Arbeidskraft: Etterspørsel tilbud arbeidsledighet Prognoser for november 2015 desember 2016

Transkript

1 Arbeidskraft: Etterspørsel tilbud arbeidsledighet Prognoser for november 2015 desember 2016 Utarbeidet av NAV Østfold November 2015

2 Innhold 1. Oppsummering og perspektiver Vurdering av fjorårets anslag Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet Om etterspørselssiden Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen våren Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Lønnstakere på korttidsopphold Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Generelt Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Mulige punktproblemer i Østfold NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose over registrert ledighet Vedlegg, definisjoner:

3 1. Oppsummering og perspektiver Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg forsiktig opp sammenlignet med den svake veksten 2012 og Internasjonal økonomi ventes å ta seg videre opp neste år, drevet av bedring i de tradisjonelle industrilandene. Oppgangen er moderat i Europa, mens utsiktene er forholdvis gode i amerikansk økonomi. Selv om veksten i Kina og flere fremvoksende økonomier ser ut til å gå noe ned, vil disse landene fortsatt gi betydelige bidrag til den samlede veksten i verdensøkonomien. I Norge preges arbeidsmarkedet av lavere aktivitet i oljebransjen. Oljeprisen er omtrent halvert sammenliknet med i fjor, og dette har forsterket nedgangen i oljeinvesteringene. Samtidig har den lave oljeprisen bidratt til at kronen har svekket seg betydelig. Norsk økonomi og næringsstruktur er inne i en omstillingsfase. Vi forventer at oljeprisen vil holde seg om lag på dagens nivå framover og at oljeinvesteringene vil fortsette å falle neste år. Allikevel vil den svake kronekursen og økt vekst hos våre viktigste handelspartnere bidra til økt eksport av tradisjonelle varer og økte investeringer innen tradisjonell industri. Vi anslår at lav rente og høyere boligpriser vil gi vekst i boliginvesteringene de neste årene. Samlet sett har den økonomiske utviklingen ført til lavere sysselsetting og økt arbeidsledighet, spesielt i sør- og vestlandsfylkene med mange oljerelaterte arbeidsplasser. I andre regioner, blant annet Østfold, har effekten av lav kronekurs og lav rente bidratt til gode vilkår for næringslivet og at arbeidsledigheten har vært stabil eller gått ned. På bakgrunn av disse forventningene, NAVs bedriftsundersøkelse, offentlig sysselsettingsstatistikk, signaler fra Norges Bank, føringer i Nasjonalbudsjettet for 2016, NHOs økonomibarometer for næringslivet 3. kvartal 2015 og NAV-kontorenes lokalkunnskap om arbeidsmarkedet, har NAV Østfold utarbeidet denne prognosen for arbeidsmarkedet i Østfold Vi forventer økt etterspørsel etter arbeidskraft i Østfold, spesielt i helsesektoren, bygg- og anlegg og overnatting- og serveringsvirksomheter. Et fortsatt lavt rentenivå og signaler om økte bevilgninger til samferdsel via statsbudsjettet forventer vi vil gi fortsatt økt etterspørsel innenfor bygg- og anleggsnæringen i Behovet for tjenester fra helse og sosialsektoren øker på grunn av demografiske forhold. Innen varehandel ventes uendret situasjon. Industrisysselsettingen forventer vi vil ha en svak nedgang i 2016, ettersom det har vært nedbemanning i flere industrinæringer, utflytting av bedrifter fra fylket og et stadig krav om effektivisering og omstrukturering av produksjonen i industribedriftene. Til tross for nedgangstrenden vil lav kronekurs og lav rente hindre ytterligere nedgang i industrisysselsettingen i Østfold. Tilstrømningen av flyktninger har tiltatt betydelig i år og vi forventer en økt tilstrømning i Dette har gitt flere nye arbeidsplasser på ankomst- og asylmottak i Østfold i år. Vi anslår at det gir en økt etterspørsel for arbeidskraft innen overnatting og servering og helse- og sosialsektoren samt offentlig forvaltning. I 2016 forventer vi en økning i arbeidsstyrken 1 på litt over 1 prosent. Den yrkesaktive delen av befolkningen i Østfold øker. Pensjonsreformen har gjort at flere eldre velger å stå i arbeid og dermed øker arbeidsstyrken i den eldre aldersgruppen. Gjennomsnittlig ledighet for 2016 anslås til 3,4 prosent av arbeidsstyrken, på samme nivå som i Det forventes flere personer i yrkesaktiv alder og dermed flere personer i arbeidsstyrken, men med fortsatt økende etterspørsel etter arbeidskraft og et litt høyere tiltaksnivå anslår vi stabilt ledighetsnivå i Arbeidsstyrken (arbeidstilbudet) er summen av de sysselsatte, de arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 2

4 Antall helt ledige Prognose for Østfold Vurdering av fjorårets anslag Under vises ledighetsutviklingen i år sammenlignet med fjorårets prognose, figur 1. Figur 1. Ledighetsutvikling, faktisk ledighet 2015 til og med oktober og prognosen for Ledighetsutvikling Østfold helt ledige 2015 HL prognose Avvik fra prognose des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Allerede ved begynnelsen av året var arbeidsledigheten 7 prosent lavere en vår prognose. Deretter har ledigheten fortsatt på et lavere nivå enn fjoråret, og mye lavere enn vår prognose. Vi forventet høyere ledighet på grunn av nedgangen i oljesektoren, men bare 2 prosent av sysselsettingen i Østfold er innen denne sektoren, og nedgangen i oljesektoren har hittil gitt mindre ringvirkninger på andre næringer i Østfold enn antatt. Vi har hatt et jevnt tiltaksnivå, i tråd med planlagt nivå. Bakgrunnen for prognosen i 2015 var følgende antakelser om etterspørsel etter arbeidskraft og tilbud av arbeidskraft. Etterspørsel etter arbeidskraft Vi forventet tilnærmet uendret etterspørsel i sysselsettingen for personer med arbeidssted i Østfold i Vi forventet en liten nedgang i sysselsetting innen konkurranseutsatt industri som skulle gi utslag i lavere sysselsetting innen produksjon av metallvarer, treforedling og grafisk produksjon og annen industri, men en økning i produksjon av elektriske og optiske produkter. Totalt forventet vi en nedgang i sysselsettingen innen industri på -0,2 prosent i 2014 og -1 prosent i Vi forventet noe økning i sysselsetting innen Informasjon og kommunikasjon, Finansierings- og forsikringsvirksomhet, Overnatting og serveringsvirksomhet, Bygg og anleggsnæringen, Undervisning og også en svak økning i sysselsetting innen Helse- og sosialtjenester. Totalt sysselsatte i 4. kvartal 2014 med arbeidssted i Østfold var personer. Dette er 779 flere enn vi antok for sysselsettingen 2014 i prognosen for Vi beregnet uendret sysselsetting fra 2014 til Ut ifra at ledigheten har vært lavere enn prognosen hittil i år kan vi anta at sysselsettingen har økt ytterligere fra 2014 til Vi ser av registrerte sysselsettingstall 4. kvartal 2014 at sysselsettingen har økt mye mer enn forutsatt innen Helse- og sosialtjenester, Bygge- og anleggsvirksomhet, Personlig tjenesteyting, Overnattings- og serveringsvirksomhet og Undervisning. På den andre side har sysselsettingen innen industri sunket vesentlig mer enn beregnet. 3

5 Innen Helse- og sosialtjenester har vi hatt signaler om behov for ytterligere bemanning, men dårlig kommuneøkonomi har medført at vi ikke har kunnet forutsi en økning i sysselsetting på 358 fra 2013 til 2014, 1,3 prosent. Vi tror også at helsereformen har påvirket til en positiv oppgang i sysselsettingen. Vi regnet med en økning i sysselsettingen fra 2014 til 2015 på 100 personer, denne blir trolig større. Bygge- og anleggsvirksomhet har hatt en mye større økning i sysselsettingen enn vi anslo i fjor. Fortsatt lav rente og god økonomisk situasjon for husholdningene har gjort at flere har startet og fullført byggeprosjekter enn vi forventet. Økningen i sysselsettingen i denne bransjen har vært på 296 personer fra 2013 til 2014, 2,5 prosent, det var sysselsatte 4. kvartal Vi tror på en ytterligere økning i år. Tilbud av arbeidskraft I prognosen for 2015 antok vi at arbeidsstyrken ville gå litt opp både i 2014 og I prognosen for 2014 forventet vi en yrkesfrekvens på 66,8 prosent i gjennomsnitt for alle aldersgrupper. Yrkesfrekvensen ble 67 prosent. Det er lavere yrkesfrekvens enn forventet blant personer i de yngste alderskategoriene, men vesentlig høyere yrkesfrekvens blant de eldre. Den 1. januar i år var befolkningen i Østfold i alder år personer. I prognosen for 2015 regnet vi med en gjennomsnittlig yrkesaktiv befolkning på personer. Hvis vi forutsetter samme yrkesfrekvens som i 2014 vil tilbudet av arbeidskraft bli omtrent som forventet i Totalvurdering Etterspørselen etter arbeidskraft har vært høyere enn forventet hittil i Tilbud av arbeidskraft har vært som forventet. Dette har medført en noe lavere arbeidsledighet. Allikevel ser vi at AKUs arbeidsstyrke og AKU ledigheten er noe høyere en den registrerte ledigheten. Ut fra dette kan en tolke at det faktiske tilbudet av arbeidskraft er noe høyere enn den registrerte og således matcher etterspørselen bedre enn prognosen viser. 3. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet 3.1 Om etterspørselssiden I den følgende delen skal utviklingen i de ulike bransjene bli belyst. Faktorer som legges til grunn for våre vurderinger vil være: Utviklingstrekk de siste årene i registrert sysselsettingsstatistikk fra SSB Bedriftsundersøkelsen våren 2015 Innspill fra NAV-enhetene i Østfold Eksterne publikasjoner om arbeidsmarkedet (Norges bank, NHO Økonomisk rapport pr. 3. kvartal) Utviklingen i den økonomiske situasjonen innenlands og utenlands. Prognosen for sysselsettingen i Østfold kommende år er satt ut fra de forutsetningene og den kunnskapen vi har på dette tidspunktet. Figur 2. Sysselsettingsutviklingen i Østfold , prognosetall for 2015 og Personer med arbeidssted i Østfold prog 2015 prog

6 Figur 2. viser utvikling av sysselsettingen i Østfold. Etter nedgangen i 2009, har sysselsettingen økt med unntak for 2012, da sysselsettingen gikk noe ned. Vi anslår at sysselsettingen øker inneværende år og i Figur 3. viser fordelingen av de sysselsatte etter næring. pr 4. kvartal Det var personer som hadde sitt arbeidssted i Østfold. Den største gruppen (23 prosent) var ansatt innen helse og sosialtjenester. Varehandel og motorvognreparasjoner sysselsatte 15 prosent av de arbeidende i Østfold. Industri ga arbeid til 12 prosent av totalt antall sysselsatte. Figur 3. Sysselsatte i Østfold pr. 4. kvartal 2014 etter næring, andel av total. Personlig tjenesteyting 3 % Undervisning 8 % Helse- og sosialtjenester 23 % Uoppgitt 1 % Industri 12 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Varehandel, reparasjon av motorvogner 15 % Bergverksdrift og utvinning 0 % Ektrisitet, vann og renovasjon 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 10 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % Forretningsmessig tjenesteyting 4 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 5 % Finansiering og forsikring 1 % Informasjon og kommunikasjon 2 % Transport og lagring 5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 % 3.2 Hovedkonklusjoner fra Bedriftsundersøkelsen våren 2015 I vårens bedriftsundersøkelse svarte 20 prosent av Østfoldbedriftene at de forventet en økning i antall sysselsatte det kommende året (altså perioden mars ), mens 14 prosent trodde på en nedgang i sin bedrift. Innenfor informasjon og kommunikasjon forventet 40 prosent av bedrifter flere ansatte og 60 prosent uendret situasjon. Ingen bedrifter meldte om forventet nedgang i sysselsettingen. Denne næringen er mest optimistisk vedrørende oppbemanning prosent av bedriftene innen overnattings- og serveringsvirksomheter forventet økt bemanning, 9 prosent forventet nedgang, og øvrige venter uendret situasjon. Dette var den nest mest optimistiske næringen i årets undersøkelse. Blant industribedriftene i Østfold var det store variasjoner i forventningene. Noen næringer meldte om forventet oppgang i bemanningen, som for eksempel tekstil og lærvarer og produksjon av maskiner og utstyr. Produksjon av nærings og nytelsesmidler signaliserte uendret situasjon. Innenfor treforedling og grafisk produksjon og produksjon av annen industri forventet flere bedrifter nedgang enn oppgang i sysselsettingen. Innen offentlig sektor var det flere virksomheter innen helse- og sosialtjenester og offentlig forvaltning som ventet økning i sysselsettingen enn nedgang. Innen undervisning meldte en større andel av virksomhetene om nedgang. På grunn av økt tilflytting og en større andel eldre personer i befolkningen, vet vi at behovet for kvalifisert arbeidskraft innen undervisning og helse øker. Innen helse- og sosial sektoren er det meldt om større rekrutteringsproblemer i 2015 enn i fjor. Innen undervisning er det meldt om 5

7 færre rekrutteringsproblemer i 2015 enn året før. På tross av dette er det meldt om stort behov for grunnskolelærere. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på en positiv etterspørsel etter arbeidskraft kommende år, men at bedriftene ikke er like optimistiske som de var i Forventet utvikling i noen av næringene i Østfold I dette avsnittet gis en nærmere begrunnelse for våre anslag for sysselsettingen i de viktigste næringsgruppene i vårt fylke. Tabell 1. Prognose for sysselsettingen 2015 og 2016 for personer med arbeidssted Østfold, fordelt etter næring. Næring Faktisk sysselsatte 2014 K4 Anslått endring i prosent Prognose sysselsatte 2015 Prognose sysselsatte 2016 Anslått endring i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,6 % ,7 % Bergverksdrift og utvinning 149 0,7 % ,0 % Industri samlet ,0 % ,3 % av dette: - Nærings- og nytelsesmidler ,5 % ,0 % - Tekstil- og lærvarer 292-0,7 % ,0 % - Trevarer 400 0,0 % ,0 % - Treforedling og grafisk prod ,8 % ,4 % - Petroleum og kjemiske prod ,0 % ,0 % - Prod. av annen industri ,7 % ,9 % - Prod. av metallvarer ,8 % ,9 % - Prod. av maskiner og utstyr ,8 % ,2 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,9 % ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,1 % ,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % ,8 % Varehandel motorvognreparasjoner ,7 % ,0 % Transport og lagring ,9 % ,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,1 % ,0 % Informasjon og kommunikasjon ,1 % ,0 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,9 % ,7 % Eiendomsdrift forretningsmessig og faglig tj.yting ,0 % ,8 % Offentlig forvaltning ,4 % ,0 % Undervisning ,1 % ,0 % Helse- og sosialtjenester ,2 % ,6 % Personlig tjenesteyting ,7 % ,0 % I alt* ,4 % ,2 % Jordbruk, skogbruk og fiske Det har vært en nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene i Østfold. Sysselsettingen i jordbruk forventes å gå ned, innen skogbruk melder næringen selv om oppgang i skogavvirkning, men uendret sysselsetting. Bedriftene innen fiske forventer uendret sysselsetting. Vi anslår derfor en nedgang i sysselsettingen i 2016 totalt sett for primærnæringene Prog 2015 Prog

8 Industri Prognose for Østfold Prog 2015Prog 2016 Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Situasjonen for Østfoldindustrien er todelt. Sysselsettingen i Østfoldindustrien har vært synkende de siste årene. Vi ser det tydelig i sysselsettingen innenfor treforedling og grafisk produksjon, som ble redusert med 38 prosent i fra 2011 til Bedriftene innen treforedling venter nedbemanning i år og neste år. Vi anslår en sysselsetting på i denne bransjen i Nedgangen i petroleumsinvesteringene fra fjoråret har dempet aktiviteten i verftsindustrien, reparasjon, installasjon av maskiner og utstyr slik at vi forventer en nedgang i næringene produksjon av maskiner og utstyr, metallvarer og annen industri. For virksomheter som har sitt viktigste marked innenlands er tendensen generelt positiv. For eksportindustrien har svak norsk kronekurs hatt en positiv effekt. Den økonomiske situasjonen hos mange av våre handelspartnere er blitt noe bedre, og vi tror at deler av Østfoldindustrien vil dra positiv nytte av dette, slik at sysselsettingen i mange bransjer kan holdes stabil. Det er næringsmiddelindustrien som sysselsetter flest personer i Østfold. Etter nedgangen i 2008 har antall sysselsatte i næringen vært stabil rundt til Et par næringsmiddelbedrifter ble slått sammen og sysselsettingen gikk ned til i Vi anslår samme nivå og stabil sysselsetting i Næringen produksjon av elektriske og optiske produkter har i liten grad blitt påvirket av oljebremsen, selv om noen få bedrifter som har måttet nedbemanne. Andre bedrifter vurderer oppbemanning. Vi anslår derfor stabil sysselsetting på i For de andre industrinæringene har vi ingen indikasjoner på store endringer og tror derfor på en stabil sysselsetting kommende år. Totalt for industribransjen forventer vi en svak nedgang på 1,3 prosent i sysselsettingen neste år. Bygge og anleggsvirksomhet Prog 2015 Prog 2016 Denne næringen har hatt oppgang etter finanskrisen i registrert sysselsetting. Vi var altfor pessimistiske om sysselsettingen i denne bransjen i fjor og sysselsettingen økte med 2,6 prosent fra 2013 til Østfold har i statsbudsjettet fått økonomiske midler til samferdsel. Dette tror vi vil bidra til fortsatt økt aktivitet i byggebransjen. Et fortsatt lavt rentenivå motiverer til igangsettelse og fullførelse av private nybygg og oppussingsprosjekter. Befolkningsøkningen i fylket og en fortsatt lav rente vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger og 7

9 vedlikeholdsprosjekter oppe. Det er en del korttidsinnleid arbeidskraft i denne bransjen som ikke teller med i registrert sysselsettingsstatistikk. Vi anslår en økning i sysselsettingen i Overnattings og serveringsvirksomhet Næringen sysselsatte personer ved utgangen av Bedriftene meldte om forventet økning i sysselsettingen i bedriftsundersøkelsen våren 2015, og bransjen selv oppgir forventet oppgang framover. Vi tror at tilstrømningen av flyktninger til Østfold vil gi økt etterspørsel etter arbeidskraft. Vi tror derfor på at sysselsettingen vil øke i Informasjon og kommunikasjon Denne gruppen består bl.a. av IKT, media og forlagsvirksomhet, og sysselsetter ca personer i Østfold. Bransjen var den mest optimistiske i vår bedriftsundersøkelse våren 2015, da bedriftene trodde på økning i sysselsettingen kommende år. Vi har fått signaler fra deler av kommunikasjonsbedriftene at det er sterkt omstrukturerings og nedbemanningspress, mens informasjonsbedriftene er positive. I vår prognose har vi derfor anslått stabil sysselsettingen i Prog 2015 Prog 2016 Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Finansierings og forsikringsvirksomhet Innen finans har det vært en nedgang i antall virksomheter i perioden 2009 til Bransjen tilbyr i stadig større grad nettbaserte selvbetjeningsløsninger for sine kunder, noe som demper bemanningsbehovet. Det har vært flere sammenslåinger av store aktører i bransjen de siste årene og flere av de små bankfilialene er lagt ned. I bedriftsundersøkelsen våren 2015 i Østfold svarte 13 prosent av forsikringsvirksomhetene at de forventet nedgang i sysselsettingen ett år fram i tid, og 8 prosent at de forventet oppgang. Alt i alt forventet man færre ansatte i Vi tror på derfor at antall sysselsatte vil gå ned i Varehandel og Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Sysselsettingen i varehandelen i Østfold var svakt synkende fra 2008 til Hovedårsakene antas å være økende grensehandel, netthandel og økt sparing. Varehandel er samtidig næringen der butikker kommer og går, og den næringen som har størst muligheter for å ta inn både faglært og ufaglært arbeidskraft i alle aldre. Sysselsettingen har deretter økt i 2013 og 2014, trolig fordi realøkonomien for privathusholdningene har vært god, fortjenesten på grensehandelen har minsket på grunn av kronekursen, hvilket har bidratt til økt handel i fylket. Vi anslår stabil sysselsetting i Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting består av bl.a. av ulike former for konsulentvirksomhet, bemanningsbyråer, vaktmestertjenester, rengjøringstjenester mm. Næringen har utviklet seg todelt det siste året. Det har vært en nedgang i sysselsetting i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. I forretningsmessig tjenesteyting, som er den andre gruppen innenfor næringen, har sysselsettingen økt noe. Bedriftene selv oppgir stabil sysselsettingsforventning fremover, unntatt renholdsbedriftene som venter nedgang i sysselsettingen. Totalt for disse bransjene venter vi svak nedgang i sysselsettingen i

10 Prognose for Østfold 2016 Transport og lagring Vi ser at sysselsettingen har vært stabil de siste årene til tross for sterk konkurransen fra utlandet. De små og mellomstore bedriftene investerer i nye kjøretøy oppgir bedriftene. Vi anslår sysselsatte i bransjen i Dersom situasjonen i Europa forbedrer seg raskere enn forventet, vil transportnæringen være en av de første til å justere opp antall arbeidstakere, grunnet flere transportoppdrag. Næringen er konjunkturfølsom Prog 2015 Transport og lagring Prog 2016 Varehandel, motorvognreparasjoner Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Prog 2015 Prog 2016 Offentlig forvaltning Offentlig forvaltning har hatt en moderat økning i antall arbeidstakere frem til I bedriftsundersøkelsen våren 2015 forventet flere virksomheter økning i sysselsettingen framover. På grunn av sentralisering av store offentlige aktører og økt flyktningestrømmen vil sysselsettingen øke. Derimot har regjeringen foreslått innsparing i offentlig sektor. Vi anslår derfor stabil sysselsetting i Undervisning Bemanningen i undervisningssektoren har økt jevnt gjennom flere år. Økt tilflytting til fylket, et stadig økende kvalitetskrav i skolene og regjeringens satsning i denne sektoren taler for økt behov for ressurser i undervisning. Samtidig er det stadig effektiviseringskrav i kommunene og rammebetingelser som avgjør om det gir utslag i flere sysselsatte. I bedriftsundersøkelsen våren 2015 var undervisningssektoren negativ i å anslå flere sysselsatte. For 2016 tror vi på uendret sysselsetting. Helse og sosialtjeneste Befolkningen i Østfold øker, flere lever lenger og det blir flere eldre som trenger tjenester fra helseog sosialsektoren. Behovet for arbeidskraft i denne sektoren vil derfor øke i kommende år. Det er meldt om forventet økt sysselsetting framover fra sektoren selv. Utfordringen fremover blir å få tak i høyere fagutdannet helsepersonell. Vi anslår økt sysselsetting i Prog 2015 Prog 2016 Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste 9

11 4. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Tilbudet av arbeidskraft, også betegnet som arbeidsstyrken, består av summen av antall sysselsatte, antall arbeidsledige og de som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) kalles yrkesfrekvensen. Fordi arbeidsledigheten er et resultat av en tilpasning mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet, er det nødvendig å foreta vurderinger av utviklingen i tilbudet av arbeidskraft for at vi skal være i stand til å si noe om utviklingen i arbeidsledigheten, jfr. kapitel Befolkningsutvikling i aldersgruppen år Tabell 2 viser faktisk folkemengde 1. januar 2013, 2014 og Befolkningsframskrivingen for 2016 er hentet fra SSBs befolkningsframskrivinger (alternativ MMMM). Tabell 2: Folkemengden i aldersgruppen år Faktisk Framskrevet* Antatt endring Aldersgruppe Antall Prosent år ,7 % år ,1 % år ,9 % år ,7 % år ,6 % år ,0 % år ,8 % SUM år ,5 % Endring fra året før Endring i prosent 1,6 % 1,2 % 1,0 % 1,5 % * SSB fremskrevet folkemengde (alternativ MMMM) Det framgår av tabell 2. at befolkningen i yrkesaktiv alder neste år forventes å øke med personer (+1,5 prosent). Dette er en noe høyere økning enn fra 2014 til 2015 (+ 1,0 prosent). 4.2 Lønnstakere på korttidsopphold SSB lager årlig statistikk over Lønnstakere på korttidsopphold. Denne statistikken inneholder ikke selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og selvsagt ikke de som jobber uten å ha registrert seg (dvs. svart arbeid). SSBs arbeidskraftundersøkelse, AKU, dekker kun den del av befolkningen som er registrert i folkeregisteret. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold i Østfold omfatter alle som forventes å oppholde seg kortere enn 6 måneder i Norge, og som arbeider som lønnsmottakere i en bedrift i Østfold. Tabell 3: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter region Nye EU land i Øst- Sum lønnstakere Region/År Norden Europa ellers Resten av verden Europa på korttidsopphold 4.kv kv kv kv Endring ,3 % 33,0 % 28,3 % -21,3 % 8,6 % Tabell 3 viser at det var personer på korttidsopphold i Østfold ved utgangen av 2014, det vil si en økning på 8,6 prosent fra Endringen var større fra 2012 til 2013, på 15 prosent. Vi ser at lønnstakere fra nye EU-land og fra Europa ellers har økt mye fra , mens lønnstakere fra Resten av verden har blitt færre siste året. I 2013 og 2014 ser vi at grunnet den økonomiske situasjonen i Europa er det mange flere som har fått arbeid i Norge. 10

12 Som vi ser av figur 4 er det fortsatt flest korttidsinnvandrere innen bygg og anlegg. Det har vært en økning av lønnstakere på korttidsopphold særlig innenfor formidling og utleie av arbeidskraft og helse- og sosialtjenester. Derfor kan vi si at næringene i Østfold i økende grad dekker økt etterspørsel etter arbeidskraft med korttidsinnvandrere. For Østfold som helhet venter vi en økning på ca. 200 personer i år og i neste år slik at det er lønnstakere som ikke er registrert bosatt i Norge i Figur 4: Lønnstakere i Østfold på korttidsopphold i alderen år etter næring 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K Innenlandsk flytting Østfold er et tilflyttingsfylke slik som vist i figur 5. Figur 5. Innenlands flytting til og fra Østfold, Flytting til Østfold fra andre fylker/utlandet Flytting fra Østfold til andre fylker/utlandet Netto flyttinger Østfold Nettoinnflyttingen økte fram til 2012, men har deretter gått noe ned. Tilflyttingen har holdt seg temmelig stabil (økt med 2 prosent fra 2011 til 2014), men utflyttingen fra Østfold har økt mye, 11 prosent fra 2011 til Arbeidsstyrken I følge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. til og med 3. kvartal 2015 hadde Østfold gjennomsnittlig ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 67 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Det er høyere yrkesdeltakelse enn tilsvarende periode i 2014, da personer var i arbeidsstyrken, 65 prosent av befolkningen. Med bakgrunn i de faktiske yrkesfrekvenser i 2014 og den registrerte utvikling i sysselsettingen, har vi gjort et anslag på yrkesfrekvensen i 2015 og 2016, se tabell 4. 11

13 I regjeringens tilleggsproposisjon 2 for 2016 forventes arbeidsstyrken (15-74 år) i Norge å øke med 0,6 prosent. I Østfold forventes arbeidsstyrken øke med 1,3 prosent. Landet forventer en yrkesandel på 70,7 prosent men vi anslår en lavere yrkesandel i Østfold på 67,1 prosent. Yrkesfrekvensene for 2015 og 2016 beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig befolkning 2014 og 2015 og framskrevet gjennomsnittlig befolkning for 2016 og Tabell 4: Framskriving av yrkesfrekvensene og beregnet arbeidsstyrke av NAV for 2015 og 2016 Det framgår av tabell 4 at beregnet arbeidsstyrke 3 i 2016 blir på (+1,3 prosent). Veksten i arbeidsstyrken er med andre ord noe lavere enn veksten i befolkningen, se tabell 2. Det forventes lik yrkesfrekvens i Østfold 2015 og 2016 (67,1 prosent). Nasjonalbudsjettet 4 for 2016 anslår yrkesfrekvensen for landet på 70,7 prosent i 2016 mot anslått 71,1 prosent i Større behov hos våre arbeidsgivere for godt kvalifiserte arbeidstakere, og satsning nasjonalt på at økt andel ungdom skal fullføre videregående opplæring, medfører at de yngste aldersgruppene i større grad velger utdanning. I Østfold er det en økt andel unge som er ute av arbeidsstyrken på grunn av nedsatt arbeidsevne. I oppgangskonjunktur trekker flere personer inn i arbeidsstyrken ettersom flere ser mulighetene til å få seg arbeid, stillingsutlysningene er flere og totalt sett er jobbmulighetene større enn i lavkonjunkturperioder. Det siste året har Østfold hatt en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn mange andre fylker og vi ser at yrkesandelen har økt og at flere av de eldre nå er innmeldt i arbeidsstyrken. 4.4 Pendling Om lag 18 prosent av de sysselsatte som bor i Østfold har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. 6 prosent av de sysselsatte som jobber i bedriftene i Østfold har sitt bosted utenfor fylket. Vi ser at nettoutpendlingen har økt noe og var på personer i Det er en liten økning i nettoutpendlingen med 41 personer fra Pendlingsstrømmer til og fra Østfold 2014 vises nedenfor i tabell 5. Nettoutpendlingen mot Oslo og Follo-kommunene er høy, og var på personer, stabilt fra I prognosen for 2016 anslår vi en økning i netto utpendling på 950 personer fra 2015 til Tabell 5: Pendling innenlands til og fra Østfold 2014 Follo Oslo Norge for øvrig Totalt Norge Utpendling til Innpendling fra Netto Utpendling Kilde: SSB Forventet arbeidsstyrke 2016 med justert yrkesfrekvens Arbeidsstyrke Yrkesfr. Arbeidsstyrke Yrkesfrekvens Befolkning Arbeidsstyrke 2015 med yrkesfrekvens som i 2014 Arbeidsstyrke Yrkesfr. Forventet arbeidsstyrke 2015 med justert yrkesfrekvens Arbeidsstyrke Yrkesfr. Aldersgruppe * 2015** 2016*** år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , I alt år , , , , Endring fra året før Endring i prosent 1,0 % 1,3 % 1,3 % * Beregnet som gjennomsnitt av 1. januar 2014 og 1. januar 2015 Beregnet befolkning **Beregnet som gjennomsnitt av bef.1. jan og framskrevet folkemengde 2016 alt. MMMM *** Beregnet som gjennomsnitt av framskrevet folkemengde SSB alt: MMMM 2016 og 2017 Framskrevet befolkning 2 Kilde: 3 Arbeidsstyrke beregnet av NAV Østfold 4 Kilde: regjeringen.no Statsbudsjettet

14 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Generelt Over stort sett hele verden er det for tiden meget lav rente. I mange land ligger renten nær 0,0 %. Dette er gunstig for personer og virksomheter med gjeldsbyrde. Likevel er det lave rentenivået først og fremst en indikator på, og konsekvens av lav etterspørsel etter varer og tjenester, lavt nivå på investeringer, lav verdiskapning og lav vekst i verdensøkonomien. I Norge har vi for tiden en forholdsvis sjelden, men over flere år stabil makroøkonomisk situasjon. De tre hovedelementene i den situasjonen er lav arbeidsledighet (i underkant av 3 % helt ledige), lav styringsrente (for tiden 0,75 %)/rentenivå og lav inflasjon (ca. 2,5 %). Vanligvis påvirker disse elementene hverandre på en slik måte at de sjeldent ligger på et lavt/høyt nivå samtidig. i Norge (og Østfold) er det for tida relativt lav ledighet, selv om det uttrykkes bekymring over stigende ledighet fra flere hold. Den arbeidsledigheten vi har i Norge nå, ligger omtrent på det nivået en gjennom historien har beskrevet som «likevektsledighet». I en slik situasjon er det tilstrekkelig tilgjengelig arbeidskraft til at det i liten grad oppstår inflasjonsdrivende flaskehalser (mangel på arbeidskraft), og de ledige har forholdsvis korte ledighetsperioder. Samtidig kan en i enkelte bransjer bli rammet av konjunkturelle svingninger (jfr. ledige «oljeingeniører» og ledige fra oljerelaterte stillinger i Rogaland). Stort sett vil kompetent personell fra oljesektoren gå inn i andre stillinger når ledigheten ellers i Riket er lav. Dette kan i sin tur føre til flaskehalser i oljesektoren hvis/når den øker i omfang igjen. Sysselsettingen i Østfold påvirkes i forholdsvis liten grad av lave oljepriser og reduksjon av aktiviteten i oljesektoren. Vi regner med at pengepolitikken (lav styringsrente) og lav kurs på norske kroner, finanspolitikken slik den framstår i forslaget til Statsbudsjett for 2016 (bl.a. en viss økning i offentlige investeringer og høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene), samt etablering i Østfold av flere mottak og div. leveranser til flyktninger, vil bidra til økt verdiskapning og økt sysselsetting i Østfold i Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet Ved utgangen av oktober 2015 er det helt arbeidsledige i Østfold. Det er flest arbeidsledige med yrkesbakgrunn fra, industri, butikk- og salgsarbeid samt serviceyrker og annet arbeid. I underkant av 50 prosent av de helt ledige har en sammenhengende arbeidssøkervarighet på mer enn et halvt år. Litt mer enn en tredjedel av de helt arbeidsledige har innvandrerbakgrunn. Mange Figur 6. Virksomheter i Østfold som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søket etter, pr. næring. Prosent Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Overnattings- og Helse- og sosialtjeneste Produksjon av annen industri Transport og lagring Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Eiendomsdrift, Industrien samlet Produksjon av elektriske og Varehandel, Trevarer Bygge- og anleggsvirksomhet Nærings- og nytelsemidler Informasjon og kommunikasjon Undervisning Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig forvaltning I alt av arbeidsinnvandrerne mangler fagbrev og andre nøkkelferdigheter, så som grunnleggende og tilstrekkelige norsk kunnskaper i forhold til krav i arbeidslivet. NAVs bedriftsundersøkelse våren 2015, og analyse av ledige stillinger i forhold til arbeidssøkermassen, viser et gap mellom arbeidsgiverens behov for kompetent arbeidskraft og kvalifikasjonene til arbeidssøkere i Østfold. Arbeidsgiverne etterspør arbeidstakere med god kompetanse, dokumentert utdanning, norsk språk og helst yrkeserfaring. I bedriftsundersøkelse ble bedriftene spurt om de har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft. Figur 6 beskriver andelen bedrifter som oppgav at de hadde rekrutteringsproblemer. Figuren viser også i hvilket omfang virksomhetene fikk dekket sitt 13

15 arbeidskraftbehov ved å ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Det ble lyst ut 719 stillinger i oktober 2015 med Østfold som arbeidssted (485 stillinger i oktober 2014). De fleste av stillingene var innenfor bransjene helse- og omsorg (233), bygg- og anlegg (81) og butikk- og salgsarbeid (69) og reiseliv og transport (66). Dersom vi ser på de yrkesgruppene det er størst mangel på i Østfold (i følge NAVs Bedriftsundersøkelse våren 2015 i Østfold), finner vi lastebil- og trailersjåfører, sykepleiere, operatører innen næringsmiddelproduksjon og metallflatebehandling, sveisere, anleggs- og industrimekanikere, personal- og karriererådgivere, legespesialister, bilmekanikere, grunnskolelærere, bussjåfører, håndverkere og platearbeidere. Nedenfor gis en kort beskrivelse av situasjonen i noen av de næringsgruppene der det er størst ubalanse mellom arbeidsgivernes kompetanse-behov og tilgangen på ledig arbeidskraft. Helse- pleie- og omsorgssektoren Antall sysselsatte i helse- pleie- og omsorgssektoren har økt gjennom flere år og vil fortsette å øke, på grunn av en stadig større andel eldre i befolkningen de kommende år. I bedriftsundersøkelsen meldte arbeidsgiverne om problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som sykepleiere og legespesialister, og rekrutteringsproblemene er større i år enn i Arbeidsgiverne svarte også at man til en viss grad må ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønskelig. Helsesektoren i Østfold har for øvrig gjennom flere år rekruttert fagpersonell fra utlandet, spesielt fra Sverige. Ved utgangen av oktober 2015 var det 380 helt ledige personer med yrkesbakgrunn fra helsesektoren. Kun et fåtall av disse tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i mange av stillingene. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft til helsesektoren blir en stor utfordring i årene som kommer. Helsesektoren har hatt høyt sykefravær og mange har forlatt yrket, både ved å skifte til andre yrker og ved at man av helsemessige årsaker må slutte å arbeide. Helsesektoren er for øvrig en av de næringsgruppene der mange arbeider deltid. Bygge- og anleggsbransjen I følge bedriftsundersøkelsen våren 2015 meldte bedriftene om knapphet på tilgjengelig, kvalifisert arbeidskraft som elektrikere og ledere av bygg- og anleggsvirksomheter. Mange bedrifter ønsker i første rekke å ansette personer som behersker norsk. En stor andel av de som i dag arbeider i byggebransjen i vårt fylke er fra Øst-Europa. Disse dekker store deler av kompetansebehovet i bransjen. Ved utgangen av oktober var det 463 helt ledige i Østfold som har yrkesbakgrunn fra bygge- og anleggsbransjen, de fleste er ufaglærte. Av disse har 217 personer innvandrerbakgrunn, de fleste fra Polen, deretter de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. Industri Ved utgangen av oktober var det 635 helt ledige i Østfold med bakgrunn fra industrien. Industrien etterspør like mange i 2015 som i fjor, og meldte i bedriftsundersøkelsen om rekrutteringsproblemer med å få tak i anleggsmaskin- og industrimekanikere, platearbeidere, sveisere og operatører innen næringsmidler og metallflatebehandling. Butikk- og salgsarbeid Det er betydelig dynamikk i denne bransjen i Østfold, ved at virksomheter forholdsvis ofte opphører, mens andre blir etablert. Ved utgangen av oktober var det 588 helt ledige med yrkesbakgrunn fra butikk- og salgsarbeid. Bransjen har et betydelig innslag av ufaglært arbeidskraft. 5.3 Mulige punktproblemer i Østfold Basert på løpende informasjon fra virksomhetene i fylket til NAV Østfold om permitteringer og oppsigelser, samt tilbakemeldinger fra NAV-kontorene, har vi ikke holdepunkter for å anta at det i nærmeste framtid vil oppstå punktproblemer i arbeidsmarkedet i Østfold. Etter vår erfaring, vil arbeidskraft som er berørt av innskrenkninger og opphør av virksomheter i det omfang vi nå kjenner til, forholdsvis raskt få nytt arbeid. 14

16 Helt ledige Prognose for Østfold NAVs rolle i tilpasningen på arbeidsmarkedet Østfold er i en situasjon der vi har både et udekket behov for arbeidskraft og et relativt stort antall arbeidssøkere. For NAV er det en utfordring å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan oppnås ved blant annet: å motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reisevei til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en korrekt måte. å motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. å motivere arbeidssøkere til å søke, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. å motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. å bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. å markedsføre NAVs bistandsmuligheter overfor arbeidsgivere. å samarbeide med fylkeskommune og kommuner om virkemidler som øker ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne sine muligheter til arbeid tilpasset dagens og framtidig arbeidsmarked. 6. Prognose over registrert ledighet I figur 7 vises forventet utvikling i ledigheten per måned i Dette forutsetter et gjennomsnittlig nivå på arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak i Figur 7: Prognose på antall helt ledige pr. måned fra nov og hele nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Ledigheten øker, med normale sesongsvingninger i I januar og juli øker ledigheten ved at tiltaksaktivitetene som regel er lavere og studenter/vikarierende i skolen melder seg arbeidsledige. I figur 8. vises utviklingen av antall arbeidsledige i Østfold fra 2001 til 2015 (årsgjennomsnitt, med prognosetall for november og desember 2015). Figur 8: Utviklingen av helt ledige arbeidssøkere i perioden 2001 til og med 2015(årsgjennomsnitt) For å oppsummere den forventede utvikling i de ulike arbeidsmarkedsstørrelsene, er disse samlet i tabell 6 på neste side. 15

17 Tabell 6: Arbeidskraftregnskap 2013, 2014 og prognose 2015 og Befolkning år, årsgjennomsnitt AKU-arbeidsstyrken Sysselsatte i virksomheter i Østfold Utpendling fra Østfold Innpendling til Østfold Netto utpendling fra Østfold Totalt sysselsatte østfoldinger Helt ledige med bosted i Østfold Arbeidsmarkedstiltak Bruttoledighet Arbeidsstyrken Lønnstakere sysselsatt i Østfold ikke registrert bosatt Bruttoledige i prosent av arbeidsstyrken 4,6 % 4,5 % 4,2 % 4,1 % Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 3,7 % 3,4 % 3,4 % *Differansen mellom AKU-arbeidsstyrken og vår beregnede arbeidsstyrke, kommer i hovedsak av at det er personer som i AKU (spørreundersøkelse gjennomført av SSB) regner seg som arbeidssøkere, men som ikke melder seg ved NAV. I tillegg blir SSB sin AKU-arbeidsstyrke beheftet med noe usikkerhet når denne brytes ned på fylkesnivå. AKU-arbeidsstyrken for 2015 og 2016 er beregnet av NAV Østfold på grunnlag av SSBs befolkningsframskrivinger, for 2015 og 2016 er det brukt en yrkesfrekvens på 67,1. Tabell 6. viser befolkningsutvikling, AKU-arbeidsstyrke og NAV sin beregnede arbeidsstyrke på grunnlag av sysselsetting, arbeidsmarkedstiltak og ledighet. Totalt sysselsatte Østfoldinger ventes å øke til neste år med 0,9 prosent. På grunn av at Norge fortsatt etterspør arbeidskraft fra utlandet og flere land i Europa fortsatt har mye høyere arbeidsledighet enn Norge, tror vi at korttidsinnvandringen til Norge vil øke til i Det er fortsatt relativt godt arbeidsmarked i østlandsfylkene og vi har framskrevet nettoutpendlingen slik at det blir flere sysselsatte østfoldinger. Vi venter økning i arbeidsstyrken og vekst i etterspørselen av sysselsatte og et litt høyere tiltaksnivå. Dette medfører et stabilt arbeidsledighetsnivå i 2016 og på tilsvarende nivå som i år. Vi anslår et gjennomsnitt på helt ledige pr. måned, 3,4 prosent av arbeidsstyrken, i

18 Vedlegg, definisjoner: Sysselsatte: er personer med inntektsgivende arbeid. I statistikk fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert som personer som har hatt inntektsgivende arbeid i minimum en time i undersøkelsesuka. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU): er Statistisk sentralbyrås kvartalsvise intervjuundersøkelse om arbeidsmarkedet. Undersøkelsen er en hovedkilde til norsk statistikk om sysselsetting og arbeidsløshet og arbeidstid. Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøker å skaffe seg slikt arbeid, og som kan begynne i arbeid straks. Arbeidsledige måles på to måter: -Registrerte ledige er personer som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to uker og søker inntektsgivende arbeid ved NAV. De må være arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. De må også ha meldt seg, eller fornyet meldingen til NAV i løpet av de siste to ukene. -Arbeidsledige målt ved AKU er personer som ikke utførte, eller var midlertidig fraværende fra, inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka. De må ha gjort forsøk på skaffe seg arbeid de siste fire uker, og må være i stand til å påta seg arbeid i løpet av de neste to uker. Arbeidstakere: Statistikken over arbeidstakere omfatter bosatte personer i alderen år som er registrert med et aktivt arbeidstakerforhold i Arbeidstaker- arbeidsgiverregisteret. Arbeidsstyrken: Summen av alle sysselsatte og arbeidsledige målt ved AKU. Yrkesfrekvens: Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkning i arbeidsdyktig alder (15 74 år). Hvor stor andel av befolkningen i alderen 15 til 74 år som er i arbeidsstyrken (dvs. sysselsatt/arbeidsledig/deltar på arbeidsrettet tiltak). Yrkesdeltakelse: Samme som yrkesfrekvens. Arbeidstakere etter bosted: Antall arbeidstakere etter bostedskommune. Arbeidstakere etter arbeidssted: Antall arbeidstakere etter arbeidsstedskommune. Forskjellen mellom antall arbeidstakere etter bosted og arbeidssted er nivået på nettopendling for arbeidstakere. 17