Løsningsforslag kapittel 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag kapittel 14"

Transkript

1 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuka eller var fraværende fra arbeidet på grunn av sykdom, ferie eller verneplikt. Som arbeidsledig regnes den som var helt uten inntektsgivende arbeid, aktivt hadde søkt arbeid de siste fire ukene, og kunne påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet. NV utarbeider en statistikk over folk som er registrert som helt arbeidsledige. Denne statistikken viser antall arbeidsføre som a) søker arbeid gjennom NV, b) kan påta seg det arbeidet de søker, og c) er uten inntektsgivende arbeid. b) Som regel viser KU-tallene høyere arbeidsledighet enn det NV-tallene gjør. Det skyldes at mange arbeidsledige søker arbeid uten å registrere seg hos NV. Årsaken til at de ikke registrerer seg kan være at de ikke har rett til dagpenger for arbeidsledige, og derfor ikke synes det er noen grunn til å registrere seg. Oppgave 2 a) Likevektsledigheten er høy dersom det tar lang tid å matche ledige jobber og jobbsøkere (friksjonsledighet), dersom det er stor mistilpasning mellom jobbsøkernes kvalifikasjoner og de kvalifikasjonskravene arbeidsgiverne stiller (strukturledighet) eller dersom lønningene holdes oppe, selv om det er betydelig arbeidsledighet. Lønn b) E L₂ L₁ T B

2 ntall sysselsatte Hvis fagforeninger presser lønna oppover fører det til at lønnskurven skifter oppover, og økonomien beveger seg fra punkt til punkt B. I punkt B er lønna høyere og sysselsettingen lavere enn i punkt. Ledigheten blir også høyere, siden sysselsettingen faller, og arbeidstilbudet øker (pga at lønnen øker). c) Vi så i oppgave b) at sterke fagforeninger kan føre til at lønna blir presset opp slik at arbeidsledigheten øker. Men i hvilken grad dette skjer avhenger blant annet av hvor sentraliserte lønnsoppgjørene er. Hvis fagforeningene for eksempel bare representerer ansatte ved en enkelt bedrift, eller en enkelt yrkesgruppe, vil den ta størst hensyn til sine egne medlemmer, og mindre hensyn til økonomien som helhet. Hvis økonomien består av slike aktører som bare tenker på sitt eget beste, vil det kunne føre til for høye lønninger og redusert sysselsetting. Hvis fagforeningen som forhandler om lønn derimot representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper og har et svært stort antall medlemmer, vil fagforeningen i større grad ta hensyn til hva som skjer i økonomien som helhet. Store arbeidstakerorganisasjoner, som f.eks. LO i Norge, vet at hvis de krever for høy lønn vil det kunne føre til nedlagte arbeidsplasser. De har derfor grunn til å vise moderasjon i lønnsoppgjørene. Oppgave 3 Det er mistilpasning i arbeidsmarkedet når det er misforhold mellom jobbsøkernes kvalifikasjoner og de kvalifikasjonskravene arbeidsgiverne stiller. Når økonomien gjennomgår endringer, for eksempel gjennom økt konkurranse fra utlandet eller fra ny teknologi, vil det oppstå mistilpasning. De ferdighetene arbeidstakerne besitter er ikke lenger etterspurt av arbeidsgiverne. Myndighetene bør da sørge for at de arbeidsledige skaffer seg nødvendige kvalifikasjoner for å møte de kravene arbeidsgiverne setter til kompetanse. Dette kan gjøres gjennom arbeidsmarkedstiltak som for eksempel kursing og opplæring. Det er også viktig at utdanningssystemet fungerer godt. En person med god grunnutdannelse har som regel lettere for å tilegne seg ny kunnskap enn en person med dårlig utdanning. Oppgave 4 a) Myndighetene kan øke offentlige utgifter gjennom å begynne byggeprosjekter, lette på skattene osv. Dersom myndighetene for eksempel øker veibyggingen krever dette flere veiarbeidere. Ledige veiarbeidere vil da komme i jobb, slik at sysselsettingen øker direkte. I tillegg vil disse arbeiderne nå få høyere disponibel inntekt enn som arbeidsledig og vil derfor trolig kjøpe mer. Dette skaper ringvirkninger i økonomien ved at samlet etterspørsel øker. Produksjonen vil øke og stadig flere kommer i arbeid. b) Når myndighetene øker de offentlige utgiftene fører det til økt samlet etterspørsel i økonomien. Dette fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft og sysselsettingen øker. Økt sysselsetting fører til at lønnen øker. Den økte

3 lønnen er med på å drive prisnivået oppover slik at også inflasjonen øker. Dersom inflasjonen øker for mye vil sentralbanken justere renten opp. Høyere rente fører som regel til at kronen styrkes, fordi det blir mer lønnsomt å plassere penger i norske kroner enn å veksle dem over til andre valutaer, slik at etterspørselen etter kroner øker. Økonomien er svært sammensatt og komplisert, og det vil også være andre mekanismer inne i bildet. For eksempel vil høyere rente dempe økningen i samlet etterspørsel, både ved at økt rente gjør det dyrere å låne penger, slik at konsum- og investeringsetterspørselen reduseres, og ved at en styrking av kronen fører til at konkurranseevnen svekkes, slik at norske eksportbedrifter får redusert sin salg. Oppgave 5 Stram penge- og finanspolitikk i en situasjon der det er kraftig vekst i økonomien kan være med på å trygge arbeidsplasser på lang sikt ved at man unngår store konjunktursvingninger. En for sterk høykonjunktur påfølges gjerne av en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Myndighetene må derfor føre en stram politikk for å unngå dette. Samtidig må de stimulere økonomien i dårlige tider for at ikke høy arbeidsledighet i en lavkonjunktur skal gro fast og bli til varig høyere likevektsledighet. Oppgave 6 Type ledighet Strukturledighet Friksjonsledighet Likevektsledighet (struktur + friksjon) Konjunkturledighet (differanse mellom faktisk ledighet og likevektsledighet) Årsak Mistilpasning mellom arbeidstakernes kompetanse og arbeidsmarkedets behov. Det er flere som tilbyr sin arbeidskraft innenfor visse yrker enn det er behov for. Krever tid å finne riktig jobb. Lønnskurven ligger over tilbudskurven. Påvirkes av endringer i hvordan lønnsfastsettelsen fungerer og graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. I lavkonjunktur er produksjonen mindre enn normalt, følgelig behov for færre ansatte. Konjunkturledigheten er da større enn null. I en høykonjunktur er det lett å få jobb og ledigheten er mindre enn likevektsledigheten, dvs. at konjunkturledigheten er mindre enn null. (men en slik situasjon kan ikke vare lenge.)

4 Oppgave 7 a) Omtrent 20 % av den yrkesaktive befolkningen (dvs. de mellom 16 og 64 år) er ikke på en jobb, men er enten uføretrygdede, får arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Trolig er deler av dette såkalt skjult arbeidsledighet. b) Norge har høy sysselsettingsprosent sammenliknet med andre land. Det skyldes blant annet at kvinner og eldre i større grad tar del i arbeidsmarkedet i Norge enn i mange andre land. Den høye sysselsettingen blant kvinner henger nok dels sammen med at man legger stor vekt på likestilling og at kvinner skal komme i jobbe, samtidig som det også er gode muligheter til å kombinere familieliv og jobb, bl.a. gjennom godt og subsidiert barnehagetilbud Norge har også hatt et relativt jevnt og høyt etterspørselsnivå gjennom mange år, slik at det er færre som er blitt støtt ut av arbeidsmarkedet i I Norge er myndighetene svært opptatt av sysselsettingen, og derfor prioriteres arbeidsskapende tiltak i samfunnet.

5 Oppgave 8 Denne oppgaven kan løses på i hvert fall to måter Fremgangsmåte 1 markedet for norske arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring. rbeidsinnvandring fra andre land vil innebære mindre etterspørsel etter norske arbeidstakere som har lignende kvalifikasjoner som arbeidsinnvandrere., fordi bedriftene vil kunne bruke utenlandsk arbeidskraft istedenfor norsk. Etterspørselskurven etter arbeidskraft skifter mot venstre, og lønnen og antall sysselsatte synker. rbeidsledigheten blant de norske stiger. I figuren under har lønnen falt fra 90 til 80, antall sysselsatte falt fra 64 til 62, og tilbudet av arbeidskraft fra 70 til 69. ntall arbeidsledige har steget fra = 6 til = 7. Hvis vi bruker et slikt diagram til å se på enkelte bransjer, er det grunn til å regne med at tilbudet av arbeidskraft er mye mer elastisk (slakere kurve), fordi noen arbeidstakere vil søke jobb i andre bransjer dersom lønnen i bransjen faller. rbeidsmarkedet for norske arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring Lønn E 2 E 1 Lønnskurve C D C B T ntall sysselsatte Fremgangsmåte 2 felles arbeidsmarked for alle arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring rbeidsinnvandring fra andre land innebærer økt arbeidstilbud, d.v.s. at tilbudskurven for arbeidskraft skifter mot høyre, fra T 1. til T 2. De utenlandske arbeidstakere må akseptere lavere lønn, og trolig vil konkurransen fra utenlandske arbeidstakere også føre til at norske arbeidstakere får lavere lønn enn de ellers ville fått. Lønnskurven skifter dermed mot høyre. Etterspørselen etter arbeidskraft vil imidlertid ikke endres. ntall sysselsatte øker, og lønnen synker. Det er uvisst om arbeidsledigheten øker eller synker, fordi dette avhenger av om det er tilbudskurven eller lønnskurven som skifter mest, slik at arbeidsledigheten øker. I figuren under faller lønnen til 75, antall

6 sysselsatte stiger fra 64 til 67, mens arbeidstilbudet øker fra 70 til 74. ntall arbeidsledige øker fra 6 til 7. rbeidsmarkedet for alle arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring Lønn T 1 E 1 T 2 90 B 75 D L 1 C C L ntall sysselsatte

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

11Jeg i arbeidslivet

11Jeg i arbeidslivet 11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Kapittel 7, oktober 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Det er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land. Som vist i kapittel 1, var arbeidsledigheten i 2014 rundt 25 prosent i Spania og

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Samfunnsøkonomi eksamen

Samfunnsøkonomi eksamen - 1 - eksamen Oppgave: 1) a) Ettersom databergingsselskapet IBAS har nærmest monopol på sitt marked, har de også muligheten til å sette prisen på sine tjenester høyere enn ved ellers fullkommen konkurranse.

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Fasit til oppgavesett våren 2015

Fasit til oppgavesett våren 2015 Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel sysselsatte 16-74

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Roger Bjørnstad og Roger Hammersland Inntekten, eller verdiskapningen, i Norge er nært knyttet til hvor mye vi jobber. En reduksjon i arbeidstiden vil

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 3

Løsningsforslag kapittel 3 Løsningsforslag kapittel 3 Oppgave 1 Tilgangen på ressursene som brukes som innsatsfaktorer i produksjonen er viktig for å bestemme om tilbudet blir elastisk eller uelastisk. Dersom produksjonen krever

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer?

Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer? Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI BIs pris for fremragende forskningskommunikasjon, 9 mars 2010 HCB (BI) Hollandsk syke

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter. Foredrag på Fellesforbundet s landsmøte tirsdag 14.oktober, 2003. K-sektor 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Oljepengene 1. Oljepengene investert i et fond i utlandet kan gi

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere?

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Når bedriftens oppdragsmengde minker slik at det ikke lenger er arbeid til å sysselsette samtlige arbeidstakere

Detaljer