Arbeidsmarkedsprognose 2015 Hedmark

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose 2015 Hedmark NAV Hedmark, november 2014

2 Innhold: 1. SAMMENDRAG OG PERSPEKTIVER SAMMENDRAG AV PROGNOSEN REGIONALE UTVIKLINGSPERSPEKTIVER UTFORDRINGER FOR NAV I HEDMARK VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG ETTERSPØRSELSSIDEN: PROGNOSE FOR SYSSELSETTING I HEDMARK FRA MAKRO- TIL LOKALE FORHOLD NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NÆRINGSINNDELT PROGNOSE FOR SYSSELSETTING TILBUDSSIDEN UTVIKLING I BEFOLKNING OG ARBEIDSSTYRKE FLYTTING PENDLING TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET TILGANG PÅ ARBEIDSSØKERE OG LEDIGE STILLINGER REKRUTTERINGSPROBLEMER SOM FØLGE AV MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET... 12

3 1. Sammendrag og perspektiver 1.1 Sammendrag av prognosen 2015 Hedmark har over lengre tid hatt en svakere befolkningsvekst enn landet for øvrig, og veksten i antall sysselsatte har også vært lavere enn landsgjennomsnittet over tid. I Hedmark er landbruk, skog, treindustri, næringsmiddelindustri og varehandel viktige næringer i forhold til sysselsettingen. Med unntak av varehandelen har disse næringene de senere årene opplevd utfordringer med strukturendringer, økende konkurranse fra lavkostland og lavere vekstprognoser. Hedmark, som et vekstsvakt fylke, har derfor spesielle utfordringer og behov for økt innovasjon og nyetableringer for å opprettholde sysselsettingen. Den pågående opprusting i bedre kommunikasjoner på vei og bane vil kunne gjøre næringslivet bedre i stand til å konkurrere og bidra til at Hedmark blir mer attraktivt for næringsetableringer og økt bosetting. NAV prognoserer for landet som helhet med en økning i ledigheten med 7,9 prosent, fra 2,8 prosent i år til 3,0 prosent neste år. NAV Hedmark prognoserer, med bakgrunn i analysen av endringer i etterspørselen etter og tilbudet av arbeidskraft, med en gjennomsnittlig økning i ledigheten neste år på 142 personer pr måned, jf. tabell 6.1 på side 13. Prognosen for Hedmark konkluderer dermed med en svak økning i ledigheten i 2015, fra en gjennomsnittlig ledighet på 3,0 prosent i 2014 til 3,1 prosent i Dette tilsvarer en vekst i ledigheten på 5 prosent neste år. Bakgrunnen for at vi anslår en lavere økning i ledigheten i Hedmark enn for landet som helhet, er at næringene i fylket er noe mindre konjunkturutsatte på kort sikt og vil dermed ikke påvirkes i samme grad som i andre fylker. 1.2 Regionale utviklingsperspektiver Region Hedmarken, med Hamar som fylkets administrasjonssenter, er fylkets største bosettings- og sysselsettingsregion. Regionen har en positiv befolkningsutvikling, i tråd med de siste års trender med sentralisering mot regionsentra. Regionen har fylkets høyeste utdanningsnivå, og har også et variert næringsliv og er den regionen i fylket med sterkest vekst i antall arbeidsplasser. Dette gir arbeidsmuligheter innenfor et stort spekter av stillinger innen både privat og offentlig sektor. Geografisk nærhet til Oslo og Akershus gir muligheter for vekst innen mange næringer. Utbygging av god infrastruktur vil bidra til å gjøre regionen attraktiv for næringsetablering og som bokommuner for pendlere. Relativt stort omland med stor befolkning, gir et bredt og godt kundegrunnlag. Ellers har regionen både urbane og distriktsområders muligheter og preg. Vi venter fortsatt vekst i befolkning og sysselsetting i denne regionen. Mange aktører jobber aktivt med utvikling for å skape grunnlag for videre vekst. Målet er å gjøre seg attraktiv for både små og store aktører, ut fra regionens relativt sentrale geografiske plassering. Region Glåmdal er i hovedsak preget av industri basert på de råvarer som er tilgjengelig i distriktet, som landbruksprodukter og trelast. Deler av industrien er eksportrettet og har derfor opplevd en nedgang i etterspørsel etter varer gjennom den internasjonale konjunkturnedgangen. Det er visse lyspunkter internasjonalt som kan gi grunnlag for ny optimisme i disse næringene. E16 til Nybakk er under bygging og NSB har økt med togavganger til Oslo hver time. Dette åpner også her for et utvidet arbeidsmarked mot Oslo og Akershus, samtidig som det kan bidra til at distriktet kommer på offensiven med nye innbyggere. Region Sør-Østerdal er en ganske sammensatt region, med ulike muligheter og utfordringer. Regionsenteret Elverum har de siste årene vokst, og har et variert næringsliv. Regionsenteret har blitt Side 1

4 et stort handels- og servicesentrum. Regionen opplever å stå overfor store utfordringer innen ulike deler av industrien. Dette gjelder Takeda Nycomed AS som produserer farmasøytiske produkter, og som kommer til å avvikle produksjonen i løpet av våren Her er det 180 personer som er berørt. En del av de ansatte har kjøpt fabrikklokalene med tanke på at ny tilsvarende næringsvirksomhet kan etableres. Innen metallindustrien er det foretatt nedleggelser og innen næringsmiddelindustrien er det signaler om nedbemanninger. I sum betyr det at disse omstillingsprosessene innen industrien i regionen vil medføre store utfordringer med tanke på sysselsettingen i regionen. Offentlig sektor er en viktig næring i regionen med både Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark og Forsvaret som store arbeidsgivere. Trysil er en viktig destinasjon for vinterturisme. Reiselivsnæringen påvirkes av det særnorske prisnivået og den internasjonale nedgangskonjunkturen. På sikt jobbes det med en større grad av helårsturisme. Region Nord-Østerdal består av små kommuner. Arbeidsledigheten er lav og næringslivet er lite konjunkturutsatt. Regionsenteret i Tynset har de siste årene vært i vekst som handels- og servicesentrum, mens en del andre kommuner i større grad har slitt med fraflytting. Næringslivet har et tyngdepunkt innen primærnæring og tilstøtende industri. Offentlig sektor og byggenæringen er også viktige næringer i regionen, bl.a. er det planer om etablering av et nytt nasjonalt helsearkiv på Tynset som på sikt vil kunne gi opptil 80 nye arbeidsplasser. Det er et utstrakt samarbeid innad i det som kalles Fjellregionen, som også strekker seg inn i Sør-Trøndelag. De siste årene har jordbruket i regionen gjennomgått modernisering og strukturendringer, og investeringsviljen har vært stor en del steder. Selv om større bruksenheter og samdrifter fører til færre sysselsatte innen jordbruket, gir det optimisme blant dem som investerer og konkurransedyktig produksjon. Utdanningsnivået i regionen er relativt høyt, og det gir fleksibilitet og potensial for sysselsetting og etableringer i andre næringer. Det er et mål å skape større vekst i regionen. Å snu den langsiktige fraflyttingen fra distriktskommunene er en utfordring. I et langsiktig perspektiv er utviklingen av infrastruktur både i retning Oslo og Trondheim viktig. 1.3 Utfordringer for NAV i Hedmark 1. Å bidra til at utdanningsnivået, spesielt blant ungdom, økes gjennom informasjon og samarbeid med fylkeskommunen og utdanningssektoren. 2. Å bidra til at yrkesdeltakelsen øker gjennom et inkluderende arbeidsliv. 3. Å bidra til at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. 4. Å bidra til at brukere skal være fornøyd med service og tjenesteutøvelse i NAV, og at det fokuseres på muligheter for arbeid og aktivitet i oppfølgingen. 5. Å bidra til å sikre at NAVs medarbeidere har god kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet gjennom et tett samarbeid mellom NAV og arbeidslivet. Utfordringene henger godt sammen med de langsiktige målsettingene i Strategisk plan for NAV i Hedmark Side 2

5 Antall personer Arbeidsmarkedsprognose 2015 Hedmark 2. Vurdering av fjorårets anslag I fjor prognoserte NAV Hedmark med en økning i den gjennomsnittlige arbeidsledigheten sett i forhold til 2013, og vi anslo en gjennomsnittlig ledighet på 2,9 prosent for Ved utgangen av oktober måned i år har vi beregnet at den gjennomsnittlige ledigheten i årets første ti måneder har vært på 3,0 prosent, altså 0,1 prosentpoeng høyere enn hva vi anslo for ett år siden. I snitt har vi hittil i 2014 hatt 52 flere helt ledige enn det vi la til grunn i fjorårets prognose. Figur 2 nedenfor viser den faktiske utviklingen i antall helt ledige, samt vår prognoserte ledighet for Jan. Febr. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Helt ledige Helt ledige Prognose 2014 fylket Figur 2: Utvikling i antall registret helt ledige i Hedmark ved utgangen av måneden , samt prognose Den faktiske ledigheten var i årets tre første måneder høyere enn prognosen la til grunn, mens ledighetsutviklingen for de neste sju månedene har ligget nært opp mot prognosen. En vesentlig årsak til avviket de første månedene skyldes flere permitteringer innen industrien, spesielt i region Glåmdal. I tillegg ble ledigheten forsterket ved en noe lavere tiltaksproduksjon i NAV enn planlagt. 3. Etterspørselssiden: Prognose for sysselsetting i Hedmark Fra makro- til lokale forhold I den nasjonale arbeidsmarkedsprognosen til NAV er det antatt at sysselsettingen vil komme til å vokse noe saktere enn arbeidsstyrken resten av året og neste år, og at ledigheten dermed kommer til å øke noe. NAV gir i sin siste prognose følgende begrunnelse: Bakgrunnen for dette er at utviklingen i noen viktige makrovariabler i norsk økonomi har vært annerledes enn vi forventet. Oljeinvesteringene har vært lavere enn vi la til grunn i år og vi forventer at de blir betydelig lavere neste år, noe som vil trekke veksten i Fastlands-Norge ned. Næringsinvesteringene, og da spesielt industriinvesteringene, har vært lavere enn forventet. Side 3

6 Utvikling internasjonalt har også vært svakere enn ventet i forrige prognose, slik at eksporten har vokst mindre enn vi la til grunn. Vi forventer fortsatt at veksten vil ta seg opp internasjonalt neste år og en ytterligere bedring i For Norge venter vi derimot en avtagende vekst til neste år før en bedring i I sum gjør denne utviklingen at vi regner med å få en litt høyere økning i ledigheten i år og neste år enn vi antok i vår forrige prognose, og at bedringen på arbeidsmarkedet skjer først i 2016, da vi venter at fastlandsøkonomien vil komme ut av nedgangskonjunkturen. Kilde: Utviklingen på arbeidsmarkedet i Arbeid og velferd nr Tradisjonelt er sysselsettingen i Hedmark mindre konjunkturutsatt enn i landet for øvrig. Finanskrisen som startet i 2008 var litt spesiell, siden byggenæring og treindustri som er viktige næringer i Hedmark, ble hardt rammet. Selv om eksportnæringene er viktige i region Glåmdal, har imidlertid industrien totalt sett i fylket så langt kommet godt igjennom nedgangskonjunkturen. At fylket er mindre konjunkturutsatt innebærer imidlertid også tradisjonelt lavere vekst i oppgangskonjunkturer, og vår prognose bærer preg av dempet vekst sammenlignet med andre deler av landet. Innen de fleste næringer øker behovet for faglært og høyere utdannet arbeidskraft. Det er en utvikling som vil fortsette, og det vil bli økt konkurranse om denne arbeidskraften. Samferdsel er et viktig utviklingsområde for Hedmark, og bygging av vei og bane står sentralt i alle fylkets regioner. Ny E6, intercity-tog, utvikling av høyhastighetstog og større vegprosjekter i Glåmdalsregionen er temaer som vil være med å forme Hedmark på kort og lang sikt. Høy aktivitet innen utbygging av vei og bane bidrar til sysselsetting i utbyggingsperioden, og på sikt antas en bedre infrastruktur å gi gode ringvirkninger for andre næringer. Rammebetingelsene for fremtidig vekst vil dermed bli bedre. NAV venter at god norsk økonomi og stor privat kjøpekraft vil fortsette å prege fylket i prognoseperioden. Utviklingen innen varehandel, bl.a. IKEA varehus i Ringsaker og nytt kjøpesenter på Hamar med i alt 750 ansatte, medfører økt etterspørsel etter arbeidskraft. Med unntak av offshorebasert industri, vil eksportnæringene møte utfordringer knyttet til det særnorske kostnadsnivået. Omstilling til nye markeder og god etterspørsel innenlands vil imidlertid bidra til å holde sysselsettingen oppe. Det samme gjelder for aktører knyttet til reiseliv. Befolkningsutviklingen, med stadig flere eldre, vil påvirke behovet for arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester. 3.2 NAVs bedriftsundersøkelse 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 indikerer en redusert optimisme blant bedriftene i Hedmark i forhold til året før. Sammenlignet med landet under ett, skårer bedriftene i Hedmark lavere på NAVs optimismebarometer, en skår på 4 poeng mot landet som skårer 10 poeng. 1 Hedmark er dermed blant fylkene hvor optimismen er minst med tanke på økt sysselsetting det kommende året. I Hedmark er det kun i region Hedmarken at det er flere bedrifter som forventer oppgang enn nedgang i antall ansatte. Det er også i denne regionen befolknings- og sysselsettingsveksten har vært sterkest i fylket de siste årene. Blant de litt større næringene er det størst optimisme innen informasjon og kommunikasjon og byggeog anleggsvirksomhet hvor henholdsvis 46 og 28 prosent av bedriftene forventer å sysselsette flere. 1 Optimismebarometeret er en indeks som viser differansen mellom andel bedrifter som forventer oppgang og andel bedrifter som antar nedgang i antall ansatte det kommende året. Side 4

7 Innen industrien er det forskjeller mellom de ulike næringene, og her signaliserer hele 31 prosent av bedrifter innen trevareindustrien færre ansatte, mens bare 12 prosent av bedriftene innen nærings- og nytelsesmidler gjør dette. Anslagene fra offentlig sektor er tradisjonelt forsiktige. Årlige budsjetter og politiske signaler setter rammer for virksomhetenes bemanningsplaner. Likevel vil det på sikt være stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen undervisning, helse- og sosialtjeneste og offentlig forvaltning. En av ti bedrifter i undersøkelsen oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Hele sju av ti bedrifter oppgir at de da lar være å ansette, mens de øvrige oppgir at de ansetter personer med lavere eller annen kompetanse enn det de egentlig har behov for. Bedriftene oppgir mangel på faglærte og personer med høgskole- eller universitetsutdanning som grunn til at de ikke ansetter. Det oppgis at det er mangel på sivilingeniører, ingeniører og fagarbeidere innen industri og håndverksyrker. Mangelen er også fortsatt stor i ulike yrker innen helse, pleie og omsorg, undervisning og ulike salgsyrker. Rekrutteringsproblemer og mangelen på arbeidskraft uttrykkes likevel mindre i Hedmark enn i landet som helhet. 3.3 Næringsinndelt prognose for sysselsetting Hedmark har de senere årene hatt en lavere vekst i sysselsettingen enn landet samlet sett, og vi regner med at denne utviklingen vil fortsette også neste år. Mens NAV i 2015 forventer en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent for landet som helhet, anslår vi en vekst på 0,6 prosent for Hedmark, dvs. 500 flere sysselsatte sammenlignet med I tabellen nedenfor har vi gitt anslag for sysselsetting for de enkelte næringsgruppene. Faktisk Faktisk Prognose Prognose Næring (2-sifret næringskode etter SN2007) Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Av dette: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon , Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske produkter , 33 Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet , Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Sum alle næringer Tabell 3: Sysselsatte med arbeidssted i Hedmark, fordelt på næring I det følgende vil vi knytte nærmere kommentarer til våre sysselsettingsanslag i de enkelte næringene. Jordbruk, skogbruk, fiske (næring 01-03) Sysselsettingen innenfor jord- og skogbruksnæringen har blitt kraftig redusert de siste 10 årene, fra vel 6000 sysselsatte i år 2000 til under 5000 sysselsatte i Vi ser en klar utvikling i retning av større produksjonsenheter og økt effektivisering. For inneværende år og neste år forventer vi at de siste års negative utvikling vil avta noe, og vi har derfor lagt til grunn samme sysselsettingsnivå. Side 5

8 Bergverksdrift og utvinning (næring 5-9) Bergverksdrift og utvinning har liten betydning for sysselsettingen her i Hedmark og vi forventer en uendret sysselsetting det kommende år. Nærings- og nytelsesmidler (næring 10-12) Næringsmiddelproduksjon er en viktig næring i Hedmark og er den næringen som sysselsetter flest innen industrien i fylket. Bedriftsundersøkelsen i 2014 viste at en større andel av bedriftene innen næringen svarte mer optimistisk med tanke på sysselsetting enn de gjorde i Det er fortsatt knyttet en del usikkerhet til bl.a. Norturas anlegg for kyllingproduksjon i Elverum, men her er det ennå ikke tatt endelig beslutning om framtidig produksjonsstruktur. Vi har valgt å holde vårt sysselsettingsanslag for 2015 uendret fra dagens nivå. Tekstil- og lærvarer (næring 13-15) Dette er små næringer i Hedmark, med svært liten sysselsetting. Vi har videreført sysselsettingen på 2013-nivå. Trevarer (næring 16) Trevareproduksjon sysselsetter vel 2000 personer i Hedmark og er derfor en viktig næring innen industrien. Næringen har i de senere årene opplevd en større konkurranse som har medført at deler av næringen har flyttet produksjonen ut av landet. Den mest dramatiske innskrenkningen har skjedd ved Nordan AS i Åsnes hvor mer enn 70 arbeidsplasser blir lagt ned ved årsskiftet. I årets bedriftsundersøkelse svarte hele 31 prosent av bedriftene innen trevarenæringen at de forventet en lavere sysselsetting det kommende året. Med bakgrunn i faktiske og forventede forhold har vi derfor redusert sysselsettingsanslaget noe for denne næringen det kommende året. Treforedling og grafisk produksjon (næring 17-18) Disse næringene sysselsetter relativt få i Hedmark, men bedriftsundersøkelsen viser at halvparten av bedriftene venter færre ansatte framover. Dette gjelder spesielt innen grafisk produksjon hvor markedet er vanskelig med lavere etterspørsel. Vi har likevel, med bakgrunn i de siste års utvikling, videreført sysselsettingen på 2013-nivå i Petroleum og kjemisk produksjon (næring 19-22) Totalt sett sysselsetter ikke disse næringene så mange i Hedmark, men her har vi lagt inn en nedgang i sysselsettingen på 100 personer med bakgrunn i nedleggelsen av Takeda Nycomed AS i Elverum. Bedriften skal avvikle produksjonen våren 2015 og 180 arbeidsplasser forsvinner. De ansatte har i samarbeid med bl.a. Elverum kommune satt i gang en vurdering om alternativ drift i lokalene etter at nedleggelsen er iverksatt. Hvor mange som vil kunne få jobb i det nye selskapet, er fortsatt usikkert. Annen industriproduksjon (næring 23, 31-32) Næringene består av bedrifter som hver for seg representerer forskjellige produktområder. Produksjon av betong er nært knyttet til utviklingen innen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer vi en uendret utvikling i sysselsettingen på bakgrunn av at byggeaktiviteten fortsatt vil være høy innen bygg og anlegg i Produksjon av møbler representerer en meget liten andel av industriproduksjonen i Hedmark. Samlet sett prognoserer vi med en uendret sysselsetting innen disse næringene. Produksjon av metallvarer (næring 24-25) Virksomheter som produserer metallkomponenter opplever redusert ordretilgang og økt konkurranse fra utlandet på produktområdet. I løpet av 2013 ble det lagt ned et jernstøperi som sysselsatte 45 personer. I 2014 ser det ut til at sysselsettingsnivået har stabilisert seg, noe som bekreftes i Bedriftsundersøkelsen. Vi har derfor videreført sysselsettingsnivået fra 2013 til årets og neste års sysselsettingsanslag. Side 6

9 Produksjon av elektriske og optiske produkter (næring 26-27) Deler av denne næringen har sine markeder innen bygg og anlegg, herunder større næringsbygg og anlegg som har behov for store elektriske tavleinstallasjoner. NAV prognoserer med stabilt god ordretilgang i virksomheter som leverer til næringsbygg, og venter små konsekvenser for sysselsettingen. Produksjon av maskiner og utstyr (næring 28-30, 33) Disse næringene har hver for seg mindre betydning for sysselsettingen totalt. Bedriftene er lokalisert i hele fylket og vil av den grunn ha betydning i små lokalmiljøer. Bedriftene er i stor grad underleverandører til annen industri. Noe er rettet mot skips- og annen maritim industri på Vestlandet, og er derfor meget konjunkturutsatt. I bedriftsundersøkelsen uttrykte en høy andel av bedriftene innen disse næringene økt optimisme, og vi har derfor valgt å videreføre sysselsettingen for 2015 på samme nivå som i Elektrisitet, vann og renovasjon (gruppe 35-39) Næringene er i liten grad påvirket av konjunkturendringer. Vi prognoserer små endringer i sysselsettingen innen dette næringsområdet. Satsing på fornybar energi, og bioenergi spesielt, vil kunne gi noe økt sysselsetting innen næringen i årene framover, men vi venter små årlige endringer. Bygge- og anleggsvirksomhet (næring 41-43) Disse næringene er relativt store og viktige næringer i Hedmark og sysselsetter mer enn personer. Det pågår mange store vei- og baneprosjekter i fylket, og det bygges flere store offentlige nybygg. Sysselsettingen i næringene økte med nesten 150 personer fra 2012 til Med bakgrunn i stor byggeaktivitet og fortsatt optimisme i næringen, har vi justert opp sysselsettingen noe i prognosen for Varehandel og motorvognreparasjoner (næring 45-47) Økt kjøpekraft, vekst i realinntektene og reduserte renteforventninger har bidratt til å opprettholde sysselsettingen innen disse næringene. Flere nyetableringer, som CC Stadion kjøpesenter ved utgangen av 2014 og IKEA varehus i Ringsaker i 2015, vil bidra til en økning i sysselsettingen innen varehandelen. Vi har derfor prognosert med flere sysselsatte innen disse næringene både i 2014 og i Transport og lagring (næring 49-53) Som et resultat av en fortsatt høy aktivitet innen bygg og anlegg anslår vi at sysselsettingen innen transport og lagring vil holde seg stabil i Overnattings- og serveringsvirksomhet (næring 55-56) Overnattingsstatistikken for Hedmark viser en liten nedgang i antall overnattinger og næringen melder i vår bedriftsundersøkelse om mindre optimisme. Det var en liten sysselsettingsvekst fra 2012 til 2013, men vi forventer ikke store endringer det kommende året. Informasjon og kommunikasjon (næring 58-63) Næringen gir optimistiske signaler i vår bedriftsundersøkelse der et flertall av bedriftene melder om økt antall ansatte det kommende året. Vi har imidlertid i vår prognose kun gjort små justeringer i sysselsettingen for det kommende året. Finansierings- og forsikringsvirksomhet (næring 64-66) Næringen har gått gjennom store omstillinger de senere årene. Elektroniske og digitale løsninger på nett og mobil har blant annet endret bankenes førstelinje. Som en konsekvens av dette, endres strukturen i hele næringen, og geografisk tilstedeværelse overfor kundene er ikke lenger like viktig. Med bakgrunn i de senere årenes nedjusteringer, har vi prognosert med en stabil sysselsetting innen næringen i Side 7

10 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (næring 68-75, 77-82) Sysselsettingsstatistikken viser at disse næringene er voksende både i landet som helhet og i deler av Hedmark og sysselsetter nå i underkant av personer i fylket. NAV prognoserer at denne utviklingen fortsetter, men vi har lagt til grunn en stabil sysselsetting innen disse næringene i Offentlig forvaltning (næring 84) Sysselsettingen innen offentlig forvaltning har vært i klar vekst de siste årene i Hedmark, og næringen sysselsetter nå personer som er mer enn 700 flere enn i Tross noe strammere offentlige budsjetter, har vi økt anslaget for sysselsettingen noe det kommende året. Undervisning (næring 85) Antall sysselsatte innen undervisningssektoren har vist en stabil årlig vekst de siste 10 årene med rundt 400 flere sysselsatte i 2014 enn i Utviklingen i sysselsettingen har imidlertid vist en noe lavere vekst de siste årene. Regjeringen har iverksatt en økt satsning på etter- og videreutdanning for lærere som skal videreføres i årene framover. Dette vil kunne medføre flere stillinger innen universitets- og høyskolesektoren, samt at det vil kunne medføre økt behov for vikarer i skolene. Vi har likevel ikke lagt inn noen økning i sysselsettingen innen næringen det kommende året. Helse- og sosialtjeneste (næring 86-88) Sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten har vist en sammenhengende vekst siden 2003 og er den næringen som sysselsetter klart flest i Hedmark. Med bakgrunn i det økte antall eldre over 80 år og sterkere satsing på omsorgtjenester i kommunene øker behovet for helsetjenester. Denne utviklingen forventes å fortsette de neste årene og vi venter derfor en gradvis økning i sysselsettingen. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større behov for faglærte helsearbeidere. Det offentlige helsevesenet ventes å ansette noen flere, men dette skjer gradvis. Strukturendringer ved sykehusene vil kunne flytte på noen arbeidsplasser, men vi har ingen grunn til å tro at dette vil føre til færre ansatte i første omgang. I vår prognose har vi videreført sysselsettingsveksten innen denne sektoren med 200 flere sysselsatte i Personlig tjenesteyting (næring 90-99) Næringsgruppen vokste kraftig fram til 2008, men ble kraftig redusert etter finanskrisen i 2008/09. Antallet sysselsatte økte fra 2011 til 2012 for deretter å holde seg på stabilt nivå. Med bakgrunn i fortsatt vekst i privatøkonomien, prognoserer vi en stabil sysselsetting innen disse næringene i Side 8

11 4. Tilbudssiden Definisjoner: Sysselsatte: er personer med inntektsgivende arbeid. I statistikk fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert som personer som har hatt inntektsgivende arbeid i minimum en time i undersøkelsesuka. Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøker å skaffe seg slikt arbeid, og som kan begynne i arbeid straks. Arbeidsledige måles på to måter: -Registrerte ledige er personer som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to uker og søker inntektsgivende arbeid ved NAV. De må være arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. De må også ha meldt seg, eller fornyet meldingen til NAV i løpet av de siste to ukene. -Arbeidsledige målt ved AKU er personer som ikke utførte, eller var midlertidig fraværende fra, inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka. De må ha gjort forsøk på skaffe seg arbeid de siste fire uker, og må være i stand til å påta seg arbeid i løpet av de neste to uker. Arbeidstakere: Statistikken over arbeidstakere omfatter bosatte personer i alderen år som er registrert med et aktivt arbeidstakerforhold i Arbeidstaker- arbeidsgiverregisteret. Arbeidsstyrken: Summen av alle sysselsatte og arbeidsledige målt ved AKU. Yrkesfrekvens: Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkning i arbeidsdyktig alder (15 74 år). Yrkesdeltakelse: Samme som yrkesfrekvens. Arbeidstakere etter bosted: Antall arbeidstakere etter bostedskommune. Arbeidstakere etter arbeidssted: Antall arbeidstakere etter arbeidsstedskommune. Forskjellen mellom antall arbeidstakere etter bosted og arbeidssted er nivået på nettopendling for arbeidstakere. 4.1 Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke Befolkningsutviklingen i Hedmark viser at det vil bli en større andel eldre i fylket. Utviklingen tilsier at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke næringer, kanskje først og fremst innen helse- og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen av befolkningen som inngår i arbeidsstyrken, holdes høy, og eventuelt kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig høyere kompetanse hos arbeidsstyrken. Økt utdanningsnivå er derfor viktig for å opprettholde høy sysselsetting. Arbeidsstyrken regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) hadde Hedmark personer i arbeidsstyrken i Det tilsvarte 67 prosent av den yrkesaktive befolkningen i alderen år. Tilsvarende andel på landsbasis var 71,2 prosent. De ulike aldersgruppene har ulike yrkesfrekvenser, og disse kan endre seg over tid. Størst endringer har det historisk sett vært i de yngste og eldste aldersgruppene, der yrkesfrekvensen i stor grad påvirkes av konjunkturmessige svingninger i etterspørselen etter arbeidskraft. I vår prognose har vi lagt til grunn en relativt stabil samlet yrkesfrekvens. Samlet sett prognoserer vi med en arbeidsstyrke på personer, som er en økning på 534 personer fra 2014 til Dette medfører en yrkesfrekvens på 66 prosent, altså litt lavere enn de foregående årene. En årsak til at Hedmark har en lavere yrkesfrekvens, er at vi har en større andel eldre i arbeidsstyrken enn landet. Side 9

12 4.2 Flytting Totalt flyttet personer inn til Hedmark i 2013, mens flyttet ut. Det gav en netto innflytting til fylket på personer dette året. Det var totalt sett flere som flyttet inn enn ut i alle regioner unntatt i region Nord-Østerdal i I både 2012 og 2013 var det i all hovedsak innvandring som bidro til positiv nettoinnflytting til fylket. Det er store regionale forskjeller i flytting internt i fylket. Av den totale netto innflyttingen utgjorde netto innflytting til region Hedmarken 58 prosent. Det er imidlertid region Sør-Østerdal som har størst netto innflytting pr 1000 innbyggere. Kun region Hedmarken har både netto innenlandsk innflytting og innvandring. Befolkningsframskrivingene inkluderer både innenlandsk flytting og innvandring. I vår prognose har vi lagt til grunn at Hedmark ikke vil få noen netto økning neste år av personer som arbeider i fylket, men ikke er bosatt her, sammenlignet med året før. 4.3 Pendling All pendling er et viktig element for å skape et velfungerende arbeidsmarked. For hedmarkinger gir det tilgang til et større arbeidsmarked, og for virksomheter i Hedmark gir det tilgang til et større tilbud av kompetent arbeidskraft. Det er flere hedmarkinger som pendler ut fra fylket enn det er andre som pendler inn. Andelen av de sysselsatte som pendler ut, er klart størst i region Glåmdal. Nærheten til Oslo og Akershus gir tilgang til et stort og voksende arbeidsmarked utenfor fylket. Totalt var netto utpendling fra Hedmark personer i 2013, og dette var omtrent like mange som i I prognosen har vi med bakgrunn i etterspørsel etter arbeidskraft i forbindelse med store veiutbyggingsprosjekter og en forventet økning i varehandelen, lagt til grunn at netto utpendling vil avta med 100 personer i Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Tilgang på arbeidssøkere og ledige stillinger Helt ledige arbeidssøkere: I løpet av de 10 første månedene i 2014 har det vært en tilgang på helt ledige arbeidssøkere. Dette er nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i 2013, jf. tabell 5.1 nedenfor. Størst tilgang på helt ledige personer var det innen butikk- og salgsarbeid, bygg og anlegg og helse, pleie og omsorg. Side 10

13 Endring Helt ledige pr yrke grovgruppe Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 5.1: Tilgang helt ledige arbeidssøkere fordelt på yrke i perioden januar til oktober 2013 og Tilgang stillinger: I løpet av de 10 første månedene i 2014 ble det registrert ledige stillinger i Hedmark. Dette er en nedgang på 9 prosent sammenlignet med samme periode i 2013, jf. tabell 5.2 nedenfor. Størst prosentvis nedgang i stillinger er det innen ingeniør- og IKT-fag med 38 prosent færre utlyste stillinger enn i fjor. Også innen industriarbeid, barne- og ungdomsarbeid og meglere og konsulenter har det vært en betydelig nedgang i antall ledige stillinger. Det er fortsatt klart flest utlyste stillinger innen helse, pleie og omsorg, og mer enn 30 prosent av de registrerte stillingene er innen denne yrkesgruppen. Behovet for arbeidskraft vil fortsatt være stort og økende innen helse- og omsorgssektoren i årene framover Endring Stilling yrke grovgruppe Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 5.2: Tilgang stillinger registrert av NAV fordelt på yrke i perioden januar til oktober i 2013 og Vi kan ikke se at det vil oppstå verken flaskehalsproblemer eller punktproblemer i Hedmark i Dette understøttes også av årets bedriftsundersøkelse, hvor en relativt liten andel av bedriftene oppgir å ha rekrutteringsproblemer. Side 11

14 5.2 Rekrutteringsproblemer som følge av mangel på arbeidskraft Konsekvensen av kompetanseutfordringer er rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. I Bedriftsundersøkelsen 2014 oppgav en av ti bedrifter at de hadde opplevd rekrutteringsproblemer. I noen tilfeller betyr rekrutteringsproblemene at bedriftene ikke ansetter nye medarbeidere, mens det andre ganger medfører at de ansetter personer med lavere eller annen kompetanse enn de egentlig har behov for. Vi har, med bakgrunn i Bedriftsundersøkelsen 2014 og prognosen på utviklingen i sysselsetting, vurdert at det er innen næringer som helse- og sosialtjeneste, undervisning og bygge- og anleggsvirksomhet at mangelen på kompetent arbeidskraft vil bli størst. Markedet etterspør både personer med høyere utdanning og personer med fagutdanning, og vi forventer at dette vil forsterkes i årene fremover. Selv innen næringer som venter en generell nedbemanning, kan det være vanskelig å få ansatt personer med relevant kompetanse. Innen mange næringer ansettes det personer med lavere eller annen formell kompetanse enn det det søkes etter. Et grovt estimat tilsier at bedriftene i Hedmark kunne ansatt 550 flere arbeidstakere, forutsatt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. 6. Prognose over registrert ledighet NAV sin nasjonale prognose tilsier en økning i sysselsatte på 0,8 prosent i 2015, mens arbeidsstyrken i samme periode ventes å øke med 1,0 prosent. Dette tilsier at vi for landet som helhet får en høyere gjennomsnittlig arbeidsledighet fra i inneværende år til neste år. 2 Den gjennomsnittlige ledigheten i prosent av arbeidsstyrken forventes å øke fra 2,8 prosent i år til 3,0 prosent neste år. Denne prognosen er bl.a. basert på en lavere aktivitet i oljeinvesteringene som medfører en lavere sysselsetting i leverandørindustrien. Prognosen viser også til en lavere vekst i eksportrettet industri enn forventet på grunn av lavere internasjonal vekst. Sysselsettingen i Hedmark påvirkes i liten grad av endringer i petroleumsindustrien på kort sikt, og vi har derfor i hovedsak basert vår fylkesprognose på framskriving av langsiktige trender over befolknings- og næringsutvikling. Den gjennomsnittlige ledigheten i Hedmark er prognosert til å øke fra 2,8 prosent i 2013 til 3,0 prosent i år. Økt ledighet innen industrien i første del av inneværende år, samt et noe lavere tiltaksnivå enn planlagt, forklarer en stor del av denne økningen. For neste år venter vi en vekst i sysselsettingen på 500 personer som tilsvarer en økning fra 2014 på 0,6 prosent. Arbeidsstyrken ventes å øke med 534 personer, dvs. 0,5 prosent, neste år. Selv om vi i Hedmark har flere store bygge- og anleggsprosjekter, forventer vi ingen økning i det totale tallet på sysselsatte personer som ikke er bosatt i fylket. Vi har lagt til grunn at effekten av redusert netto utpendling vil være en økning i ledigheten på 100 personer, jf. kapittel 4.3 foran. Tabellen nedenfor viser de omtalte forholdene. 2 Arbeid og velferd nr. 3, 2014 Side 12

15 Antall Endring fra 2014 til 2015 personer Forventet økning i sysselsettingen bidrar til reduksjon i ledigheten -500 Økning i arbeidsstyrken blant bosatte bidrar til økning i ledigheten 534 Ingen innflytting av ikke bosatte 0 = Økt ledighet uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling 34 Effekt av redusert tiltaksnivå i 2015 med 17 tiltaksplasser pr mnd bidrar til økning i ledigheten 8 Effekt av redusert netto utpendling bidrar til økning i ledigheten 100 = Total effekt på registrert arbeidsledighet 142 Tabell 6.1: Tabellen viser prognoser på ulike variabler som påvirker endring i antallet helt ledige. Vi har prognosert en gjennomsnittlig arbeidsledighet i 2015 på personer. Dette tilsvarer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Vi antar at ledigheten vil variere i henhold til de normale sesongmessige svingningene i fylket. Måned [prosent] [prosent] Prognose 2015 Prognose 2015 [prosent] Januar ,9 % ,3 % ,4 % Februar ,8 % ,3 % ,4 % Mars ,9 % ,1 % ,2 % April ,9 % ,0 % ,1 % Mai ,7 % ,8 % ,9 % Juni ,7 % ,8 % ,9 % Juli ,0 % ,2 % ,3 % August ,9 % ,0 % ,1 % September ,7 % ,8 % ,9 % Oktober ,7 % ,7 % ,8 % November ,7 % ,7 % ,8 % Desember ,8 % ,8 % ,0 % Gjennomsnitt ,8 % ,0 % ,1 % Tabell 6.2: Faktisk arbeidsledighet for 2013 og 2014 fram til og med oktober. Prognosert arbeidsledighet for november og desember 2014 og hele Figur 6: Utvikling i arbeidsledigheten for 2013 og 2014 fram til og med oktober. Prognose for arbeidsledigheten for november og desember 2014 og hele Side 13