NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2013 og 2014

Transkript

1 NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2013 og 2014 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland, NAV Oslo 1. Sammendrag Veksten i økonomien i Oslo har dempet seg markant i løpet av NAV Oslo forventer en sysselsettingsvekst på 1,5 prosent eller personer i 2013, og en noe redusert vekst på 1,3 prosent eller personer i Våre anslag er basert på i hovedsak to forhold: Sysselsettingsveksten i Oslo vil, som i fjor være drevet av vekst i husholdningenes konsum og boligetterspørsel samt investeringer i petroleumsvirksomheten, men veksten vil være dempet i forhold til Bidraget fra høy realinntektsvekst antas å svekkes noe fordi inflasjonen ser ut til å stige raskere enn forventet. Samtidig vil et svakere arbeidsmarked og et kjøligere boligmarked også kunne dempe husholdningenes forbruk. Vekstimpulsene fra utlandet er litt blandet i prognoseperioden. Bidraget fra de framvoksende økonomiene er noe dempet i forhold til tidligere år. Euro-sonen er i ferd med å komme ut av konjunkturbunnen mens USA har økonomisk vekst. Dette vil imidlertid ikke få noen stor betydning for norsk økonomi før eventuelt på slutten av Økningen i sysselsettingen fører imidlertid ikke til at ledigheten faller. Årsaken er høy befolkningsvekst som igjen gir vekst i arbeidsstyrken. Vi forventer at arbeidsstyrken vokser med 2,2 prosent eller personer i 2013 og 2,1 eller personer i Ledigheten kommer til å øke med personer fra et årlig gjennomsnitt på helt ledige eller 3,4 prosent i 2013 til eller 3,8 prosent i Tilbudet av arbeidskraft i Oslo I dette kapittelet vurderes tilbudet av arbeidskraft i Oslo. Tilbudet av arbeidskraft innen en region er definert som summen av alle som er sysselsatt pluss alle som søker seg sysselsatt innen regionen. Siden arbeidsstyrken innen en region er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbud av arbeidskraft og arbeidsstyrke innen regionen. Differansen skyldes at personer kan pendle mellom regioner. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo er derfor lik arbeidsstyrken i fylket pluss nettoinnpendling. Der nettoinnpendling er differansen mellom personer som har arbeidssted i Oslo, men bor i andre fylker, og personer som bor i Oslo, men har arbeidssted i andre fylker. Figur 1 2,8 % 2,4 % 2,0 % 1, 1,2 % Prosentvis vekst i folkemengden fra året før. 1. januar Prognose for Befolkningsutviklingen Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Oslo ved inngangen til 2013 var personer. Dette utgjør en befolkningsvekst på 1,7 prosent fra Befolkningsmengden i Oslo utgjorde dermed 12,4 prosent av landets befolkning. Til sammenligning hadde Oslo 0,8 % 0,4 % 0,0 % Oslo Resten av Landet

2 10,8 prosent av landets befolkning i Oslo har med andre ord hatt en sterkere befolkningsvekst enn landet som helhet. Endringer i befolkningens størrelse avhenger av utviklingen i antall fødte og døde, nettoinnvandring fra utlandet og innenlandsk flytting. Økende fødselstall og økt forventet levealder spiller en viktig rolle for utviklingen på lengre sikt. De viktigste faktorene for utviklingen på kort sikt er imidlertid innenlandsk flytting og nettoinnvandring fra utlandet. Den innenlandske flyttebalansen i Oslo har vært jevn de siste fem årene med svak nettoutflytting på opp mot 1000 personer. Årsaken til den negative flyttebalansen er at Oslo i perioden har hatt en årlig nettoutflytting til Akershus på personer. Denne utflyttingen justeres ved en nettoinnflytting fra de resterende fylkene. Dette er en utvikling vi forventer vil fortsette i prognoseperioden. Oslo har hatt en høy nettoinnvandring fra 2006, men opplevde imidlertid en reduksjon i 2012 sammenlignet med Den største nettoinnvandringen har de siste årene kommet fra Polen, Sverige og Litauen, men også for disse gruppene så vi en markert reduksjon fra 2011 til Nettoinnvandringen til Oslo framover avhenger i stor grad av den økonomiske og politiske utviklingen i Norge og i utlandet og det er vanskelig å forutse hvilke endringer som kan tenkes å påvirke innvandringen det kommende året. Med våre anslag for utviklingen i arbeidsmarkedet i Oslo og noe bedre utsikter for landene med de største enkeltgruppene, forventer vi likevel en lavere nettoinnvandring det kommende året enn det vi har hatt i gjennomsnitt de siste 6 årene. Figur 1 viser at befolkningsveksten i Oslo har økt de siste årene med unntak av i 2004, 2009 og 2012, hvor veksten avtok sammenlignet med tidligere år. Gjennom de tre første kvartalene i 2013 har befolkningen i Oslo økt med personer. Dette er noe høyere enn 2012 hvor befolkningsveksten endte på I denne prognosen legger vi til grunn en noe lavere innvandring utover i 2014 og forventer derfor en befolkningsvekst for 2013 på 1,9 og i 2014 på 1,8 prosent. Dette tilsvarer henholdsvis personer og personer. Anslaget på befolkningen i Oslo ved utgangen av 2013 blir da personer og ved utgangen av Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er her definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i yrkesfrekvens. I befolkningen vil det alltid være personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Variasjonen i yrkesfrekvens følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider vil flere søke seg ut i arbeidslivet og yrkesfrekvensen stiger. I nedgangstider vil yrkesfrekvensen kunne gå noe ned. Yrkesfrekvensen i Oslo var i begynnelsen 2009 på sitt høyeste nivå siden Etter dette falt yrkesfrekvensen fram til 2012 som følge av endringene i arbeidsmarkedet før vi så en svak økning i begynnelsen av Mot slutten av prognoseperioden forventes en noe lavere befolkningsvekst i Figur 2 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Prosentvis vekst i arbeidsstyrken fra året før i perioden Prognose for 2013 og aldersgruppen mellom 15 og 74 år sammenlignet med det siste året. Isolert sett skulle utviklingen på arbeidsmarkedet i Oslo tyde på en lavere yrkesfrekvens som også bidrar til en svakere vekst i arbeidsstyrken. Spesielt for det kommende året er at det i oktober var omlag personer i Oslo som i 2010 ble overført fra rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uføre til arbeidsavklaringspenger. Disse vil i mars 2014 nå maksgrensen for ytelsen. Personene skal innen den tid avklares mot arbeid, uførepensjon, videre på arbeidsavklaringspenger eller annet. Det er grunn til å tro at en del av disse vil melde seg som helt ledige i påvente av arbeid. Vi forventer derfor en svak økning i yrkesfrekvensen det kommende året og omtrent uendret vekst i arbeidsstyrken på 2,2 prosent eller personer i 2013 og 2,1 prosent eller personer i Pendling Det er arbeidspendling både ut fra og inn til Oslo. En stor del av de sysselsatte i Oslo er personer som er bosatt i andre Figur Nettoinnpendling til Oslo Arbeidstakerstatistikk SSB Registerbaserte sysselsettingstall 2

3 fylker, og da særlig i Akershus. Differansen mellom innpendling og utpendling i Oslo er høy. I 2012 var det ved utgangen av året omtrent flere personer som pendlet inn til Oslo enn antallet personer som pendlet ut. Vi så tendenser på slutten av 90-tallet til at nettoinnpendlingen økte fordi personer som tidligere både bodde og jobbet i Oslo, bosatte seg utenfor fylket. De siste årene har imidlertid Akershus hatt en kraftigere vekst i sysselsetting enn Oslo samtidig som boligbyggingen i Oslo har hatt tatt seg noe opp sammenlignet med Akershus. Dette har ført til en utvikling der folk i Oslo i økende grad velger å bo i Oslo og arbeide i Akershus. Nettoinnpendlingen til Oslo er derfor redusert de siste årene. Figuren ovenfor viser to ulike mål for nettoinnpendling. Den som er basert på registerbaserte sysselsettingstall er en mer korrekt størrelse enn den som er basert på arbeidstakerstatistikk fra SSB. I sistnevnte størrelse har vi imidlertid kvartalstall, deriblant de to første kvartalene i Basert på forventet utvikling i sysselsetting i regionen og oversikter over igangsatte boliger i inneværende år er det grunn til å tro at vi vil fortsette å se en omtrent uendret nettoinnpendling i tiden framover. 3. Etterspørselen etter arbeidskraft i Oslo 3.1 Kilder I dette kapittelet vurderes sysselsettingsutviklingen i Oslo. Ettersom sysselsettingsstatistikk for hele 2013 ennå ikke foreligger, er tallene for 2013 og 2014 NAVs egne prognoser. Disse er basert på ulike kilder. I gjennomgangen av sysselsettingsnivåer innen de ulike næringene tar vi utgangspunkt i den årlige sysselsettingsstatistikken fra SSB. På tidspunktet for denne prognosens utarbeidelse (oktober/november 2013) var statistikken oppdatert til og med 4. kvartal Flere andre statistiske kilder er også benyttet. En er SSBs kvartalsvise Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) med oppdaterte tall til og med 3. kvartal En annen er kvartalsvis arbeidstakerstatistikk fra SSB med tall til og med 2. kvartal NAV gjennomfører også en årlig utvalgsundersøkelse blant bedrifter i alle fylker for å finne ut hvilke forventninger disse har til utviklingen ett år fram i tid (videre omtalt som bedriftsundersøkelsen). Spørreskjema for bedriftsundersøkelsen i 2013 i Oslo ble besvart i perioden februar til mars Videre benytter NAV Oslo statistikk over tilgangen av ledige stillinger som en indikasjon på den framtidige etterspørselen etter arbeidskraft. Statistikken er oppdatert til og med oktober Sysselsettingen Næringsstruktur Figuren nedenfor viser likheter og ulikheter mellom næringsstrukturen i Oslo og landet for øvrig basert på sysselsettingstall ved utgangen av De tre mest dominerende næringene i Oslo, målt som andel av den totale sysselsettingen i fylket, er eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (17 prosent), helse og sosialtjenester (15 prosent) og varehandel (14 prosent). Størst i landet for øvrig er helse- og sosialtjenester med 21 prosent av de sysselsatte. Deretter kommer varehandel (14 prosent), og på tredjeplass, Figur 4 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Helse- og sosialtjenester Varehandel og rep. motorvogner Off. adm., forsvar Informasjon og kommunikasjon Undervisning Personlig tjenesteyting ellers Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Finansiering og forsikring Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt Utvinning og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Næringsstruktur Oslo og resten av landet 2012 andeler av sysselsatte etter arbeidssted 2 % 3 % 5 % 4 % 1 % 4 % 3 % 3 % 1 % 1 % 1 % 0 % 3 % 0 % 3 % eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 10 prosent. Industri kommer på 4. plass i landet for øvrig med 10 prosent av alle sysselsatte. I Oslo kommer industrien først som nummer 12 av totalt 16 næringer med 3,4 prosent av de sysselsatte. Andre forskjeller i Oslo sammenlignet med resten av landet er den lave sysselsettingsandelen i jordbruk, skogbruk og fiske med 0,1 prosent i Oslo mot 3 prosent i landet for øvrig og innen utvinning og bergverksdrift med 0,2 prosent mot 2,8 prosent. Oslo har også omtrent dobbelt så stor andel av sysselsettingen enn resten av landet innen tjenesteytende næringer som eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 17 mot 10 prosent, personlig tjenesteyting ellers med 6 mot 3 prosent, informasjon og kommunikasjon med 9 mot 2 prosent og finansiering og forsikring med 4 mot 1 prosent. Samlet har Oslo 36 prosent av sysselsettingen innen disse næringene mens resten av landet har 17 prosent. 9 % 9 % 8 % 8 % 10 % 10 % 15 % 14 % 14 % 17 % 21 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Oslo Resten av landet 3

4 3.2.2 Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon når NAVs prognoser utarbeides. Årets resultater viser at virksomhetene i Oslo hadde omtrent uendrede forventninger sammenlignet med fjoråret. 31 prosent av bedriftene forventet å øke antall ansatte i sin bedrift i tiden framover, mens 9 prosent forventet en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom de bedriftene som forventer en på 3,9 prosent eller personer. Med finanskrisen på slutten av 2008 fikk vi en sysselsettingsnedgang på personer eller 1,1 prosent i Norsk økonomi hentet seg raskt inn og sysselsettingen i Oslo økte med 0,7 prosent i 2010, med 2,3 prosent i 2011 og en redusert vekst i 2012 på 1,7 prosent. I prognoseperioden forventes en ytterligere reduksjon i sysselsettingsveksten til 1,5 prosent i 2013 og 1,3 prosent i Sysselsettingen vil da stige med personer i 2013 og personer i Figur 5 40% 30% Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret 3.3 Utviklingen i de enkelte næringene I dette kapitlet vurderer vi utviklingen i de næringene i Oslo som har en sysselsettingsmessig betydning i fylket. Det betyr at næringene jordbruk, skogbruk og fiske, utvinning og bergverksdrift og elektrisitet, vann og renovasjon blir utelatt. Samlet står disse næringene for 1,2 prosent av sysselsettingen i Oslo 20% 10% 0% Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse sysselsettingsvekst og de som forventer nedgang gir dette en nettoverdi på 22 prosent. Slik figur fem viser, er dette uendret fra undersøkelsen i Over tid finner vi en samvariasjon mellom endringer i nettoverdier i sysselsettingsbarometeret og den faktiske endringen i sysselsettingen i Oslo. Resultatene i årets undersøkelse tilsier derfor at vi får omtrent samme utvikling i sysselsettingen i prognoseperioden som i fjor. Undersøkelsen ble imidlertid gjennomført på våren Den fanger derfor ikke opp de siste endringene i den økonomiske utviklingen Industri og bygg og anlegg Det er lite tradisjonell industri i Oslo. Nesten en tredjedel av de sysselsatte innen industrien i Oslo (32 prosent) jobber med nærings- og nytelsesmidler. Deretter kommer petroleum og kjemisk produksjon med 17 prosent og produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsandel på 14 prosent. Industrisysselsettingen i Oslo har gått nedover i mange år, og som langsiktig trend vil dette fortsette. I det korte perspektivet steg sysselsettingen med 800 personer eller 5,7 prosent fra 2010 til 2011, og med en ny vekst på noe over 600 personer eller 4,2 prosent fra 2011 til Den sterkeste bidragsyter til veksten i 2012 var næringen produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsvekst på 52 prosent. Veksten kommer trolig som et resultat av de store investeringene som er foretatt innen oljesektoren de siste årene. Figur 7 Arbeidstakere innen industri og bygg og anlegg Totalnivå Sysselsettingsveksten var på sitt høyeste i 2007 med en vekst Figur ,0 % 4,0 % Årlige endringer i sysselsettingen i prosent ,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % (P) 2014 (P) (P) 2014 (P) Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomheten hadde sysselsettingsvekst på 7,7 prosent og var, etter utvinning og bergverksdrift, næringen med sterkest vekst i Veksten avtok til 4,5 % i 2012 og arbeidstakerstatistikk fra SSB for 1. og 2. kvartal 2013 viser avtagende vekst også inn i Næringen selv er ikke 4

5 svært positiv til sysselsettingsutviklingen det kommende året. Dette framgår av bedriftsundersøkelsen for 2013 hvor nettoverdien på andel bedrifter som forventer sysselsettingsvekst her sunket med 2 prosentpoeng siden forrige år. En noe raskere prisstigning enn forventet som vil kunne gi en raskere heving av styringsrenta samt fallende boligpriser og boliginvesteringer vil kunne gi lavere aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. NAV Oslo anslår en sysselsettingsvekst på 2,5 prosent i 2013 og 2,0 prosent Dette gir en vekst i sysselsettingen på 670 personer i 2013 og 550 personer i Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers Det er ventet en lavere vekst i forbrukernes reallønnsinntekter i tiden framover. I tillegg vil et noe svakere arbeidsmarked og et kjøligere boligmarked kunne dempe forbrukernes kjøpelyst. Over tid har vi også sett at sysselsettingen innenfor varehandelen hatt en svakere utvikling i Oslo enn i Akershus. Dette henger sammen med blant annet utbyggingen av store kjøpesentre utenfor Oslo og etablering av store butikker med plasskrevende varer i kommuner med nær tilknytning til Oslo. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i prognoseperioden og vi forventer derfor en svak nedgang i sysselsettingen innen varehandelen på 1,0 prosent eller 610 personer i 2013 og 600 personer i Figur Arbeidstakere innen varehandel, overnattings-og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers både knyttet til privat sektor som påvirkes av endringer i konsum, men også offentlige foretak som i større grad blir påvirket av offentlige budsjetter. Det er forventet en sysselsettingsvekst på 2,0 prosent i både 2013 og Dette gir en vekst i antall personer på henholdsvis 550 og 560 personer Transport og lagring og informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon kan deles inn i fem virksomhetsdeler. Omtrent 40 prosent av de sysselsatte jobber med tjenester tilknyttet informasjonsteknologi. Utgivelse av aviser, blader, bøker og annen forlagsvirksomhet sysselsetter 27 prosent. Den resterende tredjedel er sysselsatt innen telekommunikasjon (7 prosent), informasjonstjenester (8 prosent) eller radio, fjernsyn og film (18 prosent). Næringen sysselsatte personer eller 9 prosent av alle sysselsatte i Forlagsvirksomheten var den eneste av de 5 virksomhetsdelene med nedgang i fjor (9 prosent). Størst var oppgangen innen informasjonstjenester med en vekst på 18 prosent. Samlet var veksten på 1,5 prosent fra NAV Oslo regner med den samme moderate vekstraten i 2013 og Dette vil gi en sysselsettingsøkning på 610 personer i 2013 og 620 personer i Figur Arbeidstakere innen transport og lagring og Informasjon og kommunikasjon (P) 2014 (P) Varehandel og rep. motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting ellers Overnatting og serveringsvirksomhet hadde i 2012 en sysselsettingsvekst på 2,6 prosent. Endringer i husholdningenes kjøpekraft påvirker også denne næringen. Bedriftene er selv noe mindre positive i forhold til å øke sysselsettingen i årets bedriftsundersøkelse sammenlignet med fjoråret. Det forventes derfor en oppgang i sysselsetting 2013 på 2,5 prosent eller 410 personer, og en noe svakere oppgang i sysselsettingen på 1,5 prosent eller 250 personer i Næringen personlig tjenesteyting ellers inneholder blant annet religiøse organisasjoner, frisører og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Virksomhetene i næringen er (P) 2014 (P) Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Næringen transport og lagring sysselsatte personer i Dette er 1,5 prosent eller 330 personer mindre enn i Bare en undergruppe i næringen hadde oppgang, og det var post og distribusjonsvirksomhet med en vekst på 4 prosent (140 personer). Nesten 50 prosent av de sysselsatte i næringen jobber innen landtransport og rørtransport som hadde en reduksjon på 2,5 prosent. Lagring og andre tjenester tilknyttet transport, som sysselsatte 29 prosent av alle i næringen, hadde en nedgang på 1,9 prosent fra 2011 til I prognoseperioden forventes en ytterligere nedgang i sysselsettingen på 1,5 prosent eller 330 personer i både 2013 og

6 3.3.4 Finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Næringen finansiering og forsikring sysselsatte personer i 2012 og det tilsvarer noe over 4,5 prosent av de sysselsatte i Oslo. Næringen hadde en vekst på 3,4 prosent fra 2011 til 2012, men veksten skjuler samtidig store forskjeller i undergruppene i næringen. Omtrent 51 prosent av de ansatte i næringen jobbet ved utgangen av 2012 med finansieringsvirksomhet som er en nedgang på 2,9 prosent fra Tjenester tilknyttet finansog forsikringsvirksomhet sysselsatte 25 prosent av alle ansatte i næringen som var en oppgang på 0,7 prosent fra Den siste næringsgrenen, forsikring og private pensjonskasser, sysselsatte omtrent 24 prosent og økte dermed sysselsettingen med 24 prosent fra I årets bedriftsundersøkelse var finansiering og forsikring den næringen med den mest positive endringen med tanke på muligheter til sysselsettingsvekst det kommende året. Arbeidstakerstatistikk for sysselsettingen i 1. og 2. kvartal 2013 fra SSB viser også god vekst. NAV Oslo regner derfor med en sysselsettingsvekst på 3 prosent både i 2013 og Dette gir en økning i antall ansatte på henholdsvis 590 og 610 personer. Figur Arbeidstakere innen finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (P) 2014 (P) Finansiering og forsikring Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting er den største næringen i Oslo med sysselsatte eller over 17 prosent av alle sysselsatte i Oslo i Store deler av sysselsettingen kommer av at bedrifter fra andre næringer overlater deler av sin virksomhet til denne næringen for å konsentrere seg om sin kjerneproduksjon. Eksempler på dette er blant annet regnskap, vektere, renhold og vaktmestertjenester. De største undergruppene i næringen er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie) med 15 prosent, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet med 13 prosent, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting med 11 prosent og tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold med 10 prosent av de sysselsatte i næringen. Næringen er svært konjunkturutsatt og NAV Oslo forventer derfor relativt lav vekst med 3,5 prosent i 2013, og 3,0 prosent i Dette gir en økning på 2640 ansatte i inneværende år og i Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Offentlig administrasjon og forsvar inneholder generell offentlig administrasjon, men også blant annet forsvar, politi- Figur Arbeidstakere innen offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester (P) 2014 (P) Helse- og sosialtjenester Off. adm., forsvar Undervisning og påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen samt brannvern. De fleste av de sysselsatte i næringen er ansatt i statlig forvaltning. Etter en kraftig vekst i sysselsettingen i 2009 som trolig kan knyttes til den gjennomførte motkonjunktur politikken, var sysselsettingsveksten i de påfølgende årene langt lavere. På bakgrunn av blant annet virksomhetenes egne forventninger til det kommende året i bedriftsundersøkelsen, forventer vi en vekst på 1,5 prosent eller 580 personer i 2013 og 590 personer i Innen undervisning økte sysselsettingen i 2012 med 0,4 prosent. Arbeidstakerstatistikk for sysselsettingen i 1. og 2. kvartal 2013 fra SSB viser god vekst. I tillegg ble det signalisert bevilgninger til økt lærertetthet i statsbudsjettet for Dette er planlagt videreført i årets budsjett. For 2013 forventes derfor en økning på 2,0 prosent eller 580 personer og en økning på 1.0 prosent eller 290 personer i Næringen helse- og sosialtjenester er den nest største i Oslo og utgjorde i 2012 omtrent 14,9 prosent ( personer) av alle sysselsatte. I 2012 var det en sysselsettingsvekst på 0,2 prosent. I 2013 og 2014 forventer NAV Oslo en oppgang på om lag 0,7 prosent eller 460 personer. Dette skyldes blant annet økt tjenestebehov som følge av befolkningsveksten. 6

7 jan.10 apr.10 jul.10 okt.10 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.07 mai.07 sep.07 jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep Tilpasningen på arbeidsmarkedet i Oslo 4.1 Arbeidsledigheten Arbeidsledigheten kan måles på ulike måter. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) spørres den voksne befolkningen i Norge om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Definisjonen på å være arbeidsledig i AKU er at man ikke har inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid og er tilgjengelig for arbeid. NAVs egen statistikk bygger på arbeidssøkere som er registrert hos NAV og som fortløpende sender meldekort, hvor de bekrefter at de er arbeidssøkere. Dette målet på ledighet er ofte omtalt som registrert arbeidsledighet. Over tid har disse to målene forholdsvis lik utvikling. Figur Sesongjusterte ledighetstall - Oslo Oslo. Figur 13 viser prosentvis endring i antall helt ledige siste 12 måneder etter yrkesbakgrunn sammenlignet med samme periode ett år tilbake. Som det framgår av figuren har ledigheten steget med 9 prosent totalt. Eneste yrkeskategori med ledighetsnedgang i perioden er undervisning med en nedgang på 2 prosent. Svakest ledighetsvekst hadde helt ledige innen akademiske yrker med en vekst på 4 prosent, mens ledige innen bygg og anlegg og jordbruk, skogbruk og fiske hadde den sterkeste veksten med henholdsvis 31 og 39 prosent Ledigheten framover Veksten har dempet seg markant i Norge og Oslo gjennom Norsk økonomi vokste noen år raskere enn økonomiene i Europa og USA, men går nå mye langsommere. Oljeprisen har stagnert litt, konsumprisindeksen har steget noe raskere enn forventet og tidene med en sterk bedring i bytteforholdet ovenfor utlandet ser ut til å være forbi. Veksten i oljeinvesteringene og forbrukernes realinntekter blir lavere. Forbruksveksten blir da mer moderat. Samtidig ser boligprisene ut til å ha falt moderat i det siste. Dersom dette fortsetter i de kommende par årene vil boliginvesteringene falle noe i prognoseperioden Figur 14 Sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Oslo Helt ledige Helt ledige + ord. tiltaksdeltakere Figur 12 viser sesongjustert ledighetsutviklingen i Oslo fra 2007 til og med oktober Ledigheten i Oslo falt fra 2004 til sitt laveste nivå i Høsten 2008 startet finanskrisen og ledigheten steg derfor bratt gjennom 2009 til den var på sitt høyeste nivå i Ser en på grafen for helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere, har den såkalte bruttoledigheten sunket fra 2010 til sitt laveste nivå i mai 2012, men derfra har bruttoledigheten steget jevnt fram mot oktober Ledighetsutviklingen varierer mellom yrkesgruppene i Prognose Figur 13 Helt ledige siste 12 mnd fordelt på siste yrkespraksis og sammenlignet med samme periode ett år tilbake - oktober 2013 I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Ingeniør- og ikt-fag Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Helse, pleie og omsorg Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Meglere og konsulenter Kontorarbeid Industriarbeid Ledere Akademiske yrker Undervisning Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt -11 % -2 % 4 % 4 % 9 % 8 % 8 % 12 % 11 % 11 % 10 % 14 % 14 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 31 % 39 % Kilde: NAV Faktisk utvikling Sesongjustert utvikling Internasjonalt har utviklingen gått tregere enn forventet hos Norges viktigste handelspartnere. Det er mye som tyder på at bunnen er passert, og på sikt vil dette påvirke den økonomiske utviklingen i Norge positiv, men det vil ikke merkes før helt på slutten av prognoseperioden. Sysselsettingen vokser med personer (1,5 prosent) i 2013 og personer (1,3 prosent) i Sysselsettingsveksten er mindre enn veksten i arbeidsstyrken. Vi forventer derfor at arbeidsledigheten vil stige i 2013 og Sesongjusterte tall for helt ledige var på sitt laveste nivå i Oslo i februar 2012 og har siden steget. Helt ledige pluss arbeidssøkere på tiltak var på sitt laveste i mai 2012 og har 7

8 steget siden. Det betyr at ledigheten har steget svakt på begge ledighetsmålene gjennom Gjennomsnittet av antall helt ledige i Oslo i 2012 var NAV Oslo anslår at gjennomsnittet for 2013 blir , en økning på helt ledige eller 10 prosent. I 2014 forventes det at ledigheten fortsetter stige til et gjennomsnitt på Ledigheten øker da med personer eller 14 prosent (se eget vedlegg). 8

9 5. Kildehenvisninger NAV Oslo: Bedriftsundersøkelsen NAV: Registerbasert statistikk over arbeidssøkere. Interne databaser hos NAV. o For Oslo, se o For Norge, se Statistisk sentralbyrå: Befolkningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå: Arbeidskraftundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Statistisk sentralbyrå: Nasjonalregnskapsstatistikk Norges Bank: Pengepolitisk rapport Norges Bank: Regionalt nettverk - Stortingsmelding nr.1 ( ). Nasjonalbudsjettet NHO: Økonomisk overblikk. Nordea: Økonomisk oversikt. Arbeids- og velferdsdirektoratet: Diverse rapporter om arbeidsmarkedet. 9

10 Prognose for sysselsettingen i Oslo 2013 og 2014 Registerbasert sysselsettingsstatistikk i antall personer. Næring (P) 2014 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Annen industriproduksjon Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og rep. motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Off. adm., forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting ellers Uoppgitt Totalt Kilde: SSB. Tall for 2013 og 2014 er NAV Oslo sine anslag. Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Prosentvis endring fra året før. Næring (P) 2014 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske -34, 5,7 % -7,0 % -10,0 % Utvinning og bergverksdrift 32,9 % -10,7 % 14,0 % 7,0 % Industri 5,7 % 4,2 % 2,4 % 1,4 % Nærings- og nytelsesmidler 18,3 % -0,2 % -1,0 % 0,0 % Tekstil- og lærvarer 13,0 % 6,1 % -2,0 % -3,0 % Trevarer 60,9 % -23,8 % -15,0 % -20,0 % Treforedling og grafisk produksjon -5,2 % -10,7 % -6,0 % -6,0 % Petroleum og kjemisk produksjon 2,3 % 0,7 % -1,0 % -2,0 % Annen industriproduksjon -0, 5,1 % 1,0 % 0,0 % Prod. av metallvarer 11,5 % -1,5 % -2,0 % -2,0 % Prod. av elektriske og optiske produkter -5,2 % 3,3 % 2,0 % 1,0 % Produksjon av maskiner og utstyr -7,1 % 51,8 % 25,0 % 15,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 4,7 % -1, 2,0 % 2,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7,7 % 4,5 % 2,5 % 2,0 % Varehandel og rep. motorvogner -0,4 % -0,7 % -1,0 % -1,0 % Transport og lagring -3,9 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 7,4 % 2, 2,5 % 1,5 % Informasjon og kommunikasjon 2,7 % 1,5 % 1, 1, Finansiering og forsikring 1,9 % 3,4 % 3,0 % 3,0 % Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 4,7 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % Off. adm., forsvar 1,9 % 3,4 % 1,5 % 1,5 % Undervisning 1, 0,4 % 2,0 % 1,0 % Helse- og sosialtjenester 1,1 % 0,2 % 0,7 % 0,7 % Personlig tjenesteyting ellers 2,2 % 2,4 % 2,0 % 2,0 % Uoppgitt 0,1 % 0, 0,0 % 0,0 % Totalt 2,3 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % Kilde: SSB. Tall for 2013 og 2014 er NAV Oslo sine anslag. 10

11 Prognose for ledighetsutviklingen i Oslo 2013 og 2014 Anslag 2013 Oslo Antall Prosent jan ,4 % feb ,3 % mar ,3 % apr ,3 % mai ,2 % jun ,2 % jul ,7 % aug , sep ,4 % okt ,5 % nov ,4 % des ,4 % 1. halvår ,3 % 2. halvår ,5 % Årsgjennomsnitt ,4 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag Anslag 2014 Oslo Antall Prosent jan ,8 % feb ,7 % mar ,8 % apr ,7 % mai ,5 % jun ,7 % jul ,2 % aug ,0 % sep ,9 % okt ,8 % nov , des ,7 % 1. halvår ,7 % 2. halvår ,9 % Årsgjennomsnitt ,8 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag 11