Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?"

Transkript

1 Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide

2 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt over høgskolesektoren i Norge, utvikling og geografisk spredning

3 Antall ansatte i høgskolesektoren i Norge. Kilde: SSB Høgskoler og universiteter vokser raskt i antall ansatte i Norge. Det er blitt nesten nye ansatte i sektoren siden Veksten i antall ansatte har vært 57 prosent.

4 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Høgskole-sektoren i Telemark (stort sett HiT) vokser også raskt i antall ansatte. Det er blitt nesten 300 nye ansatte i sektoren siden Veksten i antall ansatte i Telemark har vært 59,5 prosent.

5 Det har vært vekst i høgskolesektoren i stort sett alle fylker Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark Rogaland Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Oslo Østfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Finnmark -14,5-39,0-47,4 119,8 103,0 97,9 84,1 75,0 73,8 73,7 70,7 68,2 66,0 62,2 59,5 59,2 55,4 52,1 40,2-100,0-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 Prosentvis vekst i antall ansatte i høgskolesektoren, fra 2000 til 2013.

6 Vekst Vekst % Porsgrunn ,3 Notodden ,0 Bø ,7 Vinje Telemark ,5 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Og alle studiestedene i Telemark

7 Antall studenter vokser også, nå er det over ¼ mill. Veksten er på 36 prosent siden Antall studenter i Norge

8 Antall studenter ved HiT vokser enda mer. Snart opp i Nesten 80 prosent økning siden Antall studenter i HiT

9 Høy vekst i antall studenter i HiT sammenliknet med de fleste Høgskolen i Narvik Høgskolen i Gjøvik Univ. for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Telemark Handelshøyskolen BI Høgskolen/univ i Agder Høgskolen i Bodø/univ i Norland Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Stavanger/Univ Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Molde Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold NTNU Norges Handelshøyskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Harstad Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo -5,8-10,0 Høgskolen i Nesna-25,0 143,0 115,4 105,3 104,8 95,7 79,8 78,1 61,9 60,1 57,3 54,0 51,5 51,4 48,3 44,7 44,7 41,0 30,7 29,4 25,4 25,0 22,4 18,3 9,6 9,5 6,4-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0

10 Preger høgskolene vertstedene på andre måter enn gjennom antall ansatte og studenter? 1. Blir stedet mer attraktivt å flytte til? 2. Blir næringsutviklingen bedre? 3. Blir næringslivet mer innovativt? 4. Øker den formelle kompetansen i befolkning og næringsliv utenfor høgskolen?

11 Kommuner med høgskoler Det er rimelig å anta at effekten av å ha en høgskole er større, dess større høgskolen er relativt til stedet. Vi bruker derfor antall ansatte i høgskolen som andel av samlet antall arbeidsplasser som målestokk. Enten kontinuerlig, eller i tre kategorier. Så forsøker vi å finne sammenhenger på kommunenivå. Ansatte i Arbeidsplasser Navn Kategori Andel høgskole totalt Nesna 3 16, Ås 3 14, Volda 3 7, Tromsø 3 7, Kautokeino 3 6, Bø 3 6, Trondheim 3 6, Sogndal 3 5, Åmot 2 4, Bergen 2 3, Notodden 2 3, Stor-Elvdal 2 3, Horten 2 2, Oslo 2 2, Halden 2 2, Kristiansand 2 2, Alta 2 2, Bodø 2 2, Elverum 2 2, Narvik 2 2, Steinkjer 2 1, Lillehammer 2 1, Gjøvik 2 1, Stord 2 1, Stavanger 2 1, Levanger 2 1, Grimstad 2 1, Porsgrunn 2 1, Skedsmo 2 1, Molde 2 1, Hamar 2 1, Harstad 2 1, Vinje 2 1,

12 Netto innflytting, normalisert inkl innvandring Har kommuner med høgskoler bedre flyttebalanse enn andre? Selv om det er en viss positiv korrelasjon, er det ganske usikkert Vi kan ikke konkludere med det y = 0,3593x - 2,0802 R² = 0, Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Netto innflytting i norske kommuner i perioden , og høgskolesektorens andel av samlet antall arbeidsplasser i 2008.

13 Nettoflyttingen blir kraftig påvirket av: Samlet arbeidsplassvekst på stedet Nabokommuners arbeidsplassvekst Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon Stedets størrelse (folketall) Hvis vi korrigerer nettoflyttingen for disse faktorene får vi et mål for statistisk unormal nettoflytting. Det er en indikator for bostedsattraktivitet.

14 Bostedsattraktivitet 20 Det er en ørliten positiv korrelasjon mellom bostedsattraktivitet og høgskoler Ås Nesna Men neppe statistisk signifikant Karasjok y = 0,1661x - 0,1234 R² = 0, Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Kommunenes bostedsattraktivitet og høgskolesektorens størrelse.

15 Bostedsattraktivitet 20 Bruker vi en diskontinuerlig skala forsvinner korrelasjonen helt y = -0,0007x - 0,0703 R² = 2E Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Bostedsattraktivitet og høgskolens relative størrelse

16 Kommuner med relativt størst høgskolesektor og tallene som er brukt i de foregående figurene Navn Netto innflytting rel Bostedsatraktivitet Kategori Andel Nesna 1,7 5,0 3 16,65 Ås 8,2 6,2 3 14,15 Volda -0,4-1,1 3 7,72 Tromsø -1,0-0,5 3 7,06 Kautokeino -9,8-6,6 3 6,92 Bø -0,1 2,0 3 6,59 Trondheim 0,4 0,0 3 6,49 Sogndal 2,3 2,6 3 5,80 Åmot -0,7 1,1 2 4,90 Bergen 0,8-1,2 2 3,66 Notodden -1,5 0,8 2 3,41 Stor-Elvdal -1,1 2,8 2 3,38 Horten 0,2 0,1 2 2,96 Oslo 1,7-0,7 2 2,71 Halden 1,8 4,1 2 2,58 Kristiansand 0,3-1,8 2 2,52 Alta -2,3-0,6 2 2,48 Bodø -1,5 0,4 2 2,21 Elverum -0,7 0,2 2 2,20 Narvik -4,6-2,7 2 2,01 Steinkjer -2,1-0,9 2 1,94 Lillehammer -1,0 0,2 2 1,94 Gjøvik -0,9-0,1 2 1,78 Stord -1,6 0,4 2 1,75 Stavanger -0,9-5,8 2 1,70 Levanger -2,7-2,6 2 1,66 Grimstad 1,3 2,3 2 1,59 Porsgrunn -1,4-1,1 2 1,52 Skedsmo 2,4-0,5 2 1,43 Molde -0,1-0,4 2 1,25 Hamar 0,8-0,6 2 1,20 Harstad -3, , ,20 Vinje -3,2-0,6 2 1,05

17 Høgskoler synes ikke å gjøre vertskommunene generelt mer attraktive som bosted. Men hva med attraktivitet for folk med høyere utdanning? Det er en gruppe som de fleste kommuner ønsker å trekke til seg, av ulike grunner.

18 Andel med høyere utdanning Steder med høgskoler har en høyere utdanning blant de som bor og arbeider i kommunen. Det er ganske naturlig, ettersom høgskolen har mange ansatte med høy utdanning, og drar opp denne andelen y = 5,7335x + 22,54 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Prosentvis andel av arbeidstakere som bor og arbeider i egenkommune med høy utdanning, i de tre kategoriene.

19 Interessante trekk kommer opp når vi ser på andelen med høyere utdanning blant de som pendler ut og inn til kommunen. Steder med høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut enn de som pendler inn er sannsynligvis attraktive som bosted for de med høyere utdanning. Finnes det andre forklaringer? rang Navn Samme kommune Pendl er ut Pendler inn Differa nse 15 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 61 Kragerø 25,3 29,9 24,1 5,8 69 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 168 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 175 Bamble 22,6 27,5 28,7-1,3 178 Seljord 24,2 30,7 32,2-1,5 211 Tinn 21,6 25,2 28,1-2,9 248 Sauherad 28,2 28,0 32,8-4,8 255 Skien 31,1 29,2 34,6-5,4 256 Nissedal 23,1 25,5 30,9-5,4 259 Fyresdal 24,9 30,5 35,9-5,5 278 Kviteseid 24,9 24,6 31,0-6,4 306 Nome 22,8 26,9 35,4-8,5 323 Siljan 23,4 26,1 35,7-9,5 348 Vinje 26,5 26,9 38,7-11,8 372 Tokke 25,2 25,9 40,1-14,2 397 Drangedal 19,8 18,0 36,2-18,2 401 Hjartdal 18,0 20,8 39,4-18,6 Prosentvis andel med høy utdanning hos de som arbeider og bor i sammen kommune, de som pendler ut, de som pendler inn og differansen i utdanningsnivået mellom ut- og innpendlere.

20 Pendler inn Pendler ut Høgskolekommunene har et høyere utdanningsnivå hos de som pendler ut av kommunen Lineær (Pendler inn) Lineær (Pendler ut)

21 Differanse i utdanningsandel mellom de som pendler ut og inn Hvis forskjellen i utdanningsnivå hos de som pendler ut og inn er en indikator for at stedet er attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, så kan det se ut til at høgskolestedene har fått en slik økt attraktivitet De trekker ikke bare til seg folk med høy utdanning som arbeider ved høgskolen, men også folk med høy utdanning som pendler ut av kommunen y = 3,1904x - 4,6373 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Differanse i andel med høyere utdanning hos de som pendler ut og inn.

22 Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå. Navn Samme kommune Pendler ut Pendler inn Differanse Andel Kategori Nesna 32,7 28,7 41,2-12,5 16,65 3,0 Ås 42,3 40,9 40,7 0,2 14,15 3,0 Volda 41,4 36,7 36,8-0,2 7,72 3,0 Tromsø 42,2 36,0 34,0 2,0 7,06 3,0 Kautokeino 30,0 40,6 49,6-9,0 6,92 3,0 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 6,59 3,0 Trondheim 44,7 46,5 34,2 12,3 6,49 3,0 Sogndal 34,6 48,8 35,9 12,9 5,80 3,0 Åmot 25,7 24,6 38,4-13,8 4,90 2,0 Bergen 43,1 39,3 33,2 6,1 3,66 2,0 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 3,41 2,0 Stor-Elvdal 26,4 24,5 37,6-13,2 3,38 2,0 Horten 31,4 38,9 49,7-10,7 2,96 2,0 Oslo 50,9 51,0 43,0 7,9 2,71 2,0 Halden 26,9 40,0 38,2 1,8 2,58 2,0 Kristiansand 37,9 36,6 30,8 5,8 2,52 2,0 Alta 32,5 34,2 25,0 9,2 2,48 2,0 Bodø 38,0 34,8 29,0 5,8 2,21 2,0 Elverum 32,4 36,3 34,7 1,6 2,20 2,0 Narvik 31,0 32,1 22,9 9,2 2,01 2,0 Steinkjer 29,7 30,7 38,4-7,7 1,94 2,0 Lillehammer 42,9 43,3 33,9 9,4 1,94 2,0 Gjøvik 30,4 35,9 30,2 5,7 1,78 2,0 Stord 31,1 28,7 31,1-2,4 1,75 2,0 Stavanger 43,9 40,7 37,2 3,5 1,70 2,0 Levanger 36,8 35,8 43,7-7,9 1,66 2,0 Grimstad 30,2 39,5 37,0 2,4 1,59 2,0 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 1,52 2,0 Skedsmo 29,1 33,4 29,9 3,4 1,43 2,0 Molde 38,5 37,4 28,2 9,2 1,25 2,0 Hamar 38,4 43,3 33,0 10,4 1,20 2,0 Harstad 33,9 38,6 30,0 8,6 1,20 2,0 Vinje 26,5 26,9 38,7-11, ,05 2,0 22

23 Prosenvis vekst i antall ansatte i næringslivet fra Vokser næringslivet mer i høgskolekommuner? Nei y = 0,4925x - 0,8337 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Vekst i antall ansatte i næringslivet fra og høgskolens andel av antall arbeidsplasser.

24 Blir næringslivet mer innovativt? Hvordan måle innovasjon: CIS Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare Tjeneste Nytt for markedet Nytt i Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising ,5 0,5

25 Indeks for innovasjonsfrekvens Har høgskoleregionene med innovativt næringsliv? Det er en tendens til at høgskolekommunene har en høyere andel av bedrifter som oppgir at de har hatt innovasjon y = 17,81x + 202,56 R² = 0, Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser

26 Sannsynligheten for at en bedrift har innovasjon varierer sterkt mellom ulike bransjer Øker med bedriftens størrelse Det kan vi korrigere for, og får da et mål for innovasjonsklima: Om et sted har bedrifter med en tendens til å være mer innovativ gitt sin bransje og størrelse.

27 Indeks for innovasjonsklima 1600 Ser vi på frekvensen av innovative bedrifter justert for bransje- og størrelsesstruktur, blir sammenhengen helt borte Det betyr at høgskolekommunene har en høyere andel av næringslivet i innovative bransjer, men bedriftene er ikke mer innovative bransje for bransje y = -24,774x + 829,2 R² = 0, Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser

28 Utdanningsnivå i næringslivet? Har høgskolene noe å si?

29 Normalisert andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 25 Det er en sterk og klar korrelasjon mellom høgskoler og andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet y = 4,0511x - 12,035 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplassene Normalisert andel med høy utdanning i næringslivet i høgskolekommunene.

30 Brnsje-effekten på sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 15 Det skyldes dels at steder med høgskoler har en høyere andel av bedriftene i kompetanseintensive bransjer y = 2,2324x - 6,5631 R² = 0, ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene

31 Bransjejustert og normalisering andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet Men det er også høyere utdanningsnivå i næringslivet bransje for bransje Der det er høgskoler, ansetter bedriftene flere med formell kompetanse, alt annet likt y = 1,8187x - 5,472 R² = 0,1383 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene

32 Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå i næringslivet. Navn Norm Andel Kategori andel Bransjeeffekt Bransje justert Nesna 16,65 3,0-9,7-7,1-2,6 Ås 14,15 3,0-2,1-2,2 0,1 Volda 7,72 3,0-6,9-5,8-1,1 Tromsø 7,06 3,0-0,7-1,2 0,5 Kautokeino 6,92 3,0-12,6-5,0-7,6 Bø 6,59 3,0-6,5-5,2-1,2 Trondheim 6,49 3,0 6,0 3,1 2,9 Sogndal 5,80 3,0-5,2-5,2 0,0 Åmot 4,90 2,0-10,0-7,2-2,8 Bergen 3,66 2,0 6,7 3,5 3,2 Notodden 3,41 2,0-10,4-4,2-6,3 Stor-Elvdal 3,38 2,0-13,0-9,8-3,2 Horten 2,96 2,0 3,2 3,2 0,0 Oslo 2,71 2,0 15,6 7,2 8,4 Halden 2,58 2,0-5,7 0,1-5,8 Kristiansand 2,52 2,0-0,1-0,8 0,7 Alta 2,48 2,0-6,3-5,1-1,3 Bodø 2,21 2,0-4,4-2,5-2,0 Elverum 2,20 2,0-7,9-3,5-4,5 Narvik 2,01 2,0-7,1-4,5-2,6 Steinkjer 1,94 2,0-6,6-3,7-3,0 Lillehammer 1,94 2,0 0,4-0,1 0,4 Gjøvik 1,78 2,0-8,2-3,1-5,1 Stord 1,75 2,0-6,2-0,9-5,3 Stavanger 1,70 2,0 8,4 8,4-0,1 Levanger 1,66 2,0-6,9-5,8-1,1 Grimstad 1,59 2,0-4,6-1,9-2,7 Porsgrunn 1,52 2,0-3,8 0,0-3,8 Skedsmo 1,43 2,0-5,0-2,0-3,0 Molde 1,25 2,0-4,0-2,0-1,9 Hamar 1,20 2,0-1,3-0,4-0,9 Harstad 1,20 2,0-6,1-2,5-3,6 Vinje 1,05 2,0-7,5-3,3-4,

33 Har høgskolene betydning for kaffelattefaktoren?

34 Kafelatteindeks 8 7 y = 0,3382x + 0,8804 R² = 0, Ja Høgskolens relative størrelse i kommunen

35 Konklusjoner: Høgskoler gjør kommunene mer attraktive for personer med høy utdanning, og trekker også til seg personer med høy utdanning som ikke arbeider i høgskolen Kommuner med høgskoler har høyere utdanningsnivå i næringslivet, både fordi de har en høyere andel av næringslivet i kompetansintensive bransjer, og fordi næringslivet har en større tilbøyelighet til å ansette personer med formell kompetanse uavhengig av bransje

36 Hvordan forsterke høgskolens betydning Studiet må være attraktivt. Høgskolen må være konkurransedyktig, ha rette fag og høyt faglig nivå. Det er høgskolens eget ansvar. Stedet må være attraktivt for studenter. Både for å styrke rekrutteringen til studiet, men også for å øke sannsynligheten for at studentene velger å bo på stedet etter studiet. Høgskolen kan ikke skape denne attraktiviteten alene. Samspillet mellom høgskolen (lærere og studenter) og stedet (næringsliv, kommune) må være sterkt. Både for å høste eventuelle gevinster av kompetanseutveksling, men også for å styrke tilhørighet og stedlig identitet for lærere og studenter.

37 Kategorier av faktorer som påvirker stedets attraktivitet Omdømme Høgskolens lokaler Boliger Ameniteter (goder, tjenester) som studenter liker Identitet og stedlig kultur Hva kan gjøres av konkrete tiltak som fører til at disse faktorene blir forbedret?

38 Takk for meg! Knut Vareide

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ?

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt. Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt. Helt ledige fordelt på fylke av arbeidsstyrken I alt 77 310 2,8 3 852 5 Østfold 4 872 3,4-357 -7 Akershus 7 585 2,4 147 2 Oslo 12 648 3,5-15 0 Hedmark 2 370

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV:

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV: H øgskulen i Volda Dato: 29.09.2016 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen UTDANNINGSBAROMETER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: SEPTEMBER 2016 UTVIKLET OG GJENNOMFØRT

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Næringsanalyse Telemark

Næringsanalyse Telemark Næringsanalyse Telemark Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 18/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Telemark fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer