Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig uttak av folketrygd over forventning?"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3. Uttak av tidligpensjon store kjønnsforskjeller 4. Gode tall for sysselsetting av eldre 5. Konsekvenser for offentlige finanser Juli 212

2 1. HØYDEPUNKTER Det foreligger nå statistikk for nye mottakere av pensjon i Folketrygden og AFP. Pensjonspolitisk arbeidsgruppe har utgitt en statusrapport 1. Tallene viser at det er blitt mange flere mottakere av alderspensjon i 211. Antallet økte med 8 pst (56 ) mot tidligere ca 1 pst. (7). Mye av dette er en engangseffekt fordi man i 211 for første gang kunne ta ut tidligpensjon, og det er ikke lenger et vilkår at de som tar ut pensjon slutter å jobbe. Derfor er det mer presist å bruke betegnelsen pensjonsmottakere enn alderspensjonister Det har tidligere vært flere kvinner enn menn som mottar pensjon. Det henger sammen med at kvinner lever lengre enn menn. Det er særlig mennene som nå toger inn i pensjonistenes rekker. Det er nå blitt 719 pensjonsmottakere, derav 327 menn og 392 kvinner. Av en befolkning på 5 millioner betyr det at 14 % mottar alderspensjon. Av de nye uttakene i 211 var det 36 i alderen år som i 211 for første gang tok ut pensjon. Analyser fra NAV viser at i mars 212 var det 45 under 67 år som mottar alderspensjon. Det svarer til 37 prosent av de som kan ta ut tidlig pensjon. Om lag 2/3 fortsatte i jobb etter uttak. Statistikken viser også en positiv tendens i sysselsettingsandelene i aldersgruppen år. Antall mottakere av alderspensjon i Folketrygden kvinner menn Utviklingen med mer tidlig uttak medfører økte trygdeutbetalinger de nærmeste årene. Det gir mindre rom på statsbudsjettet til andre formål slik budsjettet nå legges opp. Bidraget fra økt tidliguttak motvirkes noe av innsparinger senere år og er i hovedsak en fremskynding av utgifter. På lengre sikt påvirkes ikke budsjettene av tidlig pensjonsuttak. 1 Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre- status og utviklingstrekk. Rapport fra pensjonspolitisk arbeidsgruppe nedsatt av AD med representasjon fra partene

3 2. NÆRMERE OM UTVIKLINGEN I ANTALL MOTTAKERE AV ALDERSPENSJON Det mest interessante å se på er utviklingen i samlet antall uttak av alderspensjon Utviklingen i antall mottakere av alderspensjon Nye mottakere i I alt Etter en tilvekst på under 1 pst årlig på 2-tallet kom vi opp på 2 pst i 21 og over 8 pst i 211. Dette er hovedforklaringen på den sterke veksten i pensjonsutgiftene. Øking i årlig antall uttak 2-29 ca 1 pst 21 2 pst pst I de senere årene har levealderen økt med om lag et år per femte årskull (ca 2 mnd per år). Totalt antall i bestanden av pensjonsmottakere bestemmes av tilgang og avgang. Avgangen forsinkes av økt levealder. Dette forklarer den trendmessige økningen i antall over 67 år. Det store spranget i 211 skyldes pensjonsreformen. I 211 fikk 5 nye årganger mulighet til å ta ut fleksibel folketrygd. Av de 9 nye mottakere i 211 kom 36 fra de nye årskullene år, og 54 var netto tilgang over 67 år. Utviklingen har fortsatt i 212. Tallet på tidligpensjonister (mottakere i alderen år) i Folketrygden økte fra 36 i desember 211 til 45 i mars 212.

4 3. UTTAK AV TIDLIGPENSJON STORE KJØNNSFORSKJELLER For første gang var det flere menn enn kvinner som tok ut pensjon. Det skyldes at særlig menn benytter seg av retten til uttak før 67 år. Dette er ikke noe nytt. Tradisjonelt har det vært flere menn enn kvinner som benytter AFP i privat sektor, i 211 var 69 pst av mottakerne i gammel AFP-ordning menn. På den annen side er flere kvinner uføretrygdet, med en andel på 57 pst i Nye alderspensjonister i Menn og kvinner. Antall Menn Kvinner Tidligpensjonister i 211 Menn Kvinner 18 % 82 % Hele 82 pst nye mottakere i gruppen som tok tidligpensjon var menn. Kjønnsfordelingen påvirkes av at flere menn enn kvinner kvalifiserer for tidliguttak. For å få rett til tidlig uttak av alderspensjonen i Folketrygden kreves det at pensjonen (inkludert AFP) ikke blir mindre enn minstepensjonen fra 67 år. Terskelen for å kvalifisere er hevet som følge av økt nivå på minstepensjonen. NAV anslår at 26 av 1949-årskullet hadde for lav opptjening til å ta ut fra 62 år. Av disse var 22 kvinner og bare 4 menn. Over tid vil flere kvinner kunne gå av med tidligpensjon bl.a. fordi yngre årskull av kvinner har høyere pensjonsopptjening enn eldre årskull. Det er likevel mest ulike valg som ligger bak tidlig uttak av alderspensjon i Folketrygden. Selv om en korrigerer for manglende kvalifisering og ser på uttak av alderspensjon som andel av de som kan gå av før 67 år, er det en klar overvekt av menn. Rapporten anslår at over dobbelt så mange menn som kvinner har tatt ut alderspensjon målt som andel av de som oppfyller vilkårene i 211. Menn er altså mer utålmodige etter å ta ut pensjonen sin enn kvinner. Det kan skyldes at menn forventes å leve flere år kortere enn kvinner, eller at vurderinger av skattereglene kan slå ut ulikt.

5 Ny AFP I 211 fikk 11 4 innvilget uttak av AFP, i følge tall fra Fellesordningen. I tillegg var det om lag like mange (11 9) som hadde rett til uttak, men som ikke tok ut. Beregninger fra NAV viser at om lag halvparten av de som har rett til tidligpensjon i privat sektor har tatt ut tidligpensjon i ny folketrygd. Dermed ser det ut til å være samme uttaksrate i de to ordningene. Ifølge rapporten hadde om lag 26 prosent av alle tidligpensjonister også tatt ut AFP i privat sektor ved utgangen av 211. NAV anslår at av de som har tatt ut alderspensjon og har rett til ny AFP fra privat sektor i 211, så har 87 pst. valgt å ta ut privat AFP i tillegg. Gammel AFP i privat sektor Det var i alt 27 8 medlemmer i Gammel AFP i 211. Ordningen ble lukket (tar ikke inn nye) fra 1/1 211, og blir faset ut for løpende pensjoner fram til utgangen av 215. Om lag 25 pst av disse vil falle bort i løpet av 212. Økningen i 211 skyldes dels at mange med rett til gammel AFP valgte å ta denne ut i stedet for ny AFP, eller fordi de ikke ville kvalifisere for den nye. 3 Mottakere av AFP i privat sektor og Spekter. Pr Antall

6 AFP i Offentlig sektor Det var i alt 26 6 AFP-pensjonister i offentlig sektor i 211. Dette var en nedgang fra året før i motsetning til i privat sektor. 3 AFP i offentlig sektor Samlet uttak av tidligpensjon Av figuren nedenfor framgår det at om lag 1/3 av befolkningen i alderen er uførepensjonister, 1/3 mottakere av alderspensjon mens 1/3 har annen inntekt enn pensjon. Andelen med pensjonsinntekt er ganske lik for kvinner og menn. En høyere andel kvinner mottar uførepensjon og etterlattepensjon fra folketrygden, mens menn i langt større grad tar ut fleksibel alderspensjon. Rapporten slår fast at pensjonsreformen har bidratt netto til om lag 23 flere pensjonsmottakere i 211. Det skyldes at noen av de 36 ville benyttet seg av alternative muligheter for pensjonering før 211. Befolkningen i aldersgruppen år i desember 211 fordelt etter pensjonsstatus. Prosent 33 % 17 % 2 % Offentlig AFP og gammel privat AFP Gjenlevendepensjon Bare uførepensjon Bare alderspensjon (evt. med ny AFP) 34 % Alders- og uførepensjon % 12 % Ingen pensjon

7 4. GODE TALL FOR SYSSELSETTING AV ELDRE Av de som mottok alderspensjon i alderen år ved utgangen av 211 var 64 prosent registrert i et arbeidstakerforhold. Stillingsandelene var også høye for disse personene, med gjennomsnittlig 34,5 timeverk i uka for menn og 31,5 timeverk i uka for kvinner. For menn er dette på samme nivå som for de som var i arbeid, men som ikke mottok pensjon, mens for kvinner er det noe høyere. For aldersgruppen år har sysselsettingsandelen vært klart økende i perioden Veksten har kommet både blant menn og kvinner, men har vært spesielt sterk for kvinnene. I 211 var det en spesielt sterk vekst for 62- åringene. Rapporten konkluderer med at utviklingen i andelene som fortsetter å stå i arbeid etter fylte 62 år i offentlig og privat sektor foreløpig ikke tyder på at tilpasningen til de sysselsatte i de to sektorene har vært spesielt ulik som følge av pensjonsreformen. Tall fra AFP-ordningen viser at om lag ¾ av de som tok ut AFP fortsatte å jobbe, altså høyere enn for gjennomsnittet av folketrygdmottakere med tidlig uttak. Dette tyder på at ordningen er svært godt utformet med sikte på å stimulere til videre arbeid. Sysselsettingen for personer i alderen har altså økt, selv om andelen med pensjonsuttak har økt fra 58 prosent før 211 til 65 prosent i september 211. Intensjonen med Folketrygdreformen var å få flere til å fortsette i arbeid, og når sysselsettingen øker kan man si at intensjonen er oppfylt til en viss grad. Sysselsettingen har økt for alle aldersgrupper over 6 år, og utviklingen er med positiv enn i befolkningen ellers. Det er ikke dermed sagt at dette bare skyldes pensjonsreformen. Sysselsettingsbildet i offentlig sektor er vel så godt som i privat sektor, til tross for at offentlig sektor har avkorting i pensjon mot arbeidsinntekt. Flere AFPmottakere står i arbeid enn de som bare har ny folketrygd selv om AFP ikke gir opptjening etter 62 år. Sysselsettingen er påvirket av konjunkturene, dermed kan sysselsettingen i privat og offentlig sektor utvikle seg ulikt, selv om insentivene til å stå i arbeid ellers hadde vært like. Samtidig vet vi at gjennomsnittlig levealder er ulikt fordelt, med mange utdanningsgrupper i offentlig sektor som kommer sent inn i arbeidslivet og har høyere forventet levealder. Utviklingen tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft er viktigere for sysselsettingen enn insentiver til å stå i arbeid.

8 5. KONSEKVENSER FOR OFFENTLIGE FINANSER Analysen foran viser at effekten av pensjonsreformen på kort sikt først og fremst har vært økt tidlig pensjonsuttak. Det øker ikke utbetalingene over tid. Dette er skjedd samtidig som flere i aldersgruppen fortsetter i arbeid. Slik sett er pensjonssystemets langsiktige bærekraft styrket. Budsjettkonsekvensene på kort sikt er imidlertid ikke gunstige. Tabellen under viser utviklingen i folketrygdens utgifter til alderspensjon. Utgiftene har økt over tid, og veksten har vært økende i årene målt i fast G (grunnbeløp). Veksten skyldes både at det har blitt flere alderspensjonister og at gjennomsnittlig alderspensjon har økt (i fast G). Opptrappingen av minstepensjonen i årene har også bidratt til en økning i gjennomsnittlig pensjon. I 211 var veksten i utgiftene til alderspensjon særlig sterk som følge av den sterke økningen i antall alderspensjonister. Årlig alderspensjon for de som tar ut alderspensjon under 67 år blir lavere jo tidligere den tas ut. Selv når en tar hensyn til dette var imidlertid gjennomsnittlig pensjon for de som tok ut alderspensjon før 67 år om lag på nivå med gjennomsnittlig alderspensjon for alle alderspensjonister. Dette har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere pensjonsopptjening enn eldre. Videre var et klart flertall av de som har tatt ut tidligpensjon menn, og menn har i gjennomsnitt høyere pensjonsopptjening enn kvinner. Antall alderspensjonister, utgiftsutvikling, og utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon. Tall i fast G ( kroner) Antall Gjennomsnittlig Vekst i prosent Antall alderspensjonister utgifter, alders- Utgifter Antall Løpende alderspensjonister fast G pensjons- Utgifter i Gj.snittlig år per mill.kr pensjon i fast regnet i pensjonister per regnet i G fast G fast G ,8,8 1, ,6,7 2, ,8,9 1, ,4 1,6 1, ,1 6,2,9 Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden for pensjonister i alderen år er i 211 anslått til om lag 4,8 mrd. kroner. Pensjonsreformen har dermed bidratt til økte utgifter til alderspensjon på kort sikt. Økningen er likevel noe lavere enn 4,8 mrd. kroner som følge av innsparinger knyttet til ny regulering av pensjon under utbetaling. Samlet anslår NAV at pensjonsreformen har bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 4,1 mrd. kroner i 211.

9 VEDLEGG Pressemelding fra LO-nestleder Tor-Arne Solbakken: Ikke overraskende med høyt uttak av tidligpensjon Det kan ikke komme overraskende på verken oss eller myndighetene at mange har benyttet seg av muligheten til å ta ut tidligpensjon, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken i en kommentar til rapporten til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd som viser at i desember 211 hadde nær 36 personer i alderen år tatt ut fleksibel alderspensjon. Vi måtte være forberedt på dette når fem årganger fikk en slik mulighet i pensjonsreformens første år, kommenterer Solbakken. Rapporten sier ikke direkte hvor mange av de som hadde opparbeidet rett som tok ut pensjon. I aldersgruppen år varierte uttaksraten (andelen av årskull som hadde rett til førstegangs uttak) mellom 1 og 15 prosent, mens den for 67-åringene er på 9 prosent. I dette perspektivet kan en se at uttaket er nokså moderat, sier Solbakken. Solbakken ser at dette selvsagt kan få konsekvenser for handlingsrommet i statsbudsjettet på kort sikt. En fremskyvning av uttaket fører ikke til økte utgifter på lang sikt. Regjeringen bør ta dette i betraktning når budsjettpolitikken utformes. Rapporten viser at av de som oppfyller vilkårene er det over dobbelt så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon. Menn er mer utålmodige etter å ta ut pensjonen sin enn kvinner. Det kan skyldes at menn forventes å leve flere år kortere enn kvinner, eller at skattereglene virker forskjellig avhengig av inntektsnivået, tror Solbakken. Solbakken påpeker at det som er problematisk for LO, er at det er en så stor del av kvinnene som ikke kvalifiserer for tidlig uttak på grunn av terskelen for pensjonsnivået som må være høyere enn minstepensjonen. Selv om AFP i privat sektor hjelper mange over terskelen anslår NAV at dette rammer 22 kvinner og bare 4 menn. Slike forskjeller kan vi ikke leve med, det strider mot pensjonsreformens krav til kjønnsnøytrale ordninger. LO mener at en snarest bør utarbeide mer statistikk om dette, der en ser på hvordan problemet variere mellom grupper, hvor lang ventetiden er, og hvordan problemet utvikler seg over tid. Når en har gjennomført en grundig analyse, må en se på tiltak som kan bøte på problemet. Dette bør stå sentralt i det videre analysearbeidet som arbeidsgruppen skal gjøre. LO forutsetter at de nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gruppen for å gjøre dette viktige arbeidet, sier Solbakken. Rapporten, og AFP-ordningens egne tall, viser at bare om lag halvparten av de som har rett til ny AFP har utøvet retten. Dette er i samsvar med det ordningen hadde budsjettert med. Dermed har vi heller ikke sett noe overdrevet tidliguttak av AFP, påpeker Solbakken. Solbakken mener også at det er et interessant funn at sysselsettingen er like god i offentlig sektor, der en ikke har samme insentiv til å stå lengre i arbeid som i privat sektor. Det tyder på at en ikke skal legge ensidig vekt på insentiver. Antakelig betyr arbeidsmuligheter og normer like mye for pensjoneringsadferd, sier LO-nestlederen. For mer om innholdet i rapporten; kontakt Arbeidsdepartementet / se departementets hjemmeside.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Pensjonsreformen hva har skjedd? Pensjonsreformen hva har skjedd? Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 10.06.2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Pensjonsreformen to år etter

Pensjonsreformen to år etter Pensjonsreformen to år etter Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 14.5.2013 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av pensjon

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12.5.215 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 2 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG ARBEID I 214 5 3 MOTTAKERE AV PENSJON

Detaljer

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Av: Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel pensjoneringsalder ble innført fra januar 2011. Frem til september 2011 var det drøye 30

Detaljer

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008 Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre status og utviklingstrekk

Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre status og utviklingstrekk Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre status og utviklingstrekk Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 7.6.2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid...

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga // NOTAT Sammendrag Ved utgangen

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Seminar i anledning folketrygdens 40-årsjubileum Oslo, 29.11.2007 Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Hilde Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Antall eldre øker mer enn antall i yrkesaktiv

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen

Effekter av pensjonsreformen Effekter av pensjonsreformen Møte i Pensjonsforum 15. juni 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Hva vet vi hittil om effekten av pensjonsreformen: Hvor

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 17 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg // NOTAT Sammendrag Ved utgangen av mars 17 var det

Detaljer

Avtale om ny AFP-ordning

Avtale om ny AFP-ordning Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter

Detaljer

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) DATO: LOV-2010-12-17-77 DEPARTEMENT:

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

PENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER?

PENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER? PENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER? Av Ove Jacobsen Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet

Detaljer

RAPPORT. Pensjonsrelaterte aldersgrenser: Fordeler og ulemper ved å heve dem 2015/01

RAPPORT. Pensjonsrelaterte aldersgrenser: Fordeler og ulemper ved å heve dem 2015/01 RAPPORT 2015/01 Pensjonsrelaterte aldersgrenser: Fordeler og ulemper ved å heve dem Steinar Strøm, Steinar Holden, Ingeborg Rasmussen og Vibeke Wøien Hansen Dokumentdetaljer AS Rapporttittel Rapport nummer

Detaljer

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL 28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid

Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid Rapport Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid Oppdrag for Senter for seniorpolitikk Februar 2013 NyAnalyse as f a k t a + k u n n s k a p = v e r d i e r Bakgrunn Senter for Seniorpolitikk

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 31.10.2012. // NOTAT Den siste utviklingen Fra september 2011 til september

Detaljer

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m.

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Pensjonsforum, 15. april 2016 Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Oie Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen ole.christian.lien@nav.no Agenda Uttaksrater

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforums 10 års jubileumskonferanse 1.-2. mars 2017 Erik Hernæs i samarbeid med Simen Markussen, John Piggott og Knut Røed

Detaljer

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Den kommende pensjonsreformen inneholder økonomiske insentiver som skal bidra til å øke

Detaljer

Beregninger av pensjonsutgifter fram mot 2060

Beregninger av pensjonsutgifter fram mot 2060 Beregninger av pensjonsutgifter fram mot Økonomiske analyser 5/2016 Beregninger av pensjonsutgifter fram mot Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen fra 2011 er gjennomført for å dempe

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Bjarne Håkon Hanssen 28. januar 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter

Detaljer

Meld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Meld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Meld. St. 43 (2012 2013) Melding til Stortinget Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Tilråding fra Arbeidsdepartementet 21. juni 2013, godkjent i statsråd

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Fleksibel alderspensjon: Hvem benyttet seg av muligheten til tidlig uttak?

Fleksibel alderspensjon: Hvem benyttet seg av muligheten til tidlig uttak? Fleksibel alderspensjon: Hvem benyttet seg av muligheten til tidlig uttak? AV ESPEN HALLAND DAHL Med innføringen av pensjonsreformen fra nyttår 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon før fylte 67 år.

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Fakta om AFP Vedlegg 2. Utarbeidet av sekretariatet

Fakta om AFP Vedlegg 2. Utarbeidet av sekretariatet 6.2.2008 Vedlegg 2 Fakta om AFP Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING...1 2 ANTALL AFP-PENSJONISTER...1 2.1 Utviklingen i antall AFP-pensjonister...1 2.2 Antall AFP-pensjonister etter ordning, alder

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40

Detaljer