Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,"

Transkript

1 Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

2 Innhold Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer... 3 Historisk utvikling Aldersfordeling Kjønnsfordeling Bolig- og arbeidsmarked, pendling... 5 Prognoser Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing

3 Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer Historisk utvikling Figur 1 viser faktisk befolkningsutvikling i kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer i perioden fra til Det framgår av figuren at Lillehammer har hatt en nokså jevn vekst i hele perioden, mens det har vært en liten, men stabil befolkningsnedgang i Gausdal. Øyer hadde befolkningsvekst i den første delen av perioden, mens folketallet siden sist på nittitallet har vært forholdsvis stabilt. Tallene bak figur 1 viser at Lillehammers befolkning økte med personer fra 1986 til Dette er en vekst på 15,4 % eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % pr. år. Tilsvarende tall for Øyer er 386 personer, 8,6 % og 0,4 %, og for Gausdal -397 personer, -6,1 % og -0,3 %. Samlet sett har de tre kommunene hatt en økning på 3398 personer i perioden, som gir en samlet vekst på 10,3 % og et årsgjennomsnitt på 0,5 % Befolkningsutvikling Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 1. Faktisk befolkningsutvikling (Kilde: SSB) Figur 2 viser tilsvarende utvikling som figur 1, men denne gang bare for aldersgruppen 0-15 år. Grunnen til at vi tar med denne aldersgruppen spesielt, er for det første at den er en viktig bruker av kommunale tjenester, men også fordi utviklingen i denne aldersgruppen gir en god pekepinn om alderssammensetning og framtidig vekstpotensial. Ved første øyekast kan de to figurene se temmelig like ut, men det er viktig å merke seg at for denne aldersgruppen har utviklingen de siste tre til fire årene vært stabil til nedadgående for alle tre kommunene. Tallene bak figur 2 viser at aldersgruppen 0-15 år økte med 651 personer fra 1986 til Dette gir en vekst på 15,3 %, eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % år. Tilsvarende tall for Øyer er 54 personer, 5,6 % og 0,3 %, og for Gausdal -169 personer, -12,5 % og -0,6 %. Dette betyr at det bare er i Lillehammer kommune at aldersgruppen 0-15 år har utviklet seg omtrent som resten av befolkningen, mens den i Øyer og Gausdal har hatt en mindre positiv eller mer negativ utvikling enn befolkningen sett under ett. For kommunene sett under ett økte aldersgruppen 0-15 år med 536 personer i perioden, dette er en vekst på 8,2 % eller 0,4 % i gjennomsnitt pr. år. 3

4 6000 Utvikling aldersgruppen 0-15 år 5000 Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 2. Faktisk befolkningsutvikling aldersgruppen 0-15 år (Kilde: SSB) Aldersfordeling 2007 Figur 3 viser hvordan befolkningen fordeler seg på aldersgrupper i de tre kommunene. Gausdal og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder de tre yngste aldersgruppene (nederst i figuren), mens de utgjør en noe høyere andel av Øyers befolkning. Lillehammer har en noe høyere andel barn i barnehagealder (0-5 år), mens Øyer har en høyere andel barn i skolealder (spesielt i aldersgruppen 6-12 år). Alle de tre kommunene ligger et stykke under landsgjennomsnittet når det gjelder størrelsen på aldersgruppene fra 15 år og nedover, i hovedsak skyldes dette at barn under 6 år utgjør en mindre andel. Aldersgruppen år (videregående skole) er litt større i Lillehammer og Øyer enn i Gausdal. Størrelsen på aldersgruppene som betyr mest for de kommunale inntektene (20-44 år og år) er størst i Lillehammer, mens Øyer og Gausdal er forholdsvis like. I Gausdal er en større andel av innbyggerne over 67 år enn i Øyer og Lillehammer. Øyer og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder hvor stor andelen aldersgruppene fra 67 år og eldre err, men Øyer har relativt sett færre som er 80 år eller eldre, og forholdsvis flere i aldersgruppen år enn Lillehammer har. Alle de tre kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen innbyggere over 67 år; Gausdal og Lillehammer også når det gjelder innbyggere over 80 år (her ligger Øyer likt med landsgjennomsnittet). De tre kommunene stiller er forholdsvis likt når det gjelder størrelsesforholdet mellom aldersgrupper som tradisjonelt er de store brukerne av kommunale tjenester og resten av befolkningen. Øyer har størst andel barn i barnehage- og grunnskolealder (0-15 år) og minst andel eldre over 80 år. Gausdal har størst andel eldre over 80 år, og minst andel barn under 15 år. Lillehammer er midt i mellom, men forskjellene kommunene imellom er mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet, spesielt når det gjelder mindre barn og eldre. 4

5 Befolkning etter alder % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 80 år og over år år år år år 6-12 år 0-5 år 30 % 20 % 10 % 0 % Lillehammer Øyer Gausdal Figur 3. Befolkningen fordelt på aldersgrupper (Kilde: SSB) Kjønnsfordeling 2007 I Lillehammer bor det 780 flere kvinner enn menn, mens Gausdal har et kvinneunderskudd på ca. 75. I Øyer er det omtrent like mange av begge kjønn. Bolig- og arbeidsmarked, pendling Arb.kom Bostedskommune Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer 77,3 % 29,1 % 27,8 % Øyer 1,9 % 50,3 % 2,7 % Gausdal 2,2 % 4,4 % 57,3 % Tabell 1. Arbeid og pendling i Lillehammerregionen 4. kvartal 2006 (Kilde: SSB) Tabell 1 viser de tre kommunene som bo- og arbeidsstedskommuner. Andelen som både bor og har sitt arbeidssted i samme kommune er vist på farget bakgrunn. Det framgår at mer enn tre av fire sysselsatte som bor i Lillehammer også har sitt arbeidssted i Lillehammer, og at andelen som har arbeidssted i Øyer eller Gausdal er svært liten (henholdsvis litt under og litt over 2%). I Øyer er det bare vel halvparten av de sysselsatte som også har sitt arbeidssted i Øyer, mens nesten 30 % har arbeidssted i Lillehammer. Tilsvarende tall for Gausdal er 58 % og 28 %. Arbeidspendlingen mellom Gausdal og Øyer (begge veier) er beskjeden. Tallene i tabellen summerer ikke til 100; differansen utgjøres av pendling ut av regionen. Øyer og Lillehammer har omtrent samme utpendling (i underkant av 20 %), mens Gausdal ligger noe lavere (i overkant av 10 %). Sett under ett har i overkant av 62 % av de sysselsatte som bor i enten Lillehammer, Øyer eller Gausdal sin arbeidsplass på Lillehammer. I underkant av 9 % har arbeidsplass i Øyer, nesten 12 % i Gausdal. Resten (i underkant av 20 %) pendler ut av regionen. 5

6 Prognoser Litt spissformulert kan den framtidige befolkningsutviklingen i en kommune eller region deles i to, nemlig utviklingen i den befolkningen som på et gitt tidspunkt allerede bor der, og til- eller fraflytting. Førstnevnte avhenger blant annet av kjønns- og alderssammensetning (som det er vanskelig å gjøre noe med så lenge vi har med eksisterende innbyggere å gjøre), mens sistnevnte er avhengig av forhold som arbeidsplasser, attraktive boområder, fritidstilbud og andre forhold som får folk til å flytte til eller la være å flytte fra en kommune. Figur 4 viser de siste prognosene fra SSB (utarbeidet i 2005) for det såkalte MM00-alternativet i Lillehammer, Gausdal og Øyer. I MM00-alternativet er det sett bort fra all flytting, både mellom kommuner og innflytting fra utlandet. Dette gjør at alternativet er velegnet til å se på den iboende mulighet for vekst som den eksisterende befolkning i en kommune har. Det framgår av figuren at det kun er Øyer av de tre kommunene som har en kjønns- og alderssammensetning som gjør at man kan klare å opprettholde folketallet som i dag uten tilflytting. Både Lillehammer og Gausdal er avhengig av tilflytting for å opprettholde folketallet. For å opprettholde folketallet fra 2005 i 2025 trenger Lillehammer 522 nye innflyttere (eller barn som innflytterne får). Dette tilsvarer ca. 2 % av folketallet i Tilsvarende tall for Gausdal er 246 innflyttere og 4 % Prognose uten innflytting Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 4. Prognoser , MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Figur 5 viser tilsvarende tall for aldersgruppen 0-15 år, og viser at ingen av de tre kommunene vil klare å opprettholde antallet 0-15 åringer uten innflytting. Grunnen til at det fokuseres på nettopp denne aldersgruppen er både praktiske konsekvensene av synkende barnetall (som skolenedleggelser) og de mer psykologiske effektene knyttet til at kommuner med synkende barnetall lett framstilles som forgubbede og lite uviklingsvennlige. 6

7 6000 Prognose uten innflytting, 0-15 år Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 5. Prognoser for aldersgruppene 0-15 år, MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Lillehammer trenger 1035 nye innflyttere i alderen 0-15 år (eller eventuelt barn født av nye innflyttere) for å at denne gruppen skal være like stor i 2025 som i Dette tilsvarer ca. 21 % av aldersgruppen i Tilsvarende tall for Gausdal er 267 nye innflyttere 15 år eller yngre og 22 %, for Øyer 192 nye innflyttere 15 år eller yngre og 19 %. Det understrekes at tallene overfor gjelder det som er nødvendig for å opprettholde folketallet totalt og i aldersgruppen 0-15 år. Eventuell vekst i folketallet/aldersgruppen krever ytterligere netto tilflytting. For Øyer og Lillehammer er det ikke mulig å opprettholde størrelsen på aldersgruppen 0-15 år på 2005-nivå uten at det samtidig blir vekst i befolkningen under ett, fordi disse gruppene mangler flere individer enn befolkningen sett under ett og fordi gruppen vanligvis ikke flytter noe sted uten å ha med seg minst en forelder. Eller for å si det på en annen måte; befolkningsvekst er en forutsetning for å holde barnetallet stabilt i Øyer og Lillehammer. I noen grad gjelder denne sammenhengen i Gausdal også, men her er antallet unge 15 år det er behov for bare marginalt større enn antallet nye innflyttere totalt sett. Tallene per viser at Lillehammer og Øyer for øyeblikket har stor nok tilflytning til å sikre vekst både i gruppen 0-15 år og befolkningen sett under ett. Gausdal ser ut til å klare å opprettholde størrelsen på gruppen 15 år og yngre, mens det er nedgang i folketallet totalt sett. Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing Selv om det er forskjeller de tre kommunene i mellom når det gjelder forhold som blant annet alderssammensetning og vekstpotensial, er disse mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet. De viktigste fellestrekkene er at befolkningen i gjennomsnitt er eldre enn den er på landsbasis, og at det kreves tilflytting for å opprettholde folketallet de neste 20 årene, spesielt når det gjelder aldersgruppen 0-15 år. Dette vil også være tilfelle om kommunene blir slått sammen til en. En sammenslått kommune ville hatt et folketall pr på personer og være landets 22. største kommune, litt mindre enn Tønsberg, men med god margin til Skien. (Lillehammer er i dag nr. 33, Gausdal nr. 164 og Øyer nr. 197, rangert etter folketall). Dette forutsetter selvfølgelig at kommunestrukturen i Norge for øvrig forblir uendret. En sammenslått kommune vil ha en alderssammensetning som er svært lik den Lillehammer kommune har i dag (se figur 3). Dette skyldes selvfølgelig at Lillehammer er den største kommunen, men 7

8 også at Gausdal og Øyer som er ytterpunktene (i den grad man kan snakke om ytterpunkt) balanserer hverandre ut. En sammenslått kommune vil (i likhet med Lillehammer) ha et kvinneoverskudd. De tre kommunene trenger tilflytting for å opprettholde befolkningen (på sikt gjelder dette også Øyer) og ikke minst for å holde antall barn/unge 0-15 år på samme nivå som i dag. Dette vil selvsagt også gjelde om kommunene slår seg sammen. Som tidligere omtalt viser den historiske utviklingen t.o.m at kommunene med positiv befolkningsutvikling (Lillehammer og Øyer) hittil har hatt tilstrekkelig tilflytting til å sikre ikke bare egen vekst, men også at de tre kommunene til sammen har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,5 %. Om dette vil fortsette framover, og ikke minst om man vil klare å opprettholde antallet barn og unge fra 0-15 år på omtrent samme nivå som i dag, er avhengig av at kommunene framstår som attraktive for innflyttere. Dette handler om varierte arbeidsplasser, gode bomiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, kort sagt alt som får folk til å flytte på seg, og gjelder uavhengig av om kommunene slår seg sammen eller ei. Det viktigste spørsmålet når det gjelder befolkningsutvikling og kommunesammenslåing er knyttet til nettopp dette; om en sammenslått kommune lettere kan etablere de tilbud og framstå som attraktive for nye innflyttere, eller om kommunene klarer dette like bra hver for seg. GYLDIGHET: Nye befolkningstall: Februar 2008 Nye prognoser: Desember 2008 Nye pendlertall: Juni

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

Folkemengde Stange kommune

Folkemengde Stange kommune Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: 5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet? Kommunereform Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros (Kort versjon) Felles tjenester lokal identitet? 1 Hva er kommunenes framtidige utfordringer? Demografisk utvikling: Både regionalt og lokalt

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS Espen Karstensen, Norefjell 6. mars 2014 Beregningsmetode / verktøy Plan og Analysesystem for Næring, Demografi

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

Tall, prognoser og analyser

Tall, prognoser og analyser Tall, prognoser og analyser 2016 Innholdsfortegnelse Innledning.... 3 1. Demografi... 4 Nå-situasjon... 4 Innvandring.... 5 Konsekvenser av innvandring - integrering og inkludering.... 6 2. Prognose fram

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer