Prognose for Østfold 2013

Transkript

1 Arbeidskraft: Etterspørsel tilbud arbeidsledighet Prognoser for november 2012 desember 2013

2 Innhold 1. Oppsummering og perspektiver Vurdering av fjorårets anslag Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet Om etterspørselssiden Stillingsmarked Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Mulige punktproblemer i Østfold NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose over registrert ledighet

3 1. Oppsummering og perspektiver Konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011, er ventet å fortsette. Høy vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten og lave renter er viktige drivkrefter i utviklingen. Næringslivet i Norge påvirkes av den internasjonale økonomien. Norges situasjon har vært vesentlig bedre enn mange andre land i Europa etter finanskrisen. Det internasjonale bildet er usikkert, og det er fortsatt stor usikkerhet i verdensøkonomien. Veksten internasjonalt er meget svak og preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land. Drahjelpen fra en del store framvoksende økonomier er også redusert. For flere EU-land er den økonomiske situasjonen fortsatt kritisk, mens USA har situasjonen bedret seg siste året. I vår prognose legger vi til grunn at det ikke blir en bankkrise i Europa. Norge har for tiden stor innlandsvekst, vekst i boliginvesteringer og økt privat konsum. Næringer knyttet til eksport av olje (råolje og naturgass) går bra på lik linje med bygg og anlegg og tjenesteytende bedrifter. Eksportbedrifter knyttet til tradisjonelle varer går en mer usikker framtid til møte. Den svake veksten i Europa og USA vil trolig føre til lavere etterspørsel etter norske eksportvarer da disse landene er våre viktigste handelspartnere. På bakgrunn av disse forventningene, NAVs bedriftsundersøkelse, offentlig sysselsettingsstatistikk, signaler fra Norges Bank, føringer i Nasjonalbudsjettet for 2013, NHOs økonomibarometer for næringslivet 3. kvartal 2012, og NAV-kontorenes lokalkunnskap om arbeidsmarkedet, har NAV Østfold utarbeidet en prognose for arbeidsmarkedet i Østfold Et fortsatt lavt rentenivå som stimulerer til byggevirksomhet, og flere igangsatte og planlagte bygge- og veiprosjekter gir økt etterspørsel innenfor bygg- og anleggsnæringen. Vi forventer at denne positive trenden gir økt sysselsetting i Vi venter også at tilknyttende næringer, som trevareindustrien, bergverksdrift og produksjon av elektriske og optiske produkter, forsterker veksten i sysselsettingen. Innen varehandel ventes uendret situasjon. På grunn av en økende eldre befolkning forventer vi at behovet for tjenester fra helse og sosialsektoren øker. Vi forventer økt sysselsetting i utdanningssektoren på grunn av økt tilflytting til fylket, herunder en økning i antall fremmedspråklige og stadig økende kvalitetskrav i skolene. Den generelle forbedringen i privat økonomien øker etterspørselen etter tjenester som for eksempel renhold, personlig pleie, trening med mer. Innflyttingen til Østfold fortsetter å øke. Boligprisene er lavere her i fylket relativt sett enn i Akershus og Oslo, og fortsatt er det boligbyggingsprosjekter på gang slik at vi forventer at tilflyttingen øker. Oslo og Akershus, med gode arbeidsmuligheter, ligger i pendleravstand for Østfoldbefolkningen. Disse fylkene har mange ledige stillinger å tilby og har lavere arbeidsledighet enn Østfold. Vi forventer derfor økt nettoutpendling i En relativt lav arbeidsledighet, et relativt høyt lønnsnivå og gode velferdsordninger bidrar til at Norge og Østfold er attraktivt for utenlandske arbeidssøkere. Det siste året har flere av korttidsinnvandrerne valgt å bosette seg i Østfold. I 2013 forventer vi en lik yrkesdeltakelse på 67,9 prosent som i Yrkesdeltakelsen går trolig ned i de yngste aldersgruppene fordi flere velger utdanning for å tilfredsstille et stadig større krav til kompetanse fra arbeidsgiverne. Samtidig er det iverksatt politisk initierte tiltak for å øke andelen ungdom som fullfører og består videregående opplæring. Vi anslår vekst i arbeidsstyrken (sysselsatte + ledige)med 1,4 prosent i 2013, hvilket er noe lavere vekst enn i Gjennomsnittlig ledighet for 2013 anslås å bli stabil på 3,4 % av arbeidsstyrken, samme nivå som i I Østfold har vi frem til nå hatt høyt sykefravær, stor andel uførepensjonister og høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Samfunnets fokus på viktigheten av arbeid, lavere sykefravær, færre på passive ytelser forventes å gi som effekt flere sysselsatte. Et lavere sykefravær er tegn på at tilstrømmingen til varige ytelser vil gå ned. 2

4 Antall helt ledige Prognose for Østfold 2013 For NAV er den store utfordringen å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Nav kan øke fokuset på geografisk og yrkesmessig mobilitet overfor arbeidssøkerne sammen med strategisk bruk av tiltaksmidler. NAV er en part i samarbeidet med andre samfunnsaktører i arbeidet med å øke andelen ungdom som fullfører videregående opplæring. NAV er en døråpner inn i arbeidslivet. NAV ønsker å kvalifisere ledig arbeidskraft etter kompetansebehovet hos arbeidsgiverne. Samarbeidet med private og offentlige aktører er utfordrende og viktig i kommende år. 2. Vurdering av fjorårets anslag Under vises ledighetsutviklingen i år sammenlignet med fjorårets prognose, figur 1. Figur 1. Ledighetsutvikling, faktisk ledighet 2012 og prognosen for Ledighetsutvikling Østfold helt ledige 2012 HL prognose des.11 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Det har vært små avvik mellom faktisk ledighet og prognosen for ledighet hittil i Vi ser at ledigheten har vært litt lavere enn antatt de første 4 månedene. Deretter har ledigheten vært litt høyere fra april til august. Fra september ligger ledigheten igjen litt under antatt nivå. Bakgrunnen for prognosen i 2012 var følgende antakelser om etterspørsel etter arbeidskraft og tilbud av arbeidskraft. Etterspørsel etter arbeidskraft Vi forventet svak økning i sysselsettingen for personer med arbeidssted i Østfold i Vi forventet en fortsatt nedgang i sysselsetting innen konkurranseutsatt industri som skulle gi utslag i lavere sysselsetting innen treforedling og grafisk produksjon og produksjon av metallvarer. Vi forventet økning i sysselsetting innen trevarer og produksjon av elektriske og optiske produkter. Vi forventet Økning i sysselsetting innen bygge- og anleggsvirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og helse og sosialtjenester Totalt sysselsatte i 4. kvartal med arbeidssted i Østfold var i 2011 på personer. Dette er 830 færre enn antatt i prognosen for Sett ut fra faktiske tall på antall arbeidstakere pr. 2. kvartal 2012 forventer vi at sysselsettingen i Østfold omtrent vil være på samme nivå i 2012 som Dette er noe lavere enn forventet. Sysselsetting innen konkurranseutsatt industri har gått ned mer enn forventet, dette gjelder spesielt innen treforedling og grafisk produksjon. Her har flere store bedrifter hatt utfordring i 2011 og Når det gjelder trevareindustri og elektriske/optiske produkter har vi en høyere sysselsetting enn forventet. Her er det stor etterspørsel i markedet. 3

5 Bygg og anleggsvirksomhet har hatt en enda større vekst enn forutsatt. Når det gjelder helse og sosialtjenester forventet vi høyere sysselsettingstall i Vi antar at det innen denne bransjen har blitt brukt mer innleid arbeidskraft enn forventet, noe som har slått ut positivt for sysselsettingen innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Når det gjelder varehandel har sysselsettingen sunket. Her kan økt grensehandel ha påvirket noe. Tilbud av arbeidskraft I årets prognose antok vi at arbeidsstyrken ville øke i både 2011 og i Yrkesfrekvensen har sunket mye fra 2010 til 2011 og dette antar vi også vil påvirke yrkesfrekvensen for Yrkesfrekvensen ble lavere for alle aldersgrupper enn anslått i prognosen for Forklaringen til lavere yrkesfrekvens for de yngre er at en større andel av de tar utdanning fremfor å velge arbeid. I forbindelse med at mange mottakere av Arbeidsavklaringspenger har fått avklart sine muligheter på arbeidsmarkedet har dette resultert i en økt høyere overgang til uføreytelser fra alle aldersgrupper i de siste par årene. Dette har også påvirket yrkesfrekvensen. Høyere befolkningsvekst enn forventet, men antatt lavere yrkesfrekvens, gjør at arbeidsstyrken øker mindre enn forventet i Vi forutsatte ordinære arbeidssøkere på tiltak pr. måned i fjorårets prognose Tiltaksnivået har vært høyere og med større svingninger gjennom året enn anslått. Dette har medvirket til at arbeidsledigheten har vært lavere på vår- og høstparten og litt høyere i sommer enn vår prognose. Totalvurdering Både etterspørsel etter arbeidskraft og tilbud av arbeidskraft har vært noe lavere enn forventet hittil i Dette har medført at ledighetsnivået har vært omtrent som prognostisert. 3. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet 3.1. Om etterspørselssiden I den følgende delen skal utviklingen i de ulike bransjene bli belyst. Samtidig som vi ser på behovet for arbeidskraft framover, vil det også bli belyst hvordan utviklingen av antall arbeidstakere har vært innen næringen. Faktorer som legges til grunn for våre vurderinger vil være: Utviklingstrekk de siste årene i registrert sysselsettingsstatistikk fra SSB Bedriftsundersøkelsen våren 2012 Innspill fra NAV-enheter i Østfold Eksterne publikasjoner om arbeidsmarkedet (Norges bank, NHO Økonomisk rapport pr. 3. kvartal) Utviklingen i den økonomiske situasjonen innenlands og utenlandsk. Utviklingen i antall stillinger På grunn av den økonomiske utviklingen i Europa kan behovet for arbeidskraft virke mer uforutsigbar nå enn tidligere. 4

6 Figur 2. Sysselsettingsutviklingen i Østfold , prognosetall for 2012 og Personer med arbeidssted i Østfold prog 2012ptog 2013 Figur 2. viser utvikling av sysselsettingen i Østfold. Etter nedgangen i 2009 har sysselsettingen økt de følgende to årene. I våre prognoser for 2012 og 2013 tror vi på en fortsatt økning i sysselsettingen. Dette er under forutsetning at økonomien i Sør-Europa ikke forverrer seg ytterligere. Figur 3. viser fordelingen av de sysselsatte etter næring. pr 4. kvartal Det var personer som hadde sitt arbeidssted i Østfold. Den største gruppen er ansatt innen helse og sosialtjenester, 22 prosent. Sektoren varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter 15 prosent av de arbeidende i Østfold. Den tredje største næringen i fylket er industri og gir arbeidssted til 13 prosent av totalt antall sysselsatte. Figur 3. Sysselsatte i Østfold pr. 4. kvartal 2011 etter næring, andel av total. I 1. kvartal 2012 var det registrert bedrifter i Østfold, 11 flere enn i av disse var enkeltmannsforetak, 29 flere enn på samme tid i fjor bedrifter har 1-99 ansatte, en nedgang med 28 bedrifter fra fjoråret. 138 bedrifter har mer enn 99 ansatte, 10 flere enn i Stillingsmarked Hittil i år pr. oktober 2012 har det blitt lyst ut 5 prosent flere stillinger enn i Fram til sommeren har tilgangen på nye stillinger vært lav sammenlignet med de siste årene, men fra juni har situasjonen bedret seg. I oktober ble det lyst ut 653 stillinger hos arbeidsgivere i Østfold som er 13 flere enn i oktober Det er i helse- og omsorgssektoren at det lyses ut flest stillinger. I 2012 ble det lyst ut gjennomsnittlig 156 stillinger pr. måned. I bygge- og anleggsbransjen er det lyst ut gjennomsnittlig 93 stillinger. Også innenfor butikk og salg lyses det ut mange stillinger, gjennomsnittlig 77 nye stillinger pr måned. Vi vet at mange stillinger ikke blir utlyst, men heller formidlet via bekjente. Dette gjelder særlig yrker med lavere kompetansekrav. 5

7 Figur 4. Tilgang ledige stillinger pr. måned i Østfold Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3.3. Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen 2012 I vårens bedriftsundersøkelse svarte 20 prosent av Østfoldbedriftene at de forventet en økning i antall sysselsatte det kommende året mens 16 prosent trodde på en nedgang i sin bedrift. Det er innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, petroleum/kjemisk industri, personlig tjenesteyting samt i helse- og omsorgssektoren og undervisningssektoren at flere bedrifter tror på nedgang i antall ansatte. Helse- og omsorgssektoren og undervisning er næringsgrupper som de siste årene har hatt en jevn økning i antall sysselsatte til tross for at virksomhetene har vært relativt pessimistiske i sine besvarelser i bedriftsundersøkelsen. En forklaring på dette misforholdet kan være at virksomhetene innen offentlig sektor ofte har knapp informasjon så tidlig på året om sin framtidige økonomiske situasjon i forhold til rekruttering. Det faktum at tilgang på fagpersonell innen sektoren er stram kan også ha påvirket svarene i negativ retning. Det er få bedrifter forventer store endringer, noe som tolkes som et relativt stabilt arbeidsmarked i Østfold Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold I dette avsnittet gis en nærmere begrunnelse for våre anslag for sysselsettingen i de viktigste næringsgruppene i vårt fylke. Tabell 1. Prognose for sysselsettingen 2012 og 2013 for personer med arbeidssted Østfold, fordelt etter næring. Faktisk sysselsatte 2011 K4 Endring i prosent Prognose sysselsatte 2012 Anslått endring i prosent Prognose sysselsatte 2013 Anslått endring i prosent Næring Jordbruk, skogbruk og fiske ,5 % ,4 % ,7 % Bergverksdrift og utvinning ,8 % ,7 % ,0 % Industri samlet ,2 % ,0 % ,3 % av dette: - Nærings- og nytelsesmidler ,2 % ,5 % ,0 % - Tekstil- og lærvarer ,2 % 250-3,8 % 250 0,0 % - Trevarer ,6 % ,7 % 800 6,7 % - Treforedling og grafisk prod ,1 % ,7 % ,1 % - Petroleum og kjemiske prod ,2 % ,6 % ,5 % - Prod. av annen industri ,1 % ,3 % ,2 % - Prod. av metallvarer ,2 % ,7 % ,5 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,1 % ,0 % ,6 % - Prod. av maskiner og utstyr ,9 % ,6 % ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,4 % ,1 % ,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % ,9 % ,4 % Varehandel motorvognreparasjoner ,9 % ,5 % ,0 % Transport og lagring ,0 % ,6 % ,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % ,1 % ,0 % Informasjon og kommunikasjon ,3 % ,3 % ,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,8 % ,6 % ,6 % Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting ,4 % ,1 % ,7 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,4 % ,1 % ,0 % Undervisning ,3 % ,0 % ,7 % Helse- og sosialtjenester ,4 % ,9 % ,9 % Personlig tjenesteyting ,7 % ,3 % ,6 % I alt * 1,0 % ,7 % ,3 % * Inkluderer uoppgitt 687 sysselsatte i

8 Jordbruk, skogbruk og fiske Det har vært en nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene i Østfold. Det antas at denne utviklingen vil fortsette, men at nivået gradvis vil stabilisere seg. Industri Prog 2012 Prog 2013 Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Sysselsettingen i Østfoldindustrien har vært synkende de siste årene, men fra 2010 til 2011 var det likevel en marginal økning i sysselsettingen med ca. 1 prosent. Situasjonen for Østfoldindustrien er todelt. For virksomheter som har sitt viktigste marked innenlands er tendensen generelt positiv, mens for eksportindustrien er prognosene usikre. Det er næringsmiddelindustrien som sysselsetter flest personer i Østfold. Etter nedgangen i 2008 har antall sysselsatte i næringen vært stabil på i overkant av og det antas at det vil bli små endringer i sysselsettingen i Treforedlingsindustrien i fylket har hatt en negativ utvikling under finanskrisen og våren 2012 ble Petersons fabrikker i Moss med ca. 280 ansatte lagt ned. Situasjonen for flere virksomheter er fortsatt usikker og det forventes noe nedgang i antall sysselsatte også i Om gruppen Produksjon av metallvarer meldes det om svikt i ordretilgangen fra flere virksomheter som har sitt viktigste marked utenlands og noen har sendt ut permitteringsvarsel til sine ansatte. For virksomheter med leveranser innenlands, blant annet offshorerelatert industri, er situasjonen langt bedre, men totalt sett tror vi at sysselsettingen vil synke i Signaler fra bedriftsundersøkelsen kunne tyde på en nedgang i sysselsettingen innenfor kjemisk industri i Østfold. Jotuns fabrikk i Fredrikstad er nå lagt ned. Tilgjengelig statistikk over ansatte i denne gruppen kan likevel tyde på en liten økning. Borregaards raffineringsvirksomhet i Sarpsborg går godt og vi tror på en liten økning i sysselsettingen kommende år. Bygge og anleggsvirksomhet Prog 2012 Prog 2013 Denne sektoren har hatt oppgang i løpet av 2011 og det regnes med en videre økning av antall sysselsatte innen bygg og anleggsvirksomhet. Bygging av nytt sykehus i Sarpsborg, arbeidet med E18 samt flere andre planlagte prosjekter bidrar til stor aktivitet i byggebransjen. Et fortsatt lavt rentenivå motiverer også til private nybygg og oppussingsprosjekter. Overnattings og serveringsvirksomhet Næringsgruppen sysselsatte i overkant av 2800 personer ved utgangen av Etter et lite fall i 2008 har sysselsettingsnivået vært svært stabilt og vi tror på en tilnærmet uendret situasjon det kommende året. 7

9 Informasjon og kommunikasjon Denne gruppen består bl.a. av IKT, media og forlagsvirksomhet og sysselsetter ca personer i Østfold. Dette er den næringsgruppen som var mest optimistiske i vår bedriftsundersøkelse, da 47 prosent av disse bedriftene trodde på økning. Arbeidstakerstatistikk gjennom 2012 bekrefter en økning i sysselsettingen. I vår prognose har vi anslått en fortsatt økning i sysselsettingen i Finansierings og forsikringsvirksomhet Antall finansieringsvirksomheter ble redusert fra 2009 og frem til Bransjen tilbyr i stadig større grad nettbaserte selvbetjeningsløsninger for sine kunder noe som demper bemanningsbehovet. Det har vært flere sammenslåinger av store aktører i bransjen de siste årene. Vi tror derfor på en videre nedgang i antall sysselsatte i bransjen inn i Varehandel, Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Sysselsettingen i varehandelen i Østfold har vært svakt synkende de siste årene noe som i hovedsak antas å skyldes en stadig økende grensehandel og vi tror at denne trenden vil fortsette i Gruppen Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting består av bl.a. av ulike former for konsulentvirksomhet, bemanningsbyråer, vaktmestertjenester og rengjøringsbyråer. Det har vært en stigende trend i sysselsettingen i disse gruppene og det antas at den vil øke noe også i Prog 2012 Prog 2013 Varehandel, motorvognreparasjoner Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Offentlig administrasjon har hatt en moderat økning i antall arbeidstakere til Vi kjenner ikke til planer om etablering av nye virksomheter eller vesentlige bemanningsøkninger i offentlig administrasjon kommende år. Det antas at sysselsettingen vil forbli nokså stabil på ca sysselsatte i Undervisning Bemanningen i undervisningssektoren har økt jevnt gjennom flere år. Økt tilflytting til fylket, herunder en økning i antall fremmedspråklige og stadig økende kvalitetskrav i skolene gjør at vi tror at denne trenden fortsetter. Helse og sosialtjeneste Befolkningen i Østfold øker, flere lever lenger og det blir flere eldre som trenger tjenester fra helseog sosialsektoren. Behovet for arbeidskraft i denne sektoren vil derfor øke i kommende år. Vi tror at helsesektoren vil være arbeidssted for ca personer ved utgangen av Utfordringen fremover blir å få tak i helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere Prog 2012 Prog 2013 Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste 8

10 4. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Tilbudet av arbeidskraft, også betegnet som arbeidsstyrken, består av summen av alle sysselsatte og helt arbeidsledige som ønsker sysselsetting. Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) kalles yrkesfrekvensen. 4.1 Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Tabell 2 viser faktisk folkemengde 1. januar 2011 og 1. januar Prognosen for 2013 er hentet fra SSBs befolkningsframskrivinger (alternativ MMMM). Tabell 2: Folkemengden i aldersgruppen år Faktisk Framskrevet* Endring Aldersgruppe Antall Prosent år ,4 % år ,4 % år ,8 % år ,5 % år ,4 % år ,1 % år ,3 % SUM år ,5 % Endring fra året før Endring i prosent 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,5 % * SSB fremskrevet folkemengde (2013 alternativ MMMM) Det framgår av tabell 2. at befolkningen i yrkesaktiv alder, neste år forventes å øke med (+1,5 %). Dette er en noe lavere økning enn fra 2011 til 2012 (+ 1,7 %). I Statsbudsjettet for 2013 forventes den yrkesaktive delen av befolkningen (15-74 år) i Norge å øke med 1,5 prosent, slik som i Østfold. Befolkningen i yrkesaktiv alder øker, mest i aldersgruppene år (+5,3 %) og år (+3,4 %). For aldersgruppen år forventes en nedgang med 2,1 prosent. Forklaringen er at etterkrigskullene som var 64 år forrige periode nå er 65 og tilhører neste aldersgruppe og tilgangen til aldersgruppen år er liten. Det var innvandrere, som utgjør 11 % av de totalt sysselsatte østfoldingene ved utgangen av Av de sysselsatte med arbeidssted i Østfold kommer den største gruppen innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, Det er også denne gruppen innvandrere som har økt mest fra 2008 med sysselsatte personer. Blant de helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV ved utgangen av oktober 2012 var det innvandrere (35 %), hvorav fra ikke OECD-land og 513 fra OECD-land. I de framskrevne tallene for 2012 og 2013 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring. 4.2 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. I følge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. til og med 3. kvartal i år hadde Østfold gjennomsnittlig ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 68 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Dette er stabil yrkesdeltakelse fra 2011, men lavere enn tidligere år. Med bakgrunn i de faktiske yrkesfrekvenser i 2011 og den registrerte utvikling i sysselsettingen, har vi gjort et anslag på yrkesfrekvensen i 2012 og Anslag på yrkesfrekvens og befolkningsprognosen framgår av tabell 3. 9

11 Yrkesfrekvensene for 2012 og 2013 beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig befolkningen for 2012 og framskrevet gjennomsnittlig befolkning for Tabell 3: Framskriving av yrkesfrekvensene og beregnet arbeidsstyrke av NAV for 2012 og 2013 Arbeidsstyrke Arbeidsstyrke Yrkesfrekven Befolkning Arbeidsstyrke Arbeidsstyrke Aldersgruppe 2011 s * 2012** 2013*** Yrkesfr. Yrkesfr. Yrkesfr år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , I alt år , , , , Endring fra året før Endring i prosent 0,9 % 1,6 % 1,4 % * Beregnet som gjennomsnitt av 1. januar 2011 og 1. januar 2012 **Beregnet som gjennomsnitt av 1. januar 2012 og 1. januar 2013 *** Beregnet som gjennomsnitt av 1. januar 2013 og 1. januar 2014 Befolkning Befolkning Arbeidsstyrke 2012 med yrkesfrekvens som i 2011 Forventet arbeidsstyrke 2012 med justert yrkesfrekvens Forventet arbeidsstyrke 2013 med justert yrkesfrekvens Det framgår av tabell 3 at beregnet arbeidsstyrke 1 i 2013 blir på (+1,4 %), mens det forventes en økning i den yrkesaktive befolkningen med 1,5 prosent, se tabell 2. Veksten i arbeidsstyrken er med andre ord noe lavere enn veksten i befolkningen. Det forventes lik yrkesfrekvens i Østfold 2013 (67,9 prosent) som i Statsbudsjettet for 2013 anslår yrkesfrekvensen for landet på 71,5 prosent mot anslått 71,6 prosent i Større behov hos våre arbeidsgivere for godt kvalifiserte arbeidstakere og satsning via Ny GIV på at økt andel ungdom som fullfører videregående opplæring, medfører at de yngste aldersgruppene i større grad velger utdanning framfor jobb. For åringene anslår vi en noe høyere yrkesfrekvens i 2013 enn inneværende år. Flere i denne aldersgruppen vil i høyere grad skaffe seg arbeid i oppgangstider. Politiske føringer til bedre og tettere oppfølgingsarbeid fra NAV, resulterer i at flere kommer i jobb. Dette er en av faktorene som påvirker yrkesfrekvensen positivt. 4.3 Pendling Om lag 17 prosent av de sysselsatte med bosted i Østfold har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Personer bosatt utenfor fylket er ansatt i 6 prosent av arbeidsplassene i Østfold. Ettersom flere pendler ut av enn inn til Østfold, ser vi at nettoutpendlingen var på personer i Pendlingsstrømmer til og fra Østfold 2011 vises nedenfor i tabell 4. Nettoutpendlingen mot Oslo og Follo-kommunene er høy, og den var i 2011 på personer, en oppgang med 2,6 prosent fra året før. Tabell 4: Pendlingsstrømmer innenlands til og fra Østfold 2011 Follo Oslo Norge for øvrig Totalt Norge Utpendling til Innpendling fra Netto Utpendling kilde: SSB AKU dekker kun den del av befolkningen som er registrert i folkeregisteret. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold i Østfold omfatter alle som forventes å oppholde seg mindre enn 6 måneder i Norge, og som arbeider som lønnstakere i en bedrift med virksomhet i Østfold. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av 1 Arbeidsstyrke beregnet av NAV Østfold 10

12 gangen. Selv om en person er i Norge på korttidsopphold, kan han eller hun altså arbeide i Norge i flere år. Dette gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige som daglig pendler til arbeid i Norge. Den grenseregionale statistikkdatabasen, StatNord, inneholder sammenlignbar statistikk om blant annet pendling og flytting innen og mellom Norge og Sverige. De nyeste oppdaterte data er fra Som det framgår av tabell 5 hadde Østfold en innpendling av personer fra Sverige, herav 534 personer fra Strömstad. Det var 241 personer som pendlede til Sverige fra Østfold, de fleste til Strömstad (217 personer). Nettoinnpendlingen fra Sverige var dermed på personer. Tabell 5: Pendling til og fra Østfold 2009* Strömstad Sverige for øvrig Totalt Sverige Utpendling til Innpendling fra Netto Utpendling * StatNord 2009 SSB lager årlig statistikk over Lønnstakere på korttidsopphold. Denne statistikken inneholder ikke selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og selvsagt ikke de som jobber uten å ha registrert seg (svart). Tabell 6: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter region Region/År Norden Nye EU land i Øst- Sum lønnstakere Europa ellers Resten av verden Europa på korttidsopphold 4.kv kv kv Endring ,3 % -1,3 % -24,6 % -14,8 % -1,9 % Tabell 6 viser at det var personer på korttidsopphold i Østfold ved utgangen av 2011, det vil si en reduksjon på 1,9 prosent fra året før. Det er interessant å merke seg at korttidsinnvandringen fra Norden økte fra 2009 til 2010 i nedgangstidene, mens den nå er stabil på over personer. Fra øvrige land i Europa er lønnstakere på korttidsopphold kraftig redusert. Etter utvidelsen av EU var det et økt tilbud på arbeidskraft fra personer på korttidsopphold, særlig personer fra Polen og Litauen, men denne trenden har nå snudd. Fra øvrige deler av verden er tilgangen tilnærmet uendret. Som vi ser av figur 5 er det fortsatt flest korttidsinnvandrere innen bygg og anlegg, men antallet har holdt seg stabilt tre år på rad. Det er innenfor helse- og omsorgsyrker i offentlig sektor samt tjenesteytende næringer at man i økende grad dekker økt etterspørsel etter arbeidskraft med bl.a. korttidsinnvandrere. Figur 5: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter næring 11

13 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Ved utgangen av oktober 2012 er det helt arbeidsledige i Østfold. Mer enn halvparten av disse har vært arbeidsledig i mer enn et halvt år. Litt mer enn en tredjedel av de helt arbeidsledige har innvandrerbakgrunn hvorav mange ikke behersker norsk tilstrekkelig i forhold til krav i arbeidslivet. Det er flest arbeidsledige med yrkesbakgrunn fra industri, butikk og salgsarbeid, bygg og anlegg og dessuten mange med ingen eller ukjent yrkeserfaring. Figur 6. Andel virksomheter i Østfold som oppga å ha problem med å rekruttere relevant arbeidskraft fordelt på næring. Prosenttall for 2012 Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt NAVs bedriftsundersøkelse våren 2012 og analyse av ledige stillinger i forhold til arbeidssøkermassen, viser et gap mellom arbeidsgiverens behov for kompetent arbeidskraft og kvalifikasjonene til arbeidssøkere i Østfold. Arbeidsgiverne etterspør arbeidstakere med god kompetanse, dokumentert utdanning, norsk språk og helst yrkeserfaring. I bedriftsundersøkelse ble bedriftene spurt om de har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft. Figur 6. beskriver andelen bedrifter som oppgav at de hadde rekrutteringsproblemer. Figuren viser også i hvilket omfang virksomhetene fikk dekket sitt arbeidskraftbehov ved å ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Det ble lyst ut 643 stillinger i oktober 2012 med Østfold som arbeidssted. De fleste av stillingene var innenfor helse- og omsorgssektoren, bygg- og anlegg og butikk og salgsarbeid. Nedenfor gis en kort beskrivelse av situasjonen i noen av de næringsgruppene der det er størst ubalanse mellom arbeidsgivernes kompetansebehov og tilgangen på ledig arbeidskraft. Helse- og omsorgssektoren Antall sysselsatte i helse og omsorgssektoren har økt gjennom flere år og vil, pga. en stadig større andel eldre i befolkningen de kommende år, fortsette å øke. I bedriftsundersøkelsen meldte arbeidsgiverne om store problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som sykepleiere, legespesialister og helsefagarbeidere. Arbeidsgivere svarte også at man til en viss grad må ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Helsesektoren i Østfold har for øvrig gjennom flere år rekruttert fagpersonell fra utlandet, spesielt fra Sverige. Ved utgangen av oktober var det 332 helt arbeidsledige personer med yrkesbakgrunn fra helsesektoren. Kun et fåtall av disse tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i mange av stillingene. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft til helsesektoren blir en stor utfordring i årene som kommer. Helsesektoren har hatt 12

14 høyt sykefravær og mange har forlatt yrket, både ved å skifte til andre yrker og ved at man av helsemessige årsaker må slutte å arbeide. Helsesektoren er for øvrig en av de næringsgruppene der mange arbeider deltid. Bygge- og anleggsbransjen Byggenæringen er i vekst og sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som ingeniører, elektrikere, rørleggere og andre faglærte håndverkere. Mange bedrifter ønsker i første rekke å ansette personer som behersker norsk. En stor andel av de som i dag arbeider i byggebransjen i vårt fylke er for øvrig fra Øst-Europa. Disse dekker et ellers kritisk kompetansebehov i næringen. Ved utgangen av oktober var det 467 helt ledige i Østfold som har yrkesbakgrunn fra bygge- og anleggsbransjen. Av disse har 220 personer innvandrerbakgrunn, de fleste fra Øst-Europa. Industri Ved utgangen av oktober var det 629 helt arbeidsledige i Østfold med bakgrunn fra industrien. Det lyses ut få stillinger gjennom offisielle kanaler, men det antas at rekruttering til industrien ofte skjer gjennom bekjentskap, bemanningsbyråer eller ved at direkte henvendelser til bedriftene. Industribedrifter i fylket melder imidlertid om vanskeligheter med å rekruttere ingeniører og personer med fagbrev, som f.eks. mekanikere. 5.2 Mulige punktproblemer i Østfold Som beskrevet i kapittel 3 er situasjonen i den eksportbaserte Østfoldindustrien fortsatt usikker. Dette gjelder særlig treforedlingsindustrien og deler av metallvareindustrien. I løpet 2012 er blant annet Petersons fabrikker i Moss blitt lagt ned og flere bedrifter har gjennomført nedbemanninger. I vår prognose for kommende år har vi anslått en nedgang i sysselsettingen for disse gruppene. 5.3 NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Østfold er i en situasjon der vi har både et udekket behov for arbeidskraft og et relativt stort antall arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet. For NAV er den store utfordringen å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan oppnås ved å blant annet: Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reisevei til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Markedsføre NAVs bistandsmuligheter overfor arbeidsgivere. Fortsette samarbeidet med fylkeskommune og kommuner om tiltak for å øke andelen ungdom som fullfører videregående skole Samarbeide med fylkeskommune og kommuner om virkemidler som øker ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne sine muligheter til arbeid tilpasset dagens og framtidig arbeidsmarked. 13

15 6. Prognose over registrert ledighet I figur 8. vises oversikten over utviklingen i årsgjennomsnitt av antall arbeidsledige i Østfold fra 2001 til 2012 (til og med oktober 2012). Figur 8: Oversikt over utviklingen i statistikken over helt ledige arbeidssøkere årsgjennomsnitt i perioden 2001 til og med oktober 2012 Tabell 7 nedenfor viser en beregning av hvordan endringene fra 2012 til 2013 i etterspørsel, tilbud av arbeidskraft, pendling og tiltaksnivå kan komme til å påvirke arbeidsledigheten. Tabell 7: Beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2012 til 2013 Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig 0 Netto utpendling antas å øke litt og redusere ledigheten med -100 Antall ordinære arbeidsrettede tiltaksplasser kan økes noe og redusere helt ledige med -50 SUM endring i arbeidsledigheten i gjennomsnitt over året 50 I figur 9 vises forventet utviklingen i ledigheten per måned i Dette forutsetter et gjennomsnittlig nivå på arbeidssøkere på tiltak gjennom Figur 9: Oversikt over utviklingen i ledigheten pr. måned i slutten av 2012 og hele 2013 Ledigheten holder seg stabil, med normale sesongsvingninger i I juli og august samt ved årsskiftet øker ledigheten ved at tiltaksaktivitetene som regel er lavere og studenter/vikarierende i skolen melder seg arbeidsledige. 14

16 For å oppsummere den forventede utvikling i de ulike arbeidsmarkedsstørrelsene, er disse samlet i tabell 8 nedenfor. Tabell 8: Arbeidskraftregnskap 2010, 2011 og prognose 2012 og Befolkning år AKU-arbeidsstyrken Sysselsatte i virksomheter i Østfold Netto utpendling til Norge for øvrig Totalt sysselsatte østfoldinger Helt ledige med bosted i Østfold Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsstyrken* Korttidsinnvandrere sysselsatt i Østfold ikke registrert bosatt Bruttoledige i prosent av arbeidsstyrken 4,2 % 4,1 % 4,3 % 4,3 % Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % *Differansen mellom AKU-arbeidsstyrken og vår beregnede arbeidsstyrke, kommer i hovedsak av at det er personer som i AKU (spørreundersøkelse gjennomført av SSB) regner seg som arbeidssøkere, men som ikke melder seg ved NAV. I tillegg blir SSB sin AKU-arbeidsstyrke beheftet med noe usikkerhet når denne brytes ned på fylkesnivå. AKU-arbeidsstyrken for 2012 og 2013 er beregnet av NAV Østfold på grunnlag av SSBs befolkningsframskrivninger, for 2012 og 2013 er det brukt en yrkesfrekvens på 67,9. Tabell 8. viser befolkningsutvikling, AKU-arbeidsstyrke og NAV sin beregnede arbeidsstyrke på grunnlag av sysselsetting, arbeidsmarkedstiltak og ledighet. Totalt sysselsatte Østfoldinger ventes å øke til neste år med 1,2 %. På grunn av et fortsatt usikkert arbeidsmarked i Europa, kan vi anta at korttidsinnvandringen til Norge vil holde samme nivå på inn i Nettoutpendlingen vil trolig øke i 2013 og vi forventer stabil ledighet og tiltaksnivå. En fortsatt tilstrømning til arbeidsstyrken, bl. a tilflytting til Østfold fra andre fylker og utlandet, gjør sannsynligvis at en økt etterspørsel av arbeidskraft ikke vil kunne redusere arbeidsledigheten i Ledigheten forventes å være i snitt 3,4 prosent i