Arbeidskraft: Etterspørsel tilbud arbeidsledighet Prognoser for november 2014 desember 2015

Transkript

1 Arbeidskraft: Etterspørsel tilbud arbeidsledighet Prognoser for november 2014 desember 2015 Utarbeidet av NAV Østfold November 2014

2 Innhold 1. Oppsummering og perspektiver Vurdering av fjorårets anslag Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet Om etterspørselssiden Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen våren Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Lønnstakere på korttidsopphold Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Generelt Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Mulige punktproblemer i Østfold NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose over registrert ledighet Vedlegg, definisjoner:

3 1. Oppsummering og perspektiver Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere har avtatt noe i 2014, etter en økning gjennom USA og Europa er Norges viktigste handelspartnere. Vi legger til grunn at Norges handelspartnere fortsatt ikke har passert konjunkturbunnen, og at den påfølgende konjunkturoppgangen først kommer om et par år. På tross av en usikker situasjon med gryende optimisme i Europa, ser vi at Norge fortsatt har en positiv utvikling i BNP. I 2. kvartal økte bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge med 1,2 prosent i følge kvartalsvis nasjonalregnskap. I andre kvartal har det vært en svak oppgang i boliginvesteringene etter to kvartaler med nedgang. Ordrereservene for byggeprosjekter viste vekst første halvår i år og verdiene av ordretilgangen for byggeprosjekter økte i andre kvartal etter en nedgang i starten på året. Nedgangen i oljeinvesteringene som startet 4. kvartal i fjor, har fortsatt i år. Oljeprisen har gått ned etter sommeren og utviklingen forventes å fortsette, noe som vil bidra negativt til investeringene i oljesektoren til neste år. Dette vil gi lavere etterspørsel etter tjenester til oljeindustrien. Vi legger til grunn at veksten i norsk økonomi trolig forsetter i et moderat tempo. Lave renter og vekst i husholdningenes inntekter tilsier fortsatt oppgang i privat forbruk. Utsikter til litt høyere vekst hos våre handelspartnere trekker i retning av at også eksporten av tradisjonelle varer kan ta seg noe opp i Forventningene og veksten hos våre handelspartnere har vært lavere enn ventet. Men bedrede kredittforhold, mindre stram finanspolitikk og fortsatt ekspansiv pengepolitikk vil kunne bidra til at veksten tar seg opp i de fleste industriland de nærmeste årene. På bakgrunn av disse forventningene, NAVs bedriftsundersøkelse, offentlig sysselsettingsstatistikk, signaler fra Norges Bank, føringer i Nasjonalbudsjettet for 2015, NHOs økonomibarometer for næringslivet 3. kvartal 2014, og NAV-kontorenes lokalkunnskap om arbeidsmarkedet, har NAV Østfold utarbeidet en prognose for arbeidsmarkedet i Østfold Et fortsatt lavt rentenivå som stimulerer til byggevirksomhet, og flere igangsatte og planlagte bygge- og veiprosjekter og økte bevilgninger til veinettet via statsbudsjettet gir økt etterspørsel innenfor bygg- og anleggsnæringen. Vi forventer at denne positive trenden gir noe økning i sysselsettingen i denne næringen i Innen varehandel ventes uendret situasjon. Industrisysselsettingen forventer vi vil ha en svak nedgang på 1 prosent, ettersom blant annet et par bedrifter har flyttet ut av fylket og to næringsmiddelbedrifter slår sammen produksjonen samt omstrukturerer produksjonen. Økt etterspørsel hos våre handelspartnere vil trolig gi utslag i noe høyere sysselsetting i Østfolds industribedrifter på sikt. Dette tror vi i så fall først vil merkes i sysselsettingen for På grunn av en økende eldre befolkning, forventer vi at behovet for tjenester fra helse og sosialsektoren øker. Utviklingen i sysselsettingen påvirkes i stor grad av kommuneøkonomien. Vi er usikre på om økte bevilgninger til kommunene dekker behovet for økt sysselsetting i helse og sosialsektoren. Vi tror at den lave renten vedvarer inn i 2015, og gir fortsatt økt etterspørsel for investeringer og boligbygging i Østfold. I sum venter vi uendret etterspørsel etter arbeidskraft i Innflyttingen til Østfold øker blant annet fordi boligprisene er lavere her i fylket relativt sett enn i Akershus og Oslo. Oslo og Akershus, med gode arbeidsmuligheter, ligger i pendleravstand for Østfoldbefolkningen. Disse fylkene har mange ledige stillinger å tilby og har lavere arbeidsledighet enn Østfold. Vi forventer derfor økt nettoutpendling i En relativt lav arbeidsledighet, et relativt høyt lønnsnivå og gode velferdsordninger bidrar til at Norge og Østfold er attraktivt for utenlandske arbeidssøkere. I 2015 forventer vi en nedgang i yrkesdeltakelse til 66,6 prosent. Yrkesdeltakelsen har gått ned i de yngste aldersgruppene fordi flere velger utdanning. Dette tror vi fortsetter inn i Pensjonsreformen har gjort at flere eldre velger å arbeide og dermed øker arbeidsstyrken i den eldre aldersgruppen. Vi anslår vekst i arbeidsstyrken (sysselsatte + ledige) med 1,0 prosent i

4 Antall helt ledige Prognose for Østfold 2015 Gjennomsnittlig ledighet for 2015 anslås å øke til 3,9 prosent av arbeidsstyrken, en økning med 5 prosent i snitt sammenlignet med Begrunnelsen er at det forventes flere personer i yrkesaktiv alder og at arbeidsstyrken vil øke noe mer enn etterspørselen etter arbeidskraft. Ny uføretrygd fra 1.januar 2015 fokuserer på å unytte restarbeidsevnen hos de trygdede. Nytt regelverk gjør det enklere å kombinere trygd og arbeid. Vi forventer derfor at flere ønsker å bli registrert som arbeidssøkere. Vi er usikre på hvordan dette vil påvirke arbeidsledigheten i 2015, og har i liten grad tatt hensyn til dette i prognosen. 2. Vurdering av fjorårets anslag Under vises ledighetsutviklingen i år sammenlignet med fjorårets prognose, figur 1. Figur 1. Ledighetsutvikling, faktisk ledighet 2014 til og med oktober og prognosen for Ledighetsutvikling Østfold helt ledige 2014 HL prognose Avvik fra prognose des.13 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Arbeidsledigheten har vært noe høyere enn forventet i 1. halvår. Fra juli ser vi en noe lavere ledighet enn vi prognostiserte for Ved begynnelsen av året opplevde vi en stor tilstrømning av nye arbeidsledige. På tross av høyt tiltaksnivå var det derfor flere arbeidsledige enn forventet. En medvirkende årsak til den høye ledigheten var at mange mistet rettigheter på arbeidsavklaringspenger etter 4 år og valgte å registrere seg som ordinære arbeidssøkere. Dette så vi utslag i på antall arbeidssøkere som hadde vært ledige i minst 2 år. Nivået økte med 39 prosent fra februar 2013 til samme måned På grunn av et mye høyere tiltaksnivå enn budsjettert i 1. tertial, ble tiltaksnivået vesentlig redusert og fra mai har vi hatt et gradvis lavere tiltaksnivå. Tatt i betraktning et lavere tiltaksnivå enn planlagt fra mai tom september har ledighetsnivået bedret seg i disse månedene. Bakgrunnen for prognosen i 2014 var følgende antakelser om etterspørsel etter arbeidskraft og tilbud av arbeidskraft. 3

5 Etterspørsel etter arbeidskraft Vi forventet tilnærmet uendret etterspørsel i sysselsettingen for personer med arbeidssted i Østfold i Vi forventet en liten nedgang i sysselsetting innen konkurranseutsatt industri som skulle gi utslag i lavere sysselsetting innen produksjon av metallvarer. Vi forventet ellers stabil sysselsetting i de andre industrinæringene. Totalt sett regnet vi med en svak nedgang i sysselsettingen i industrien på 0,1 prosent. Vi forventet noe økning i sysselsetting innen bygge- og anleggsnæringen og informasjon og kommunikasjon, ellers stabil sysselsetting i de øvrige næringene. Totalt sysselsatte i 4. kvartal med arbeidssted i Østfold var i 2013 på personer. Dette er 310 færre enn vi antok for sysselsettingen 2013 i prognosen for Sett ut fra faktiske tall på antall arbeidstakere pr. 2. kvartal 2014 forventer vi at sysselsettingen i Østfold vil øke noe i 2014 sammenlignet med Vi ser av registrerte sysselsettingstall 4. kvartal 2013 at nedgangen i sysselsettingen innenfor treforedling og grafisk produksjon var mye større en vi anslo, 400 færre var sysselsatt enn vi anslo i vår prognose. Vi ser av arbeidstakerstatistikk 1. og 2. kvartal i 2014 at nivået er lavere enn Vi visste at dette var en bransje i nedgang, allikevel klarte vi ikke å forutsi en såpass stor nedgang som det ser ut å bli for denne bransjen i Denne negative sysselsettingsutviklingen ser vi også i produksjon av maskiner og utstyr samt annen industri og arbeidstakerstatistikken bekrefter ytterligere nedgang i Eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting har hatt en større nedgang i sysselsettingen enn vi forventet. Dette kan ha sammenheng med at bemanningsbransjen, som inngår i denne næringen, har meldt om nedgang i oppdrag i Bygge- og anleggsvirksomhet har hatt en mye større økning i sysselsettingen enn vi anslo i fjor. Fortsatt lav rente, god økonomisk situasjon for husholdningene har gjort at flere har startet og fullført byggeprosjekter enn vi forventet. Informasjon og kommunikasjon har hatt en positiv utvikling i sysselsettingen, men vi var mer optimistiske enn virkeligheten skulle tilsi. Varehandel og Helse og sosialtjenester anslo vi uendret sysselsetting for, men sysselsettingen var henholdsvis 2,4 prosent og 0,8 prosent høyere pr. 4. kvartal 2013 enn vårt anslag for Vekst i husholdningenes disponible inntekt 1. halvår 2014 (ifølge tall fra Knr, kvartalsvis nasjonalregnskap) og dermed sterkere vekst i privat konsum mener vi innvirker mer positivt enn vi forventet på sysselsettingen innen varehandel i Tilbud av arbeidskraft I prognosen for 2014 antok vi at arbeidsstyrken ville gå litt opp både i 2013 og Yrkesfrekvensen påvirker arbeidsstyrken. I prognosen for 2013 forventet vi en yrkesfrekvens på 67,9 prosent i gjennomsnitt for alle aldersgrupper. Yrkesfrekvensen ble 67,1 prosent. Det ser ut til å bli en litt høyere befolkningsvekst i 2014 enn antatt i prognosen, allikevel vil lavere yrkesfrekvens trolig medføre at arbeidsstyrken ikke vil øke så mye som forventet i Totalvurdering av 2014 Etterspørselen etter arbeidskraft har vært noe lavere enn forventet hittil i Tilbud av arbeidskraft har vært marginalt lavere enn forventet. Totalt har ledighetsnivået vært noe høyere enn forventet januar- juni Vi tror imidlertid på at ledighetsnivå vil være som forventet resten av

6 3. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet 3.1 Om etterspørselssiden I den følgende delen skal utviklingen i de ulike bransjene bli belyst. Samtidig som vi ser på behovet for arbeidskraft framover, vil det også bli belyst hvordan utviklingen av antall arbeidstakere har vært innen de ulike næringene fram til og med 2. kvartal Faktorer som legges til grunn for våre vurderinger vil være: Utviklingstrekk de siste årene i registrert sysselsettingsstatistikk fra SSB Bedriftsundersøkelsen våren 2014 Innspill fra NAV-enheter i Østfold Eksterne publikasjoner om arbeidsmarkedet (Norges bank, NHO Økonomisk rapport pr. 3. kvartal) Utviklingen i den økonomiske situasjonen innenlands og utenlands. Prognosen for sysselsettingen i Østfold kommende år er satt ut fra de forutsetningene og den kunnskapen vi har på dette tidspunktet. Vi legger til grunn at Norges handelspartnere fortsatt ikke har passert konjunkturbunnen, og at den påfølgende konjunkturoppgangen først kommer om et par år. Figur 2. Sysselsettingsutviklingen i Østfold , prognosetall for 2014 og Personer med arbeidssted i Østfold prog 2014 prog 2015 Figur 2. viser utvikling av sysselsettingen i Østfold. Etter nedgangen i 2009, har sysselsettingen økt med unntak for 2012, da sysselsettingen gikk noe ned. Vi tror at sysselsettingen øker noe inneværende år. I våre prognoser for 2015 tror vi sysselsettingen vil holde seg stabil inn i Figur 3. viser fordelingen av de sysselsatte etter næring. pr 4. kvartal Det var personer som hadde sitt arbeidssted i Østfold. Den største gruppen (23 prosent) var ansatt innen helse og sosialtjenester. Varehandel og motorvognreparasjoner sysselsatte 15 prosent av de arbeidende i Østfold. Industri ga arbeid til 12 prosent av totalt antall sysselsatte. 5

7 Figur 3. Sysselsatte i Østfold pr. 4. kvartal 2013 etter næring, andel av total. I 1. kvartal 2014 var det registrert bedrifter i Østfold, 705 flere bedrifter enn i av disse var enkeltmannsforetak, 556 flere enn på samme tid i fjor bedrifter har 1-99 ansatte, en økning med 161 bedrifter fra fjoråret. 124 bedrifter har mer enn 99 ansatte, 12 færre enn i Endringen i bedriftsstrukturen i Østfold går mot færre store bedrifter, og en økning i enkeltmannsforetak, små og mellomstore bedrifter. 3.2 Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen våren 2014 I vårens bedriftsundersøkelse svarte 22 prosent av Østfoldbedriftene at de forventet en økning i antall sysselsatte det kommende året (altså perioden mars ), mens 12 prosent trodde på en nedgang i sin bedrift. 1 av 3 bedrifter innen overnattings- og serveringsvirksomheter forventet økt bemanning, de øvrige 2 av 3 venter uendret situasjon. Ingen bedrifter venter nedgang her. Dette var den mest optimistiske næringen i årets undersøkelse. Innenfor informasjon og kommunikasjon forventet 1 av 3 bedrifter flere ansatte og er den næringen som har høyest andel av bedrifter i år som melder oppgang i sysselsettingen. Blant industribedriftene i Østfold var det store variasjoner i forventningene. Noen næringer meldte om forventet oppgang i bemanningen, som for eksempel nærings- og nytelsesmidler og produksjon av maskiner og utstyr. Produksjon av tekstil- og lærvarer signaliserte uendret situasjon. Innenfor treforedling og grafisk produksjon og produksjon av annen industri forventet flere bedrifter nedgang enn oppgang i sysselsettingen. Det var flere virksomheter innen offentlig forvaltning og undervisning som venter økning i sysselsettingen enn nedgang. Innen helse- og sosialtjeneste meldte en større andel av virksomhetene om nedgang enn oppgang i arbeidsstokken. Årsaken kan være kommunenes økonomiske situasjon ved besvarelsestidspunktet. På grunn av økt tilflytting og en større andel eldre personer i befolkningen, vet vi at behovet for kvalifisert arbeidskraft innen undervisning og helse øker. Tilgangen på fagpersonell innen disse sektorene er stram. Signalene fra statsbudsjettet høsten 2014 er økte bevilgninger til kommunene og sysselsettingsutviklingen i helsesektoren kan forventes til å bli mer positiv enn den var på undersøkelsestidspunktet. Det var få bedrifter som forventet store endringer, noe vi tolker som et relativt stabilt arbeidsmarked i Østfold. 6

8 3.3 Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold I dette avsnittet gis en nærmere begrunnelse for våre anslag for sysselsettingen i de viktigste næringsgruppene i vårt fylke. Tabell 1. Prognose for sysselsettingen 2014 og 2015 for personer med arbeidssted Østfold, fordelt etter næring. Næring Faktisk sysselsatte 2013 K4 Prognose sysselsatte 2014 Anslått endring i prosent Prognose sysselsatte 2015 Anslått endring i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % ,0 % Bergverksdrift og utvinning ,7 % 150 0,0 % Industri samlet ,2 % ,0 % av dette: - Nærings- og nytelsesmidler ,0 % ,5 % - Tekstil- og lærvarer ,4 % 270 0,0 % - Trevarer ,9 % 450 0,0 % - Treforedling og grafisk prod ,8 % ,3 % - Petroleum og kjemiske prod ,6 % ,0 % - Prod. av annen industri ,8 % ,0 % - Prod. av metallvarer ,3 % ,0 % - Prod. av maskiner og utstyr ,0 % ,0 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,8 % ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,2 % ,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 % ,0 % Varehandel motorvognreparasjoner ,0 % ,0 % Transport og lagring ,6 % ,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,4 % ,7 % Informasjon og kommunikasjon ,5 % ,0 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,8 % ,0 % Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting ,3 % ,0 % Offentlig forvaltning ,1 % ,0 % Undervisning ,2 % ,0 % Helse- og sosialtjenester ,1 % ,4 % Personlig tjenesteyting ,0 % ,0 % I alt* ,1 % ,0 % * Inkluderer uoppgitt 660 sysselsatte i prognosen for 2014, og 680 i prognosen for 2015 Kilde: SSB til og med 2013, prognoseanslag 2014 og 2015 utarbeidet av NAV Østfold Jordbruk, skogbruk og fiske Det har vært en nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene i Østfold fram til Deretter økte sysselsettingen innen skogdrift fra Fra 2012 til 2013 ble det færre sysselsatte innenfor jordbruk og skogbruk, men flere ansatte innenfor fiske. Vi ser en liten økning i arbeidstakerstatistikken til og med 2. kvartal Antall bedrifter har blitt færre innenfor jordbruk og fiske, men økt innenfor skogbruk fra 2013 til Vi anslår stabil sysselsetting i Jordbruk, skogbruk og fiske Prog 2014 Prog

9 Industri Prognose for Østfold 2015 Industri Prog 2014 Prog 2015 Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Sysselsettingen i Østfoldindustrien har vært synkende de siste årene. Fra 2011 til 2012 ble sysselsettingen redusert med 5 prosent for industrien totalt. Årsaken var blant annet at bedriften Peterson Paper i Moss gikk konkurs våren Vi ser det tydelig i sysselsettingen innenfor treforedling og grafisk produksjon, som ble redusert med 34 prosent i samme tidsrom. Nedgangen har fortsatt innen treforedling og framtidsutsiktene er usikre. Situasjonen for Østfoldindustrien er todelt. For virksomheter som har sitt viktigste marked innenlands er tendensen generelt positiv. For eksportindustrien er prognosene usikre, men en synkende norsk kronekurs har en positiv effekt for eksportindustrien. Den økonomiske situasjonen hos mange av våre handelspartnere er blitt noe bedre, og vi tror at deler av Østfoldindustrien vil dra positiv nytte av dette. En nedgang i petroleumsinvesteringene gjennom 2014 og 2015 vil dempe aktiviteten i verftsindustrien, reparasjon, installasjon av maskiner og utstyr slik at nedgangen vil trolig fortsette i disse næringene. Det er næringsmiddelindustrien som sysselsetter flest personer i Østfold. Etter nedgangen i 2008 har antall sysselsatte i næringen vært stabil rundt Det er grunn til å anta at omstruktureringer og mer automatiserte produksjonslinjer medfører en liten nedgang i sysselsettingen innen næringsmiddelindustrien Treforedlingsindustrien i fylket har hatt en negativ utvikling etter finanskrisen. Våre handelspartnere er fortsatt i en situasjon med ulik utvikling, som gjør det vanskelig å anslå oppgang i denne næring. Nåværende situasjon med svakere norsk krone forventes ikke til å øke etterspørselen og forhindre en større reduksjon av antall sysselsatte. Omstruktureringer i noen av Østfoldbedriftene i denne bransjen gjør at vi derfor forventer en nedgang i sysselsettingen innen treforedlingsindustrien i år og i I gruppen produksjon av metallvarer har en bedrift flyttet ut av fylket. Dette har medført en nedgang i antall sysselsatte i år. For virksomheter med leveranser innenlands, blant annet offshorerelatert industri, er situasjonen nå langt mer usikker enn før etter nedgang i oljeinvesteringene, og totalt sett i næringen forventer vi en nedgang i sysselsettingen i 2014, men stabilt nivå inn i I næringen produksjon av elektriske og optiske produkter har vi i november fått signaler om færre ordre i starten på 2015, men vi tar høyde for at sysselsettingen over året holder seg stabil i For de andre industrinæringene har vi ingen indikasjoner på store endringer og tror derfor på en stabil sysselsetting kommende år. Totalt for industrien forventer vi en svak nedgang på 1,0 prosent i sysselsettingen neste år, der vi forventer ca sysselsatte ved utgangen av

10 Bygge og anleggsvirksomhet Prognose for Østfold Prog 2014 Prog 2015 Denne næringen har hatt oppgang etter finanskrisen i registrert sysselsetting, men vi ser en utflating i arbeidstakerstatistikken i Vi tror på en stabil utvikling i antall sysselsatte innen bygge og anleggsvirksomhet. Østfold har i statsbudsjettet fått økonomiske midler til å intensivere opprustning og vedlikehold av fylkesveiene. Dette tror vi vil bidra til fortsatt økt aktivitet i byggebransjen. Et fortsatt lavt rentenivå motiverer til igangsettelse og fullførelse av private nybygg og oppussingsprosjekter. Igangsatte bygg i Østfold til og med september 2014 har vært færre enn i samme periode året før. Dette gir indikasjoner på en nedgang i aktiviteten. Befolkningsøkningen i fylket vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Det er en del korttidsinnleid arbeidskraft i denne bransjen som ikke teller med i registrert sysselsettingsstatistikk. Totalt sett er det både indikasjoner for økt etterspørsel men også signaler på lavere aktivitet i næringen. Vi anslår derfor stabil sysselsetting på i 2014 og Overnattings og serveringsvirksomhet Næringen sysselsatte i overkant av personer ved utgangen av Bedriftene meldte om forventet økning i sysselsettingen i bedriftsundersøkelsen våren 2014, og arbeidstakerstatistikken til og med utgangen av juni 2014 viser også en økning. Vi tror derfor på at sysselsettingen vil være tett under i Informasjon og kommunikasjon Denne gruppen består bl.a. av IKT, media og forlagsvirksomhet, og sysselsetter ca personer i Østfold. Bransjen var optimistisk i vår bedriftsundersøkelse våren 2014, da bedriftene trodde på økning i sysselsettingen kommende år. Arbeidstakerstatistikk 1. halvår 2014 bekrefter en liten økning i sysselsettingen. I vår prognose har vi anslått en fortsatt økning i sysselsettingen i 2014, som holder seg stabil i 2015 på sysselsatte Overnattings- og serveringsvirksomhet 1500 Informasjon og kommunikasjon Prog 2014 Prog 2015 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Finansierings og forsikringsvirksomhet Innen finans har det vært en nedgang i antall virksomheter i perioden 2009 til Bransjen tilbyr i stadig større grad nettbaserte selvbetjeningsløsninger for sine kunder, noe som demper bemanningsbehovet. Det har vært flere sammenslåinger av store aktører i bransjen de siste årene. I bedriftsundersøkelsen våren 2014 i Østfold svarte forsikringsvirksomhetene at de forventet økning i sysselsettingen ett år fram i tid. Vi tror på stabilt antall sysselsatte i bransjen inn i

11 Varehandel, Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Sysselsettingen i varehandelen i Østfold har vært svakt synkende de siste årene. Hovedårsakene antas å være økende grensehandel, netthandel og økt sparing. Varehandel er samtidig næringen der butikker kommer og går, og den næringen som har størst muligheter for å ta inn både faglært og ufaglært arbeidskraft i alle aldrer. Indikasjonene fra arbeidstakerstatistikken viser stabil sysselsetting første halvår 2014 og vi anslår derfor stabil sysselsetting inn i Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting består av bl.a. av ulike former for konsulentvirksomhet, bemanningsbyråer, vaktmestertjenester, rengjøringstjenester mm. Næringen har utviklet seg todelt det siste året. Det har vært en økt sysselsetting i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift siste året, og antall bedrifter har økt innenfor denne næringsgruppen. I forretningsmessig tjenesteyting, som er den andre næringsgruppen innenfor næringen, har sysselsettingen gått ned. Vi ser også at det er færre antall bedrifter innenfor utleie- og leasingvirksomhet, arbeidskrafttjenester og vakttjenester og etterforskning i 2014 sammenlignet med Totalt for eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting anslår vi derfor stabil sysselsetting i Varehandel, motorvognreparasjoner Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Prog 2014 Prog 2015 Transport og lagring Vi ser at sysselsettingen økte beskjedent fra 2011 til 2012 men er en konjunkturfølsom bransje, og sysselsettingen gikk ned igjen i Arbeidstakerstatistikk fram til 2. kvartal 2014 viser samme nivå som i fjor. Vi anslår sysselsatte i bransjen i Dersom situasjonen i Europa forbedrer seg raskere enn forventet, vil transportnæringen være en av de første til å justere opp antall arbeidstakere, grunnet flere transportoppdrag. Det motsatte inntraff under finanskrisen og de påfølgende to årene Transport og lagring Prog 2014 Prog 2015 Offentlig forvaltning Offentlig forvaltning har hatt en moderat økning i antall arbeidstakere til i bedriftsundersøkelsen våren 2014 forventet flere virksomheter økning i sysselsettingen framover. Forsvaret er flyttet fra Rygge flystasjon ut av fylket og dette påvirker sysselsettingen negativt inneværende år. Det antas at sysselsettingen derfor vil forbli nokså stabil på ca sysselsatte i

12 Undervisning Bemanningen i undervisningssektoren har økt jevnt gjennom flere år. Økt tilflytting til fylket, et stadig økende kvalitetskrav i skolene og regjeringens satsning i denne sektoren taler for økt behov for ressurser i undervisning. Samtidig er det stadig effektiviseringskrav i kommunene og rammebetingelser som avgjør om det gir utslag i flere sysselsatte. Arbeidstakerstatistikk 1. halvår 2014 er noe høyere enn 2013 og vi anslår en liten økning inneværende år i sysselsettingen. For 2015 tror vi på uendret sysselsetting. Helse og sosialtjeneste Befolkningen i Østfold øker, flere lever lenger og det blir flere eldre som trenger tjenester fra helseog sosialsektoren. Behovet for arbeidskraft i denne sektoren vil derfor øke i kommende år. Vi tror at helsesektoren vil være arbeidssted for personer ved utgangen av Utfordringen fremover blir å få tak i helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Prog 2014 Prog Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Tilbudet av arbeidskraft, også betegnet som arbeidsstyrken, består av summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige. Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) kalles yrkesfrekvensen. Fordi arbeidsledigheten er et resultat av en tilpasning mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet, er det nødvendig å foreta vurderinger av utviklingen i tilbudet av arbeidskraft for at vi skal være i stand til å si noe om utviklingen i arbeidsledigheten, jfr. kapitel Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Tabell 2 viser faktisk folkemengde 1. januar 2012, 2013 og Prognosen for 2015 er hentet fra SSBs befolkningsframskrivinger (alternativ MMMM). Tabell 2: Folkemengden i aldersgruppen år Faktisk Framskrevet* Antatt endring Aldersgruppe Antall Prosent år ,7 % år ,5 % år ,8 % år ,3 % år ,0 % år ,2 % år ,7 % SUM år ,3 % Endring fra året før Endring i prosent 1,7 % 1,6 % 1,2 % 1,3 % * SSB fremskrevet folkemengde (alternativ MMMM) 11

13 Det framgår av tabell 2. at befolkningen i yrkesaktiv alder neste år forventes å øke med personer (+1,3 prosent). Dette er en noe høyere økning enn fra 2013 til 2014 (+ 1,2 prosent). Befolkningen i yrkesaktiv alder øker, mest i aldersgruppene år (+ 3,7 prosent) og år (+2,8 prosent). 4.2 Lønnstakere på korttidsopphold SSB lager årlig statistikk over Lønnstakere på korttidsopphold. Denne statistikken inneholder ikke selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og selvsagt ikke de som jobber uten å ha registrert seg (dvs. svart arbeid). SSBs arbeidskraftundersøkelse, AKU, dekker kun den del av befolkningen som er registrert i folkeregisteret. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold i Østfold omfatter alle som forventes å oppholde seg kortere enn 6 måneder i Norge, og som arbeider som lønnsmottakere i en bedrift i Østfold. Tabell 3: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter region Region/År Norden Nye EU land i Øst- Sum lønnstakere Europa ellers Resten av verden Europa på korttidsopphold 4.kv kv kv Endring ,2 % 42,8 % -34,1 % 14,4 % 15,4 % Tabell 3 viser at det var personer på korttidsopphold i Østfold ved utgangen av 2013, det vil si en økning på 15,4 prosent fra året før. Vi ser at lønnstakere fra nye EU-land har økt mye fra , mens lønnstakere fra Europa ellers har blitt færre. I 2013 ser vi at grunnet den økonomiske situasjonen i Europa er det mange flere som har fått arbeid i Norge. Som vi ser av figur 4 er det fortsatt flest korttidsinnvandrere innen bygg og anlegg. Det har vært en økning av lønnstakere på korttidsopphold innenfor alle næringer. Derfor kan vi si at næringene i Østfold i økende grad dekker økt etterspørsel etter arbeidskraft med korttidsinnvandrere. For Østfold som helhet venter vi et stabilt antall lønnstakere på ca som ikke er registrert bosatt i Norge i Figur 4: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter næring 12

14 Innenlandsk flytting Østfold er et tilflyttingsfylke slik som vist i figur 5. Figur 5. Innenlands flytting til og fra Østfold, Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Nettoinnflyttingen økte fram til 2012, men har deretter gått noe ned i Færre personer flyttet inn til Østfold i 2013 sammenlignet med 2012, mens utflyttingen økte. 4.3 Arbeidsstyrken I følge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. til og med 2. kvartal i år hadde Østfold gjennomsnittlig ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 64 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Det er lavere yrkesdeltakelse enn 1. halvår i 2013, da personer var i arbeidsstyrken, 67 prosent av befolkningen. Med bakgrunn i de faktiske yrkesfrekvenser i 2013 og den registrerte utvikling i sysselsettingen, har vi gjort et anslag på yrkesfrekvensen i 2014 og Anslag på yrkesfrekvens og befolkningsprognosen framgår av tabell 4. I regjeringens tilleggsproposisjon 1 for 2015 forventes arbeidsstyrken (15-74 år) i Norge å øke med 0,9 prosent, omtrent som i Østfold, der vi forventer 1 prosents vekst. Landet forventer en yrkesandel på 70,6 prosent men vi anslår en lavere yrkesandel i Østfold på 66,6 prosent. Yrkesfrekvensene for 2014 og 2015 beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig befolkning 2013 og 2014 og framskrevet gjennomsnittlig befolkning for 2015 og Tabell 4: Framskriving av yrkesfrekvensene og beregnet arbeidsstyrke av NAV for 2014 og 2015 Forventet arbeidsstyrke 2015 med justert yrkesfrekvens Arbeidsstyrke Yrkesfr. Arbeidsstyrke Yrkesfrekvens Befolkning Arbeidsstyrke 2014 med yrkesfrekvens som i 2013 Arbeidsstyrke Yrkesfr. Forventet arbeidsstyrke 2014 med justert yrkesfrekvens Arbeidsstyrke Yrkesfr. Aldersgruppe * 2014** 2015*** år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , I alt år , , , , Endring fra året før Endring i prosent 0,6 % 0,8 % 1,0 % * Beregnet som gjennomsnitt av 1. januar 2013 og 1. januar 2014 Beregnet befolkning **Beregnet som gjennomsnitt av bef.1. jan og framskrevet folketall 2015 alt. MMMM *** Beregnet som gjennomsnitt av framskrevet folketall SSB alt: MMMM 2015 og 2016 Framskrevet befolkning 1 Kilde: 13

15 Det framgår av tabell 4 at beregnet arbeidsstyrke 2 i 2014 blir på (+0,8 prosent), mens det forventes en økning i den yrkesaktive befolkningen med 1,3 prosent, se tabell 2. Veksten i arbeidsstyrken er med andre ord noe lavere enn veksten i befolkningen. Det forventes noe lavere yrkesfrekvens i Østfold 2015 (66,6 prosent) enn anslått for 2014 (66,8 prosent). Statsbudsjettet 3 for 2015 anslår yrkesfrekvensen for landet på 70,6 prosent mot anslått 70,9 prosent i Større behov hos våre arbeidsgivere for godt kvalifiserte arbeidstakere, og satsning nasjonalt på at økt andel ungdom skal fullføre videregående opplæring, medfører at de yngste aldersgruppene i større grad velger utdanning framfor jobb. Ved konjunkturnedgang, noe som vi har nå, er det naturlig at flere trekker seg ut av arbeidsstyrken ettersom det er vanskeligere å få seg en jobb, færre utlyste stillinger og færre jobbmuligheter. I oppgangskonjunktur trekker flere personer inn i arbeidsstyrken ettersom flere ser mulighetene til å få seg arbeid, stillingsutlysningene er flere og totalt sett er jobbmulighetene større enn i lavkonjunkturperioder. 4.4 Pendling Om lag 18 prosent av de sysselsatte som bor i Østfold har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. 6 prosent av de sysselsatte som jobber i bedriftene i Østfold har sitt bosted utenfor fylket. Vi ser at nettoutpendlingen har økt og var på personer i Det er en økning i nettoutpendlingen med 903 personer fra Pendlingsstrømmer til og fra Østfold 2013 vises nedenfor i tabell 5. Nettoutpendlingen mot Oslo og Follo-kommunene er høy, og var på personer, en oppgang med 6,7 prosent fra I prognosen for 2015 anslår vi nivået på netto utpendlingen til personer. Vi tror at 700 flere vil pendle ut av fylket, men bare 100 flere pendle inn, en økning i netto utpendling på 600 personer fra 2014 til Tabell 5: Pendling innenlands til og fra Østfold 2013 Norge Follo Oslo for øvrig Totalt Norge Utpendling til Innpendling fra Netto Utpendling Kilde: SSB 2 Arbeidsstyrke beregnet av NAV Østfold 3 Kilde: regjeringen.no Statsbudsjettet

16 Transport og lagring Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske Overnattings- og serveringsvirksomhet 11 7 Offentlig forvaltning 10 6 Bygge- og anleggsvirksomhet Produksjon av annen industri Produksjon av maskiner og utstyr Eiendomsdrift, forretningsmessig og Undervisning Industrien samlet Helse- og sosialtjeneste Petroleum og kjemisk produksjon Nærings- og nytelsemidler Informasjon og kommunikasjon Varehandel, motorvognreparasjoner Finansierings- og forsikringsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Personlig tjenesteyting Treforedling og grafisk produksjon I alt 6 3 Prognose for Østfold Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Generelt Over stort sett hele verden er det for tiden meget lav rente. I mange land ligger renten nær 0,0 %. Dette er gunstig for personer og virksomheter med gjeldsbyrde. Likevel er det lave rentenivået først og fremst en indikator på og konsekvens av lav etterspørsel etter varer og tjenester, lavt nivå på investeringer, lav verdiskapning og lav vekst i verdensøkonomien. I «Økonomisk overblikk 3/2014 Utsikter for » fra NHO framgår det at flertallet av medlemsbedriftene regner med å redusere framfor å øke investeringene i 2015 i forhold til Videre påpekes det at oljeinvesteringene har vært meget høye i 2014, mens de forventes å falle raskt i månedene/året framover. I «Økonomiske analyser 4/2014 Prognoser for norsk økonomi for » fra Statistisk Sentralbyrå, utrykkes det også pessimisme overfor oljeindustrien i 2015, mens en der forventer oppgang i I Norge har vi for tiden en forholdsvis sjelden, men over flere år stabil makroøkonomisk situasjon. De tre hovedelementene i den situasjonen er lav arbeidsledighet (i underkant av 3 % helt ledige), lav styringsrente (for tiden 1,5 %)/rentenivå og lav inflasjon (ca. 2,5 %). Vanligvis påvirker disse elementene hverandre på en slik måte at de sjeldent ligger på et lavt/høyt nivå samtidig. Kilder for vår analyse av utviklingen på arbeidsmarkedet er, foruten NAVs fagsystemer: Statistisk Sentralbyrå: Økonomiske analyser 4/2014, NHO: Økonomisk overblikk 3/2014, Norges Bank: Pengepolitisk rapport 3/14, Bedriftsundersøkelsen i Østfold 2014 (utvalg 992 bedrifter, 70 % svar), samt tilbakemeldingen fra NAV-kontorene i Østfold. 5.2 Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Ved utgangen av oktober 2014 er det helt arbeidsledige i Østfold. Litt over 50 prosent har en sammenhengende arbeidssøkervarighet på mer enn et halvt år. Litt mer enn en tredjedel (36 %) av de helt arbeidsledige har innvandrerbakgrunn. Mange av arbeidsinnvandrerne mangler fagbrev og andre nøkkelferdigheter, så som grunnleggende og tilstrekkelige norsk kunnskaper i forhold til krav i arbeidslivet. Det er flest arbeidsledige med yrkesbakgrunn fra butikk og salgsarbeid, industri, Figur 6. Virksomheter i Østfold som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søket etter, pr. næring. Prosent Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner serviceyrker og annet arbeid samt bygg og anlegg. NAVs bedriftsundersøkelse våren 2014, og analyse av ledige stillinger i forhold til arbeidssøkermassen, viser et gap mellom arbeidsgiverens behov for kompetent arbeidskraft og kvalifikasjonene til arbeidssøkere i Østfold. Arbeidsgiverne etterspør arbeidstakere med god kompetanse, dokumentert utdanning, norsk språk og helst yrkeserfaring. I bedriftsundersøkelse ble bedriftene spurt om de har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft. Figur 6 beskriver andelen bedrifter som oppgav at de hadde rekrutteringsproblemer. Figuren viser også i hvilket omfang virksomhetene fikk dekket sitt arbeidskraftbehov ved å ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Det ble lyst ut 485 stillinger i oktober 2014 med Østfold som arbeidssted (748 stillinger i oktober 15

17 2013). De fleste av stillingene var innenfor bransjene helse- og omsorg, butikk- og salgsarbeid og bygg- og anlegg. Dersom vi ser på de yrkesgruppene det er størst mangel på i Østfold (i følge NAVs Bedriftsundersøkelse våren 2014 i Østfold), finner vi helsefagarbeidere, sykepleiere, legespesialister og faglærte håndverkere, bl.a. tømrere og snekkere, rørleggere og VVS-montører. Videre registrerer vi mangel på ingeniører, kokker, sjåfører og regnskapsmedarbeidere. Nedenfor gis en kort beskrivelse av situasjonen i noen av de næringsgruppene der det er størst ubalanse mellom arbeidsgivernes kompetanse-behov og tilgangen på ledig arbeidskraft. Helse- pleie- og omsorgssektoren Antall sysselsatte i helse- pleie- og omsorgssektoren har økt gjennom flere år og vil fortsette å øke, på grunn av en stadig større andel eldre i befolkningen de kommende år. I bedriftsundersøkelsen meldte arbeidsgiverne om problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som helsefagarbeidere sykepleiere og legespesialister, men rekrutteringsproblemene er noe lavere i år enn i fjor. Arbeidsgiverne svarte også at man til en viss grad må ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Helsesektoren i Østfold har for øvrig gjennom flere år rekruttert fagpersonell fra utlandet, spesielt fra Sverige. Ved utgangen av oktober var det 385 helt ledige personer med yrkesbakgrunn fra helsesektoren. Kun et fåtall av disse tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i mange av stillingene. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft til helsesektoren blir en stor utfordring i årene som kommer. Helsesektoren har hatt høyt sykefravær og mange har forlatt yrket, både ved å skifte til andre yrker og ved at man av helsemessige årsaker må slutte å arbeide. Helsesektoren er for øvrig en av de næringsgruppene der mange arbeider deltid. Bygge- og anleggsbransjen Det er knapphet på tilgjengelig, kvalifisert arbeidskraft som ingeniører, elektrikere, rørleggere og andre faglærte håndverkere. Mange bedrifter ønsker i første rekke å ansette personer som behersker norsk. En stor andel av de som i dag arbeider i byggebransjen i vårt fylke er fra Øst- Europa. Disse dekker store deler av kompetansebehovet i bransjen. Ved utgangen av oktober var det 520 helt ledige i Østfold som har yrkesbakgrunn fra bygge- og anleggsbransjen, de fleste er ufaglærte. Av disse har 255 personer innvandrerbakgrunn, de fleste fra Øst-Europa. Industri Ved utgangen av oktober var det 585 helt ledige i Østfold med bakgrunn fra industrien. Industrien etterspør flere arbeidstakere i år enn i fjor, spesielt bygnings- og maskiningeniører samt ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi. Butikk- og salgsarbeid Det er betydelig dynamikk i denne bransjen i Østfold, ved at virksomheter forholdsvis ofte opphører, mens andre blir etablert. Ved utgangen av oktober var det 691 helt ledige med yrkesbakgrunn fra butikk- og salgsarbeid. Bransjen har et betydelig innslag av ufaglært arbeidskraft. 5.3 Mulige punktproblemer i Østfold Som beskrevet i kapittel 3 er situasjonen i den eksportbaserte Østfoldindustrien fortsatt usikker. Dette gjelder særlig treforedlingsindustrien og deler av metallvareindustrien. Fram til midten av november 2014 har en svekket norsk krone bidratt til økt konkurranseevne for disse to områdene, som har vært og er viktige i Østfold. De siste signalene er at norsk krone er styrket opp mot andre valutaer, noe som igjen er negativt for eksportindustrien. Basert på løpende informasjon fra virksomhetene i fylket til NAV Østfold om permitteringer og oppsigelser, samt tilbakemeldinger fra NAV-kontorene, har vi ikke holdepunkter for å anta at det i nærmeste framtid vil oppstå punktproblemer i arbeidsmarkedet i Østfold. Etter vår erfaring, vil arbeidskraft som er berørt av innskrenkninger og opphør av virksomheter i det omfang vi nå kjenner til, forholdsvis raskt få nytt arbeid. 16

18 Helt ledige Prognose for Østfold NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Østfold er i en situasjon der vi har både et udekket behov for arbeidskraft og et relativt stort antall arbeidssøkere. For NAV er det en utfordring å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan oppnås ved blant annet: å motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reisevei til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en korrekt måte. å motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. å motivere arbeidssøkere til å søke, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. å motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. å bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. å markedsføre NAVs bistandsmuligheter overfor arbeidsgivere. å samarbeide med fylkeskommune og kommuner om virkemidler som øker ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne sine muligheter til arbeid tilpasset dagens og framtidig arbeidsmarked. 6. Prognose over registrert ledighet I figur 7 vises forventet utvikling i ledigheten per måned i Dette forutsetter et gjennomsnittlig nivå på arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak i Figur 7: Prognose på antall helt ledige pr. måned fra nov og hele nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Ledigheten øker, med normale sesongsvingninger i I januar og juli øker ledigheten ved at tiltaksaktivitetene som regel er lavere og studenter/vikarierende i skolen melder seg arbeidsledige. I figur 8. vises utviklingen av antall arbeidsledige i Østfold fra 2001 til 2014 (årsgjennomsnitt, med prognosetall for november og desember 2014). Figur 8: Utviklingen av helt ledige arbeidssøkere i perioden 2001 til og med 2014 (årsgjennomsnitt)

19 For å oppsummere den forventede utvikling i de ulike arbeidsmarkedsstørrelsene, er disse samlet i tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Arbeidskraftregnskap 2012, 2013 og prognose 2014 og Befolkning år AKU-arbeidsstyrken Sysselsatte i virksomheter i Østfold Utpendling fra Østfold Innpendling til Østfold Netto utpendling fra Østfold Totalt sysselsatte østfoldinger Helt ledige med bosted i Østfold Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsstyrken* Korttidsinnvandrere sysselsatt i Østfold ikke registrert bosatt Bruttoledige i prosent av arbeidsstyrken 4,4 % 4,6 % 4,5 % 4,6 % Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 3,4 % 3,5 % 3,7 % 3,9 % *Differansen mellom AKU-arbeidsstyrken og vår beregnede arbeidsstyrke, kommer i hovedsak av at det er personer som i AKU (spørreundersøkelse gjennomført av SSB) regner seg som arbeidssøkere, men som ikke melder seg ved NAV. I tillegg blir SSB sin AKU-arbeidsstyrke beheftet med noe usikkerhet når denne brytes ned på fylkesnivå. AKU-arbeidsstyrken for 2014 og 2015 er beregnet av NAV Østfold på grunnlag av SSBs befolkningsframskrivinger, for 2014 og 2015 er det brukt en yrkesfrekvens på 66,8 og 66,6. Tabell 6. viser befolkningsutvikling, AKU-arbeidsstyrke og NAV sin beregnede arbeidsstyrke på grunnlag av sysselsetting, arbeidsmarkedstiltak og ledighet. Totalt sysselsatte Østfoldinger ventes å øke til neste år med 0,4 prosent. På grunn av en noe bedret arbeidsmarked i Europa, tror vi at korttidsinnvandringen til Norge vil holde seg stabil på inn i Ny uføretrygd fra 1.januar 2015 fokuserer på å unytte restarbeidsevnen hos de trygdede. Nytt regelverk gjør det enklere å kombinere trygd og arbeid. Vi forventer derfor at flere ønsker å bli registrert som arbeidssøkere. Vi er usikre på hvordan dette vil påvirke arbeidsledigheten i 2015, og har i liten grad tatt hensyn til dette i prognosen. Nettoutpendlingen vil trolig øke i 2015 og vi forventer økt ledighet og noe lavere tiltaksnivå. Vi venter en økning i arbeidsstyrken som er større enn veksten i etterspørselen av sysselsatte, bl. a grunnet tilflytting til Østfold fra andre fylker og innvandring. Dette medfører et høyere arbeidsledighetsnivå i 2015 enn i år. Så snart veksten i etterspørselen hos bedriftene i Østfold tiltar så vil dette ha positiv innvirkning på ledigheten, slik at den synker igjen. Det anslår vi først blir merkbar i 2016 eller senere. Ledigheten forventes å være i gjennomsnitt på personer pr. måned, 3,9 prosent av arbeidsstyrken i

20 Vedlegg, definisjoner: Prognose for Østfold 2015 Sysselsatte: er personer med inntektsgivende arbeid. I statistikk fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert som personer som har hatt inntektsgivende arbeid i minimum en time i undersøkelsesuka. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU): er Statistisk sentralbyrås kvartalsvise intervjuundersøkelse om arbeidsmarkedet. Undersøkelsen er en hovedkilde til norsk statistikk om sysselsetting og arbeidsløshet og arbeidstid. Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøker å skaffe seg slikt arbeid, og som kan begynne i arbeid straks. Arbeidsledige måles på to måter: -Registrerte ledige er personer som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to uker og søker inntektsgivende arbeid ved NAV. De må være arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. De må også ha meldt seg, eller fornyet meldingen til NAV i løpet av de siste to ukene. -Arbeidsledige målt ved AKU er personer som ikke utførte, eller var midlertidig fraværende fra, inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka. De må ha gjort forsøk på skaffe seg arbeid de siste fire uker, og må være i stand til å påta seg arbeid i løpet av de neste to uker. Arbeidstakere: Statistikken over arbeidstakere omfatter bosatte personer i alderen år som er registrert med et aktivt arbeidstakerforhold i Arbeidstaker- arbeidsgiverregisteret. Arbeidsstyrken: Summen av alle sysselsatte og arbeidsledige målt ved AKU. Yrkesfrekvens: Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkning i arbeidsdyktig alder (15 74 år). Yrkesdeltakelse: Samme som yrkesfrekvens. Arbeidstakere etter bosted: Antall arbeidstakere etter bostedskommune. Arbeidstakere etter arbeidssted: Antall arbeidstakere etter arbeidsstedskommune. Forskjellen mellom antall arbeidstakere etter bosted og arbeidssted er nivået på nettopendling for arbeidstakere. 19