Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland. Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2013

Transkript

1 Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2013 NAV Oppland Lillehammer, 19. november 2012

2 Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2011 til Tilbudet på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Arbeidsstyrken Pendling Tilpassinga på arbeidsmarkedet Prognose for registrert arbeidsledighet i Historikk Prognose - arbeidsledighet Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg omtrent uendret på ca registrerte helt ledige fra 2012 til Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, svakt ned fra 2,3 prosent som det var i 2011 og som det også ser ut til å bli i 2012 på 2,2 prosent. Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært svært stabil de siste 2,5 årene. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -470 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 800 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -250 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 20 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene stabilitet eller litt økning. Størst økning ventes innen bygg- og anlegg, samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 470 personer, tilsvarende 0,5 prosent. 2

3 Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 800 personer (0,9 %) til snaut i Det er basert på at folkemengden i fylket i alderen år vil øke med ca personer når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe den senere tida, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisa, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011, men fra 2012 til 2013 antas det at endringene vil være små. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse har vi til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag. Ifølge statistikk fra SSB dreide dette seg om en nedgang fra ca i 4. kvartal 2010 til omkring 1100 personer i 4. kvartal Det antas at nedgangen i antallet ikke vil endre seg vesentlig i prognoseperioden. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2011 drøyt Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i Oslo-området enn i Oppland, anslås det at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2013 legges til grunn at en svak nedgang i antall tiltaksplasser bidrar dette til å øke arbeidsledigheten med ca. 20 personer. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor i den situasjonen man nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2012 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 750 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger og tannleger. Ellers er det registrert noe mangel på systemutviklere og programmerere, dataingeniører og datateknikere, regnskapsførere og rengjøringspersonale. I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: 3

4 Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reiseveg til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert , ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville holde seg bortimot uendret fra 2011 til Fasiten per oktober 2012 er at ledigheten hittil i år har gått ned med 50 personer (-2,3 %). Dette vil trolig også være fasiten omtrentlig når året er omme. Per oktober er antallet helt ledige 33 flere enn i oktober i fjor. Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2011 til oktober 2012 sammen med prognosen for

5 3. Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en betydelig økning i 2006 og I 2008 kom finanskrisen som resulterte i nedgang i Oppland tok seg like raskt opp igjen som Norge etter finanskrisa i , med sysselsettingsvekst allerede i Men selv om sysselsettingstallene for Oppland er på nivå med oppgangsperioden før finanskrisen, er denne oppgangen prosentmessig langt svakere enn landet for øvrig. Utviklingen i Oppland sammenlignet med tilsvarende utvikling i Norge, indikerer at fylket generelt sett har hatt lavere vekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal Antall sysselsatte i Oppland Endring fra året før Endring i prosent, Oppland 2,3 % 2,6 % 0,3 % -1,7 % 0,8 % 0,4 % Antall sysselsatte i Norge Endring fra året før Endring i prosent, Norge 3,5 % 4,0 % 1,7 % -1,1 % 0,8 % 1,8 % Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2010 og 2011 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med drøyt 300 personer (0,4 %) fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal i I offentlig sektor kom den største økningen innen helse- og sosialtjeneste med 282 og 128 innen offentlig forvaltning, herunder forsvar. For privat sektor holdt totalt antall sysselsatte seg omtrent uendret, med bare mindre endringer mellom næringsgruppene. Størst nedgang hadde gruppen varehandel/motorvognreparasjoner med minus 85 personer (året før var nedgangen 171). For industrien samlet sett var nedgangen på 83 personer (mot en nedgang på 125 i 2010). Derimot var det økning med 172 personer innen bygg og anlegg, samt med 135 personer innen hotell- og serveringsvirksomhet. 5

6 Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2010 til kv kv kv Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,4 % Bergverksdrift og utvinning ,1 % Industri samlet ,0 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler ,5 % - Tekstil- og lærvarer ,8 % - Trevarer ,8 % - Treforedling og grafisk prod ,7 % - Petroleum og kjemiske prod ,3 % - Prod. av annen industri ,8 % - Prod. av metallvarer ,8 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,7 % - Prod. av maskiner og utstyr ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,7 % Transport og lagring ,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,0 % Informasjon og kommunikasjon ,2 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,9 % Offentlig forvaltning, forsvar ,6 % Undervisning ,9 % Helse- og sosialtjeneste ,4 % Personlig tjenesteyting ,0 % Uoppgitt ,6 % Sum alle næringer ,4 % Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2012 til 2013 Fra SSB har man foreløpige tall for antall arbeidstakere i de to første kvartalene i I første kvartal var det om lag 875 flere enn i første kvartal året før, og i 2. kvartal var det drøyt 375 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2012, oppga 16 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, 11 prosent ventet reduksjon. Dette var litt mindre optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk vi inn svar fra virksomheter med til sammen drøyt ansatte, noe som utgjør ca. 21 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 12 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 9 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. 6

7 Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ni første månedene i 2012 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 78 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var ca. 54. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år ventes kan gi noe lavere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2012 til 2013: Statistisk sentralbyrå ( ): 1,8 % Nasjonalbudsjettet ( ):1,3 % Norges Bank (oktober 2012): 1,75 % Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ): 1,4 % Som man så i tabell 1 foran hadde Oppland svakere utvikling i antall sysselsatte i 2011 enn det landet hadde. Men med unntak av 2010, har Oppland i de foregående år hatt svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda alvorligere økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil vedvare i 2013 med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2012 og Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2011 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 160 personer (0,2 %) fra 2011 til For 2013 er anslaget en økning på 470 personer eller 0,5 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket mot færre bruksenheter synes å fortsette, noe som gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. Industri Foreløpig statistikk fra SSB viste i fjerde kvartal 2011 en utflating av tendensen med kvartalsvis stadig synkende antall arbeidstakere i industrien siden finanskrisa i I første og andre kvartal 2012 har denne utflatingen tilsynelatende gått over til ytterligere nedgang. I bedriftsundersøkelsen i år er det et flertall som venter uendret bemanningssituasjon et år fram i tid. Hvis ikke de internasjonale forhold forverrer seg betydelig, eller den norske krona blir for sterk i forhold til euro, ventes det bare små endringer for nesten alle bransjer. Innen treforedling og grafisk produksjon ventes nedleggelsene av trykkeriet AIT Otta og Forestia avdeling Kvam å føre til betydelig nedgang for sysselsettingen i denne bransjen. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med bare drøyt 1300 sysselsatte, men det var litt økning både i fjor og i de to første kvartalene i år. I følge bedriftsundersøkelsen ventet imidlertid ingen av bedriftene økning i sysselsettingen. 7

8 Tabell 3: Sysselsatte år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2011, anslag for 2012 og Faktisk 2011 Anslag 2012 Anslag 2013 Anslag endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Herav: - Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum alle næringer Endring fra året før Endring i prosent 0,2 % 0,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt vekst i antall sysselsatte både i 2011 og så langt man kan se av den foreløpige arbeidstakerstatistikken hittil i år. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en nedgang på drøyt 3 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele nedgangen gjelder igangsatte boliger som har gått ned med -4,4 prosent fra samme periode året før. Det forventes likevel en sterk bemanningsøkning i denne bransjen med oppstart av store veiprosjekter som E6 i Gudbrandsdalen og E16 i Valdres. Selv om bedriftsundersøkelsen viser en mer avdempet optimisme enn tidligere år, er det fortsatt en overvekt av optimister som venter økt bemanning. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viser nedgang i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal Ifølge bedriftsundersøkelsen var det imidlertid en overvekt av optimister som ventet økt bemanning. I nasjonalbudsjettet legger 8

9 regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 4,0 prosent i 2013 mot 3,7 prosent i inneværende år. SSBs anslag er 4,7 prosent økning neste år. Transport og lagring Foreløpig statistikk viser en jevn økning i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal Selv om konkurransen fra utenlandske aktører er betydelig for deler av næringen, indikerer bedriftsundersøkelsen flere optimister enn pessimister. Med vekst i antall arbeidstakere de siste kvartalene man har tall for, kombinert med behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, ventes denne utviklingen å fortsette. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en viss reduksjon for de to første kvartalene i år. SSBs overnattingsstatistikk for de sju første månedene i år viser en nedgang på 4,5 prosent mot samme tid i fjor. Dette henger dels sammen med at en sterk norsk krone demper turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen antyder en svak vekst. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppa har økt bemanningen de siste kvartalene til og med første kvartal i år, men det er endret til litt nedgang i andre kvartal. Ifølge bedriftsundersøkelsen er optimismen stor: hele 40 prosent av bedriftene venter økt bemanning det kommende året, mens bare 4 prosent venter nedbemanning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en jevn oppgang for fjerde kvartal i 2011 og for de to første kvartalene i år. Bedriftsundersøkelsen antyder at svært få bedrifter som venter økt bemanning eller nedbemanning. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Næringsgruppa fikk en betydelig nedgang i sysselsettinga som følge av finanskrisa for noen år siden. Selv om utviklingen er noe ujevn, tyder foreløpig arbeidstakerstatistikk på at bunnen er passert og at bransjen er i vekst. Ifølge bedriftsundersøkelsen venter det store flertallet av bedriftene i bransjen uendret sysselsetting. Offentlig forvaltning, forsvar Det ventes vesentlige endringer her. Mye av dette skriver seg fra administrative stillinger som er ventet å komme som resultat av samhandlingsreformen som trådde i kraft Videre påvirkes dette av etableringen av Direktoratet for byggkvalitet på Gjøvik i 2011 og oppbyggingen av Cyberforsvaret ved Jørstadmoen militærleir fra og med Undervisning Med unntak av tredje og fjerde kvartal 2011 har det fra og med slutten av 2009 til andre halvdel av 2012 vært jevn vekst i denne bransjen. Bedriftsundersøkelsen varsler uendret situasjon et år fram i tid. Befolkningsframskrivningene fra SSB indikerer et par hundre færre elever i grunn- og videregående skole og dermed behov for noen færre lærere der. På den annen side gir statsbudsjettet for 2013 rom for noen flere studenter ved høyskolene i fylket. Dette, kombinert med sterk vekst i studentmassen, gir behov for flere lærekrefter. Det ventes derfor en viss oppgang i denne bransjen. 9

10 Helse- og sosialtjeneste Fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2012 økte sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten med 750 personer. I andre kvartal i 2012 viser den foreløpige arbeidstakerstatistikken at denne økningen har avtatt. Bedriftsundersøkelsen varsler uendret situasjon et år fram i tid. Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2013 skal det blant annet gis øremerket tilskudd til kommunene for styrking av dagaktivitetsplasser for demente og heldøgns omsorgsplasser. Dessuten gir samhandlingsreformen økte bevilgninger samtidig som sykehusenes økonomi styrkes. Dette gir trolig grunnlag for økt sysselsetting. Virkningen av dette vil nok ikke vise seg før et godt stykke inn i det nye året. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, år, har hatt en jevn økning de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene , samt endring i totaltallet fra året før. For 2012 og 2013 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolknings-framskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. Tabell 4: Folkemengde i Oppland, år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for , framskrevet for 2012 og Faktisk Framskrevet Endring Antall Prosent år ,5 % år ,8 % år ,0 % år ,1 % år ,9 % år ,6 % år ,2 % Sum år ,0 % Endring fra året før Endring i prosent 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % I årene har gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder økt med ca personer eller 0,8-0,9 prosent per år. Ifølge disse framskrivningene kan man vente en økning på 1,0 prosent i 2012 og Dette tilsvarer 0,5 prosent lavere økning enn det regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2013 legger til grunn for landet samlet sett: 1,5 prosent. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2011 var det 6404 innvandrere (7,3 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2030 personer). Blant de 1921 helt ledige arbeidssøkerne registrert 10

11 hos NAV i samme periode var det ca 470 innvandrere (24,5 %), hvorav 167 fra OECD-land og 300 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2013 og 2014 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1288 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet økte til 1462 i 2010, men sank igjen til 1101 i 4. kvartal De største gruppene blant disse 1101 kom fra EU-land i Øst-Europa (605), 317 fra Norden utenom Norge og 29 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg og anlegg (283 personer), landbruk (191), overnatting og servering (107), industri (68), mens 102 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter. Med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, er det neppe grunn til å vente vesentlig økning i antall arbeidstakere på korttidsopphold. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 2. og 3. kvartal i år hadde Oppland ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 68,5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 88 % for gruppa år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 800 personer både fra 2011 til 2012, og fra 2013 til Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i mer enn ett år når vi korrigerer for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil gå opp fra 71,4 % i 2011 til 71,8 % i 2012, for deretter å stige ytterligere til 72,1 i Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2012 lagt til grunn at yrkesfrekvensen vil gå ned fra 71,6 prosent i 2012 til 71,5 i I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland holder seg uforandret for alle aldersgrupper fra 2011 til 2012 og 2012 til De andre aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 800 personer eller 0,9 prosent til neste år. Pendling Omkring 14,6 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 7,8 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for 4. kvartal

12 I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Omfanget av både innpendling og utpendling økte enkelt forklart i de gode tidene fra 2005 til Fra 2008 til 2009 minket imidlertid både inn- og utpendling som en konsekvens av finanskrisa, og netto utpendling ble redusert med 552 personer. Antallet utpendlere falt ytterligere i 2010, men antallet innpendlere økte trolig som følge av at Oppland tok seg noe raskere inn igjen etter finanskrisa enn omliggende fylker. I 2011 snudde dette ved at situasjonen har bedret seg mer i nabofylkene, da særlig Oslo-området, enn i Oppland. Dette vil mest sannsynlig påvirke pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling slik man hadde det i de gode årene fram til Her spiller det også inn at Hadeland ventes å få noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene kan man anslå at man fra 2011 til 2012 vil se en svak økning netto utpendling. Videre fra 2012 til 2013 vil man trolig få noe økt netto utpendling, men omfanget er høyst usikkert. 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2012 til 2013 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen følgende bransjer: bygge- og anleggsvirksomhet; elektrisitet, vann og renovasjon; produksjon av maskiner og utstyr; transport og lagring; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; samt innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; helse- og sosialtjeneste. Summen av antatt økning for disse næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 600 personer, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgrupper hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. Særlig i Nord- Gudbrandsdalen og Gjøvik-regionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til omkring 25 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. 12

13 Elektrisitet, vann og renovasjon: Det ble ikke meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppa. Varehandelen: Liten mangel. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det fortsatt vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til omkring 40 stillinger innen denne bransjen. Informasjon og kommunikasjon: Noe mangel på systemutviklere og programmerere samt dataingeniører og -teknikere. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting: Det ble rapportert betydelig mangel på relevant arbeidskraft i denne næringsgruppa, men fordelt på mange ulike yrker. Det gjelder blant annet regnskapsførere og rengjøringspersonale. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger og tannleger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. Også innen enkelte næringsgrupper hvor vi venter stabil sysselsetting, er det vanskelig å skaffe relevant arbeidskraft. Transport og lagring: Det er mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntogførere og til mindre biler. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Alle regioner i fylket har per oktober 2012 arbeidsledighet rundt landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan vi igjen få store vansker for industrien, noe som i så fall særlig ville kunne ramme Gjøvik/Toten området. 13

14 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2012 Historikk I årene fra 1986 til jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt og anslag for Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent ,3 % ,0 % ,8 % ,9 % ,3 % ,3 % ,4 % ,7 % ,2 % ,7 % ,5 % ,5 % ,4 % ,9 % ,5 % ,4 % ,2 % ,4 % ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % 2012**) ,2 % ,2 % *) For årene omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2012 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2013, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland får midler til 486 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er 20 færre tiltaksplasser enn tildelt for Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2012 til 2013: 14

15 Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -470 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 800 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -250 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 20 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg omtrent uforandret fra 2012 til Dette vil i så fall fortsette samme trend som man nå har hatt i to og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2012 til desember Faktisk Faktisk Prognose Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,3 % 2,2 % 2,2 % Endring fra året før Endring fra året før i prosent -0,5 % -2,3 % 0 % Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. 15

16 Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan okt. 2012, prognose for nov des Det nyeste anslaget (fra ) fra Statistisk sentralbyrå er at arbeidsledigheten for Norge vil øke fra 3,1 til 3,3 prosent fra 2012 til 2013, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Norges Bank anslår i sine rapporter fra september/oktober at den registrerte ledigheten vil holde seg uendret fra 2012 til I tråd med prognosene på landsbasis, ligger det an til uforandret arbeidsledighet for Oppland i Men ettersom Oppland har lavere arbeidsledighet i utgangspunktet (2,1 % i Oppland mot 2,3 % i landet i oktober 2012), er det mulighet for at Oppland også i 2013 vil ha litt lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. 16