NY AFP FRA Det nye fra Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA Det nye fra Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt 7. Tjenestepensjonene kommer i tillegg - helheten i pensjonssystemet 8. Nærmere om levealdersjustering og indeksering 9. Annerledes i offentlig sektor April 2010

2 * * * Avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i 1988 med en pensjonsalder på 66 år. LO forhandlet ordningen fram fordi aldersgrensen i folketrygden var så vidt høy som 67 år. Også andre organisasjoner fikk del i ordningen. Ordningen ble gradvis utviklet og forbedret i påfølgende tariffoppgjør, med adgang til uttak av pensjon fra 62 års alder fra Den antas nå å være et tilbud til ca 80 pst av arbeidstakerne som er i jobb ved fylte 62 år. AFP-ordningens tilpasning til ny folketrygd fra 2011 var den store saken for LO-medlemmene ved tariffoppgjøret i Folketrygdens alderspensjon og AFP knyttes nå nærmere sammen i tid. Begge kan tas ut fra 62 års alder. Det blir større mulighet for å kombinere arbeid og pensjon. Den faktiske pensjoneringsalder blir mer fleksibel og oppsigelsesvernet for eldre arbeidstakere styrkes. Både myndighetene og den enkelte arbeidstaker må allerede nå forberede seg på det som vil komme. De som er født i og fortsatt jobber kan få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er mye å sette seg inn i. Det er også slik at forskjellene mellom offentlig og privat sektor vil øke. Ordningene for tidligpensjon blir enda mer ulike. Det gjøres ellers ikke store endringer i dagens kvalifikasjonsregler. Det kreves fortsatt at en er i arbeid i en AFP-dekket bedrift på uttakstidspunktet. Dette arbeidsforholdet skal være hovedarbeidsforholdet, og det kreves en stillingsandel på minst 20 prosent og, som i dag, en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G i uttaksåret og året før. I det følgende gis det en nærmere forklaring av hovedtrekkene i ordningen i privat sektor og med en kort omtale av de viktigste forskjellene mellom offentlig og privat del av arbeidsmarkedet. Hovedvekten er lagt på 2011 og de nærmeste årene deretter. Det betyr at virkningene på pensjonistnivået av levealdersjusteringen kun er gitt en kort omtale i kapitel 8. 2

3 1. Det nye fra 2011 Fram t.o.m. i år er AFP en egen pensjonsytelse som tas ut i alderen år med sikte på de som ikke kan stå i jobb fram til ordinær pensjonsalder i folketrygden. Ved 67 års alder overtar folketrygden 1, som illustrert under. Pensjonssystemet i dag I det nye systemet fra 2011 kan også folketrygden tas ut fra 62 år (dog redusert som følge av tidligere uttak 2 ). Det gjør det hensiktsmessig at også AFP kan spres ut i tid og være en ytelse livet ut, slik systemet er tegnet i en ny figur på neste side. AFP-ytelsen blir et livsvarig påslag til folketrygden, som vist i figuren side 4 3. Dette påslaget vil være større i årene før fylte 67 år enn etter og (som i dag) gi høyest pensjon for årene før fylte 67 år. Det vil bli lettere å få AFP etter skifte av jobb ved at en slår sammen ansiennitet fra finansnæringens og Spekter-områdets ordning med LO-NHO-områdets AFP. 1 Forenklet beregnet til 0,58 x G + (0,42 x lønn) (forutsatt konstant lønnsinntekt opp til 6 G i 40 år). I alderen år er AFP ytelsen folketrygdpensjonen kr. 2 Reduksjonen er ca 28 pst i forhold til nivået ved 67 år. 3 Forenklet beregnet med formelen: 0,00314 x lønn x antall år (med en konstant lønnsinntekt) 3

4 2. Bare å jobbe ved siden av Dagens ordning er utformet for at en ikke skal jobbe ved siden av pensjonen. En må slutte i jobben for å få pensjon, og den avkortes om arbeidsinntekt ved siden av overstiger et beskjedent beløp per år. Fra 2011 blir det ingen slik avkorting. Det betyr at man ved uttak av pensjon uten konsekvenser for denne kan: Fortsette i jobben Slutte og ta seg en ny jobb Gå over til redusert arbeidstid Det er også mulig i en periode å ta ut deler av folketrygdpensjonen. Man kan da jobbe deltid, men det er ingen binding på hvordan kombinasjonen av arbeidstid og pensjon skal være. I offentlig sektor er dette annerledes, Der vil det fortsatt være avkorting i pensjonen ved arbeidsinntekt av betydning, jfr kapitel 9 lenger bak. 4

5 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon Ved siden av ubegrenset adgang til samtidig arbeidsinntekt består endringen i systemet i at pensjonen blir høyere for hvert år uttaket utsettes. Dette er illustrert i etterfølgende figur. Pensjon per år etter alder for uttak (eksempeltegning) Dagens AFP 2011-AFP Alle aldre 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år Ett år senere pensjonsuttak gir ett år mindre med utgift for staten og folketrygden. Denne antatt kortere varigheten tenkes oppveid av at årlig pensjon blir tilsvarende høyere. Samlet utbetaling over pensjonisttida anses som en pensjonskapital den enkelte selv kan fordele ut i tid. Man legger til grunn tall for gjennomsnittelig levealder. Hvis denne gir en pensjonstid på 20 år f eks fra fylte 62, tilsvarer ett års utsettelse ca 5 pst. (1/20) i årlig pensjonsnivå. Effekt på årlig pensjon sammenliknet med 67 års alder for uttak 62 år 63 år - 22% - 17% 64 år - 14% 65 år - 10% 66 år - 5% 67 år 0 68 år + 6% 69 år + 13% 70 år + 20% Uttak fra 62 år gir 22 pst lavere årlig nivå enn ved 67 år. Som vi ser, øker årlig pensjon med 20 pst dersom uttaket forskyves fra 67 års alder til 70 gitt uendret opptjening. Dersom en fortsetter i jobb, kan i tillegg flere år med opptjening øke pensjonen. Denne effekten avhenger av om en i utgangspunktet har maksimal opptjening eller ikke. I dagens folketrygd (gjeldende fullt ut t.o.m årskull 1953) er 40 år det maksimale. I den nye folketrygden (som gradvis får økende virkning for årskullene 1954 og senere), er det ingen slik grense og opptjeningsperioden kan bli opptil 60 år (14-75 års alder). 5

6 4. Hvor stor blir AFP? Som man forstår av det foranstående og reglene for opptjening, vil den enkeltes pensjon avhenge av en rekke individuelle forhold. Om en tar utgangspunkt i dagens situasjon, kan en grovt sett si at for den som de nærmeste årene tar ut AFP fra 62 år blir nivået på pensjonen som etter dagens regler. Ved uttak eldre enn dette, blir nivået høyere. For å gi en pekepinn om pensjonsnivået har vi i den etterfølgende tabell skrevet inn hvor høy pensjonen blir ved uttak 62 år gammel regnet som prosent av tidligere lønn. Vi har her for illustrasjonens skyld sett på en person med full opptjening (40 år) og samme lønnsnivå (justert med alminnelig utvikling) gjennom yrkeslivet. Pensjon i pst av lønn ved uttak 62 år* Folketrygd og AFP Fem første år (62-66 år) Deretter (67 år og livet ut) % 54% % 52% % 50% * 2009 lønn og grunnbeløp i folketrygden G= kr Tabellen viser at pensjonen tilsvarer rundt 60 pst av tidligere lønn for lavere og midlere årslønninger. Dette avtar til pst etter 67 år. For høyere lønte enn de nivåene tabellen viser, blir pensjonsprosenten lavere. Dette tilsvarer nivået ved dagens afp-ordning. Inntektssituasjonen blir imidlertid bedre enn disse tallene gir inntrykk av. Fordi pensjonister betaler lavere skatt blir forholdet til tidligere lønn bedre etter at skatt er trukket fra. Pensjonsprosenten stiger da med rundt15 prosentenheter for lavere og midlere lønn. Den pensjonsprosenten som er på f eks 55 stiger til ca 70 om vi regner på inntekt etter skatt. Tjenestepensjoner vil også komme i tillegg, se kapitel 7. 6

7 5. Hvem kan ta ut AFP? AFP er en ordning for det organiserte arbeidsliv og i hovedsak finansiert av partene gjennom lønnsoppgjørene. En må på uttakstidspunktet, og i de siste tre årene forut for dette ha vært vært reell arbeidstaker i bedrift tilsluttet enten: Fellesordningen for AFP eller AFP ordningen til Finansnæringens Arbeidsgiverforening eller AFP ordningen til Arbeidsgiverforeningen Spekter. En må ha vært ansatt i mer enn 20 prosent stilling i denne treårsperioden. En må altså ha tilstrekkelig ansiennitet i én eller flere virksomheter omfattet av ordningen. Det er litt ulike krav for de ulike årskull av arbeidstakerne: for årskullene 1944 til 1951 kreves at vedkommende ved fylte 62 år har vært arbeidstaker i bedrift omfattet av AFP i minst 3 av de siste 5 årene født i 1952 kreves at en har vært omfattet minst 4 av de siste 6 årene født i 1953 minst 5 av de siste 7 årene født i 1954 minst 6 av de siste 8 årene født i1955 og senere minst 7 av de siste 9 årene Uttaket skjer sammen med uttak av folketrygd, slik at det bare gis AFP dersom vilkårene for alderspensjon er oppfylt, inkludert kravet om at pensjonen må være av en slik størrelse at pensjonisten minst vil være sikret full garantipensjon (tilsvarende minstepensjon, nå ca kr) når vedkommende fyller 67 år. Forutsetningen for å ta ut folketrygdpensjonen før 67 år (f eks ved 62 år) er altså at pensjonen overstiger et visst minstenivå. LO har fått gjennomslag for at den nye AFP skal medregnes i beregningen av dette minstenivået. Beregninger fra NAV viser at dette medfører at pensjonsgrunnlaget til de aller fleste som i dag tar ut AFP ved 62 år vil være tilstrekkelig, også fra Og muligheten vil forbedres over tid både som følge av at flere (kvinner) får økt opptjening. De som ikke omfattes av afp vil i mindre grad kunne ta ut pensjon så tidlig. Beregninger av om en oppfyller dette vilkåret, finnes på NAVs pensjonskalkulator Din pensjon på 7

8 6. Om virkningene på lengre sikt Det er mange forhold som gjør at fremtidige pensjoner ikke kan tallfestes presist mange år i forveien. De tallene vi har beskrevet foran for å beskrive de viktigste endringene fra 2011 er således mest riktig for de nærmeste årene. De gir imidlertid en god indikasjon på at selve pensjonsdekningen i ny AFP i gjennomsnitt blir minst som i dagens system. Og mest treffende for de som kan ta ut pensjon etter full opptjening (40 år) ved 62 års alder. Det er flere forhold som gjør at forandringene som følge av det samlede nye pensjonssystemet vil vokse over tid og bli større ettersom alderskullene født etter 1950 tar ut pensjon. De forhold som gjør at systemet endres gradvis over tid er: a) Selve AFP-påslaget oppå folketrygden gjelder først fullt ut for kullet, noe mindre for de foregående årskull b) Fra 1953-kullet (tidligst i 2015)vil en gradvis få effekt av de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Se nærmere om disse på NAV.no innlæring i ny alderspensjon c) Nytt system for levealdersjustering og indeksering av pensjoner som er tatt ut får større virkning Hvordan alt dette antas å slå ut, avhenger av flere beregningsforutsetninger om økonomisk utvikling som i dag er usikre og av den enkeltes yrkeskarriere. Generelt er muligheten stor for at pensjonene blir minst like gode som i dag regnet i forhold til tidligere lønn. Pensjonene vil uansett stige i verdi som en følge av fortsatt velstandsutvikling (og økt reallønn) i Norge. Nærmere om dette kan en lese bl.a. på hjemmesidene til hhv NAV og Felleskontoret LO-NHO. Verdijusteringen (punkt c foran om indeksering) gjelder to viktige forhold. For det første sikrer reglene at selve den pensjonsrett som opptjenes det enkelte år fortløpende heves i takt med lønnsutviklingen. Uten dette ville pensjonen bli stadig i lavere i forhold til lønna ved pensjonsuttaket. For det andre sikrer systemet en fortløpende oppjustering av de pensjonsytelser som allerede er tatt i bruk. De vil fortløpende heves dersom reallønnsutviklingen i samfunnet fortsetter. Det reguleringsprinsipp som er vedtatt vil være omtrent på linje med praksis for perioden fra 1967 sett under ett. Den vil imidlertid være lavere enn praksis de siste årene hvor det har vært full lønnsjustering. Nå vil den gi: lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. 8

9 7. Tjenestepensjonene kommer i tillegg - helheten i pensjonssystemet Det som er tema i dette dokumentet er innretningen av AFP sammen med folketrygden. Sistnevnte skal fortsatt være det dominerende element i pensjonen for norske arbeidstakere. AFP er blitt et supplement til denne, slik tjenestepensjonene har vært lenge med samme aldersgrense som folketrygden. Hovedtrekket i dagens situasjon med en folketrygd og en tjenestepensjon på toppen fra 67 år er illustret i etterfølgende figur. Dagens pensjon i prosent av lønn fra 67 år 100 % 66 % Totalt Tjenestepensjon Folketrygd 0 % Figuren viser hvordan tjenestepensjonen fyller opp gapet mellom Folketrygden og et pensjonsnivå ved 67 år på 66 % av lønn. Dette totalnivået oppnås i de "gode" tjenestepensjonene, mens mange arbeidstakere særlig i privat sektor har mer beskjedent bidrag fra tjenestepensjonen og dermed et lavere samlet nivå på sin pensjon. I figuren har vi tegnet inn en antydning om hvordan tjenestepensjonen kan bli som følge av det nye kravet om opptjening av en minste tjenestepensjon fra 2006 (OTP). Tjenestepensjonen gir som hovedregel isolert sett lite til de med lønn under ca Deretter vokser bidraget til pensjonen opptil rundt , for deretter å avta. Tjenestepensjonenes utforming fra 2011 vil i tida framover tilpasses ny folketrygd og afp. Det betyr at en i figuren foran kan tegne inn en tredje strek for å beskrive helheten i det nye systemet. Vi får en kombinasjon av folketrygd, afp og tjenestepensjon fra 62 år. 9

10 8. Nærmere om levealdersjustering og indeksering Prinsippet for levealdersjusteringen i folketrygden er vedtatt av Stortinget for å begrense en utgiftsøking som i alle fall blir stor. Prinsippet går ut på at økt levealder (for gjennomsnittet i befolkningen) skal slå ut enten i senere pensjoneringstidspunkt eller i redusert pensjon. For staten innebærer dette at utgiftene vil bli de samme enten levealderen øker eller ikke. For den enkelte vil utslaget avhenge av muligheten/viljen til å ta ut pensjon senere når levealderen øker. AFP-løsningen LO oppnådde i 2008 innebærer en mykere iverksettelse av levealdersjusteringen for både folketrygden og AFP-påslaget enn en mekanisk anvendelse av det vedtatte prinsippet skulle tilsi. Virkningen kompenseres fullt ut for årskullene født før Kompensasjonen går så gradvis nedover for senere årskull og til null for 1963-årgangen. Bakgrunnen for denne gradvise innfasingen og den senere normaliseringen av levealdersjusteringen, er at 1954-årskullene og de som er født senere i stadig økende grad kan dra nytte av de nye opptjeningsreglene i ny folketrygd, som begynner å virke gradvis fra De kan dermed få muligheten til økt pensjon gjennom flere opptjeningsår og hevet pensjonsnivå for gifte i forhold til gammel folketrygd. De nye opptjeningsreglene vil ha full virkning først for de som er 62 år i 2025 (1963-årgangen). Om det nye systemet i praksis vil gi økt opptjening, vet vi ikke nå. Det vil avhenge av mange forhold, ikke minst utviklingen av senior arbeidstakeres muligheter i det fremtidige arbeidslivet. For å ivareta denne usikkerheten og overvåke det nye pensjonssystemet og arbeidsmarkedets virkemåte, fikk LO gjennomslag for etableringen av en type pensjonsråd mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Dersom utviklingen blir dårligere enn forutsatt, vil LO ha muligheten for å kreve bedringer i pensjonssystemet. Partene skal evaluere utviklingen i

11 9. Annerledes i offentlig sektor Mens privat sektor var først ute (i 2008) med å avklare ny AFP, ligger offentlig sektor først når det gjelder avklaring av tjenestepensjonenes utforming fremover. De som tjener opp pensjon i offentlig sektor vil derfor ikke kjenne seg igjen i det som er skrevet foran. Det skyldes to forhold: a) Samspillet mellom folketrygd og tjenestepensjon har vært og er annerledes enn i de private ordningene b) Det har vært en nærmere sammenheng mellom AFP og tjenestepensjonene, se neste kapitel. Gjennom tariffoppgjøret ble det avklart hvordan dette skal være også fra Og da er det ulikheter i løsningene som innebærer at forskjellen på privat og offentlig sektor blir enda større enn før. Vi skal her begrense oss til å forklare de viktigste forskjellene. Det gjenstår også enkeltheter som må avklares før løsningene kan iverksettes. I hovedtrekk kan en si at ordningen for tidligpensjon (AFP før 67 år) i offentlig sektor blir som i dag: Pensjonsnivået blir beregnet på samme måte (i praksis høyere enn i privat sektor fra 65 år) Det blir ingen øking i pensjonen av å utsette uttaket i årene mellom 62 og 67 år Det blir samtidig heller ikke økt adgang til lønn ved siden av pensjonen Særlig de med mindre enn 15 år igjen til 67 år vil fram til 2026 skjermes bedre mot levealdersjusteringen som gjelder ellers i folketrygden (med betydning fra 2016) og samlet ytelse i privat sektor. Det kan sies å være en individuell garanti knyttet til pensjonsnivået på 66 pst, og den vil hindre at de som omfattes av garantien får lavere pensjonsprosent enn i dag. Samordningsfordelene gjør imidlertid at pensjonsnivået for de fleste er høyere enn dette og således påvirkes noe 11

12 Vedlegg Regler og tall for AFP AFP-pengene i privat sektor utbetales som et påslag til folketrygdens alderspensjon med virkning fra 2011, dog gradvis innfaset. I kortform vil dette årlige påslaget fastlegges gjennom følgende regler: - Tjenes opp med 0,314 pst. av årlig lønn, maksimalt 7,1 G - Opptjening stopper på 62 år - Ellers samme opptjeningsregler som i folketrygden kroner høyere før enn etter fylte 67 år - Øker ved senere uttak, men ikke etter 70 år Formler for pensjonene AFP påslaget ved 67 års alder kan forenklet beregnes med formelen: Afp = 0,1256 x lønn, som fremkommer ved å anta konstant lønnsinntekt i 40 år under 7,1 G (0,00314 x antall år x lønn) Folketrygden etter dagens regler (som gjelder fullt ut for alderskullene t.o.m 1953) kan forenklet beregnes ved formelen: Ft = 0,58 x G + 0,42 lønn (opp til 6 G) Tillagt 0,14*(lønn- 6 G) (mellom 8 G-12 G) Og lik 3,94 G for lønn over 12 G Offentlig sektor Personer med rett til offentlig tjenestepensjon er underlagt tre ulike regelsett etter fylte 62 år: år: Folketrygdberegnet AFP samt et AFP-tillegg på kroner år: 66 prosent fra tjenestepensjonsordningen uten samordningsfradrag, eller om det er gunstigere, utbetales folketrygdberegnet AFP samt AFP-tillegget også disse årene Fra 67 år: Folketrygd og tjenestepensjon med samordningsfradrag 12

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP Innhold Kort gjennomgang av pensjonsreformens bakgrunn De forskjellige typene pensjon Alderspensjon fra folketrygden AFP i privat sektor Generelt

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

resultat fra meklingen

resultat fra meklingen Mer detaljert informasjon, -blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på www.lo.no og på www.ntl.no. Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

AFP i offentlig sektor

AFP i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 3 AFP i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 BAKGRUNN LØNNSOPPGJØRENE I 2008... 1 2.1 Ny AFP i privat sektor... 1 2.2 Avtale om AFP i offentlig sektor... 3

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe Arbeids- og sosialdepartementet Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe 17. desember 2015 Innhold SAMMENDRAG... 1 1. INNLEDNING... 7 2. OFFENTLIG TJENESTEPENSJON REFORMBEHOVET...

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor

Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor Rapport 2013 02 13.03.2013 Innhold Sammendrag... 3 1 Problemstilling og oppdragsbeskrivelse... 5 2 Bakgrunn... 7 2.1 Innledning... 7 2.2 Kort om dagens AFP i offentlig sektor... 8 2.3 Livsvarig AFP i

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Pensjonsreformen. 24. august 2011

Pensjonsreformen. 24. august 2011 Pensjonsreformen Oslo Vest Rotary Klubb 24. august 2011 Innhold Pensjon fra folketrygden Ny fleksibel alderspensjon fra 1.1.2011 AFP nye regler Hva skjer med tjenestepensjonene? Foredraget gjelder primært

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer