Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Transkript

1 Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1

2 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Befolkningsutviklingen telemarksforsking.no 3

4 Årlig vekst i % 4 Befolkning Skedsmo hadde befolkningsnedgang på 80-tallet De siste årene har befolkningsutviklingen akselerert, inntil i I 2008 økte folketallet i Skedsmo med 1,1 prosent, som var lavere enn landsgjennomsnittet Tilfeldighet eller et signal? Utviklingen i folketallet i Skedsmo (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 4

5 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Skedsmo har hatt en sterk netto innflytting fra andre kommuner de siste årene Innflytting til en ung befolkning som gir fødselsoverskudd I 2008 var det for første gang på mange år en netto utflytting til andre kommuner Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Skedsmo, antall personer. telemarksforsking.no 5

6 2000 Skedsmo har hatt halvparten av innfyttingen til regionen de siste årene Innflyttingen til regionen er dermed halvert i 2008 Sørum har nå den høyeste innflyttingen Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Aurskog Høland Netto innenlands flytting, antall personer, til kommunene på Nedre Romerike telemarksforsking.no 6

7 Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 7

8 Arbeidsplasser telemarksforsking.no 8

9 Skedsmo har et variert næringsliv Kunnskapsintensive arbeidsplasser finner vi ofte innen forretningsmessig tjenesteyting Her har både Oslo og Bærum høyere andel, men Skedsmo har en høy andel sammenliknet med de fleste andre kommuner Lite industri og bygg og anlegg positivt i disse nedgangstider Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Ski Skedsmo Oslo Lørenskog Bærum Asker Andel sysselsatte innenfor ulike bransjer i 2007, privat og offentlig sektor. telemarksforsking.no 9

10 125 Skedsmo har hatt langt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet Både i privat og offentlig sektor Offentlige Skedsmo Private Skedsmo Private Norge Offenglie Norge Utvikling i antall sysselsatte, privat og offentlig i Skedsmo og Norge. Indeksert slik at 2000=100. telemarksforsking.no 10

11 Oslo 9760 Lørenskog Ullensaker Pendling ut av Skedsmo Bærum 652 Nittedal Bosettingen i Skedsmo er i stor grad basert på pendling til Lørenskog og Oslo Rælingen Sørum Fet Asker Antall sysselsatte bosatt i Skedsmo som pendler til andre kommuner. telemarksforsking.no 11

12 Oslo 3399 Rælingen 1787 Pendling inn til Skedsmo Men rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Skedsmo er i stor grad regionalt For Romerike er utviklingen i antall arbeidsplasser i Skedsmo svært viktig Akershus og Oslo danner et felles, sterkt integrert arbeidsmarked. Dette er en av forklaringene på at regionene har høy attraktivitet og trekker til seg innflyttere fra andre deler av landet Lørenskog Sørum Fet Ullensaker Aurskog- Holand Nes Nittedal Antall sysselsatte bosatt utenfor Skedsmo som pendler til Skedsmo. telemarksforsking.no 12

13 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 13

14 Nærings-NM for regioner Stavangerregionen vinner hvert år Oslo nummer to Øvre Romerike nr 7 i 2007 Nedre Romerike nummer 21 i Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 2,9 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 telemarksforsking.no 14

15 0 Nedre Romerike har alltid vært i øvre halvdel R0507 Nedre Romerikes rangering i Nærings-NM blant 83 regioner i Norge telemarksforsking.no 15

16 Resultater for Nærings-NM for kommuner 2007 Skedsmo nr 30 Noen kommuner på Romerike har forholdsvis svake resultater i Nærings-NM * Ullensaker Skedsmo Bærum Asker Ski Nittedal Enebakk Lørenskog Frogn Aurskog Høland Gjerdrum Oppegård Vestby Ås Nes Rælingen Sørum Fet Eidsvoll Nannestad Hurdal Nesodden Rangering i Nærings-NM for de 430 kommunene i Norge telemarksforsking.no 16

17 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) telemarksforsking.no 17

18 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 18

19 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

20 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 20

21 6 4 Attraktivitet Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 21

22 6 4 Øvre Romerike Øvre Romerike mest attraktiv av regionene Nedre Romerike nummer 4 Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Nedre Romerike Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 22

23 1 1 Øvre Romerike 4, Glåmdal 2, Ringerike/Hole 2, Nedre Romerike 2, Drammensregionen 2,2 De åtte mest attraktive regionene i landet er på Østlandet Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1, Lillehammerregionen 1, Oslo 0, Grenland 0, Sandefjord/Larvik 0, Nord-Gudbrandsdal 0, Midt-Telemark 0, Vest-Telemark 0,1 Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet for perioden Tallene til venstre angir rangeringen for og deretter rangeringen i perioden Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2 Hallingdal -2, telemarksforsking.no 23

24 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 24

25 10 8 Sørum Attraktivitet Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet Ullensaker Lørenskog Ski Skedsmo y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, telemarksforsking.no 25

26 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 26

27 Kommunene på Romerike er blant de mest attraktive i landet Både i siste femårsperiode og i forrige Attraktivitetsindeksen for kommuner i Akershus, periode Tallene til venstre angir først rangering i perioden , dernest rangeringen for den forrige perioden Sørum 7,9 Ullensaker 6,5 Eidsvoll 6,3 Skedsmo 5,3 Aurskog Høland 5,0 Frogn 4,5 Gjerdrum 4,5 Enebakk 3,3 Nesodden 3,2 Fet 3,0 Vestby 2,4 Nes 2,4 Nannestad 2,3 Hurdal 2,2 Oppegård 2,1 Nittedal 1,8 Lørenskog 1,6 Ski 0,5 Ås 0,3 Asker 0,3 Bærum 0,1 Rælingen(1,2) (2,0) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 telemarksforsking.no 27

28 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner mot Oslo/Bærum vil bedre pendlingsmuligheter Arbeidsplassvekst i nabokommuner eller naboregion er positivt Boligbygging er viktig Kafeer og møteplasser - sentrumsutvikling telemarksforsking.no 28

29 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

30 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 30

31 0 Nedre Romerike Øvre Romerike Romerikeregionene er blant landets mest vellykkede, med god næringsutvikling og høy attraktivitet. Rang attraktivitetsbarometeret 42 Follo Akershus Vest Oslo 42 Rang nærings-nm 0 Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings-NM blant de 83 regionene i landet, for perioden telemarksforsking.no 31

32 Alle Akershus 0 Skedsmo Ullensaker Gjerdrum Ullensaker er den mest vellykkede kommunen Skedsmo er på fjerdeplass Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Lørenskog Ski Asker Bærum Oslo Rang nærings-nm telemarksforsking.no 32

33 Skedsmo er nummer fire i Norge i kombinasjonen næringsutvikling og attraktivitet Rælingen, som er desidert sist i Akershus er omtrent som middels av norske kommuner Ullensaker Skedsmo Gjerdrum Oppegård Nittedal Lørenskog Enebakk Frogn Ves tby Sørum Ski As ker Aurskog Høland Bærum Hurdal Eidsvoll Ås Nannestad Fet Nesodden Nes Rælingen Nærings-NM Attraktivitetsindeksen telemarksforsking.no 33

34 Oppsummering Skedsmo og Romerike har svært god næringsutvikling og høy attraktivitet Boligpolitikken vil i stor grad avgjøre hvor stor befolkningsveksten blir de neste årene Næringslivet får positive impulser fra befolkningsveksten En kan nesten ta vekst for gitt, og Romerike er en av de få områdene som kan prioritere kvalitet foran kvantitet i næringsutvikling og bosetting telemarksforsking.no 34

35 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 35