Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland. Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2012

Transkript

1 Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2012 NAV Oppland Lillehammer, 15. november 2011

2 Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2010 til Tilbudet på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Arbeidsstyrken Pendling Tilpassinga på arbeidsmarkedet Prognose for registrert arbeidsledighet i Historikk Prognose - arbeidsledighet Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg omtrent uendret på ca 2200 registrerte helt ledige fra 2011 til Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli liggende på 2,3 prosent av arbeidsstryken som det var i 2010 og som det ser ut til å bli også i Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært svært stabil det siste halvannet året. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -300 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 600 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig 0 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -200 Antall ordinære tiltaksplasser kan økes og reduserer helt ledige med -100 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft venter vi fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene stabilitet eller litt økning. Størst økning ventes innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 300 personer, tilsvarende 0,3 prosent. 2

3 Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 600 personer (0,6 %) til snaut i Det er basert på at folkemengden i fylket i alderen år vil øke med ca 1150 personer når vi legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe den senere tida, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisa, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011, men fra 2011 til 2012 antas det at endringen vil være små. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse har vi til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag. Ifølge statistikk fra SSB dreide dette seg om 1460 personer i 4. kvartal Vi antar ikke at antallet vil endre seg vesentlig i prognoseperioden. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2010 snaut Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i Oslo-området enn i Oppland, anslår vi at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når vi i prognosen for 2012 legger til grunn at økt antall tiltaksplasser skal bidra til å redusere arbeidsledigheten med hundre personer, henger det sammen med at NAV-kontorene i fylket i 2011 i større grad enn opprinnelig forutsatt har benyttet de tilgjengelige tiltaksplassene til personer med nedsatt arbeidsevne. Derfor gir tiltaksbudsjettet for 2012 rom for reell økning i antall plasser for ordinære arbeidssøkere selv om tiltaksbudsjettet isolert sett ikke skulle tilsi det. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. Vi konsentrerer oss derfor her om de utfordringene vi uansett står overfor i den situasjonen vi nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2011 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 1400 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer, og dette er litt større mangel enn det som ble beregnet for året før, men gjelder stort sett de samme yrkene. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger og tannleger. Ellers er det registrert noe mangel på systemutviklere og programmerere, dataingeniører og datateknikere, revisorer og regnskapsførere, telefonselgere og rengjøringspersonale. 3

4 I en situasjon hvor vi har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reiseveg til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert , anslo vi at arbeidsledigheten i Oppland ville gå ned med gjennomsnittlig 200 personer (-9 %) fra 2010 til Fasiten per oktober 2011 er at ledigheten hittil i år har gått ned med 18 personer (-1 %). Dette vil trolig også være omtrent fasiten når året er omme. Per oktober er antallet helt ledige 35 færre enn i oktober i fjor. Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2010 til oktober 2011 sammen med prognosen for Ledighetsprognose for 2011 og faktisk utvikling t.o.m. oktober 2011 Faktisk 2010 Prognose 2011 Faktisk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 4

5 En direkte kilde til at ledigheten ikke har minket så mye som antatt, er at vi i fjor forutsatte at antall ordinære tiltaksdeltakere ville holde seg omtrent uendret fra året før. Per oktober har det imidlertid vært 112 færre enn året før (-22 %). Hovedgrunnen til at det er blitt færre tiltaksdeltakere i år enn forutsett er at NAV-kontorene i noe større grad har prioritert brukere med nedsatt arbeidsevne foran ordinære arbeidssøkere. Da gjenstår det grovt sagt å forklare de siste 60 personene av avviket. Per i dag har vi ikke tilstrekkelig statistikk til å si noe sikkert om dette primært knytter seg til mindre etterspørsel enn forutsatt eller større tilbud på arbeidskraft. En annen mulighet er at anslaget om at netto utpendling ville øke med 50 personer ikke har slått til. 3. Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Vi ser en betydelig økning i 2006 og I 2008 fikk vi finanskrisen som ga nedgang i I 2010 fikk vi en svak økning i sysselsettingen fra året før. Når vi sammenligner utviklingen i Oppland med tilsvarende utvikling i landet som helhet, ser vi at vårt fylke generelt har hatt lågere vekst enn landet. Men Oppland tok seg raskere opp igjen etter finanskrisa i , slik at vi hadde vekst igjen allerede i 2010, mens Norge fortsatt hadde nedgang. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen år med arbeidssted i Oppland per 4. kvartal. Prosentvis endring for både Oppland og Norge Antall sysselsatte Endring fra året før Endring i prosent, Oppland 0,1 % 2,3 % 2,6 % 0,3 % -1,7 % 0,8 % Endring i prosent for Norge 1,2 % 3,6 % 4,1 % 3,2 % -0,4 % -0,2 % Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2009 og 2010 fordelt på næringsgrupper, og med endring i antall og prosent. Av tabellen ser vi at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med snaut 700 personer (0,8 %) fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal i Praktisk talt hele økningen kom i offentlig sektor, med 425 i helse- og sosialtjeneste og 216 innen undervisning. For privat sektor holdt totalt antall sysselsatte seg omtrent uendret, med bare mindre endringer mellom næringsgruppene. Størst nedgang hadde gruppen varehandel/motorvognreparasjoner med minus 171 personer (året før var nedgangen 354). For industrien var nedgangen på 125 personer (mot en nedgang på 862 året før). Derimot var det økning med 110 personer innen bygg og anlegg samt med 92 personer innen transport og lagring. 5

6 Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2009 til kv kv kv Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % Bergverksdrift og utvinning ,8 % Industri samlet ,5 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler ,1 % - Tekstil- og lærvarer ,0 % - Trevarer ,6 % - Treforedling og grafisk prod ,6 % - Petroleum og kjemiske prod ,8 % - Prod. av annen industri ,6 % - Prod. av metallvarer ,8 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,6 % - Prod. av maskiner og utstyr ,2 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,4 % Transport og lagring ,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,9 % Informasjon og kommunikasjon ,0 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,1 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,3 % Offentlig forvaltning, forsvar ,4 % Undervisning ,1 % Helse- og sosialtjeneste ,1 % Personlig tjenesteyting ,1 % Uoppgitt ,6 % Sum alle næringer ,8 % Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2010 til 2012 Fra SSB har vi foreløpige tall for antall arbeidstakere i de tre første kvartalene i I første kvartal var det om lag 25 flere enn i første kvartal året før, i andre kvartal var økningen snaut 200, og i 3. kvartal var det 600 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I vår egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2011, oppga 19 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, 12 prosent ventet reduksjon. Dette var litt mindre optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk vi inn svar fra virksomheter med til sammen døyt ansatte, noe som utgjør ca 27 prosent av alle arbeidstakerne i fylket. Beregninger basert på de konkrete forventningene om endring i antall sysselsatte i de enkelte næringene, og vektet i forhold til totalt antall sysselsatte i næringene, indikerer en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent på et års sikt. 6

7 Undersøkelsen viste videre at 25 prosent av virksomhetene hadde vansker med å skaffe relevant arbeidskraft, og for 9 prosent av virksomhetene var vanskene så store at de oppgav å ha ubesatte stillinger av den grunn. Omfanget av rekrutteringsproblemer var omtrent uendret fra situasjonen ett år tidligere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ni første månedene i 2011 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 50 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var ca 60. Driftsinnskrenkningene vi er kjent med så langt i år ventes ikke å gi markert lågere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2011 til 2012: Statistisk sentralbyrå ( ): 2,1 % Nasjonalbudsjettet ( ):1,5 % Norges Bank (september 2011): 1¼ % Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ): 1,5 % Som vi så i tabell 1 foran hadde Oppland en mer positiv utvikling i antall sysselsatte i 2010 enn det landet hadde. Men i de foregående år har Oppland svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda alvorligere økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at vi i 2012 vil være tilbake til den normale situasjonen med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn har vi i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2011 og Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2010 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 200 personer (0,3 %) fra 2010 til For 2012 er vårt anslag en økning på 300 personer eller 0,3 prosent. I det følgende vil vi kommentere anslagene for enkelte næringsgrupper. Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket mot færre bruksenheter antas å fortsette, noe som gir stadig noen færre sysselsatte totalt sett, selv om antall arbeidstakere i næringa øker litt. Industri Foreløpig statistikk fra SSB viser stadig synkende antall arbeidstakere i industrien kvartal for kvartal siden finanskrisa i 2008, men nedgangen synes nå å ha flatet ut. I bedriftsundersøkelsen i år er det litt flere som venter økt bemanning enn som venter reduksjon et år fram i tid. Hvis ikke de internasjonale forhold forverrer seg betydelig, eller den norske krona blir for sterk i forhold til euro, ventes det bare små endringer for samtlige bransjer. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med bare drøyt 1200 sysselsatte, men det var litt økning både i fjor og i de tre første kvartalene i år, og ifølge bedriftsundersøkelsen ventet en betydelig andel av bedriftene vekst. 7

8 Tabell 3: Sysselsatte år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2010, anslag for 2011 og Faktisk 2010 Anslag 2011 Anslag 2012 Anslag endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Herav: - Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum alle næringer Endring fra året før Endring i prosent 0,3 % 0,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt litt vekst i antall sysselsatte både i 2010 og så langt vi kan se av den foreløpige arbeidstakerstatistikken hittil i år. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en økning på 11 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele økningen gjelder igangsatte boliger som har økt med 42 prosent fra samme periode året før. Bedriftsundersøkelsen vår viser en mer avdempet optimisme enn tidligere år, men fortsatt med en overvekt optimister som venter økt bemanning. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viser litt nedgang i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2011, men litt økning i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal året før. Ifølge bedriftsundersøkelsen var det imidlertid dobbelt så mange som ventet økt bemanning sammenlignet med hvor mange som ventet nedgang. I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 4,0 prosent i 2012 mot 2,7 prosent i inneværende år. SSBs anslag er 4,7 prosent økning neste år. 8

9 Transport og lagring Bedriftsundersøkelsen gir litt sprikende indikasjoner for framtida. Konkurransen fra utenlandske aktører er betydelig for deler av næringa. Selv om det har vært litt vekst i antall arbeidstakere de siste kvartalene vi har tall for, er det usikkert om det vil fortsette. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en liten reduksjon for de to første kvartalene i år, men markert økning i tredje kvartal. SSBs overnattingsstatistikk for de sju første månedene i år viser en nedgang på åtte prosent, og hotellbransjen sliter med svak kapasitetsutnyttelse og fortjeneste. Dette henger dels sammen med at en sterk norsk krone demper turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen antyder en svak vekst. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppa har redusert bemanningen de siste kvartalene til og med andre kvartal i år, men det er endret til litt vekst i tredje kvartal. Ifølge bedriftsundersøkelsen vår er optimismen stor: hele 39 prosent av bedriftene venter økt bemanning det kommende året, mens bare 9 prosent venter nedbemanning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Bedriftsundersøkelsen viser en klar overvekt av bedrifter som venter økt bemanning. Men verken de foreløpige arbeidstakerstatistikkene til og med 3. kvartal i år eller andre åpenbare forhold synes å styrke den antagelsen. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Hver tredje bedrift i denne næringsgruppa venter ifølge bedriftsundersøkelsen økt bemanning det kommende året mens bare fem prosent venter reduksjon. Samtidig meldte de om store rekrutteringsproblemer. Hvis svarene vi fikk inn er representative for hele næringsgruppa i fylket, ville det innebære at omtrent 400 stillinger var ubesatte på grunn av rekrutteringsproblemene. Næringsgruppa fikk en betydelig nedgang i sysselsettinga som følge av finanskrisa for et par år siden, og foreløpig arbeidstakerstatistikk kan nå tyde på at bunnen er passert. Offentlig forvaltning, forsvar Det ventes ikke noen vesentlige endringer her. Undervisning Foreløpig arbeidstakerstatistikk indikerer noe økende sysselsetting for undervisningssektoren de seneste kvartalene, mens bedriftsundersøkelsen varsler nedgang et år fram i tid. Befolkningsframskrivningene fra SSB indikerer et par hundre færre elever i grunn- og videregående skole og dermed behov for noen færre lærere der. På den annen side gir statsbudsjettet for 2012 rom for noen flere studenter ved høgskolene i fylket, og dermed flere ansatte der. Det blir neppe store netto utslag. Helse- og sosialtjeneste Fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010 økte sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten med 425 personer. Men for de to første kvartalene i 2011 viser den foreløpige arbeidstakerstatistikken ingen økning. Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2012 skal det blant annet gis øremerket tilskudd til kommune for etablering av dagaktivitetsplasser for demente. Dessuten gir samhandlingsreformen økte bevilgninger samtidig som sykehusenes økonomi 9

10 styrkes. Sysselsettingsvirkninger av noe av dette vil nok ikke vise seg før langt ute på året, men gir trolig grunnlag for litt økt gjennomsnittlig sysselsetting. Personlig tjenesteyting Sysselsettingen innen personlig tjenesteyting har økt noe de siste kvartalene. Bedriftsundersøkelsen gir ikke noen entydig indikasjon på(-22 %) endringer her. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, vil vi kombinere antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, år, har økt de siste årene. I tabell 4 har vi ut fra SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene samt endring i totaltallet fra året før. For 2011 og 2012 har vi tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. Tabell 4: Folkemengde i Oppland, år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for , framskrevet for 2011 og Faktisk Framskrevet Endring Antall Prosent år ,6 % år ,0 % år ,8 % år ,6 % år ,9 % år ,4 % år ,3 % Sum år ,8 % Endring fra året før Endring i prosent 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % 0,8 % I de tre foregående årene har gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder økt med ca 1150 personer eller 0,8-0,9 prosent per år. Ifølge disse framskrivningene kan vi vente omtrent samme utvikling også i år og til neste år. Dette tilsvarer bare omtrent halvparten så stor økning som det regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2012 legger til grunn for landet samlet sett: 1,6 prosent. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2010 var det 5639 innvandrere (6,5 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (1480 personer). Blant de 1946 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV på samme tida var det ca 480 innvandrere (24,7 %), hvorav 180 fra OECD-land og 300 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2011 og 2012 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. 10

11 I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1400 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet minket til 1288 i 2009, men økte igjen til 1462 i 4. kvartal De største gruppene blant disse 1462 kom fra EU-land i Øst-Europa (903), 335 fra Norden utenom Norge og 81 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg og anlegg (383 personer), landbruk (340), overnatting og servering (147), industri (109), mens 110 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter. Med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, er det neppe grunn til å vente vesentlig økning antall arbeidstakere på korttidsopphold. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 69 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. Ulike aldersgrupper har imidlertid svært varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 90 % for gruppa år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB har vi foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 600 personer både fra 2010 til 2011, og fra 2011 til Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i mer enn ett år når vi korrigerer for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. Pensjoneringsregelverket som trådte i kraft fra har ført til at flere enn ventet over 62 år har begynt å ta ut alderspensjonen sin fra folketrygda, men samtidig at 60 prosent fortsetter å arbeide. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil gå ned med fra 71,9 % i 2010 til 71,5 % i 2011, men deretter gå opp igjen til 71,9 i Regjeringen har på den annen side i nasjonalbudsjettet for 2012 lagt til grunn at yrkesfrekvensen vil holde seg uforandret på 71,5 prosent fra 2011 til I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland svekkes for de yngste og de eldste gruppene fra 2010 til 2011, men at de deretter i gjennomsnitt holder seg uendret fra 2011 til Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 600 personer eller 0,6 prosent til neste år. Pendling Om lag 14,5 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 7,8 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for(-22 %) 4. kvartal I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Omfanget av både innpendling og utpendling økte grovt sagt i de gode tidene fra 2005 til Fra 2008 til 2009 minket imidlertid både inn- og utpendling som følge av finanskrisa, og netto utpendling ble 11

12 redusert med 552 personer. Antallet utpendlere falt ytterligere i 2010, men antallet innpendlere økte trolig som følge av at Oppland tok seg noe raskere inn igjen etter finanskrisa enn omliggende fylker. I de seneste månedene har dette snudd ved at situasjonen har bedret seg mer i nabofylkene, spesielt Oslo-området, enn i Oppland. Sannsynligvis vil det påvirke pendlingsstrømmene i retning av at vi igjen får en økning i netto utpendling slik vi hadde det i de gode årene fram til Her spiller det også inn at Hadeland ventes å få noe større andel av den antatte befolkningsøkning enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene vil vi anslå at vi i fra 2010 til 2011 vil se omtrent uendret netto utpendling. Videre fra 2011 til 2012 vil vi trolig få noe økt netto utpendling, men omfanget er svært usikkert. 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2011 til 2012 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet, elektrisitet, vann og renovasjon, varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt innen helseog sosialtjeneste. Summen av antatt økning for disse næringsgruppene er imidlertid bare på 400 personer, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgrupper hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. Særlig i Gjøvikregionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til mer enn hundre stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: Det ble ikke meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppa. Varehandelen: Liten mangel. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det stadig vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til mer enn 75 stillinger innen denne bransjen. 12

13 Informasjon og kommunikasjon: Noe mangel på systemutviklere og programmerere samt dataingeniører og -teknikere. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting: Det ble rapportert betydelig mangel på relevant arbeidskraft i denne næringsgruppa, men fordelt på mange ulike yrker. Det gjelder blant annet telefonselgere, revisorer og regnskapsførere samt rengjøringspersonale. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger og tannleger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. Også innen enkelte næringsgrupper hvor vi venter stabil sysselsetting, er det vanskelig å skaffe relevant arbeidskraft. Transport og lagring: Det er mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntogførere og til mindre biler. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Alle regioner i fylket har nå arbeidsledighet i underkant av landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan vi igjen få store vansker for industrien, noe som i så fall særlig ville kunne ramme Gjøvik/Toten området. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2012 Historikk I årene fra 1986 til jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt og anslag for Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent ,3 % ,2 % ,8 % ,0 % ,3 % ,9 % ,4 % ,3 % ,2 % ,7 % ,5 % ,7 % ,4 % ,5 % ,5 % ,9 % ,2 % ,4 % ,7 % ,4 % ,0 % ,4 % ,2 % ,3 % ,2 % 2011**) ,3 % *) For årene omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2011 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. 13

14 Prognose - arbeidsledighet Hittil har vi utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2012, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland får midler til 506 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (ordinære arbeidssøkere). Dette er 34 færre tiltaksplasser enn tildelt for 2011, men bortimot 100 flere enn det som det faktisk ser ut til å bli gjennomført av slike tiltak i år. Hvis vi sammenstiller anslagene foran, får vi følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2011 til 2012: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -300 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 600 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig 0 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -200 Antall ordinære tiltaksplasser kan økes og reduserer helt ledige med -100 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Vår prognose er følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg omtrent uforandret fra 2011 til Dette vil i så fall fortsette samme trend som vi nå har hatt i ett og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2011 til desember Faktisk Faktisk Faktisk Prognose Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % Endring fra året før Endring fra året før i prosent -5,5 % -0,2 % 0 % 14

15 Vi ser av figur 2 at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan nov. 2010, prognose for des des Ledighetsprognose for Faktisk 2009 Faktisk 2010 Faktisk 2011 Prognose 2011 Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Det nyeste anslaget (fra ) fra Statistisk sentralbyrå er at arbeidsledigheten for Norge vil holde seg uendret fra 2011 til 2012, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Norges Bank anslår i sine rapporter fra september/oktober at den registrerte ledigheten vil gå ned med henholdsvis 0,1 prosentpoeng og et kvart prosentpoeng. Prognosen som her er gitt for Oppland, som konkluderer med at det er like stor sannsynlighet for økt som for redusert ledighet i fylket neste år, er dermed litt mindre optimistisk enn tendensen i landsprognosene. Men ettersom Oppland har lågere arbeidsledighet i utgangspunktet (2,0 % i Oppland mot 2,4 % i landet i oktober 2011), er det sannsynlig at Oppland også i 2012 vil ha litt lågere ledighet enn landsgjennomsnittet. 15