Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3. Uttak av tidligpensjon store kjønnsforskjeller 4. Gode tall for sysselsetting av eldre 5. Konsekvenser for offentlige finanser Juli 212

2 1. HØYDEPUNKTER Det foreligger nå statistikk for nye mottakere av pensjon i Folketrygden og AFP. Pensjonspolitisk arbeidsgruppe har utgitt en statusrapport 1. Tallene viser at det er blitt mange flere mottakere av alderspensjon i 211. Antallet økte med 8 pst (56 ) mot tidligere ca 1 pst. (7). Mye av dette er en engangseffekt fordi man i 211 for første gang kunne ta ut tidligpensjon, og det er ikke lenger et vilkår at de som tar ut pensjon slutter å jobbe. Derfor er det mer presist å bruke betegnelsen pensjonsmottakere enn alderspensjonister Det har tidligere vært flere kvinner enn menn som mottar pensjon. Det henger sammen med at kvinner lever lengre enn menn. Det er særlig mennene som nå toger inn i pensjonistenes rekker. Det er nå blitt 719 pensjonsmottakere, derav 327 menn og 392 kvinner. Av en befolkning på 5 millioner betyr det at 14 % mottar alderspensjon. Av de nye uttakene i 211 var det 36 i alderen år som i 211 for første gang tok ut pensjon. Analyser fra NAV viser at i mars 212 var det 45 under 67 år som mottar alderspensjon. Det svarer til 37 prosent av de som kan ta ut tidlig pensjon. Om lag 2/3 fortsatte i jobb etter uttak. Statistikken viser også en positiv tendens i sysselsettingsandelene i aldersgruppen år. Antall mottakere av alderspensjon i Folketrygden kvinner menn Utviklingen med mer tidlig uttak medfører økte trygdeutbetalinger de nærmeste årene. Det gir mindre rom på statsbudsjettet til andre formål slik budsjettet nå legges opp. Bidraget fra økt tidliguttak motvirkes noe av innsparinger senere år og er i hovedsak en fremskynding av utgifter. På lengre sikt påvirkes ikke budsjettene av tidlig pensjonsuttak. 1 Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre- status og utviklingstrekk. Rapport fra pensjonspolitisk arbeidsgruppe nedsatt av AD med representasjon fra partene

3 2. NÆRMERE OM UTVIKLINGEN I ANTALL MOTTAKERE AV ALDERSPENSJON Det mest interessante å se på er utviklingen i samlet antall uttak av alderspensjon Utviklingen i antall mottakere av alderspensjon Nye mottakere i I alt Etter en tilvekst på under 1 pst årlig på 2-tallet kom vi opp på 2 pst i 21 og over 8 pst i 211. Dette er hovedforklaringen på den sterke veksten i pensjonsutgiftene. Øking i årlig antall uttak 2-29 ca 1 pst 21 2 pst pst I de senere årene har levealderen økt med om lag et år per femte årskull (ca 2 mnd per år). Totalt antall i bestanden av pensjonsmottakere bestemmes av tilgang og avgang. Avgangen forsinkes av økt levealder. Dette forklarer den trendmessige økningen i antall over 67 år. Det store spranget i 211 skyldes pensjonsreformen. I 211 fikk 5 nye årganger mulighet til å ta ut fleksibel folketrygd. Av de 9 nye mottakere i 211 kom 36 fra de nye årskullene år, og 54 var netto tilgang over 67 år. Utviklingen har fortsatt i 212. Tallet på tidligpensjonister (mottakere i alderen år) i Folketrygden økte fra 36 i desember 211 til 45 i mars 212.

4 3. UTTAK AV TIDLIGPENSJON STORE KJØNNSFORSKJELLER For første gang var det flere menn enn kvinner som tok ut pensjon. Det skyldes at særlig menn benytter seg av retten til uttak før 67 år. Dette er ikke noe nytt. Tradisjonelt har det vært flere menn enn kvinner som benytter AFP i privat sektor, i 211 var 69 pst av mottakerne i gammel AFP-ordning menn. På den annen side er flere kvinner uføretrygdet, med en andel på 57 pst i Nye alderspensjonister i Menn og kvinner. Antall Menn Kvinner Tidligpensjonister i 211 Menn Kvinner 18 % 82 % Hele 82 pst nye mottakere i gruppen som tok tidligpensjon var menn. Kjønnsfordelingen påvirkes av at flere menn enn kvinner kvalifiserer for tidliguttak. For å få rett til tidlig uttak av alderspensjonen i Folketrygden kreves det at pensjonen (inkludert AFP) ikke blir mindre enn minstepensjonen fra 67 år. Terskelen for å kvalifisere er hevet som følge av økt nivå på minstepensjonen. NAV anslår at 26 av 1949-årskullet hadde for lav opptjening til å ta ut fra 62 år. Av disse var 22 kvinner og bare 4 menn. Over tid vil flere kvinner kunne gå av med tidligpensjon bl.a. fordi yngre årskull av kvinner har høyere pensjonsopptjening enn eldre årskull. Det er likevel mest ulike valg som ligger bak tidlig uttak av alderspensjon i Folketrygden. Selv om en korrigerer for manglende kvalifisering og ser på uttak av alderspensjon som andel av de som kan gå av før 67 år, er det en klar overvekt av menn. Rapporten anslår at over dobbelt så mange menn som kvinner har tatt ut alderspensjon målt som andel av de som oppfyller vilkårene i 211. Menn er altså mer utålmodige etter å ta ut pensjonen sin enn kvinner. Det kan skyldes at menn forventes å leve flere år kortere enn kvinner, eller at vurderinger av skattereglene kan slå ut ulikt.

5 Ny AFP I 211 fikk 11 4 innvilget uttak av AFP, i følge tall fra Fellesordningen. I tillegg var det om lag like mange (11 9) som hadde rett til uttak, men som ikke tok ut. Beregninger fra NAV viser at om lag halvparten av de som har rett til tidligpensjon i privat sektor har tatt ut tidligpensjon i ny folketrygd. Dermed ser det ut til å være samme uttaksrate i de to ordningene. Ifølge rapporten hadde om lag 26 prosent av alle tidligpensjonister også tatt ut AFP i privat sektor ved utgangen av 211. NAV anslår at av de som har tatt ut alderspensjon og har rett til ny AFP fra privat sektor i 211, så har 87 pst. valgt å ta ut privat AFP i tillegg. Gammel AFP i privat sektor Det var i alt 27 8 medlemmer i Gammel AFP i 211. Ordningen ble lukket (tar ikke inn nye) fra 1/1 211, og blir faset ut for løpende pensjoner fram til utgangen av 215. Om lag 25 pst av disse vil falle bort i løpet av 212. Økningen i 211 skyldes dels at mange med rett til gammel AFP valgte å ta denne ut i stedet for ny AFP, eller fordi de ikke ville kvalifisere for den nye. 3 Mottakere av AFP i privat sektor og Spekter. Pr Antall

6 AFP i Offentlig sektor Det var i alt 26 6 AFP-pensjonister i offentlig sektor i 211. Dette var en nedgang fra året før i motsetning til i privat sektor. 3 AFP i offentlig sektor Samlet uttak av tidligpensjon Av figuren nedenfor framgår det at om lag 1/3 av befolkningen i alderen er uførepensjonister, 1/3 mottakere av alderspensjon mens 1/3 har annen inntekt enn pensjon. Andelen med pensjonsinntekt er ganske lik for kvinner og menn. En høyere andel kvinner mottar uførepensjon og etterlattepensjon fra folketrygden, mens menn i langt større grad tar ut fleksibel alderspensjon. Rapporten slår fast at pensjonsreformen har bidratt netto til om lag 23 flere pensjonsmottakere i 211. Det skyldes at noen av de 36 ville benyttet seg av alternative muligheter for pensjonering før 211. Befolkningen i aldersgruppen år i desember 211 fordelt etter pensjonsstatus. Prosent 33 % 17 % 2 % Offentlig AFP og gammel privat AFP Gjenlevendepensjon Bare uførepensjon Bare alderspensjon (evt. med ny AFP) 34 % Alders- og uførepensjon % 12 % Ingen pensjon

7 4. GODE TALL FOR SYSSELSETTING AV ELDRE Av de som mottok alderspensjon i alderen år ved utgangen av 211 var 64 prosent registrert i et arbeidstakerforhold. Stillingsandelene var også høye for disse personene, med gjennomsnittlig 34,5 timeverk i uka for menn og 31,5 timeverk i uka for kvinner. For menn er dette på samme nivå som for de som var i arbeid, men som ikke mottok pensjon, mens for kvinner er det noe høyere. For aldersgruppen år har sysselsettingsandelen vært klart økende i perioden Veksten har kommet både blant menn og kvinner, men har vært spesielt sterk for kvinnene. I 211 var det en spesielt sterk vekst for 62- åringene. Rapporten konkluderer med at utviklingen i andelene som fortsetter å stå i arbeid etter fylte 62 år i offentlig og privat sektor foreløpig ikke tyder på at tilpasningen til de sysselsatte i de to sektorene har vært spesielt ulik som følge av pensjonsreformen. Tall fra AFP-ordningen viser at om lag ¾ av de som tok ut AFP fortsatte å jobbe, altså høyere enn for gjennomsnittet av folketrygdmottakere med tidlig uttak. Dette tyder på at ordningen er svært godt utformet med sikte på å stimulere til videre arbeid. Sysselsettingen for personer i alderen har altså økt, selv om andelen med pensjonsuttak har økt fra 58 prosent før 211 til 65 prosent i september 211. Intensjonen med Folketrygdreformen var å få flere til å fortsette i arbeid, og når sysselsettingen øker kan man si at intensjonen er oppfylt til en viss grad. Sysselsettingen har økt for alle aldersgrupper over 6 år, og utviklingen er med positiv enn i befolkningen ellers. Det er ikke dermed sagt at dette bare skyldes pensjonsreformen. Sysselsettingsbildet i offentlig sektor er vel så godt som i privat sektor, til tross for at offentlig sektor har avkorting i pensjon mot arbeidsinntekt. Flere AFPmottakere står i arbeid enn de som bare har ny folketrygd selv om AFP ikke gir opptjening etter 62 år. Sysselsettingen er påvirket av konjunkturene, dermed kan sysselsettingen i privat og offentlig sektor utvikle seg ulikt, selv om insentivene til å stå i arbeid ellers hadde vært like. Samtidig vet vi at gjennomsnittlig levealder er ulikt fordelt, med mange utdanningsgrupper i offentlig sektor som kommer sent inn i arbeidslivet og har høyere forventet levealder. Utviklingen tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft er viktigere for sysselsettingen enn insentiver til å stå i arbeid.

8 5. KONSEKVENSER FOR OFFENTLIGE FINANSER Analysen foran viser at effekten av pensjonsreformen på kort sikt først og fremst har vært økt tidlig pensjonsuttak. Det øker ikke utbetalingene over tid. Dette er skjedd samtidig som flere i aldersgruppen fortsetter i arbeid. Slik sett er pensjonssystemets langsiktige bærekraft styrket. Budsjettkonsekvensene på kort sikt er imidlertid ikke gunstige. Tabellen under viser utviklingen i folketrygdens utgifter til alderspensjon. Utgiftene har økt over tid, og veksten har vært økende i årene målt i fast G (grunnbeløp). Veksten skyldes både at det har blitt flere alderspensjonister og at gjennomsnittlig alderspensjon har økt (i fast G). Opptrappingen av minstepensjonen i årene har også bidratt til en økning i gjennomsnittlig pensjon. I 211 var veksten i utgiftene til alderspensjon særlig sterk som følge av den sterke økningen i antall alderspensjonister. Årlig alderspensjon for de som tar ut alderspensjon under 67 år blir lavere jo tidligere den tas ut. Selv når en tar hensyn til dette var imidlertid gjennomsnittlig pensjon for de som tok ut alderspensjon før 67 år om lag på nivå med gjennomsnittlig alderspensjon for alle alderspensjonister. Dette har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere pensjonsopptjening enn eldre. Videre var et klart flertall av de som har tatt ut tidligpensjon menn, og menn har i gjennomsnitt høyere pensjonsopptjening enn kvinner. Antall alderspensjonister, utgiftsutvikling, og utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon. Tall i fast G ( kroner) Antall Gjennomsnittlig Vekst i prosent Antall alderspensjonister utgifter, alders- Utgifter Antall Løpende alderspensjonister fast G pensjons- Utgifter i Gj.snittlig år per mill.kr pensjon i fast regnet i pensjonister per regnet i G fast G fast G ,8,8 1, ,6,7 2, ,8,9 1, ,4 1,6 1, ,1 6,2,9 Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden for pensjonister i alderen år er i 211 anslått til om lag 4,8 mrd. kroner. Pensjonsreformen har dermed bidratt til økte utgifter til alderspensjon på kort sikt. Økningen er likevel noe lavere enn 4,8 mrd. kroner som følge av innsparinger knyttet til ny regulering av pensjon under utbetaling. Samlet anslår NAV at pensjonsreformen har bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 4,1 mrd. kroner i 211.

9 VEDLEGG Pressemelding fra LO-nestleder Tor-Arne Solbakken: Ikke overraskende med høyt uttak av tidligpensjon Det kan ikke komme overraskende på verken oss eller myndighetene at mange har benyttet seg av muligheten til å ta ut tidligpensjon, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken i en kommentar til rapporten til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd som viser at i desember 211 hadde nær 36 personer i alderen år tatt ut fleksibel alderspensjon. Vi måtte være forberedt på dette når fem årganger fikk en slik mulighet i pensjonsreformens første år, kommenterer Solbakken. Rapporten sier ikke direkte hvor mange av de som hadde opparbeidet rett som tok ut pensjon. I aldersgruppen år varierte uttaksraten (andelen av årskull som hadde rett til førstegangs uttak) mellom 1 og 15 prosent, mens den for 67-åringene er på 9 prosent. I dette perspektivet kan en se at uttaket er nokså moderat, sier Solbakken. Solbakken ser at dette selvsagt kan få konsekvenser for handlingsrommet i statsbudsjettet på kort sikt. En fremskyvning av uttaket fører ikke til økte utgifter på lang sikt. Regjeringen bør ta dette i betraktning når budsjettpolitikken utformes. Rapporten viser at av de som oppfyller vilkårene er det over dobbelt så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon. Menn er mer utålmodige etter å ta ut pensjonen sin enn kvinner. Det kan skyldes at menn forventes å leve flere år kortere enn kvinner, eller at skattereglene virker forskjellig avhengig av inntektsnivået, tror Solbakken. Solbakken påpeker at det som er problematisk for LO, er at det er en så stor del av kvinnene som ikke kvalifiserer for tidlig uttak på grunn av terskelen for pensjonsnivået som må være høyere enn minstepensjonen. Selv om AFP i privat sektor hjelper mange over terskelen anslår NAV at dette rammer 22 kvinner og bare 4 menn. Slike forskjeller kan vi ikke leve med, det strider mot pensjonsreformens krav til kjønnsnøytrale ordninger. LO mener at en snarest bør utarbeide mer statistikk om dette, der en ser på hvordan problemet variere mellom grupper, hvor lang ventetiden er, og hvordan problemet utvikler seg over tid. Når en har gjennomført en grundig analyse, må en se på tiltak som kan bøte på problemet. Dette bør stå sentralt i det videre analysearbeidet som arbeidsgruppen skal gjøre. LO forutsetter at de nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gruppen for å gjøre dette viktige arbeidet, sier Solbakken. Rapporten, og AFP-ordningens egne tall, viser at bare om lag halvparten av de som har rett til ny AFP har utøvet retten. Dette er i samsvar med det ordningen hadde budsjettert med. Dermed har vi heller ikke sett noe overdrevet tidliguttak av AFP, påpeker Solbakken. Solbakken mener også at det er et interessant funn at sysselsettingen er like god i offentlig sektor, der en ikke har samme insentiv til å stå lengre i arbeid som i privat sektor. Det tyder på at en ikke skal legge ensidig vekt på insentiver. Antakelig betyr arbeidsmuligheter og normer like mye for pensjoneringsadferd, sier LO-nestlederen. For mer om innholdet i rapporten; kontakt Arbeidsdepartementet / se departementets hjemmeside.