Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
|
|
- Hanna Nilssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
2 Innhold Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer... 3 Historisk utvikling Aldersfordeling Kjønnsfordeling Bolig- og arbeidsmarked, pendling... 5 Prognoser Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing
3 Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer Historisk utvikling Figur 1 viser faktisk befolkningsutvikling i kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer i perioden fra til Det framgår av figuren at Lillehammer har hatt en nokså jevn vekst i hele perioden, mens det har vært en liten, men stabil befolkningsnedgang i Gausdal. Øyer hadde befolkningsvekst i den første delen av perioden, mens folketallet siden sist på nittitallet har vært forholdsvis stabilt. Tallene bak figur 1 viser at Lillehammers befolkning økte med personer fra 1986 til Dette er en vekst på 15,4 % eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % pr. år. Tilsvarende tall for Øyer er 386 personer, 8,6 % og 0,4 %, og for Gausdal -397 personer, -6,1 % og -0,3 %. Samlet sett har de tre kommunene hatt en økning på 3398 personer i perioden, som gir en samlet vekst på 10,3 % og et årsgjennomsnitt på 0,5 % Befolkningsutvikling Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 1. Faktisk befolkningsutvikling (Kilde: SSB) Figur 2 viser tilsvarende utvikling som figur 1, men denne gang bare for aldersgruppen 0-15 år. Grunnen til at vi tar med denne aldersgruppen spesielt, er for det første at den er en viktig bruker av kommunale tjenester, men også fordi utviklingen i denne aldersgruppen gir en god pekepinn om alderssammensetning og framtidig vekstpotensial. Ved første øyekast kan de to figurene se temmelig like ut, men det er viktig å merke seg at for denne aldersgruppen har utviklingen de siste tre til fire årene vært stabil til nedadgående for alle tre kommunene. Tallene bak figur 2 viser at aldersgruppen 0-15 år økte med 651 personer fra 1986 til Dette gir en vekst på 15,3 %, eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % år. Tilsvarende tall for Øyer er 54 personer, 5,6 % og 0,3 %, og for Gausdal -169 personer, -12,5 % og -0,6 %. Dette betyr at det bare er i Lillehammer kommune at aldersgruppen 0-15 år har utviklet seg omtrent som resten av befolkningen, mens den i Øyer og Gausdal har hatt en mindre positiv eller mer negativ utvikling enn befolkningen sett under ett. For kommunene sett under ett økte aldersgruppen 0-15 år med 536 personer i perioden, dette er en vekst på 8,2 % eller 0,4 % i gjennomsnitt pr. år. 3
4 6000 Utvikling aldersgruppen 0-15 år 5000 Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 2. Faktisk befolkningsutvikling aldersgruppen 0-15 år (Kilde: SSB) Aldersfordeling 2007 Figur 3 viser hvordan befolkningen fordeler seg på aldersgrupper i de tre kommunene. Gausdal og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder de tre yngste aldersgruppene (nederst i figuren), mens de utgjør en noe høyere andel av Øyers befolkning. Lillehammer har en noe høyere andel barn i barnehagealder (0-5 år), mens Øyer har en høyere andel barn i skolealder (spesielt i aldersgruppen 6-12 år). Alle de tre kommunene ligger et stykke under landsgjennomsnittet når det gjelder størrelsen på aldersgruppene fra 15 år og nedover, i hovedsak skyldes dette at barn under 6 år utgjør en mindre andel. Aldersgruppen år (videregående skole) er litt større i Lillehammer og Øyer enn i Gausdal. Størrelsen på aldersgruppene som betyr mest for de kommunale inntektene (20-44 år og år) er størst i Lillehammer, mens Øyer og Gausdal er forholdsvis like. I Gausdal er en større andel av innbyggerne over 67 år enn i Øyer og Lillehammer. Øyer og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder hvor stor andelen aldersgruppene fra 67 år og eldre err, men Øyer har relativt sett færre som er 80 år eller eldre, og forholdsvis flere i aldersgruppen år enn Lillehammer har. Alle de tre kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen innbyggere over 67 år; Gausdal og Lillehammer også når det gjelder innbyggere over 80 år (her ligger Øyer likt med landsgjennomsnittet). De tre kommunene stiller er forholdsvis likt når det gjelder størrelsesforholdet mellom aldersgrupper som tradisjonelt er de store brukerne av kommunale tjenester og resten av befolkningen. Øyer har størst andel barn i barnehage- og grunnskolealder (0-15 år) og minst andel eldre over 80 år. Gausdal har størst andel eldre over 80 år, og minst andel barn under 15 år. Lillehammer er midt i mellom, men forskjellene kommunene imellom er mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet, spesielt når det gjelder mindre barn og eldre. 4
5 Befolkning etter alder % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 80 år og over år år år år år 6-12 år 0-5 år 30 % 20 % 10 % 0 % Lillehammer Øyer Gausdal Figur 3. Befolkningen fordelt på aldersgrupper (Kilde: SSB) Kjønnsfordeling 2007 I Lillehammer bor det 780 flere kvinner enn menn, mens Gausdal har et kvinneunderskudd på ca. 75. I Øyer er det omtrent like mange av begge kjønn. Bolig- og arbeidsmarked, pendling Arb.kom Bostedskommune Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer 77,3 % 29,1 % 27,8 % Øyer 1,9 % 50,3 % 2,7 % Gausdal 2,2 % 4,4 % 57,3 % Tabell 1. Arbeid og pendling i Lillehammerregionen 4. kvartal 2006 (Kilde: SSB) Tabell 1 viser de tre kommunene som bo- og arbeidsstedskommuner. Andelen som både bor og har sitt arbeidssted i samme kommune er vist på farget bakgrunn. Det framgår at mer enn tre av fire sysselsatte som bor i Lillehammer også har sitt arbeidssted i Lillehammer, og at andelen som har arbeidssted i Øyer eller Gausdal er svært liten (henholdsvis litt under og litt over 2%). I Øyer er det bare vel halvparten av de sysselsatte som også har sitt arbeidssted i Øyer, mens nesten 30 % har arbeidssted i Lillehammer. Tilsvarende tall for Gausdal er 58 % og 28 %. Arbeidspendlingen mellom Gausdal og Øyer (begge veier) er beskjeden. Tallene i tabellen summerer ikke til 100; differansen utgjøres av pendling ut av regionen. Øyer og Lillehammer har omtrent samme utpendling (i underkant av 20 %), mens Gausdal ligger noe lavere (i overkant av 10 %). Sett under ett har i overkant av 62 % av de sysselsatte som bor i enten Lillehammer, Øyer eller Gausdal sin arbeidsplass på Lillehammer. I underkant av 9 % har arbeidsplass i Øyer, nesten 12 % i Gausdal. Resten (i underkant av 20 %) pendler ut av regionen. 5
6 Prognoser Litt spissformulert kan den framtidige befolkningsutviklingen i en kommune eller region deles i to, nemlig utviklingen i den befolkningen som på et gitt tidspunkt allerede bor der, og til- eller fraflytting. Førstnevnte avhenger blant annet av kjønns- og alderssammensetning (som det er vanskelig å gjøre noe med så lenge vi har med eksisterende innbyggere å gjøre), mens sistnevnte er avhengig av forhold som arbeidsplasser, attraktive boområder, fritidstilbud og andre forhold som får folk til å flytte til eller la være å flytte fra en kommune. Figur 4 viser de siste prognosene fra SSB (utarbeidet i 2005) for det såkalte MM00-alternativet i Lillehammer, Gausdal og Øyer. I MM00-alternativet er det sett bort fra all flytting, både mellom kommuner og innflytting fra utlandet. Dette gjør at alternativet er velegnet til å se på den iboende mulighet for vekst som den eksisterende befolkning i en kommune har. Det framgår av figuren at det kun er Øyer av de tre kommunene som har en kjønns- og alderssammensetning som gjør at man kan klare å opprettholde folketallet som i dag uten tilflytting. Både Lillehammer og Gausdal er avhengig av tilflytting for å opprettholde folketallet. For å opprettholde folketallet fra 2005 i 2025 trenger Lillehammer 522 nye innflyttere (eller barn som innflytterne får). Dette tilsvarer ca. 2 % av folketallet i Tilsvarende tall for Gausdal er 246 innflyttere og 4 % Prognose uten innflytting Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 4. Prognoser , MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Figur 5 viser tilsvarende tall for aldersgruppen 0-15 år, og viser at ingen av de tre kommunene vil klare å opprettholde antallet 0-15 åringer uten innflytting. Grunnen til at det fokuseres på nettopp denne aldersgruppen er både praktiske konsekvensene av synkende barnetall (som skolenedleggelser) og de mer psykologiske effektene knyttet til at kommuner med synkende barnetall lett framstilles som forgubbede og lite uviklingsvennlige. 6
7 6000 Prognose uten innflytting, 0-15 år Innbyggere Lillehammer Øyer Gausdal År Figur 5. Prognoser for aldersgruppene 0-15 år, MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Lillehammer trenger 1035 nye innflyttere i alderen 0-15 år (eller eventuelt barn født av nye innflyttere) for å at denne gruppen skal være like stor i 2025 som i Dette tilsvarer ca. 21 % av aldersgruppen i Tilsvarende tall for Gausdal er 267 nye innflyttere 15 år eller yngre og 22 %, for Øyer 192 nye innflyttere 15 år eller yngre og 19 %. Det understrekes at tallene overfor gjelder det som er nødvendig for å opprettholde folketallet totalt og i aldersgruppen 0-15 år. Eventuell vekst i folketallet/aldersgruppen krever ytterligere netto tilflytting. For Øyer og Lillehammer er det ikke mulig å opprettholde størrelsen på aldersgruppen 0-15 år på 2005-nivå uten at det samtidig blir vekst i befolkningen under ett, fordi disse gruppene mangler flere individer enn befolkningen sett under ett og fordi gruppen vanligvis ikke flytter noe sted uten å ha med seg minst en forelder. Eller for å si det på en annen måte; befolkningsvekst er en forutsetning for å holde barnetallet stabilt i Øyer og Lillehammer. I noen grad gjelder denne sammenhengen i Gausdal også, men her er antallet unge 15 år det er behov for bare marginalt større enn antallet nye innflyttere totalt sett. Tallene per viser at Lillehammer og Øyer for øyeblikket har stor nok tilflytning til å sikre vekst både i gruppen 0-15 år og befolkningen sett under ett. Gausdal ser ut til å klare å opprettholde størrelsen på gruppen 15 år og yngre, mens det er nedgang i folketallet totalt sett. Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing Selv om det er forskjeller de tre kommunene i mellom når det gjelder forhold som blant annet alderssammensetning og vekstpotensial, er disse mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet. De viktigste fellestrekkene er at befolkningen i gjennomsnitt er eldre enn den er på landsbasis, og at det kreves tilflytting for å opprettholde folketallet de neste 20 årene, spesielt når det gjelder aldersgruppen 0-15 år. Dette vil også være tilfelle om kommunene blir slått sammen til en. En sammenslått kommune ville hatt et folketall pr på personer og være landets 22. største kommune, litt mindre enn Tønsberg, men med god margin til Skien. (Lillehammer er i dag nr. 33, Gausdal nr. 164 og Øyer nr. 197, rangert etter folketall). Dette forutsetter selvfølgelig at kommunestrukturen i Norge for øvrig forblir uendret. En sammenslått kommune vil ha en alderssammensetning som er svært lik den Lillehammer kommune har i dag (se figur 3). Dette skyldes selvfølgelig at Lillehammer er den største kommunen, men 7
8 også at Gausdal og Øyer som er ytterpunktene (i den grad man kan snakke om ytterpunkt) balanserer hverandre ut. En sammenslått kommune vil (i likhet med Lillehammer) ha et kvinneoverskudd. De tre kommunene trenger tilflytting for å opprettholde befolkningen (på sikt gjelder dette også Øyer) og ikke minst for å holde antall barn/unge 0-15 år på samme nivå som i dag. Dette vil selvsagt også gjelde om kommunene slår seg sammen. Som tidligere omtalt viser den historiske utviklingen t.o.m at kommunene med positiv befolkningsutvikling (Lillehammer og Øyer) hittil har hatt tilstrekkelig tilflytting til å sikre ikke bare egen vekst, men også at de tre kommunene til sammen har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,5 %. Om dette vil fortsette framover, og ikke minst om man vil klare å opprettholde antallet barn og unge fra 0-15 år på omtrent samme nivå som i dag, er avhengig av at kommunene framstår som attraktive for innflyttere. Dette handler om varierte arbeidsplasser, gode bomiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, kort sagt alt som får folk til å flytte på seg, og gjelder uavhengig av om kommunene slår seg sammen eller ei. Det viktigste spørsmålet når det gjelder befolkningsutvikling og kommunesammenslåing er knyttet til nettopp dette; om en sammenslått kommune lettere kan etablere de tilbud og framstå som attraktive for nye innflyttere, eller om kommunene klarer dette like bra hver for seg. GYLDIGHET: Nye befolkningstall: Februar 2008 Nye prognoser: Desember 2008 Nye pendlertall: Juni
Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune
Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerNOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT
Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerBefolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)
Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerHvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
DetaljerKongsvinger kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamar kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerFjellregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerLøten kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerAlvdal kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerTrysil kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerGrue kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerElverum kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHedmark år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerOs kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerVåler kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerSør-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerNord-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamarregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerFoto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM
Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:
DetaljerNÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE
NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerHaugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:
kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerKongsvingerregionen år
Kongsvingerregionen år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde
DetaljerBakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag
Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerAsker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner
Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerStatistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya
Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.
DetaljerUTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE
UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE Dette notatet er utarbeidet av rådmannen i forbindelse med kommunestyresak om utredning
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerUtviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
DetaljerScenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018
Scenarier for Nye Stavanger Stavanger 24 september 218 1 Steder har ulik forventet vekst: Sentrale steder får mer innflytting enn usentrale Noen steder ligger i større arbeidsmarkeder med vekst Noen steder
DetaljerNorconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:
5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de
DetaljerPlanstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging
Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerOslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030
Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen
ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerDemografi og kommuneøkonomi
Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerRekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.
DetaljerSAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018
SAMMENDRAG Utvikling i bruk av fastlege og legevakt 2010-2016 Nr.6/2018 Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune 1 Tittel: Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat i Samdata kommune Nummer: 6/2018
Detaljer«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.
Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til
DetaljerFolketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose
Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga
DetaljerTrendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling
Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling Hvordan lage en TRENDPROGNOSE som grunnlag for regionalplan Fra et oppdrag for Vestfold Fylkeskommune i oppdraget Regional plan for bærekraftig
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 415 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerFra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.
Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.
DetaljerDemografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerForord. 04. januar Knut Vareide
Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg
Detaljer*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER
*KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen
Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerKunnskapsgrunnlag til planprogram
Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning
DetaljerSykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder
40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy
DetaljerFolkemengde Stange kommune
Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden
Detaljer