NAV Hedmark. Arbeidsmarkedsprognose November Postboks Hamar. Telefon:

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose 2014 NAV Hedmark November 2013 NAV Hedmark Postboks Hamar Telefon:

2 Innhold: 1. SAMMENDRAG OG PERSPEKTIVER ENDRINGER SOM PÅVIRKER ARBEIDSLEDIGHETEN I REGIONALE UTVIKLINGSPERSPEKTIVER UTFORDRINGER FOR NAV I HEDMARK VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG ETTERSPØRSELSSIDEN: PROGNOSE FOR SYSSELSETTING I HEDMARK FRA MAKRO- TIL LOKALE FORHOLD NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NÆRINGSINNDELT PROGNOSE FOR SYSSELSETTING TILBUDSSIDEN UTVIKLING I BEFOLKNING OG ARBEIDSSTYRKE NETTO INNFLYTTING NETTO UTPENDLING TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET TILGANG PÅ ARBEIDSSØKERE OG LEDIGE STILLINGER REKRUTTERINGSPROBLEMER SOM FØLGE AV MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET... 12

3 1. Sammendrag og perspektiver Hedmark har over lengre tid hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig, og veksten i antall sysselsatte har også vært lavere enn landsgjennomsnittet over tid. I Hedmark er landbruk, skog og treindustri, næringsmiddelindustri og reiseliv hovednæringer. Disse bransjene har de senere årene opplevd utfordringer med strukturendringer, økende konkurranse fra lavkostland og lavere vekstprognoser. Hedmark, som et vekstsvakt fylke, har derfor spesielle utfordringer og behov for økt innovasjon og nyetableringer for å opprettholde sysselsettingen. Den pågående opprusting i bedre kommunikasjoner på vei og bane vil kunne gjøre næringslivet bedre i stand til å konkurrere og bidra til at Hedmark blir mer attraktivt for næringsetableringer og økt bosetting. NAV prognoserer med en svak økning i ledigheten neste år og vi har også lagt dette til grunn i vår fylkesprognose. Fra en registrert ledighet på 2,6 prosent i 2012 ser det ut til at gjennomsnittlig ledighet inneværende år vil utgjøre 2,8 prosent. For 2014 år forventer vi en ytterligere vekst i ledigheten med 0,1 prosentpoeng til 2,9 prosent i gjennomsnitt. 1.1 Endringer som påvirker arbeidsledigheten i 2014 Endring fra 2013 til 2014 Antall personer Forventet økning i sysselsettingen bidrar til reduksjon i ledigheten -520 Økning i arbeidsstyrken blant bosatte bidrar til økning i ledigheten 820 Effekt av netto innflytting bidrar til reduksjon av ledigheten -200 = Økt ledighet uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling 100 Effekt av redusert tiltaksnivå i 2014 med 148 tiltaksplasser pr. mnd. øker ledigh. 74 Effekt av økt netto utpendling fra reduserer ledigheten -50 = Total effekt på registrert ledighet 124 Tabell 1.1: Tabellen viser prognoser på ulike variabler, som virker inn på antallet helt ledige. Ut fra dette prognoserer NAV med en arbeidsledighet som holder seg relativt stabil fra 2013 til En sammenstilling av hvordan prognosene på ulike variabler vil påvirke ledigheten i Hedmark 2014 indikerer fortsatt stabilt antall helt ledige i Hedmark, jf. tabell 1.1 over. NAV Hedmark prognoserer med bakgrunn i analysen av endringer i etterspørselen etter arbeidskraft og tilbudet av arbeidskraft, med en gjennomsnittlig økning i ledigheten neste år på 124 personer. Dette betyr at vi anslår at ledighetsprosenten for 2014 vil ligge på 2,9 prosent som er en økning i ledigheten med 0,1 prosentpoeng fra For landet som helhet prognoserer NAV at gjennomsnittlig antall helt ledige vil øke fra i år til i Ledigheten for landet prognoseres derfor å øke fra 2.6 prosent i 2013 til 2,8 prosent Regionale utviklingsperspektiver Region Hedmarken, med Hamar som fylkets administrasjonssenter, er fylkets største bosettings- og sysselsettingsregion. Regionen har en positiv befolkningsutvikling, i tråd med de siste års trender med sentralisering mot regionsentra. Regionen har fylkets høyeste utdanningsnivå, og har også et variert næringsliv. Dette gir arbeidsmuligheter innenfor et stort spekter av stillinger innen både privat og offentlig sektor. Region Hedmarken er med sine store jordbruksarealer stor på matproduksjon. Side 1

4 Regionen er preget av storgårder. Geografisk nærhet til Oslo og Akershus gir muligheter for vekst innen mange næringer. Utbygging av god infrastruktur vil bidra til å gjøre regionen attraktiv for næringsetablering og som bokommune for pendlere. Relativt stort omland med stor befolkning, gir et bredt og godt kundegrunnlag. Ellers har regionen både urbane og distriktsområders muligheter og preg. Vi venter fortsatt vekst i befolkning og sysselsetting i denne regionen. Mange aktører jobber aktivt med utvikling for å skape grunnlag for videre vekst. Målet er å gjøre seg attraktiv for både små og store aktører, ut fra regionens relativt sentrale geografiske plassering. Region Glåmdal er i hovedsak preget av industri basert på de råvarer som er tilgjengelig i distriktet, som landbruksprodukter og trelast. Deler av industrien er eksportrettet og har derfor opplevd en nedgang i etterspørsel etter varer gjennom den internasjonale konjunkturnedgangen. Det er visse lyspunkter internasjonalt som kan gi grunnlag for ny optimisme i disse næringene. Hydro aluminium profiler på Magnor er en viktig industribedrift i regionen og har nylig blitt slått sammen med Orkla, og nytt selskap SAPA AS er etablert. Sammenslåingen av selskapene skal bidra til å sikre de 130 arbeidsplassene på Magnor. Utdanningsnivået i regionen er generelt sett lavt. E16 til Nybakk er under bygging og NSB har økt med togavganger til Oslo hver time. Dette åpner også her for et utvidet arbeidsmarked mot Oslo og Akershus, samtidig som det kan bidra til at distriktet kommer på offensiven med nye innbyggere. Region Sør-Østerdal er en ganske sammensatt region, med ulike muligheter og utfordringer. Regionsenteret Elverum har de siste årene vokst, og har et variert næringsliv. Regionsenteret har blitt et stort handels- og servicesentrum. Regionen opplever å stå overfor store utfordringer innen ulike deler av industrien. Dette gjelder Takeda Nycomed AS som produserer farmasøytiske produkter og som planlegger å avvikle deler av produksjonen i løpet av 2014, og med total stopp i mai Her er det 190 personer som er berørt. Det jobbes med å få nye interessenter til å overta eiendom og ansatte, men dette er fortsatt ikke avklart. Innen metallindustrien (Sperre Jernstøperi AS) og innen næringsmiddelindustrien (Nortura (kyllingslakteri) og Rieber & Søn) er det signaler om nedbemanninger. I sum betyr det at disse omstillingsprosessene innen industrien i regionen vil medføre store utfordringer med tanke på sysselsettingen i regionen. Offentlig sektor er en viktig næring i regionen med både Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark og Forsvaret som store arbeidsgivere. Trysil er en stor destinasjon for vinterturisme. Reiselivsnæringen påvirkes av det særnorske prisnivået og den internasjonale nedgangskonjunkturen. På sikt jobbes det med en større grad av helårsturisme. Region Nord-Østerdal består av små kommuner. Arbeidsledigheten er lav og næringslivet er lite konjunkturutsatt. Regionsenteret i Tynset har de siste årene vært i vekst som handels- og servicesentrum, mens en del andre kommuner i større grad har slitt med fraflytting. Næringslivet har et tyngdepunkt innen primærnæring og tilstøtende industri. Offentlig sektor og byggenæringen er også viktige næringer i regionen, bl.a. er det planer om etablering av et nytt nasjonalt helsearkiv på Tynset som vil kunne gi opptil 80 nye arbeidsplasser når det står ferdig etter planen ultimo Det er et utstrakt samarbeid innad i det som kalles Fjellregionen, som også strekker seg inn i Sør-Trøndelag. De siste årene har jordbruket i regionen gjennomgått modernisering og strukturendringer, og investeringsviljen har vært stor en del steder. Selv om større bruksenheter og samdrifter fører til færre sysselsatte innen jordbruket, gir det optimisme blant de som investerer og konkurransedyktig produksjon. Norturas slakteanlegg i Rendalen er besluttet lagt ned med tap av hele 38 arbeidsplasser, noe som er svært alvorlig for sysselsettingen i en så befolkningssvak kommune som Rendalen. Utdanningsnivået i regionen er relativt høyt, og det gir fleksibilitet og potensial for sysselsetting og etableringer i andre næringer. Det er et mål å skape større vekst i regionen. Å snu den langsiktige fraflyttingen fra distriktskommunene er en utfordring. I et langsiktig perspektiv er utviklingen av infrastruktur både i retning Oslo og Trondheim viktig. Side 2

5 Prosent helt ledige Arbeidsmarkedsprognose 2014 NAV Hedmark 1.3 Utfordringer for NAV i Hedmark 1. Å bidra til at utdanningsnivået, spesielt blant ungdom, økes gjennom informasjon og samarbeid med fylkeskommunen og utdanningssektoren. 2. Å bidra til at yrkesdeltakelsen øker gjennom et inkluderende arbeidsliv. 3. Å bidra til at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. 4. Å bidra til at brukere skal være fornøyd med service og tjenesteutøvelse i NAV, og at det fokuseres på muligheter for arbeid og aktivitet i oppfølgingen. 5. Å bidra til å sikre at NAVs medarbeidere har god kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet gjennom et tett samarbeid mellom NAV og arbeidslivet. Utfordringene henger godt sammen med de langsiktige målsettingene i Strategisk plan for NAV i Hedmark. 2. Vurdering av fjorårets anslag Som figur 2.1 under viser, følger andelen arbeidsledige i Hedmark den nasjonale utviklingen når vi ser perioden 2003 til Hedmark lå i perioden 2003 til 2005 under ledighetsprosenten for landet, mens ledighet i Hedmark har ligget litt over nivået for landet i 2011 og ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Årsgjennomsnitt Hedmark 3,2 3,3 3,2 2,6 2,0 1,9 2,7 2,8 2,8 2,7 Årsgjennomsnitt Landet 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 Fig. 2.1: Utvikling i andel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken i Hedmark fylke og landet. Årsgjennomsnitt i perioden 2003 til I fjor prognoserte NAV Hedmark med en liten nedgang i den gjennomsnittlige arbeidsledigheten sett i forhold til 2012, og vi anslo en gjennomsnittlig ledighet på 2,6 prosent for Ved utgangen av oktober måned i år har vi beregnet at den gjennomsnittlige ledigheten i årets første ti måneder har vært på 2,8 prosent, altså 0,2 prosentpoeng høyere enn hva vi anslo for ett år siden. I snitt har vi i Hedmark hatt 150 flere helt ledige enn det vi la til grunn i fjorårets prognose. Figur 2.2 nedenfor viser den faktiske utviklingen i antall helt ledige, samt vår prognoserte ledighet for Side 3

6 Helt ledige 2012 Helt ledige 2013 Prognose 2013 fylket Figur 2.2: Utvikling i antall registret helt ledige i Hedmark ved utgangen av måneden , samt prognose En vesentlig forklaring på avviket fra vår prognose for 2013 kan forklares med et lavere tiltaksnivå enn det som ble lagt til grunn. I fjorårets prognose anslo vi en reduksjon i gjennomsnittlig antall ordinære tiltaksplasser på 70 plasser, mens det fram til utgangen av oktober i 2013 i snitt for året har vært hele 154 færre tiltaksplasser. Ved at færre ledige gis tilbud om tiltak, påvirker dette antallet helt ledige. 3. Etterspørselssiden: Prognose for sysselsetting i Hedmark Fra makro- til lokale forhold Makroøkonomisk utvikling Internasjonalt ser de økonomiske utsiktene framover lysere ut. Bunnen er trolig passert for Norges viktigeste handelspartnere. På sikt vil dette påvirke den økonomiske utviklingen i Norge positivt, og NAV forventer at høyere utenlandsk etterspørsel vil bidra til at veksten i Fastlands-Norge tar seg opp gjennom prognoseperioden. I 2013 forventer vi at veksten i industriproduksjonen blir om lag som i fjor, og at produksjonen skal øke raskere de to neste årene. Vi forventer at etterspørselen fra hjemmemarkedet skal holde seg stabil, mens vi tror den negative trenden med fallende etterspørsel fra eksportmarkedet vil snu i takt med bedrede konjunkturer internasjonalt. Svekkelsen av den norske krona i 2013 vil også bidra til å styrke konkurranseevnen til norske produsenter. Kilde: Utviklingen på arbeidsmarkedet i Arbeid og velferd nr Utviklingen i Hedmark Tradisjonelt er Hedmarks sysselsetting mindre konjunkturutsatt enn i landet for øvrig. Finanskrisen som startet i 2008 var litt spesiell, siden byggenæring og treindustri som er viktige næringer i Side 4

7 Hedmark, ble hardt rammet. Størst andel av eksportnæringer finner vi i Glåmdalen. Totalt sett har imidlertid industrien kommet godt gjennom nedgangskonjunkturen. At fylket er mindre konjunkturutsatt innebærer imidlertid også tradisjonelt lavere vekst i oppgangskonjunkturer, og vår prognose bærer preg av dempet optimisme sammenlignet med andre deler av landet. Innen de fleste næringer øker behovet for faglært og høyere utdannet arbeidskraft. Det er en utvikling som vil fortsette, og det vil bli økt konkurranse om denne arbeidskraften. Samferdsel er et viktig utviklingsområde for Hedmark, og bygging av vei og bane står sentralt i alle fylkets regioner. Ny E6, intercity-tog, utvikling av høyhastighetstog og større vegprosjekter i Glåmdalsregionen er temaer som vil være med å forme Hedmark på kort og lang sikt. Høy aktivitet på utbygging av vei og bane bidrar til sysselsetting i utbyggingsperioden, og på sikt antas en bedre infrastruktur å gi gode ringvirkninger for andre næringer. Rammebetingelsene for fremtidig vekst vil dermed bli bedre. NAV venter at god norsk økonomi og stor privat kjøpekraft vil fortsette å prege fylket i prognoseperioden. Det innebærer bygging og utvikling innenfor varehandel, med flere nyetableringer de kommende årene. Etablering av IKEA varehus i Ringsaker fra 2015 er ett av flere viktige prosjekter som vil gi økt etterspørsel etter arbeidskraft i vårt fylke. Med unntak av offshorebasert industri, vil eksportnæringene møte utfordringer knyttet til det særnorske kostnadsnivået. Omstilling til nye markeder og god etterspørsel innenlands vil imidlertid bidra til å holde sysselsettingen oppe. Det samme gjelder for aktører knyttet til reiseliv. Befolkningsutviklingen, med stadig flere eldre, vil påvirke behovet for arbeidskraft innen helsesektoren. 3.2 NAVs bedriftsundersøkelse 2013 Bedriftsundersøkelsen 2013 indikerer optimisme blant bedriftene i Hedmark. Likevel er optimismen mindre enn gjennomsnittet for landet. På undersøkelsens optimismebarometer scorer Hedmark 8, mens landet som helhet scorer Det er netto optimisme blant bedriftene i alle regioner. Det er fortsatt på Hedmarken at andelen bedrifter som venter økt bemanning er størst, med 22 prosent. Det er tegn til noe større optimisme i Nord-Østerdalen, mens svarene fra bedriftene i Sør-Østerdal tyder på at bedriftene er mer avventende i 2013 enn i I Glåmdalen indikerer bedriftsundersøkelsen, som i fjor, forsiktig optimisme. Blant de litt større næringene er det størst optimisme innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Bygg og anlegg er en viktig næring i hele Hedmark, og bedriftene melder om tro på økt bemanningsbehov. Det er fortsatt mange store prosjekter i fylket, og etter noe økt ledighet i bygge- og anleggsnæringen i begynnelsen av året, indikerte bedriftsundersøkelsen at aktiviteten kunne øke noe utover sommeren og høsten. Det er store forskjeller mellom ulike deler av industrien. Trevareindustrien er viktig i Hedmark, og signalene er mer positive i årets enn i fjorårets undersøkelse. Mange bedrifter innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien og metallvareindustrien venter færre ansatte det kommende året. 1 Optimismebarometeret er en indeks som viser differansen mellom andel bedrifter som forventer oppgang og bedrifter som forventer nedgang i antall ansatte det kommende året. Side 5

8 Anslagene fra offentlig sektor er forsiktige. Årlige budsjetter og politiske signaler setter rammer for virksomhetenes bemanningsplaner. Likevel vil det på sikt være stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen undervisning, helse- og sosialsektoren og offentlig administrasjon. Omtrent 10 prosent av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Halvparten lar da være å ansette, mens den andre halvparten ansetter personer med lavere kompetanse enn det de egentlig har behov for. Bedriftene oppgir mangel på faglærte og personer med høgskole- eller universitetsutdanning som grunn til at de ikke ansetter. Det er økende mangel på ingeniører, kokker og faglærte innen industri og håndverksyrker. Mangelen er også fortsatt stor i ulike yrker innen helse, pleie og omsorg, undervisning og ulike salgsyrker. Rekrutteringsproblemer og mangelen på arbeidskraft uttrykkes likevel mindre i Hedmark enn i landet som helhet. 3.3 Næringsinndelt prognose for sysselsetting Hedmark har de senere årene hatt en lavere vekst i sysselsettingen enn landet samlet sett, og vi regner med at denne utviklingen vil fortsette også neste år. Mens NAV i 2014 forventer en vekst i sysselsettingen på 1,6 prosent for landet som helhet, venter vi for Hedmark en vekst på 0,6 prosent eller 520 flere sysselsatte sammenlignet med I tabellen nedenfor har vi gitt anslag for sysselsetting for de enkelte næringsgruppene. Næring (2-sifret næringskode etter SN2007) 00 Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Av dette: Faktisk Faktisk Prognose Prognose Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon , Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske produkter , 33 Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet , Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Sum alle næringer Side 6

9 Tabell 3.1: Sysselsatte med arbeidssted i Hedmark, fordelt på næring I det følgende vil vi knytte nærmere kommentarer til våre sysselsettingsanslag i de enkelte næringene. Jordbruk, skogbruk, fiske (næring 01-03) Sysselsettingen innenfor jord- og skogbruksnæringen har blitt kraftig redusert de siste 10 årene, fra vel 6000 sysselsatte i år 2000 til under 5000 sysselsatte i Vi ser en klar utvikling i retning av større produksjonsenheter og økt effektivitet. For inneværende år og neste år forventer at denne utviklingen vil fortsette, men med noe lavere reduksjon enn i foregående periode. Bergverksdrift og utvinning (næring 5-9) Bergverksdrift og utvinning har liten betydning for sysselsettingen her i Hedmark. Nærings- og nytelsesmidler (næring 10-12) Bedriftsundersøkelsen i 2013 viste at virksomheter innenfor næringen har lavere forventninger om økt sysselsetting det kommende året. Næringsmiddelindustrien har tradisjonelt vært relativt stor i Hedmark, men det er sterk konkurranse innen næringen som medfører press på å øke effektiviteten og dermed lønnsomheten. Norturas anlegg for kylling på Elverum har varslet nedbemanning på grunn av nytt planlagt anlegg i Østfold som vil ta en større del av produksjonen. Norturas slakteanlegg i Rendalen er varslet nedlagt og dette berører i overkant av 30 arbeidsplasser. Vi ser at andre deler av næringen har ansatt flere, bl.a. Maarud fabrikker, og NAV forventer derfor at sysselsettingen vil holde seg på 2012-nivå også i Tekstil- og lærvarer (næring 13-15) Dette er små næringer i Hedmark, og utviklingen i disse vil i liten grad påvirke sysselsettingsnivået. Trevarer (næring 16) Etter en nedgang i sysselsettingen innen næringen i 2007 og 2008 har sysselsettingen vært stabil de siste årene og sysselsetter vel 2000 arbeidstakere i Hedmark i Vår bedriftsundersøkelse signaliserer en økt optimisme fra bedriftene som følge av fortsatt høy aktivitet innen byggenæringen innenlands. Produksjon av trevarer representerer en viktig del av industriproduksjonen i fylket, og påvirker derfor den totale sysselsettingen innenfor industrien relativt mye. For enkelte bedrifter representerer leveranser til utlandet en relativt stor del av omsetningen. Dette innebærer usikkerhet, men vi regner med at innenlandsk vekst vil kompensere for et dårligere marked internasjonalt, og vi prognoserer derfor med en stabil sysselsetting også neste år. Treforedling og grafisk produksjon (næring 17-18) Innen grafisk produksjon er det allerede foretatt nedskjæringer. En kombinasjon av et redusert annonsemarked og avisenes webløsninger har bidratt til et nedtrekk i sysselsettingen. Det er grunn til å tro at sysselsettingen nå har stabilisert seg, og er tilpasset en ny markedssituasjon. Dette bekreftes i vår egen bedriftsundersøkelse der et stort flertall av bedriftene innen denne næringen forventer uendret antall ansatte neste år. NAV prognoserer derfor med en stabil sysselsetting. Petroleum og kjemisk produksjon (næring 19-22) Produksjon av petroleum har liten betydning for sysselsettingen i Hedmark. De områdene innen næringen som får betydning er knyttet til Produksjon av farmasøytiske preparater. Takeda Nycomed AS på Elverum sysselsetter rundt 200 ansatte og det er her planlagt flytting av virksomheten til utlandet på grunn av omstrukturering av produksjonen, og dette betyr at produksjonen på Elverum vil avvikles helt i løpet av første halvdel av Annen industriproduksjon (næring 23,31-32) Næringene består av bedrifter som hver for seg representerer forskjellige produktområder: Produksjon av betong er nært knyttet til utviklingen innen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer vi bedring i Side 7

10 sysselsettingen på bakgrunn av at byggeaktiviteten fortsatt vil være høy innen bygg og anlegg i Produksjon av møbler representerer en meget liten andel av industriproduksjonen i Hedmark. Bedriftene innen næringsgruppe nummer 32 representerer både bedrifter som produserer medisinsk utstyr og bedrifter med produksjon av koster og børster. Samlet sett prognoserer vi med en uendret sysselsetting innen disse næringene. Produksjon av metallvarer (næring 24-25) Virksomheter som produserer metallkomponenter opplever redusert ordretilgang på produktområder som er underleveranser til en del av eksportmarkedene. Det er stor aktivitet og utbygging innen oljeindustrien, og det gir stabile leveranser for underleverandører til denne næringen. Sperre Jernstøperi legger ned driften innen utgangen av 2013 og ca. 45 stillinger blir borte. NAV prognoserer derfor med en nedgang i sysselsettingen i 2014 for disse næringene. Produksjon av elektriske og optiske produkter (næring 26-27) Deler av denne næringen har sine markeder innen bygg og anlegg, herunder større næringsbygg og anlegg som har behov for store elektriske tavleinstallasjoner. NAV prognoserer med stabilt god ordretilgang i virksomheter som leverer til næringsbygg, men venter små konsekvenser for sysselsettingen. Produksjon av maskiner og utstyr (næring 28-30,33) Disse næringene har hver for seg mindre betydning for sysselsettingen totalt. Bedriftene er lokalisert i hele fylket og vil av den grunn ha betydning i små lokalmiljøer. Bedriftene er i stor grad underleverandører til annen industri. Noe er rettet mot skips- og annen maritim industri på Vestlandet, og er derfor meget konjunkturutsatt. Flere av bedriftene utrykker stor usikkerhet, men leverandører til oljerelatert industri vil ha en mer positiv markedssituasjon. Totalt sett venter NAV en stabil sysselsetting i Elektrisitet, vann og renovasjon (gruppe 35-39) Næringene er i liten grad påvirket av konjunkturendringer. Vi prognoserer små endringer i sysselsettingen innen dette næringsområdet. Satsing på fornybar energi, og bioenergi spesielt, vil kunne gi noe økt sysselsetting innen næringen i årene framover, men vi venter små årlige endringer. Bygge- og anleggsvirksomhet (næring 41-43) Bygge- og anleggsvirksomhet er en relativt stor og viktig næring i Hedmark og sysselsetter ca personer. Det er mange store vei- og baneprosjekter i fylket, og det bygges flere store offentlige nybygg. Bedriftsundersøkelsen indikerer økende optimisme innen næringen, men vi har likevel valgt å legge vårt sysselsettingsanslag stabilt det kommende året. Varehandel og motorvognreparasjoner (næring 45-47) Økt kjøpekraft, vekst i realinntektene og reduserte renteforventninger har bidratt til å opprettholde sysselsettingen innen disse næringene. Flere nyetableringer som CC Hamar Stadion kjøpesenter i 2014 og IKEA varehus i Ringsaker vil bidra til en økning i sysselsettingen innen varehandel. På tross av relativt forsiktige anslag fra bedriftene i Bedriftsundersøkelsen for 2013, venter NAV en liten økning i sysselsettingen i Transport og lagring (næring 49-53) Som et resultat av en fortsatt høy aktivitet innenfor bygg og anlegg, anslår vi at sysselsettingen innfor transport og lagring vil holde seg stabilt, med kun små justeringer. Overnattings- og serveringsvirksomhet (næring 55-56) I følge SSB har nedgangen i overnattingsdøgn i Hedmark nå snudd, og det totale antallet overnattingsdøgn har vokst i 2013 sammenlignet med fjoråret i perioden januar-september. I forhold til resten av landet har hotellene i Hedmark vunnet markedsandeler både innenlands og utenlands. I Side 8

11 vår Bedriftsundersøkelse svarte hele 23 prosent av virksomhetene innen overnattings- og servering at de forventet å ha flere ansatte det kommende året. Vi ser imidlertid at mange bedrifter innen denne næringen opplever utfordringer med å rekruttere personer med tilstrekkelige kvalifikasjoner, f.eks. kokker og servitører. NAV legger en svak vekst i sysselsettingen innen overnattings- og serveringsvirksomheten for neste år. Informasjon og kommunikasjon (næring 58-63) De to siste årene har næringen meldt om stor fremtidstro i bedriftsundersøkelsen. Dette har sammenfalt med nyetableringer, oppbygging og utvikling av gründervirksomheter som starter i det små. Noen har vist seg å ha potensial for vekst. Det har vært et marked for leveranse av elektroniske og digitale løsninger av ulik art. Også denne næringen ble hardt rammet av finanskrisa, men aktører som har overlevd eller som har etablert seg i etterkant, har bidratt til utvikling av kompetansearbeidsplasser. Store aktører innen IKT har vært preget av omstrukturering og effektivisering. Posten Norge har de siste årene reduserer sin aktivitet i fylket. NAV venter totalt sett en stabil sysselsetting innen disse næringene. Finansierings- og forsikringsvirksomhet (næring 64-66) Næringen har gått gjennom store omstillinger de senere årene. Elektroniske og digitale løsninger på nett og mobil har blant annet endret bankenes førstelinje. Som en konsekvens av dette endres strukturen i hele næringen, og geografisk tilstedeværelse er ikke like viktig for store aktører. DNB har flyttet arbeidsplasser ut av fylket som følge av dette. Bortfall av en del arbeidsplasser lokalt har imidlertid blitt kompensert gjennom enkelte nyetableringer, og vi prognoserer derfor med en stabil sysselsetting innen næringen i Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (næring 68-82) Sysselsettingsstatistikken viser at disse næringene er voksende både i landet som helhet og i Hedmark og sysselsetter nå i underkant av personer i fylket. NAV prognoserer at denne utviklingen fortsetter, men vi har lagt til grunn en stabil sysselsetting innen disse næringene i Offentlig forvaltning (næring 84) Sysselsettingen har vært i klar vekst de siste årene, og forsvaret har økt sin tilstedeværelse i Hedmark de siste årene. Det er i den senere tid kommet signaler om flytting av statlige arbeidsplasser, bl.a. har Vernepliktsverket utredet flytting av virksomheten fra Hamar til Oslo som vil kunne medføre at 110 arbeidsplasser forsvinner fra fylket. Det er imidlertid ikke fattet endelige beslutninger om dette, og vi har derfor lagt en relativt stabil sysselsetting til grunn for neste års sysselsettingsanslag. Undervisning (næring 85) Framskrivning av befolkningsutviklingen fra SSB viser at befolkningen i aldersgruppen år i Hedmark vokser, mens det for den yngste aldersgruppen er en reduksjon. Antall studieplasser ved Høgskolen har økt, og dette skulle innebære behov for mer undervisningspersonell. Samtidig vet vi at det gjennomføres strukturelle endringer innen undervisningssektoren som gir ressursmessige gevinster. Det er et politisk satsingsområde å styrke undervisningskreftene på ulike nivåer i norsk utdanningssektor. Dette, sammen med signaler om at stadig flere fullfører skolen, gjør at vi venter en liten økning i sysselsettingen for Helse- og sosialtjeneste (næring 86-88) Sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten har vist en sammenhengende vekst siden 2003 og er den næringen som sysselsetter klart flest i Hedmark. Med bakgrunn i det økte antall eldre over 80 år og sterkere satsing på omsorgtjenester i kommunene øker behovet for helsetjenester. Denne utviklingen forventes å fortsette de neste årene og vi venter derfor en gradvis økning i sysselsettingen. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større behov for faglærte helsearbeidere. Det offentlige helsevesenet ventes å ansette noen flere, men dette skjer gradvis. Strukturendringer ved sykehusene vil kunne flytte på noen arbeidsplasser, men vi har ingen grunn til å tro at dette vil føre til færre ansatte i første omgang. Bedriftsundersøkelsen indikerer at det forventes en liten vekst i sysselsettingen. Side 9

12 Personlig tjenesteyting (næring 90-99) Med bakgrunn i fortsatt vekst i privatøkonomien, prognoserer vi en stabil sysselsetting innen disse næringene i Tilbudssiden 4.1 Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke Befolkningssammensetningen og utviklingen i Hedmark tilsier at det vil bli flere eldre. Utviklingen tilsier at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke næringer, kanskje først og fremst innen helse- og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen som inngår i arbeidsstyrken holdes høy, og kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig høyere kompetanse hos arbeidsstyrken. Økt utdanningsnivå er derfor viktig for å oppnå høyere sysselsettingsgrad. Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Hedmark personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 67 prosent av befolkningen i aldersgruppen år (yrkesbefolkningen). Tilsvarende andel på landsbasis var 71,5 prosent. De ulike aldersgruppene har varierende yrkesfrekvenser og disse endrer seg over tid. Størst endringer har det historisk sett vært i de yngste og eldste aldersgruppene, der frekvensen i større grad påvirkes av etterspørselen etter arbeidskraft. I vår prognose har vi lagt til grunn en stabil samlet yrkesfrekvens i den yrkesaktive befolkningen. Samlet sett prognoserer vi med en arbeidsstyrke på personer som er en økning på 820 personer fra 2013 til Netto innflytting Totalt flyttet personer inn til Hedmark i 2012, mens flyttet ut. Det gav en netto innflytting til fylket på personer dette året. Det var totalt sett flere som flyttet inn enn ut i alle regioner i Veksten i netto innflytting skyldes i stor grad innvandring. Det er store regionale forskjeller i flytting internt i fylket. Av den totale netto innflyttingen på personer, utgjorde netto innflytting til region Hedmarken 767 personer. Dette tilsvarer over 60 prosent av den totale netto innflyttingen. Region Hedmarken og region Glåmdal har både netto innenlandsk innflytting og innvandring. De to andre regionene i fylket opplever at tilflytting fra utlandet er årsaken til netto innflytting, og følgelig befolkningsøkning. Ser vi statistikk for innflytting til Hedmark, så har det vært sterkest netto innflytting de siste årene med 2011 som det året med høyes netto innflytting. Det er imidlertid relativt store svingninger mellom de enkelte årene. I vår prognose har vi lagt til grunn at netto innflytting neste år reduseres med 200 personer sammenlignet med året før. 4.3 Netto utpendling Pendling er et viktig element for å skape et velfungerende arbeidsmarked. For hedmarkinger gir det tilgang på et større arbeidsmarked. For virksomheter i Hedmark gir det, på lik linje med innflytting, tilgang på et større tilbud av kompetent arbeidskraft. Andelen av de sysselsatte som pendler ut er klart Side 10

13 størst fra region Glåmdal. Nærheten til Oslo og Akershus gir tilgang til et stort og voksende arbeidsmarked utenfor fylket. Det er flere hedmarkinger som pendler ut fra fylket, enn det er andre som pendler inn. Totalt var netto utpendling fra Hedmark personer i 2012 og dette var neste 400 færre enn i I prognosen har vi med bakgrunn i stor etterspørsel etter arbeidskraft i Oslo og Akershus lagt til grunn at netto utpendling vil øke med 50 personer i Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Tilgang på arbeidssøkere og ledige stillinger Økning i antall nye helt ledige personer I løpet av årets 10 første måneder i 2013 har i alt personer blitt registrert som helt ledige i Hedmark, og det er 292 flere enn på samme tid i fjor. Økningen utgjør 5 prosent. Når så mange likevel har vært ledige i løpet av året, og arbeidsledigheten har vært relativt stabil, så betyr det at svært mange også raskt kommer tilbake i jobb. Dette er et utrykk for at arbeidsmarkedet fungerer bra. Noe lavere tilgang på nye ledige stillinger I løpet av de 10 første månedene i 2013 ble det registrert over ledige stillinger i NAVs database. Dette er en nedgang på 4 prosent sammenlignet med samme periode i 2012, jf. tabell 5.1 nedenfor. Hvilke yrkesgrupper det lyses ut stillinger innenfor, varierer en god del fra måned til måned, men over tid har det vært en jevnt god tilgang på stillinger innenfor et stort spekter av yrker og fagområder. Det er stadig klart flest utlyste stillinger innen helse, pleie og omsorg. Behovet for arbeidskraft vil fortsatt være stort og økende innen næringen, og det vil være behov for kompetent arbeidskraft fra både innland og utland fremover. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større andel eldre, ikke minst i Hedmark. Det er utlyst flere stillinger innen industriyrker, sammenlignet med samme periode i 2012 og dette kan indikere økt aktivitet selv om det fortsatt er usikkerhet innen eksportnæringer. Antall registrerte nye stillinger inne bygge- og anleggsbransjen har gått kraftig tilbake, tross høy byggeaktivitet. Stilling yrke grovgruppe Side 11 Hittil i år 2012 Hittil i år 2013 Endring Hittil i år 2012 Hittil i år 2013 Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 5.1: Tilgang stillinger registrert av NAV i perioden januar til oktober i 2012 og 2013

14 5.2 Rekrutteringsproblemer som følge av mangel på arbeidskraft Konsekvensen av kompetanseutfordringer er rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. I Bedriftsundersøkelsen 2013 oppgav en av ti av bedriftene at de hadde opplevd rekrutteringsproblemer. I noen tilfeller betyr rekrutteringsproblemene at bedriftene ikke ansetter nye medarbeidere, mens det andre ganger medfører at de ansetter personer med lavere kompetanse enn de egentlig har behov for. Bedriftene oppgir mangel på personer med høgskole- eller universitetsutdanning eller med fagbrev som årsak. Dette gjelder blant annet sykepleiere, lærere, håndverkere og ulike yrker innen industrien. Et grovt estimat tilsier at bedriftene i Hedmark kunne ansatt vel 700 flere arbeidstakere, forutsatt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Uttrykk for en viss mangel på arbeidskraft kan også være et positivt signal. Med økt kompetanse kommer også evne og vilje til å tenke større og mer utviklingsorientert, og dermed øker behovet for arbeidskraft. Kompetanse kan slik bidra til et næringsliv som blir en drivkraft til økt vekst. 6. Prognose over registrert ledighet NAV sin nasjonale prognose tilsier en økning i sysselsatte på 1,6 prosent i 2014 mens arbeidsstyrken i samme periode ventes å øke med 1,7 prosent. Dette tilsier at vi for landet som helhet får en høyere gjennomsnittlig arbeidsledighet fra i inneværende år til neste år. I Hedmark baserer prognosen seg på framskriving av langsiktige trender over befolknings- og næringsutvikling. Den gjennomsnittlige ledigheten i Hedmark er prognosert til å øke fra 2,6 prosent i 2012 til 2,8 prosent i år, noe som i stor grad kan forklares ved et noe lavere tiltaksnivå. Bruttoledigheten er derfor ganske stabil når vi inkluderer tiltaksdeltakere inn i ledighetstallene. For neste år venter vi en vekst i sysselsettingen på 520 personer, og dette tilsvarer 0,6 prosent, altså en svakere vekst enn landsgjennomsnittet. Arbeidsstyrken ventes å øke med 820 personer eller 0,8 prosent neste år, også denne veksten er mindre enn i landet for øvrig. I motsetning til Norge som helhet, har Hedmark en netto utpendling fra fylket. Norge har en netto innpendling fra andre land. Attraktive jobber og lønnsnivå gjør landet attraktivt for arbeidsinnvandring. Pendling er dermed en impuls til potensiell økt ledighet i landet som helhet, mens netto utpendling utgjør en positiv faktor for ledigheten i Hedmark. Endring fra 2013 til 2014 Antall personer Forventet økning i sysselsettingen bidrar til reduksjon i ledigheten -520 Økning i arbeidsstyrken blant bosatte bidrar til økning i ledigheten 820 Effekt av netto innflytting bidrar til reduksjon av ledigheten -200 = Økt ledighet uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling 100 Effekt av redusert tiltaksnivå i 2014 med 148 tiltaksplasser pr. mnd. øker ledigh. 74 Effekt av økt netto utpendling fra reduserer ledigheten -50 = Total effekt på registrert ledighet 124 Tabell 6.1: Tabellen viser prognoser på ulike variabler, som virker inn på antallet helt ledige. Ut fra dette prognoserer NAV med en arbeidsledighet som holder seg relativt stabil fra 2013 til Side 12

15 Antall personer Arbeidsmarkedsprognose 2014 NAV Hedmark Prognosen for Hedmark stemmer godt overens med nasjonale utviklingstrekk og prognoser, men i tråd med langsiktige trender er veksten generelt sett mindre i Hedmark. Antallet ledige antas å holde seg stabilt, med et gjennomsnitt på i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig ledighet på 2,9 prosent. Utviklingen i Europa og resten av verden skaper økt usikkerhet knyttet til anslagene, siden det raskt kan påvirke utviklingen i eksportrettede næringer. Måned [prosent] [prosent] Prognose 2014 Prognose 2014 [prosent] Januar ,9 % ,9 % ,1 % Februar ,9 % ,8 % ,1 % Mars ,7 % ,9 % ,9 % April ,8 % ,9 % ,0 % Mai ,5 % ,7 % ,8 % Juni ,6 % ,7 % ,9 % Juli ,9 % ,0 % ,2 % August ,8 % ,9 % ,9 % September ,5 % ,7 % ,7 % Oktober ,4 % ,7 % ,7 % November ,3 % ,7 % ,7 % Desember ,5 % ,9 % ,8 % Gjennomsnitt ,6 % ,8 % ,9 % Tabell 6.2: Faktisk ledighet for 2012 og fram til oktober Prognosert ledighet for november og desember 2013, og hele Antall helt ledige 2012 og 2013, prognose 2014 Hedmark Prognose Tid Figur 6.1: Utvikling i arbeidsledigheten for 2012 og til oktober Prognose for arbeidsledigheten fra og med november 2013, og ut Side 13