NAV Hedmark. Arbeidsmarkedsprognose November Postboks Hamar. Telefon:

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose 2013 NAV Hedmark November 2012 NAV Hedmark Postboks Hamar Telefon:

2 NAV HEDMARK 1 1. SAMMENDRAG OG PERSPEKTIVER REGIONALE UTVIKLINGSPERSPEKTIVER ENDRINGER SOM PÅVIRKER ARBEIDSLEDIGHETEN I UTFORDRINGER FOR NAV 4 2. VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG 5 3. ETTERSPØRSELSSIDEN: PROGNOSE FOR SYSSELSETTING I HEDMARK FRA MAKRO- TIL LOKALE FORHOLD NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NÆRINGSINNDELT PROGNOSE FOR SYSSELSETTING 7 4. TILBUDSSIDEN UTVIKLING I BEFOLKNING OG ARBEIDSSTYRKE NETTO INNFLYTTING NETTO UTPENDLING KOMPETANSEUTFORDRINGEN TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET TILGANG PÅ ARBEIDSSØKERE OG LEDIGE STILLINGER REKRUTTERINGSPROBLEMER SOM FØLGE AV MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET 14 November

3 1. Sammendrag og perspektiver Hedmark har i et lengre perspektiv hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig, og veksten i antall sysselsatte har også vært lavere enn landsgjennomsnittet over tid. Vi har likevel tro på en vekst i året som kommer, og dette understøttes av bedriftene som i bedriftsundersøkelsen for 2012 har signalisert dempet optimisme med tanke på sysselsettingen inn i Arbeidsledigheten i Hedmark har i det siste året vært relativt stabil, og i henhold til normale sesongvariasjoner. Norsk økonomi går bra, noe som også påvirker fylket vårt. Året 2012 har blant annet vært preget av stor byggeaktivitet. NAVs tiltaksnivå har vært høyt i 2012, og det bidrar til relativt lav ledighet. Befolkningsframskriving viser en befolkningsvekst, noe som også gir en vekst i arbeidsstyrken (befolkningen mellom 16 og 74 år.) NAV prognoserer med en økning i antall sysselsatte i Hedmark på til sammen 1,3 prosent fra 2011 til Regionale utviklingsperspektiver Region Hedmarken, med Hamar som fylkets administrasjonssenter, er fylkets største bosettings- og sysselsettingsregion. Regionen har en positiv befolkningsutvikling, i tråd med de siste års trender med sentralisering mot regionsentra. Regionen har fylkets høyeste utdanningsnivå, og har også et variert næringsliv. Dette gir arbeidsmuligheter innenfor et stort spekter av stillinger innen både privat og offentlig sektor. Region Hedmarken, med sine store jordbruksarealer er stor på matproduksjon. Regionen er preget av storgårder. Geografisk nærhet til Oslo og Akershus gir muligheter for vekst innen mange næringer. Utbygging av god infrastruktur vil bidra til å gjøre regionen attraktiv for næringsetablering og som bokommune for pendlere. Relativt stort omland med stor befolkning, gir et bredt og godt kundegrunnlag. Ellers har regionen både urbane og distriktsområders muligheter og preg. Vi venter fortsatt vekst i befolkning og sysselsetting i denne regionen. Mange aktører jobber aktivt med utvikling for å skape grunnlag for videre vekst. Målet er å gjøre seg attraktiv for både små og store aktører, ut fra regionens relativt sentrale geografiske plassering. Region Glåmdal er i hovedsak preget av industri basert på de råvarer som er tilgjengelig i distriktet, som landbruksprodukter og trelast. Innenlands etterspørsel øker, og veksten her ventes å kompensere for et usikkert marked internasjonalt. I tillegg til dette er det kjemisk industri med kompetansekrevende produksjon. Inntrykket her er at deler av industrien går bra, og noen forventer en økning i arbeidsstokken. Når det gjelder bedrifter som er leverandør til bilindustrien, går det litt tyngre, men det utvikles for tiden nye produkter som det planlegges skal komme i produksjon i andre halvår Store deler av industrien har kommet godt ut av omstillingsprosesser de siste årene, men utfordringen generelt er å få tak i kompetent arbeidskraft. Utdanningsnivået i regionen er generelt sett lavt. E16 til Nybakk er under bygging og fra desember 2012 skal NSB starte med togavganger til Oslo hver time. Dette åpner også her for et utvidet arbeidsmarked mot Oslo og Akershus, samtidig som det kan bidra til at distriktet kommer på offensiven med nye innbyggere. Region Sør-Østerdal er en ganske sammensatt region, med ulike muligheter og utfordringer. Regionsenteret Elverum har de siste årene vokst, og har et variert næringsliv. Regionsenteret har blitt et stort handels- og servicesentrum. Næringsmiddelindustrien er viktig for regionen, og signaliserer for tiden lysere utsikter. Regionen er ellers basert på industri knyttet opp mot primærnæringer. Jordbruket har hatt en svekket posisjon i distriktskommunene i regionen. Offentlig sektor er viktig, og både Høgskolen i Hedmark og Forsvaret er store arbeidsgivere. Trysil er en stor destinasjon for vinterturisme. Reiselivsnæringen påvirkes av det særnorske prisnivået og den internasjonale nedgangskonjunkturen. På sikt jobbes det med en større grad av helårsturisme. Enkelte bygge- og anleggsvirksomheter har slitt litt i deler av regionen. Totalt sett har det vært en del utfordringer gjennom 2011 og første halvdel av 2012, men situasjonen er i ferd med å snu. Omstilling, nyskaping og innovasjon kan bli viktig for å sørge for fremtidig vekst. Det blir derfor viktig å satse på et økt utdanningsnivå i regionen. November

4 Region Nord-Østerdal består av små kommuner. Arbeidsledigheten er lav og næringslivet er lite konjunkturutsatt. Regionsenteret i Tynset har de siste årene vært i vekst som handels- og servicesentrum, mens en del andre kommuner i større grad har slitt med fraflytting. Næringslivet har et tyngdepunkt innen primærnæring og tilstøtende industri. Offentlig sektor og byggenæringen er også viktige næringer i regionen. Det er et utstrakt samarbeid innad i det som kalles Fjellregionen, som også strekker seg inn i Sør-Trøndelag. De siste årene har jordbruket i regionen gjennomgått modernisering og strukturendringer, og investeringsviljen har vært stor en del steder. Selv om større bruksenheter og samdrifter fører til færre sysselsatte innen jordbruket, gir det optimisme blant de som investerer og konkurransedyktig produksjon. Utdanningsnivået i regionen er relativt høyt, og det gir fleksibilitet og potensial for sysselsetting og etableringer i andre næringer. Det er et mål å skape større vekst i regionen. Å snu den langsiktige fraflyttingen fra distriktskommunene er en utfordring. I et langsiktig perspektiv er utviklingen av infrastruktur både i retning Oslo og Trondheim viktig. 1.2 Endringer som påvirker arbeidsledigheten i Antall personer Forventet økning i sysselsettingen Økning i arbeidsstyrken blant bosatte Effekt av netto innflytting 150 = Redusert ledighet uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling Effekt av redusert tiltaksnivå i 2013 med 70 plasser 35 + Effekt av økt netto utpendling i = Total effekt på registrert ledighet -22 Tabell 1.1: Tabellen viser prognoser på ulike variabler, som virker inn på antallet helt ledige. Ut fra dette prognoserer NAV med en arbeidsledighet som holder seg relativt stabil fra 2012 til Total effekt for arbeidsledigheten En sammenstilling av hvordan prognosene på ulike variabler vil påvirke ledigheten i Hedmark 2013 indikerer fortsatt stabilt antall helt ledige i Hedmark. (jf. Tabell 1.1) Oppsummert nærmer effekten av ulike faktorer som påvirker ledigheten seg null (-22 er en liten effekt), og NAV Hedmark prognoserer derfor i gjennomsnitt med omtrent samme antall helt ledige i 2013 som i Ledigheten ventes å følge normale sesongvariasjoner, og utviklingen i ledigheten kan uttrykkes som stabil. Prognosen tilsier en gjennomsnittsledighet i 2013 på 2,6 prosent. 1.3 Utfordringer for NAV 1. Å bidra til at utdanningsnivået, spesielt blant ungdom, økes gjennom informasjon og samarbeid med fylkeskommunen og utdanningssektoren. 2. Å bidra til at yrkesdeltakelsen øker gjennom et inkluderende arbeidsliv. 3. Å bidra til at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. 4. Å bidra til at brukere skal være fornøyd med service og tjenesteutøvelse i NAV, og at det fokuseres på muligheter for arbeid og aktivitet i oppfølgingen. 5. Å bidra til å sikre at NAVs medarbeidere har god kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet gjennom et tett samarbeid mellom NAV og arbeidslivet. Utfordringene henger godt sammen med de langsiktige målsettingene i Strategisk plan for NAV i Hedmark. November

5 2. Vurdering av fjorårets anslag I fjor prognoserte NAV Hedmark med en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 2,7 prosent for Vi regnet med en nedgang i ledigheten sammenlignet med 2011 på 0,1 prosentpoeng. De viktigste forholdene som lå til grunn for relativt stabile anslag var: Mulighet til å opprettholde høyt tiltaksnivå Stor byggeaktivitet flere steder i fylket Norsk økonomi går bra, og en stor andel av næringslivet i Hedmark er ikke de første som rammes av internasjonal usikkerhet Ledigheten mot slutten av 2011 og inn i 2012 viste seg å bli lavere enn prognosert. Dette skyldtes i stor grad et høyere tiltaksnivå enn året før. NAV ventet at antallet arbeidssøkere på ordinære tiltak skulle være noe høyere enn i 2011, men forskjellen ble større enn prognosert. Slik sett har NAVs tiltak vært med på å holde arbeidsledigheten lav. NAV har opprettholdt et høyt tiltaksnivå hele året, men antallet på tiltak har normalisert seg noe. Det siste halvåret har den faktiske ledigheten i stor grad sammenfalt med fjorårets prognose. Veksten i sysselsettingen har vært moderat i fylket etter finanskrisen. Bedriftene innen mange næringer hadde allerede arbeidskraft til å møte noe økt etterspørsel. Den gjennomsnittlige ledigheten innen store konjunkturutsatte næringer, som bygg og anlegg og industri, har imidlertid gått noe ned i løpet av På grunn av usikkerhet i markedet har mange arbeidsgivere har vært noe forsiktige med å øke bemanningen. Det har vært jevn tilgang på stillinger innen et stort spekter av yrker i Hedmark i 2012, selv om enkelte bedrifter har slitt. Det store bildet har derfor vært at vi har hatt et stabilt arbeidsmarked i Hedmark det siste året, med normale sesongsvingninger. Ledigheten har vært relativt lav, og rett i overkant av landsgjennomsnittet. 3. Etterspørselssiden: Prognose for sysselsetting i Hedmark Fra makro- til lokale forhold Makroøkonomisk utvikling Den økonomiske veksten i euroområdet avtok gjennom 2011 og denne trenden har forverret seg i år, med nullvekst i BNP i første kvartal og et fall i andre kvartal. Usikkerheten rundt statsfinansene til landene i Sør-Europa fortsetter, og arbeidsledigheten er høy og økende. Vi venter et fall i euroområdets BNP i år, og at utviklingen vil bli svært svak også neste år før den bedrer seg noe i Den økonomiske veksten i USA avtok i andre kvartal, og innhentingen går saktere enn tidligere ventet. En lavere etterspørsel fra industrilandene vil dempe vekstmulighetene til de fremvoksende økonomiene. Vi venter at veksten i verdensøkonomien vil være lav i år og til neste år, for så å bedre seg noe i Vi forventer at den solide veksten som har vært i Norge den siste tiden vil fortsette i årene fremover. I år og neste år vil sterk utvikling i innenlandsøkonomien, som følge av høy vekst i petroleumsinvesteringer, privat konsum og boliginvesteringer, bidra til å holde veksten oppe til tross for svak utvikling i internasjonal økonomi. I 2014 venter vi at bedring i internasjonal økonomi gjennom økt eksport vil kompensere for svakere vekstimpulsene fra petroleumsinvesteringene. Kilde: NAVs nasjonale prognoser i Arbeid og velferd nr , side 3. November

6 Utviklingen i Hedmark Tradisjonelt er Hedmarks sysselsetting mindre konjunkturutsatt enn i landet for øvrig. Finanskrisen som startet i 2008 var litt spesiell, siden byggenæring og treindustri ble hardt rammet. Størst andel av eksportnæringer finner vi i Glåmdalen. Totalt sett har imidlertid industrien kommet godt gjennom nedgangskonjunkturen. At fylket er mindre konjunkturutsatt innebærer imidlertid også tradisjonelt lavere vekst i oppgangskonjunkturer, og vår prognose bærer preg av dempet optimisme, sammenlignet med andre deler av landet. Innen de fleste næringer øker behovet for faglært og høyere utdannet arbeidskraft. Det er en utvikling som vil fortsette, og det vil bli økt konkurranse om denne arbeidskraften. Samferdsel er et viktig utviklingsområde for Hedmark, og bygging av vei og bane står sentralt i alle fylkets regioner. Ny E6, intercity-tog, utvikling av høyhastighetstog og større vegprosjekter i Glåmdalsregionen er temaer som vil være med å forme Hedmark på kort og lang sikt. Høy aktivitet på utbygging av vei og bane bidrar til sysselsetting i utbyggingsperioden, og på sikt antas en bedre infrastruktur å gi gode ringvirkninger for andre næringer. Rammebetingelsene for fremtidig vekst vil dermed bli bedre. NAV venter at god norsk økonomi og stor privat kjøpekraft vil fortsette å prege fylket i prognoseperioden. Det innebærer bygging og utvikling innenfor varehandel, med flere nyetableringer de kommende årene. Med unntak av offshorebasert industri vil eksportnæringene møte utfordringer knyttet til det særnorske kostnadsnivået. Omstilling til nye markeder og god etterspørsel innenlands vil imidlertid bidra til å holde sysselsettingen oppe. Det samme gjelder for aktører knyttet til reiseliv. Befolkningsutviklingen, med stadig flere eldre, vil påvirke behovet for arbeidskraft innen helsesektoren. Samlet sett venter vi en vekst i sysselsettingen neste år med i alt 1136 personer sammenlignet med faktisk sysselsetting i Det tilsvarer en vekst på til sammen 1,3 prosent i perioden NAVs bedriftsundersøkelse 2012 Bedriftsundersøkelsen 2012 viste at bedrifter innen mange næringer fortsatt ser økt behov for arbeidskraft. Optimismen var imidlertid dempet i forhold til fjorårets undersøkelse, og resultatet i en del andre fylker. Flertallet av bedriftene ventet ingen endring i det totale arbeidskraftbehovet, og hele 7 av 10 bedrifter ga uttrykk for at man ventet et uendret antall ansatte i 2012 og inn i Bedriftsundersøkelsen viste at det er størst optimisme innen IKT-sektoren, bygg og anlegg, overnattings- og serveringsvirksomhet og deler av industrien. Innen finansierings- og forsikringsvirksomhet mente et flertall av bedriftene i undersøkelsen at de vil ha en lavere bemanning, og også innen transportsektoren tror mange bedrifter at de vil ha færre ansatte. Selv om bedriftene i stor grad venter stabilt antall ansatte, uttrykkes behov for faglært og høgere utdannet personell. Innen enkelte yrker oppleves rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. November

7 3.3 Næringsinndelt prognose for sysselsetting Næring (2-sifret næringskode etter SN2007) Faktisk Faktisk Prognose Prognose Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Av dette: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon , Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske produkter 28-30, 33 Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet , Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 84 Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Sum alle næringer Tabell 3.1: Sysselsatte med arbeidssted i Hedmark, fordelt på næring Jordbruk, skogbruk, fiske (næring 01-03) Sysselsettingen innenfor jordbruksnæringen var tilnærmet stabil på siste halvdel av 2000-tallet. Nå er det imidlertid en klar utvikling i retning av større produksjonsenheter og økt effektivitet. De siste årene har derfor sysselsetting i jordbruket igjen sunket noe. NAV regner med at denne utviklingen vil fortsette også i 2013, og at færre vil ha sin hovedinntekt fra jordbruket. Avvirkning i skogen forventes å være den samme som i 2012, med tilnærmet samme sysselsetting. Bergverksdrift og utvinning (næring 5-9) Bergverksdrift og utvinning har liten betydning for sysselsettingen her i Hedmark. Nærings- og nytelsesmidler (næring 10-12) Bedriftsundersøkelsen i 2012 viste at virksomheter innenfor næringen har forventning om økt sysselsetting. Netto andel bedrifter som er positive til utviklingen er større i Hedmark enn i landet for øvrig. Næringsmiddelindustrien har tradisjonelt vært relativt stor i Hedmark, og det er viktig at utsiktene nå er positive, etter tidvis stor usikkerhet i løpet av de siste årene. De positive signalene stemmer godt overens med at en stor bedrift som Nortura har fått bekreftet videre satsing ved anlegget på Elverum. Andre aktører opplever suksess innen ferdigmatsegmentet. Store bedrifter har vært November

8 utviklingsorienterte og omstillingsdyktige de siste årene. Nisjeproduksjon av kortreist mat er dessuten en voksende næring. En del nisjeproduksjon skjer imidlertid i tilknytning til gårder, og vil ikke registreres som sysselsetting i næringsmiddelindustrien. Likevel er det mye som tyder på økt bevissthet blant forbrukerne på norsk mat, og det styrker etterspørselen og næringen på sikt. Vi har fortsatt signaler om at Tine vil legge ned deler av sin virksomhet i fylket, og dette kan berøre ca. 70 arbeidsplasser. Totalt sett er det optimisme innen næringen, og behov for en del av arbeidskraften fra Tine, og vi prognoserer derfor en liten økning i sysselsettingen. Tekstil- og lærvarer (næring 13-15) Dette er små næringer i Hedmark, og utviklingen i disse vil i liten grad påvirke sysselsettingsnivået. Trevarer (næring 16) Sysselsettingen innen næringen har vært stabil de siste årene. Signaler fra bedriftene tyder på at vi vil få noe høyere aktivitet i 2013, som følge av fortsatt høy aktivitet innen byggenæringen innenlands. Produksjon av trevarer representerer en viktig del av industriproduksjonen i fylket, og påvirker derfor den totale sysselsettingen innenfor industrien relativt mye. For enkelte bedrifter representerer leveranser til utlandet en relativt stor del av omsetningen. Dette innebærer usikkerhet, men vi regner med at innenlandsk vekst vil kompensere for et dårligere marked internasjonalt. NAV prognoserer med en stabil sysselsetting i Treforedling og grafisk produksjon (næring 17-18) Innen grafisk produksjon er det allerede foretatt nedskjæringer. En kombinasjon av et redusert annonsemarked og avisenes webløsninger har bidratt til et nedtrekk i sysselsettingen. Det er grunn til å tro at sysselsettingen nå har stabilisert seg, og er tilpasset en ny markedssituasjon. NAV prognoserer med en stabil sysselsetting. Petroleum og kjemisk produksjon (næring 19-22) Produksjon av petroleum har liten betydning for sysselsettingen i Hedmark. De områdene innen næringen som får betydning er knyttet til Produksjon av farmasøytiske preparater. Nycomed Pharma AS sysselsetter 185 ansatte, og industriproduksjon av diverse plastprodukter har et stabilt marked. Totalt sett ventes kun mindre endringer i sysselsettingen innen disse næringene. Annen industriproduksjon (næring 23,31-32) Næringene består av bedrifter som hver for seg representerer forskjellige produktområder: Produksjon av betong er nært knyttet til utviklingen innen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer vi bedring i sysselsettingen på bakgrunn av at byggeaktiviteten fortsatt vil være høy innen bygg og anlegg i Produksjon av møbler representerer en meget liten andel av industriproduksjonen i Hedmark. Bedriftene innen næringsgruppe nummer 32 representerer både bedrifter som produserer medisinsk utstyr og bedrifter og bedrifter med produksjon av koster og børster. Jordan AS har nedbemannet de siste årene, og det er nå 50 arbeidsplasser på fabrikken på Flisa. Det blir regnet som en fordel for disse arbeidsplassene at Jordan ble kjøpt opp av ORKLA i sommer. Likevel har antall ansatte gått ned, sammenlignet med inngangen av året. Samlet sett prognoserer vi med en liten nedgang i sysselsettingen innen disse næringene. Produksjon av metallvarer (næring 24-25) Virksomheter som produserer metallkomponenter opplever redusert ordretilgang på produktområder som er underleveranser til en del av eksportmarkedene. Det er stor aktivitet og utbygging innen oljeindustrien, og det gir stabile leveranser for underleverandører til denne næringen. For bedrifter som leverer lokalt og nasjonalt er det marginale endringer. Det ventes derfor en relativt stabil sysselsetting innen næringen i Hedmark. November

9 Produksjon av elektriske og optiske produkter (næring 26-27) Deler av denne næringen har sine markeder innen bygg og anlegg, herunder større næringsbygg og anlegg som har behov for store elektriske tavleinstallasjoner. NAV prognoserer med stabilt god ordretilgang i virksomheter som leverer til næringsbygg, men venter små konsekvenser for sysselsettingen. Produksjon av maskiner og utstyr (næring 28-30,33) Disse næringene har hver for seg mindre betydning for sysselsettingen totalt. Bedriftene er lokalisert i hele fylket og vil av den grunn ha betydning i små lokalmiljøer. Bedriftene er i stor grad underleverandører til annen industri. Noe er rettet mot skips- og annen maritim industri på Vestlandet, og er derfor meget konjunkturutsatt. Flere av bedriftene utrykker stor usikkerhet, men leverandører til oljerelatert industri vil ha en mer positiv markedssituasjon. Totalt sett venter NAV en stabil sysselsetting i Elektrisitet, vann og renovasjon (gruppe 35-39) Næringene er i liten grad påvirket av konjunkturendringer. Vi prognoserer små endringer i sysselsettingen innen dette næringsområdet. Satsing på fornybar energi, og BIO-energi spesielt, vil kunne gi noe økt sysselsetting innen næringen i årene framover, men vi venter små årlige endringer. Bygge- og anleggsvirksomhet (næring 41-43) Det vil fortsatt være høy aktivitet innen bygg og anlegg. Vekst i realinntektene vil bidra til høy aktivitet i boligbyggingen. Ordretilgangen innen bygg til næringsformål, samt bygging av større boligkomplekser (blokk/høyhus) har tatt seg opp, og er på det høyeste nivået etter finanskrisen. Det forventes derfor stabil eller noe økt sysselsetting. Store vegprosjekter, som bygging av 4-felts E6 i fylket, bidrar også til god aktivitet på anleggsområdet. En del bedrifter har nedbemannet eller lagt ned i region Sør-Østerdal i løpet av 2012, men vi antar at mange ansatte er i jobb igjen. Ledighetsutviklingen i Sør-Østerdalen de siste månedene tyder på det. I flere regioner reises skoler, kulturhus og andre offentlige bygg. I tillegg satser private aktører på bygging og utbygging av kjøpesentre. IKEA planlegger å etablere seg på Hedmarken 2014, med forventet byggestart i På sikt betyr dette vekst innen varehandel. Varehandel og motorvognreparasjoner (næring 45-47) Økt kjøpekraft, vekst i realinntektene og reduserte renteforventninger har allerede slått ut i økt privat forbruk, men kanskje mindre enn ventet. På tross av relativt forsiktige anslag fra bedriftene i Bedriftsundersøkelsen for 2012, venter NAV en liten økning i sysselsettingen i I årene fremover antas sysselsettingen å øke ytterligere, som følge av etableringen av blant annet CC Hamar Stadion kjøpesenter, Coop Obs! i Elverum og IKEA på Rudshøgda. Transport og lagring (næring 49-53) Som et resultat av en fortsatt høy aktivitet innenfor bygg og anlegg, anslår vi at sysselsettingen innfor transport og lagring vil holde seg stabilt, med kun små justeringer. Overnattings- og serveringsvirksomhet (næring 55-56) Statistikk fra SSB viser at antall overnattingsdøgn i Hedmark går kraftig nedover. Næringen retter seg i Hedmark i stor grad mot privatmarkedet.. I stor grad er det den utenlandske turismen som har sviktet de siste årene. NAV venter at utviklingen fortsetter, men at nedgangen i utenlandsk turisme stagnerer noe i Det ventes relativt stabil etterspørsel fra innenlandsmarkedet. Anleggsvirksomheten i fylket vil kunne bidra til dette. Påsken kommer tidligere i 2013, og vintersportsanleggene med Trysil i spissen, ventes å ha økt belegg i påsken 2013, sammenlignet med påsken Det satses også videre på utbygging og utvikling av helårstilbud i Trysilfjellet, noe som forventes å gi økt sysselsetting på sikt. Veksten i privat kjøpekraft innenlands ventes å bidra til at serveringsbransjen vil kunne ha noe økende pågang fra det norske markedet. November

10 I bedriftsundersøkelsen for 2012 var bedriftene i bransjen svært positive, men utviklingstrekkene internasjonalt gjør at vi er mer forsiktig i våre anslag. Vi venter en svak økning i sysselsettingen i Informasjon og kommunikasjon (næring 58-63) De to siste årene har næringen meldt om stor fremtidstro i bedriftsundersøkelsen. Dette har sammenfalt med nyetableringer, oppbygging og utvikling av gründervirksomheter som starter i det små. Noen har vist seg å ha potensial for vekst. Det har vært et marked for leveranse av elektroniske og digitale løsninger av ulik art. Også denne næringen ble hardt rammet av finanskrisa, men aktører som har overlevd eller som har etablert seg i etterkant, har bidratt til utvikling av kompetansearbeidsplasser. Store aktører innen IKT har vært preget av omstrukturering og effektivisering. Posten Norge reduserer også sin aktivitet i fylket. NAV venter totalt sett en stabil eller svakt økende sysselsetting innen disse næringene. Finansierings- og forsikringsvirksomhet (næring 64-66) Næringen er i omstilling. Elektroniske og digitale løsninger på nett og mobil har blant annet endret bankenes førstelinje. Som en konsekvens av dette endres strukturen i hele næringen, og geografisk tilstedeværelse er ikke like viktig for store aktører. DNB flytter arbeidsplasser ut av fylket som følge av dette. Etablering av Vardia Forsikring AS på Hamar bidrar i positiv retning for sysselsettingen innen disse næringene, totalt sett. De varsler ytterligere økt bemanning fremover. Totalt sett venter vi en svak nedgang i sysselsettingen i Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (næring 68-82) Norsk økonomi er god, og det er stor omsetning av eiendommer. Samtidig er det usikkerhet knyttet til konjunkturene og en ny boligboble. Næringen er svært konjunkturutsatt og hadde et fall i sysselsettingen i Vi venter at situasjonen har stabilisert seg, og at sysselsettingen har tatt seg noe opp igjen i Vi prognoserer med en svak vekst også for Offentlig forvaltning (næring 84) Sysselsettingen har vært i klar vekst de siste årene, og forsvaret har økt sin tilstedeværelse i Hedmark de siste årene. Vi har ingen signaler om større etableringer framover, og venter en mindre økning i sysselsettingen i 2013, sammenlignet med de siste årenes utvikling. Undervisning (næring 85) Framskrivning av befolkningsutviklingen fra SSB viser at befolkningen i aldersgruppen år vokser. Dette skulle innebære behov for mer undervisningspersonell. Samtidig vet vi at det gjennomføres strukturelle endringer innen undervisningssektoren som gir ressursmessige gevinster. Det er et politisk satsingsområde å styrke undervisningskreftene på ulike nivåer i norsk utdanningssektor. Dette, sammen med signaler om at stadig flere fullfører skolen, gjør at vi venter en liten økning i sysselsettingen for Helse- og sosialtjeneste (næring 86-88) Innenfor helse og sosialtjenester venter vi en gradvis økning i sysselsettingen. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større behov for faglærte helsearbeidere. Det offentlige helsevesenet ventes å ansette noen flere, men dette skjer gradvis. Strukturendringer ved sykehusene vil kunne flytte på noen arbeidsplasser, men vi har ingen grunn til å tro at dette vil føre til færre ansatte i første omgang. Bedriftsundersøkelsen indikerer at det forventes en liten vekst i sysselsettingen. Personlig tjenesteyting (næring 90-99) Med bakgrunn i fortsatt vekst i privatøkonomien, prognoserer vi en liten økning i sysselsettingen innen disse næringene i November

11 4. Tilbudssiden 4.1 Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke Befolkningssammensetningen og utviklingen i Hedmark tilsier at det vil bli flere eldre. Utviklingen tilsier at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke næringer, - kanskje først og fremst innen helse og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen som inngår i arbeidsstyrken holdes høy, og kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig større kompetanse hos arbeidsstyrken. Økt utdanningsnivå er derfor viktig for å oppnå høyere sysselsettingsgrad. Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Hedmark personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 69 prosent av befolkningen i aldersgruppen år (yrkesbefolkningen). De ulike aldersgruppene har varierende yrkesfrekvenser og disse endrer seg over tid. Størst endringer har det historisk sett vært i de yngste og eldste aldersgruppene, der frekvensen i større grad påvirkes av etterspørselen etter arbeidskraft. I vår prognose har vi lagt til grunn en noe lavere samlet yrkesfrekvens i den yrkesaktive befolkningen. Årsaken er at vi prognoserer med en lavere yrkesfrekvens i aldersgruppen år, siden det i større grad enn tidligere kreves utdanning for å få jobb. Mange i aldersgruppen vil derfor være i videregående opplæring eller ha begynt på studier. Samlet sett prognoserer vi med en arbeidsstyrke på som er en økning på 587 personer fra 2012 til Netto innflytting Totalt flyttet 6572 personer inn til Hedmark i 2011, mens 5048 flyttet ut. Det gav en netto innflytting i fylket på over 1500 personer i Hedmark dette året. Det var totalt sett flere som flyttet inn enn ut i alle regioner i Prognosen baserer seg på at netto innflytting vil øke i samme takt som de siste årene. Det er store regionale forskjeller i fylket. Av den totale netto innflyttingen, utgjorde netto innflytting til Region Hedmarken godt over 900 personer Dette tilsvarer over 60 prosent. Region Hedmarken har både netto innenlandsk og utenlandsk innflytting. De andre regionene i fylket opplever at tilflytting fra utlandet er årsaken til netto innflytting, og følgelig befolkningsøkning. Store deler av fylket har en distriktsprofil, og sentraliseringstendensen har ført til befolkningsnedgang i enkeltkommuner. Økning i netto innflytting fra 2012 til 2013 prognoseres til Netto utpendling Pendling er et viktig element for å skape et velfungerende arbeidsmarked. For Hedmarkinger gir det tilgang på et større arbeidsmarked. For virksomheter i Hedmark gir det, på lik linje med innflytting, tilgang på et større tilbud av kompetent arbeidskraft. Andelen av de sysselsatte som pendler ut er klart størst fra Region Glåmdal. Nærheten til Oslo og Akershus gir tilgang til et stort og voksende arbeidsmarked utenfor fylket. Det er flere hedmarkinger som pendler ut fra fylket, enn det er andre som pendler inn. Totalt var netto utpendling fra Hedmark 7628 personer i Etter en nedgang under finanskrisen, økte utpendlingen igjen fra 2010 til 2011, og vi prognoserer tilsvarende vekst i utpendlingen i 2012 og En økt netto utpendling gjør at flere hedmarkinger får jobb selv om sysselsettingen (antall arbeidsplasser) i fylket ikke øker tilsvarende. Økt netto utpendling vil ha en positiv effekt på ledighetsutviklingen i Hedmark. Økningen i netto utpendling fra 2012 til 2013 prognoseres til 200 personer. November

12 4.4 Kompetanseutfordringen Kravet til kompetanse øker stadig i næringslivet. Konkurransen er større, og stadig flere jobber krever formalkompetanse. I mange sammenhenger må også arbeidsgivere dokumentere kompetanse hos sine ansatte for å få anbud og oppdrag. Kostnadsnivået i Norge bidrar dessuten til at vi har færre og færre jobber som kun krever grunnskole: Undersøkelser viser at bedrifter som vokser oppretter flest jobber som krever middels eller lang utdanning, mens bedrifter som nedbemanner legger ned flest jobber for dem med lite utdanning. Norge er det landet i OECD med lavest andel av arbeidsstyrken i yrker som består av enkle og rutinepregede oppgaver som ikke stiller krav til utdanning. Samlet betyr dette at arbeidstakere med lav utdanning er særlig utsatte ved omstilling og står i fare for å falle utenfor arbeidslivet Figur 4.1:Figuren viser antatt tilbud på (oransje strek) og etterspørsel etter (blå strek) arbeidskraft med kun grunnskole, angitt i antall tusen personer. Kilde: SSB: Rapport 2008/29 Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, etter utdanning Stadig flere unge fra Hedmark tar høyere utdanning. I 2011 var det 8755 personer bosatt i Hedmark som tok høgere utdanning (SSB). Det er en økning på nær 500 fra året før. NAV venter at trenden fortsetter. Mange av de unge bosetter seg utenfor Hedmark etter endt utdanning, og utdanningsnivået blant befolkningen i Hedmark er derfor fortsatt lavere enn gjennomsnittet for landet. Etablering av interessante arbeidsplasser vil være viktig for å få tilflytting generelt, og tilbakeflytting spesielt. Dersom høykompetent arbeidskraft flytter til fylket, vil dette også kunne bidra til innovasjon og nyskaping. De siste årene har andelen unge som fullfører videregående også økt noe. Dette er svært positivt, siden etterspørselen etter folk med fagbrev er stor. Denne utviklingen medfører at NAV prognoserer med at en mindre andel av innbyggerne i aldersgruppen 16 til 19 år vil inngå i arbeidsstyrken i Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Tilgang på arbeidssøkere og ledige stillinger Nedgang i antall nye helt ledige personer I løpet av årets 10 første måneder har i alt 5928 personer blitt registrert som helt ledige i Hedmark, og det er en liten reduksjon sammenlignet med samme periode i Når så mange likevel har vært ledige i løpet av året, og arbeidsledigheten har vært relativt stabil, så betyr det at svært mange også November

13 raskt kommer tilbake i jobb. Dette er et utrykk for at arbeidsmarkedet fungerer bra. Stabil tilgang på nye ledige stillinger I løpet av de 10 første månedene i 2012 ble det registrert over 6614 nye ledige stillinger i NAVs database. Dette er en oppgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i Hvilke yrkesgrupper det lyses ut stillinger innenfor, varierer en god del fra måned til måned, men over tid har det vært en jevnt god tilgang på stillinger innenfor et stort spekter av yrker og fagområder. Det er stadig klart flest utlyste stillinger innen helse- pleie og omsorg. Behovet for arbeidskraft vil fortsatt være stort og økende innen sektoren, og det vil være behov for kompetent arbeidskraft fra både innland og utland fremover. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større andel eldre, ikke minst i Hedmark. Det er færre utlyste stillinger innen industriyrker, sammenlignet med samme periode i Usikkerhet innen eksportnæringer kan ha medført at en del industribedrifter er avventende med tanke på å øke sysselsettingen. Bygge- og anleggsbransjen hadde stor vekst i fjor, og det er relativt høy aktivitet allerede. Denne aktiviteten holdes høy, selv om antallet nye stillinger innen bygg- og anleggsyrkene har gått noe ned i Innenfor undervisning og barne- og ungdomsarbeid øker tilgangen på stillinger, og det kan være et uttrykk for satsing på utdanning, barn og unge. Stilling yrke grovgruppe Hittil i år 2011 Hittil i år 2012 Endring Hittil i år 2011 Hittil i år 2012 Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 5.1: Tilgang stillinger i perioden januar til oktober 5.2 Rekrutteringsproblemer som følge av mangel på arbeidskraft Konsekvensen av kompetanseutfordringer er rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. I Bedriftsundersøkelsen 2012 oppgav 12 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer. Dette er et uttrykk for et sprik mellom etterspurt kompetanse, og den arbeidskraften som er tilgjengelig. Selv innen en del næringer hvor det varsles nedbemanning, gis det uttrykk for rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. I noen tilfeller betyr rekrutteringsproblemene at bedriftene ikke ansetter nye medarbeidere, mens det andre ganger medfører at de ansetter personer med lavere kompetanse enn de egentlig har behov for. Bedriftene oppgir mangel på personer med høgskole- eller universitetsutdanning eller med fagbrev. Dette gjelder blant annet sykepleiere, lærere, håndverkere og ulike yrker innen industrien. Et grovt estimat tilsier at bedriftene i Hedmark kunne ansatt 900 flere, November

14 forutsatt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Mangelen på arbeidskraft i Hedmark utgjør ca. 2,5 prosent av den totale estimerte mangelen for landet, mens arbeidsstyrken i Hedmark utgjør ca. 4 prosent av landets arbeidsstyrke. Dette betyr at Hedmark har et mindre stramt arbeidsmarked. Uttrykk for en viss mangel på arbeidskraft kan også være et positivt signal. Med økt kompetanse kommer også evne og vilje til å tenke større og mer utviklingsorientert, og dermed øker behovet for arbeidskraft. Kompetanse kan slik bidra til et næringsliv som blir en drivkraft til økt vekst. 6. Prognose over registrert ledighet NAV sin nasjonale prognose tilsier en økning i sysselsatte på 2,1 prosent i 2012, sammenlignet med 2011, mens arbeidsstyrken i samme periode ventes å ha økt med 1,9 prosent. Dette tilsier at vi får en lavere gjennomsnittlig arbeidsledighet i 2012 enn i I 2013 ventes økningen i antall sysselsatte å avta noe og dette tilsier en svak økning i antall helt ledige for landet i 2013 på ca personer. Andelen helt ledige i prosent av arbeidsstyrken holdes på 2,5 prosent i landet. I Hedmark baserer prognosen seg på framskriving av langsiktige trender. Ledigheten har vært stabil over tid, og det er grunn til å tro at trendene fortsetter i Vi venter en økt sysselsetting på 550 personer i 2013, tilsvarende 0,6 prosent. Arbeidsstyrken ventes å øke med 587 personer. Veksten i arbeidsstyrken er mindre enn i landet for øvrig. Økningen i sysselsettingen trenger derfor heller ikke å øke fullt så mye, for å holde antall arbeidsledige stabil. NAV Hedmark prognoserer også med at noen flere unge tar utdanning før de går inn i arbeidsstyrken, og dette er en faktor som virker dempende på ledigheten det kommende året. I motsetning til Norge som helhet, har Hedmark en netto utpendling fra fylket. Norge har en netto innpendling fra andre land. Attraktive jobber og lønnsnivå gjør landet attraktivt for arbeidsinnvandring. Pendling er dermed en impuls til potensiell økt ledighet i landet som helhet, mens netto utpendling utgjør en positiv faktor for ledigheten i Hedmark. (Se tabell 1.1 i kapittel 1, for en oppsummering av variabler som påvirker ledigheten i 2013.) Prognosen for Hedmark stemmer godt overens med nasjonale utviklingstrekk og prognoser, men i tråd med langsiktige trender er veksten generelt sett mindre i Hedmark. Antallet ledige antas å holde seg stabilt, med et gjennomsnitt på 2542 i Dette tilsvarer 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Utviklingen i Europa og resten av verden skaper økt usikkerhet knyttet til anslagene, siden det raskt kan påvirke utviklingen i eksportrettede næringer. November

15 Antall personer Arbeidsmarkedsprognose 2013 NAV Hedmark Måned [prosent] [prosent] Prognose 2013 Prognose 2013 [prosent] Januar ,3 % ,9 % ,9 % Februar ,0 % ,9 % ,8 % Mars ,0 % ,7 % ,6 % April ,9 % ,8 % ,6 % Mai ,6 % ,5 % ,5 % Juni ,6 % ,6 % ,5 % Juli ,9 % ,9 % ,9 % August ,9 % ,7 % ,7 % September ,5 % ,5 % ,5 % Oktober ,5 % ,4 % ,4 % November ,5 % ,5 % ,5 % Desember ,5 % ,6 % ,6 % Gjennomsnitt ,8 % ,7 % ,6 % Tabell 6.2: Faktisk ledighet for 2011 og fram til oktober Prognosert ledighet for november og desember 2012, og hele Antall helt ledige 2011 og 2012, prognose 2013 Hedmark Prognose Tid Figur 6.1: Utvikling i arbeidsledigheten for 2011 og til oktober Prognose for arbeidsledigheten fra og med november 2012, og ut November