BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
|
|
- Benedikte Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten 3. Jobbortfallets dybde; i norsk målestokk færre jobber i Hellas enn i Norden 5. Fagorganisering Vedleggstabeller September 2012
2 1. LAVERE ARBEIDSLØHET I NORDEN; MEN? I en krisepreget europeisk økonomi har de nordiske land klart seg bedre enn landene lenger sør. Det etterfølgende bilde av arbeidsløshetens utvikling viser bl.a: Lavere nivå i Norden enn gjennomsnittet i Europa Et sterkt utslag av finanskrisen i Danmark og Island. Finland har lenge ligget høyest i Norden og fikk på 1980-tallet følge av Sverige i den øvre delen av nordisk statistikk for målt arbeidsløshet. 25 Voldsom og økende arbeidsløshet i noen land. Svak bedring i Norden Finland Hellas EU (27) 5 0 Sverige Danmark Kilde: Harmonisert ledighetsrate i pst fra OECD. 2012:1.kvartal Norge Den siste tendens er at islendingene har klart å vende arbeidsløshetstallene mest nedover, noe mer enn Finland og Norge. Danmark er i ferd med å etablere seg med størst målt arbeidsløshet i Norden. Den videre utvikling er usikker for alle land, så lenge eurokrisen fortoner seg uløst og svært alvorlig. Endring i arbeidsløshetsprosent juli ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1 Danmark Sverige Norge* Finland Island -0,2-0,3-0,4-0,5 Kilde: OECD Island * 2
3 2. MÅ OGSÅ SE PÅ SYSSELSETTINGSRATEN Tallene for målt arbeidsløshet kan lett undervurdere omfanget av den reelle arbeidsløsheten, særlig i dårlige tider. Ikke bare fordi mange på tiltak holdes utenfor tellingene, men også fordi mange unnlater å søke jobb under inntrykket av at jobbmulighetene er dårlige. En bedre samleindikator for sysselsettingsproblemet kan derfor være hvor stor andel av befolkningen som er i jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Finanskrisen medvirket til at sysselsettingsraten fikk en knekk nedover, slik den etterfølgende figur illustrerer. Siden det kun er Norge som har en svak tendens til stigning igjen, taler det for at de noe mer positive tallene for arbeidsløshet nok undervurderer problemene i flertallet av landene. 90 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkningen år) Island Norge Sverige Danmark Finland EU Kilde: Eurostat 3
4 3. JOBBORTFALLETS DYBDE; I NORSK MÅLESTOKK Finanskrisen med etterfølgende eurokrise har gitt en katastrofalt dårlig sysselsettingssituasjon for arbeidstakerne i Hellas og andre særlig kriseutsatte land. Det er imidlertid blitt store utslag også i nordiske land; da særlig for Islands men også for Danmarks vedkommende Figuren på side 3 kan tydeliggjøres ved å sammenlikne antall sysselsatte under hensyntaken til landenes ulike størrelse. Den etterfølgende tabell viser at Hellas har tapt nesten arbeidsplasser omregnet til norsk målestokk, mens EU-landene i gjennomsnitt ligger snaue lavere i sysselsettingsnivå enn for fire år siden. Også flere av de nordiske land ligger på et mye lavere nivå på sysselsettingen enn i Størst er forverringen for Island, men også danskene har hatt et bortfall av jobber på over når vi omregner til norske størrelsesforhold. Norge er ett av få land som har hevet seg over 2008-nivået, mens endringen for Sverige er bare svakt negativ. Endring i antall sysselsatte (omregnet til norsk målestokk*) ** Hellas EU Norge Sverige Finland Danmark Island *Prosentendring overført på norsk sysselsettingsnivå iflg AKU ** Anslag for
5 FÆRRE JOBBER I HELLAS ENN I NORDEN Vi har foran beskrevet utviklingen etter finanskrisen med stort bortfall av jobber også i Norden, men likevel klart mindre enn i de mest krisepåvirkede landene. Forskjellen mellom nord og sør går imidlertid lenger tilbake i tid enn utslagene av finanskrise og eurokrise. Forskjellene i arbeidsmarkedet er enda mye større enn arbeidsløshetsprosentene viser og de var betydelige også før finanskrisen inntrådte. For å tydeliggjøre forskjellene har vi sammenliknet antall jobber i forhold til folketallet og omregnet til norsk målestokk Vi tar EU-gjennomsnittet som utgangspunkt og finner følgende forskjeller mellom landene Forskjell i sysselsettingsnivå Kilde: Eurostat Island Norge Sverige Danmark Finland EU 27 Hellas Figuren viser bl.a at Island har flere jobber enn et gjennomsnittelig EUland, flere enn Hellas! Sagt på en annen måte: Hellas trenger ca flere jobber for å komme opp på norsk og islandsk nivå. Norge har flere jobber enn EU og flere enn Hellas. Disse forskjellene er langt større enn de som har oppstått etter finanskrisen, beskrevet på side 4. Særlig de sørlige EU-land har alltid hatt lav andel av befolkningen i arbeid; de nordiske en høyere andel enn andre land. 5
6 5. FAGORGANISERING De nordiske land, og særlig Danmark, Finland, Island og Sverige, har lenge vært de vestlige landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Dette er fortsatt tilfellet selv om organisasjonsgraden de siste årene har sunket merkbart i Danmark, Finland og Sverige. Norge har ikke ligget like høyt som de øvrige nordiske, men har hatt en mer stabil grad av fagorganisering på 2000-tallet. Den etterfølgende tabell viser utviklingen det siste tiåret i prosentandelen arbeidstakere som er medlem av fagforening. Endring i organisasjonsgrad pst poeng Danmark -5-5 Finland (2010) -1-6 Norge -1-1 Sverige Kilde: OECD/Fafo I de siste årene har det vært politiske vedtak om endringer i Danmark og Sverige, og dette er en viktig årsak til at organisasjonsgraden har gått betydelig ned i disse landene. Det har blitt en svakere kobling av forholdet mellom a- kassemedlemskap og fagforeningsmedlemskap. I Finland fikk man tidlig i dette tiåret en a-kasse som er uavhengig av arbeidstakerorganisasjonene, og med ganske lave kostnader for medlemmene. I Danmark har de tradisjonelle a-kassene som dekker en bransje eller et yrke gradvis fått konkurranse fra andre typer a-kasser, som også konkurrerer på pris, og som er koblet til fagforbund som i mindre grad opptrer som kollektive aktører i tradisjonell forstand. I Sverige har omleggingen av finansieringen av arbeidsledighetstrygden gjort medlemskap betydelig mer kostbart ikke minst for arbeidstakere i bransjer med høy risiko for arbeidsledighet, og ført til at flere velger å stå utenfor både a- kasse og fagforening. I Norge har ikke denne typen institusjonelle forhold hatt noen betydning, siden norske fagforbund ikke har noen rolle i administrasjonen av arbeidsledighetstrygden. Organisasjonsgraden har bare gått svakt ned i det norske arbeidsmarkedet. Det har imidlertid vært en endret fordeling organisasjonene imellom i Norge i likhet med de andre nordiske land. 6
7 Vedleggstabeller Den nordiske organisasjonsgraden, oppdatert september 2012 Finland Danmark* Norge Sverige * * * * *Tallene for Danmark er per 1.1 påfølgende år, dvs. at tallene for 2011 er tall per Yrkesaktive medlemmer i LO 2011 For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert Danmark Finland (2009) Norge Sverige (2010) Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 Harmonisert arbeidslødighetsprosent Juli 2011 Juli 2012 Hellas* 16,8 23,1 Spania 21,7 25,1 Portugal 12,5 15,7 Irland 14,7 14,9 Italia 8,2 10,7 Tyskland 5,9 5,5 Frankrike 9,6 10,3 Storbritannia* 7,9 8,0 EU-27 9,6 10,4 Norge* 3,3 3,1 Danmark 7,4 7,9 Sverige 7,4 7,5 Finland 7,8 7,6 Island 6,9 6,5 Kilde: OECD 7
8 Sysselsatte, endring i pst. fra året før * Hellas -1,1-2,6-6,7-8,2 *1.kv.-1.kv. Spania -6,8-2,3-1,9-4,5 *1.hå.-1.hå Portugal -2,8-1,5-2,3-4,4 *1.hå.-1.hå Irland -8,3-4,3-2,2-1,2 *1.kv.-1.kv. Italia -1,6-0,7 0,4-0,4 *1.hå.-1.hå Tyskland -0,2 0,7 2,4 1,0 *1.kv.-1.kv. Frankrike -0,9 0,1 0,1 0,0 *1.kv.-1.kv. Storbritannia -1,7-0,3 0,3-0,1 *1.kv.-1.kv. EU-27-1,8-0,5 0,3-0,4 *1.kv.-1.kv. Norge -0,8-0,2 1,2 2,2 *1.hå.-1.hå Danmark -2,9-2,6-0,4-0,6 *1.hå.-1.hå Sverige -2,3 1,0 2,1 0,4 *1.kv.-1.kv. Finland -3,0-0,5 0,8 0,7 *1.kv.-1.kv. Island -6,4-0,5 0,3 0,2 *1.kv.-1.kv. Sysselsettingsandel - AKU, 15-64, * Hellas 61,9 61,3 59,6 55,6 52,3 1.kv.2012 Spania 64,4 59,8 58,6 57,7 55,7 1.hå.2012 Portugal 68,2 66,3 65,6 64,2 62,4 1.hå.2012 Irland 67,6 62,2 60,1 59,2 58,6 1.kv.2012 Italia 58,8 57,5 56,9 57,0 56,8 1.hå.2012 Tyskland 70,1 70,3 71,1 72,5 72,1 1.kv.2012 Frankrike 64,9 64,0 63,8 63,8 63,4 1.kv.2012 Storbritannia 71,5 69,9 69,5 69,5 69,4 1.kv.2012 EU-27 65,8 64,5 64,1 64,3 63,6 1.kv.2012 Norge 78,0 76,4 75,3 75,3 75,8 1.hå.2012 Danmark 77,9 75,4 73,4 73,2 72,6 1.hå.2012 Sverige 74,3 72,2 72,7 74,1 73,0 1.kv.2012 Finland 71,1 68,7 68,2 69,0 67,9 1.kv.2012 Island 83,6 78,3 78,2 78,5 77,1 1.kv.2012 Kilde: Eurostat 8
9 Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert Danmark 1 - LO FTF AC Ideologisk alternative Frittstående forøvrig Lønnstakere og arbeidsledige Finland 2 - SAK AKAVA STTK Lønnstakere og arbeidsledige Norge - LO AF YS Unio Akademikerne Frittstående Lønnstakere Sverige - LO TCO SACO Frittstående Lønnstakere og arbeidsledige Island - AIS 58 - BSRB 17 - Andre 26 - Lønnstakere og arbeidsledige og 1994 i stedet for 1985 og i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 9
BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerOppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering
Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerEn ny type arbeidsmarked
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerBlikk på Norden. 1. Konjunkturutvikling i Norden. 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden. 3. Utfordringer for den nordiske modellen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/17 Blikk på Norden 1. Konjunkturutvikling i Norden 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden 3. Utfordringer for den nordiske modellen
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerPORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/13 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Ungdom særlig utsatt i dårlige tider
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerStorbritannia - økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir
DetaljerKRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerLitt om innvandring til Norge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær
DetaljerVirkninger for arbeidslivets regulering og organisering
Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?
DetaljerStorbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/16 Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv
DetaljerMidlertidige ansettelser og sysselsetting
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte
DetaljerFagorganisering i Norden
Kristine Nergaard Fagorganisering i Norden Status og utviklingstrekk Kristine Nergaard Fagorganisering i Norden Status og utviklingstrekk Fafo-notat 2010:25 Fafo 2010 ISSN 0804-5135 Trykk: Allkopi AS
DetaljerUtviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
DetaljerAllmenngjøring og minstelønn
Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015
Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerOrganisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013
Kristine Nergaard Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013 Inger Marie Hagen Kristine Nergaard Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013 Fafo-notat 2014:14
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerFagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring
Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia
DetaljerNORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN
NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerHøy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden
Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerArbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe
Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Professor Steinar Holden, leder Professor Grete Brochmann Professor Lars
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerInnvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv
1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerTYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/15 TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Økt ulikhet - litt om tysk arbeidsliv 2. Arbeidsmarkedets betydning 3. Lenge svak
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerAllmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer
Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Line Eldring, Fafo Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping, 26. september 2012 Hva er sosial dumping? Etter regjeringens
DetaljerDen nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12
DetaljerJon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd?
Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd? Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april 2014 Forhistorien på 1-2-3 1989: Berlinmurens fall 1994: Norge inn i EUs åpne marked 1999: Euroen innført 2004:
DetaljerHVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?
Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerNordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerMidlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag 1. Regjeringens forslag 2. Oppsummerte erfaringer
DetaljerOrganisasjonsgrader i norsk arbeidsliv 2016
Kristine Nergaard Organisasjonsgrader i norsk arbeidsliv 2016 Fafo-notat 2018:04 Kristine Nergaard Organisasjonsgrader i norsk arbeidsliv 2016 Fafo-notat 2018:04 Fafo 2018 ISSN 0804-5135 Fafo-notat 2018:04
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNorge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
DetaljerHard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:
Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerKrise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge
Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerFRONTFAG OG SAMORDNING
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerFem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerFlere står lenger i jobb
AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning
DetaljerTyskland - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/18 Tyskland - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Doble overskudd - sterk makroøkonomi 2. Sterk forbedring av arbeidsmarkedet 3. Er
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerFAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet
FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerTYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/16 TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Tysk jobbmirakel? 2. Økt ulikhet i lønn - mer stabilt for samlet inntekt 3. Arbeidsmarkedets
DetaljerHvor bra er norsk pensjon?
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/17 Hvor bra er norsk pensjon? - Kort om det norske pensjonssystemet i internasjonal sammenligning 1. Hvordan sammenlikne mellom
DetaljerINNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN
Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget
Detaljer4. Befolkning og arbeidsinnsats
Økonomiske analyser 1/214 Økonomisk utsyn 4. Befolkning og arbeidsinnsats Høy innvandring og flere fødte enn døde bidro til en betydelig økning i folkemengden også i 213. Veksten ble imidlertid noe lavere
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen
DetaljerER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerOrganisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning
Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen
Detaljer