5,64 5,59 5,52 5,51 5,46 5,43 5,32 5,26 5,69 5,69 5, Figur 29: Rangering av næringslivet i kommunene i Nord-Trøndelag i 2003, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike geografiske områder. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indeksene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Nord- Trøndelag skårer på næringslivsindeksen i Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. En poengsum på 5,0 betyr at kommunen er rangert som middels blant landets 434 kommuner. De fleste kommunene i Nord- Trøndelag ligger over gjennomsnittet i Verdal skårer høyest blant kommunene i. Kommunen er rangert som nr 44 i Norge. Steinkjer og Levanger ligger også godt over gjennomsnittet i Norge. Inderøy skårer gjennomsnittlig, mens Verran ligger under gjennomsnittet. 20

21 - Næringsanalyse Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Oppdalregionen Kystgruppen Orkdalregionen Fosen Hitra/Frøya Indre Namdal 7,4 6,5 6,4 5,9 5,7 5,0 4,6 4,4 3,9 3,9 Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene i Trøndelag skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant regionene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. er rangert som nr 20 av de 80 regionene i Norge i Trondheimsregionen var tredje beste region i 2003, og Stjørdalsregionen nr 6 og Midtre Namdal nr 8. Dersom en hadde lagt siste fem år til grunn for næringslivsindeksen, hadde vært nittende beste region i Norge. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 30: Næringslivsindeks regionene i Trøndelag. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. Delindekser i Figur 31 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen Andel vekstforetak i ligger litt under gjennomsnittet, både i 2003 og i de siste fem årene. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 4,8 4,5 5,9 7,6 7,6 6, snitt 5 år 4,3 Når det gjelder nyetableringer, skårer litt over gjennomsnittet for regionene i Norge i Antall nyetableringer steg imidlertid sterkt i 2004, da ble nr 2. Dette gjør at sannsynligvis vil forbedre sin ranking i En tilsvarende etableringsfrekvens i 2003 ville ført opp som nr 7 i Norge. 2,0 1,0 0,0 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse Næringslivet i skårer klart best på lønnsomhet i Her var den åttende beste regionen i landet med hensyn til lønnsomhet i næringslivet. Figur 31: De enkelte delindeksene som inngår i næringslivsindeksen Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av befolkningen i ligger lavere enn medianen. 21

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.29/2008 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Nord-Trøndelag TF-notat nr: 29-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 24/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge Nord-Trøndelag. I 2006 er det utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Innherred. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 2/29 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat: 2-29 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 3. november 28 Gradering:

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del

INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringsanalyse for Kragerø

Næringsanalyse for Kragerø Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 51/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 51/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5. desember 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 35 ISBN: 978-82-7401-331-5

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 58/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 58/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Næringsanalyse for Årdal

Næringsanalyse for Årdal Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 37/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 37/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 20. oktober 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISBN: 978-82-7401-316-2

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 57/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 57/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 36/2008 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Befolkning... 4 Arbeidsplasser og næringsstruktur... 7 Pendling...

Detaljer

Næringsanalyse for Trondheimsregionen

Næringsanalyse for Trondheimsregionen Næringsanalyse for sregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet mot -, s- og regionen KNUT VAREIDE TF-notat nr. 15/29 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for sregionen TF-notat nr:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 23/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 23-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-arbeidsrapport nr. 35/28 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapp nr: 35-28 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane 2 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Forord Denne

Detaljer