Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge har verdens høyeste sykefravær? 3. Er det sant at Norge har verdens høyeste uføretrygding? 4. Er det sant at Regjeringen og partene gjør lite for å styrke arbeidsinkluderingen? 5. Er det sant at Norge har mislyktes i arbeidsinkluderingen? Oktober 2012

2 * * * Arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse er dermed avgjørende for å sikre velferdssamfunnet over tid. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for velferden på flere måter enn som kilde til inntekt og materiell velferd; for den enkelte gir deltakelse mulighet for personlig utvikling, realisering av evner og anlegg, sosial tilhørighet, god helse, medbestemmelse og makt. Debatten om arbeidsinkludering er dermed en svært viktig debatt. I mange sammenhenger har det imidlertid blitt framsatt påstander som gir et feilaktig/misvisende bilde av hva som er situasjonen og utfordringene. Intensjonen med dette notatet er å nyansere noen av disse påstandene. Arbeid til alle er LOs jobb nummer 1. Selv om Norge er i verdenstoppen med høy andel av befolkningen i jobb, står også et betydelig antall utenfor. Det er alt for mange som kan og vil jobbe, og mer enn de gjør i dag - dersom forutsetningene var til stede. Å videreføre velfungerende sider ved den norske modellen er noe av det viktigste for å sikre høy yrkesdeltakelse framover. Regjeringen og partene i arbeidslivet har de siste årene i tillegg satt i verk er rekke enkelttiltak og reformer for å styrke innsatsen for arbeidsinkludering. Mange av disse tiltakene vil først gi full effekt noen år fram i tid. Flere utviklingstrekk tilsier at det kan bli mer krevende å opprettholde høy yrkesaktivitet framover. Økende flyt av arbeidskraft og tjenester over landegrensen, fortsatt høyt omstillingstempo og store krav til effektivitet, lønnsog arbeidsforhold i enkelte lavlønnsbransjer som er under press, er noen slike faktorer. Denne utviklingen tilsier at innsatsen på området bør forsterkes ytterligere. * * * 2

3 1. ER DET SANT AT I ARBEIDSDYKTIG ALDER STÅR UTENFOR ARBEIDSLIVET? Tallet bygger på følgende regnestykke: uførepensjonister arbeidsledige sykemeldte mottakere av arbeidsavklaringspenger AFP pensjonister sosialhjelpsmottakere = Regnestykket gir et feilaktig/misvisende bilde av hvor mange som står utenfor arbeidslivet av flere grunner: Personer som mottar sykepenger er alle (med svært få unntak) i et arbeidsforhold. De aller fleste vil etter kort tid komme tilbake til produktiv virksomhet. Vel 80 pst. av sykefraværstilfellene har en varighet som er under 8 uker 2. Av de om lag som er registrert som arbeidsledige ved arbeidskontorene er 45 % ledige 7 uker eller kortere. Det er lite hensiktsmessig å regne personer som er i ferd med å bytte jobb som utenfor arbeidslivet. Blant de ledige er det de langtidsledige som står lengst fra arbeidslivet. Om lag eller 23% er langtidsledige. I løpet av 2011 mottok sosialhjelp. Dette tallet er ikke sammenliknbart med de øvrige tallene i regnestykket som viser beholdningen av personer på et gitt tidspunkt. Omregning av til beholdningstall gir ca En person kan motta flere ytelser samtidig. Regnestykket innebærer dermed en dobbeltelling av personer som mottar flere av ytelsene. Det er først og fremst blant mottakere av sosialhjelp det er mange som har annen offentlig inntektssikring. Blant mottakerne av helserelaterte ytelser er det en god del som har foten innenfor arbeidslivet ved at de jobber litt. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger gjelder det 1 av 4, mens det gjelder 1 av 5 av uførepensjonistene av mottakerne av arbeidsavklaringspenger har videre aktivitetsplan med sikte på rask integrering i arbeid/arbeidsutprøving. Alt i alt er et mer realistisk tall for utenforskap om lag det halve av det som ofte påstås. 1 Tidligere tidsbegrenset uføretrygd, attførings- og rehabiliteringspenger. 2 Legemeldt sykefravær. Påbegynte tilfeller i 2. kv 2011 (SSB). 3

4 2. ER DET SANT AT NORGE HAR VERDENS HØYESTE SYKEFRAVÆR? Statistikk for sykefravær lar seg ikke sammenlikne på en enkel måte mellom land. Statistikken som i størst grad er standardisert er Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Her måles sykefraværet ved antall personer som er fraværende i hele referanseuken som følge av sykdom i prosent av alle sysselsatte. En syk person som er delvis på jobb i referanseuken (delvis sykmeldt) kommer ikke med i sykefraværstallene. Dersom en syk person mister jobben bidrar det videre til nedgang i sykefraværet, slik det måles i AKU. Ulikheter mellom land i bruk av delvis sykemelding og i oppsigelsesvern vil således få betydning for sykefraværstallene uten at det behøver å gjenspeile reelle forskjeller i sykelighet. Sykefraværet i Norge målt ved AKU er gjennomgående høyere enn for eksempel i Sverige, Danmark og Finland. I en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3 framkommer det at ulik nærings, kjønns- og alderssammensetning forklarer noe av forskjellen. Andre faktorer som gir ulike tall uten at reelt sykefravær trenger være tilsvarende forskjellig, er svakere stillingsvern i Danmark enn i Norge og mer bruk av delvis sykemelding i Sverige enn i Norge. Sykefravær ifølge AKU, for utvalgte land. Prosent Kilde: Eurostat og Nordisk statistisk årbok Det trengs ytterligere analyse og informasjon om bla forskjeller i institusjonelle forhold og velferdsordninger for å kunne konkludere med i hvor stor grad det reelle sykefraværet er høyere i Norge enn i våre naboland. 3 Internasjonal sammenlikning av sykefravær Økonomiske analyser 2/2012. Se også Internasjonal sammenlikning av sykefravær. Er arbeidskraftsundersøkelsen egnet som datakilde?, Rapport 2012/06, Statistisk sentralbyrå. 4

5 3. ER DET SANT AT NORGE HAR VERDENS HØYESTE UFØRETRYGDING? Også tall for uføre lar seg vanskelig sammenlikne mellom land. Det skyldes at det er betydelig variasjoner i hvordan velferdssystemene er utformet. Særlig vil en høy pensjonsalder gi mange uføretrygdede i Norge som istedenfor er på alderspensjon i mange andre land.. Ved utgangen av 2. kvartal i år var uføretrygdet i Norge. Over 60 pst. av disse var 55 år eller eldre. I andre land kommer mange av disse ikke med i tallene for uføre men fanges i stedet opp av ulike tidligpensjoneringsordninger, eller ordinær alderspensjon. Norge har som kjent høy aldersgrense for pensjon sammenliknet med mange andre land. At antallet uførepensjonister øker må ses i sammenheng med at befolkningen vokser, og mye blant eldre der andelen uførepensjonister er høy. Hovedbildet er at andelen uføre innen de fleste aldersgruppene har vært nokså stabil de siste årene. Den har gått ned i de eldste aldersgruppene (særlig blant menn), mens den har økt noe blant unge. En midlertidig opphoping av personer på arbeidsavklaringspenger som følge av at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble opphevet i 2010 har bidratt til en ekstra stor økning i antallet uføre i hittil i år. Mange som tidligere mottok tidsbegrenset uførestønad har de siste par kvartalene fått innvilget uføretrygd etter en periode på arbeidsavklaringspenger. Dette vil kunne føre til fortsatt stor økning i uføretrygdede i 2012 uten at det må tolkes som en underliggende tendens til at ekskluderingen øker. 5

6 4. ER DET SANT AT REGJERINGEN OG PARTENE GJØR LITE FOR Å STYRKE ARBEIDSINKLUDERINGEN? De senere årene er det satt i verk/vedtatt en rekke tiltak og reformer som er viktig for arbeidsinkluderingen. Det gjelder bl.a: NAV-reform, herunder innføring av arbeidsevnevurderinger som ledd i å snu fokus fra sykdom til muligheter. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og opprettelse av kvalifiseringsprogram for å gi personer som står langt fra arbeidsmarkedet lettere innpass i arbeidslivet. Forenkling av inntektssikringssystemet med innføring av arbeidsavklaringspenger fra mars Siktemålet er bl.a. å frigjøre ressurser til tettere oppfølging av den enkelte. Ny uføretrygd er vedtatt av Stortinget, men vil først trå i kraft fra Uførereformen vil gjøre det lettere for uføretrygdede å styrke arbeidstilknytningen. Forsterkning av avtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fra Det er bl.a. satt i verk virkemidler for å øke bruken av gradert sykmelding, for at sykmeldte blir fulgt tettere opp, samtidig som innsatsen er blitt mer målrettet på virksomhets- og bransjenivå. Pensjonsreform. Rett til redusert arbeidstid for personer over 62 år. Tiltak for å redusere ufrivillig deltid og øke heltidsandelen blant kvinner. Bl.a. er det bevilget 25 mill. kroner til prøveprosjekter, det er innført fortrinnsrett til utvidet stilling på visse vilkår for allerede deltidsansatte, og det er inngått avtaler om aktivitet for å øke heltidsandelen i flere tariffområder. I april i år signerte Kunnskapsdepartementet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene en samfunnskontrakt for å skaffe plass til flere lærlinger. Det er et mål at antall lærekontrakter skal øke med 20% fra utgangen av 2011 til Fra 2013 settes i gang forsøk med tilskudd til arbeidsgiver for å ansette personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Ungdom skal prioriteres. De fleste tiltakene har foreløpig virket i kort tid, uførereformen er foreløpig ikke trådt i kraft, pensjonsreformen bare delvis. De fulle effektene av mange av disse tiltakene/reformene ligger flere år fram i tid. 6

7 5. ER DET SANT AT NORGE HAR MISLYKTES I ARBEIDSINKLUDERINGEN? Grad av arbeidsinkludering lar seg vanskelig måle gjennom trygdestatistikken. En økning i antallet mottakere av helserelaterte ytelser kan for eksempel gjenspeile en bevisst satsing på å få arbeidsavklaring av personer som har stått uønsket utenfor arbeidslivet gjennom annen eller ingen inntektssikring. En indikator som mer direkte fanger opp arbeidsinkluderingen, er andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid. I faggruppen tilknyttet IA-avtalen der myndighetene er representert sammen med partene i arbeidslivet, brukes sysselsettingsandelen som overordnet indikator for om en har lykkes med arbeidslinjen flere i arbeid, færre på trygd. Ifølge slike tall er Norge i verdenstoppen. I OECDområdet er det bare Island og Sveits som har høyere andel sysselsatte enn Norge. Sysselsettingsandel (15-64 år) Kilde: OECD Employment Outlook 2012 Også blant personer med lav utdanning hevder Norge seg bra. Mens andelen som ikke er sysselsatt blant personer med utdanning lavere enn videregående er om lag 35 pst. i Norge, er den til sammenlikning 45 pst. i OECD-området og 48 pst. i USA. Ikke-sysselsettingsandel, pst. Utdanning lavere enn videregående år Kilde: OECD Employment Outlook 2012 og LO 7

8 Til tross for et høyeffektivt arbeidsliv og kraftig befolkningsvekst som følge av innvandring i siste halvdel av tiåret, har Norge greid å holde seg i verdenstoppen med hensyn til andelen av befolkningen som er i jobb. Ifølge tall fra OECD ligger Norge på topp i produktivitet per arbeidstime. Arbeidsproduktivitet BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, USA = * Norge er korrigert for oljeinntektene Kilde: OECD, LO (oljekorrigering for Norge) Blant seniorene har det vært en solid økning. For aldersgruppen år og år var andelen i jobb i 2011 hhv. 4 ¾ og 6 ½ prosentenheter høyere enn i I aldersgruppen år og år var andelen i jobb i 2011 om lag den samme som ved inngangen til tiårsperioden. Svakest utvikling har det vært blant ungdom, der sysselsettingsandelen i tiårsperioden har gått ned med 4 prosentenheter. Noe av nedgangen må ses i sammenheng med at stor innvandring av svensk ungdom har økt konkurransen om jobbene. Reduksjonen må for øvrig ses i sammenheng med økt arbeidsledighet i kjølvannet av finanskrisen, økt overgang til utdanning, nedgang i unge som kombinerer studier med deltidsjobb, og økning i antallet unge med nedsatt arbeidsevne. Situasjonen blant ungdom er særlig bekymringsfull. Sysselsatte som andel av befolkningen 15-66år. Prosent år I alt år i alt Kilde: SSB 8

9 Samlet sett peker tallene for sysselsetting i retning av at den norske modellen har gitt gode resultater når det gjelder arbeidsinkludering. Det betyr imidlertid ikke at arbeidsinkluderingen ikke bør bli bedre, jf omtalen s 2. 9