Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Transkript

1 Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg november 2012

2 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser i de nordiske landene Det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk ministerråd og embetskomiteene har velferdsstatens utfordringer høyt på dagsorden Hovedbudskapet er klart: Velferdsstaten er verdifull, ser ut til å fungere og vi må passe på at den tilpasses utfordringene i tide slik at den kan fortsette å levere like godt

3 Sammenlikning av modellene Det er ikke en nordisk velferdsmodell, men i de nordiske landene er det mange like trekk i hvert lands velferdsmodell Nordisk Socialstatistisk komité (NOSOSKO) har som oppgave å lage sammenliknbar sosialstatistikk og lager også komparative analyser/beskrivelser av tema Et tema de siste årene er å lage sammenliknbare indikatorer om de nordiske landenes velferdsstater

4 NOSOSKO: Utfordringer for den nordiske velferdsstaten Rapport 41:2009 og kommende rapport i 2012 Formål: Peke på sentrale utfordringer for de nordiske velferdsstatene og lage komparative indikatorer for å overvåke utfordringene I den kommende rapporten vil det være en tidsserie.

5 Noen sentrale utfordringer Demografiske utvikling Velferdsstatens kostnader Deltakelse på arbeidsmarkedet Utdanning (drop out ungdom) Inntektsforskjeller Sosial ekskludering Helseforskjeller Bolig og boforhold

6 Noen viktige forskjeller i velferdsutgifter Den svenske og norske velferdsstaten kan sies å være nokså kostnadskrevende mens den islandske har det laveste kostnadsnivået Norge og Island har utgifter til sykdom og helse som den største sosiale utgiften mens det for de andre er pensjoner som dominerer Uførhet: Størst utgifter i Europa. Norge og Sverige på topp Utgifter til barn og familie høye i de nordiske landene i forhold til Europa ellers

7 Arbeid Det å holde en størst mulig andel av befolkningen i arbeid er den mest sentrale utfordringen for velferdsstatene i Norden Når vi ser på de totale andelene marginaliserte, ekskluderte og uføre i de nordiske landene har Finland høyest andel Finland sliter mest med unge marginaliserte Flere kvinner enn menn er marginaliserte i alle de nordiske landene, men Finland har flere uføre menn enn kvinner De lavt utdannete mest utsatt for marginalisering i alle land unntatt Danmark

8 Arbeid fortsatt II Enslige forsørgere mest utsatt for ekskludering i alle de nordiske landene Aleneboende er en utsatt husholdstype i alle de nordiske landene Norden er preget av høy andel på deltid i forhold til Europa. Primært kvinner som jobber deltid Flest kvinner jobber deltid i Norge og Sverige I Norge jobber mange kvinner kort deltid Seniorarbeidstakere : Høy andel i Norden og Island i særstilling for sysselsetting av seniorer

9 Uførhet Andelen uføre er høy i Norden sammenliknet særlig med landene i sentral og sør-europa Norge har spesielt mange uføre og mange på helserelaterte ytelser i det hele Til forskjell fra mange andre land er kvinner mer rammet av uførhet i Norden, bortsett fra i Finland Basert på andeler uføre og kostnader knyttet til uførhet, kan uførhet være en spesiell utfordring for de nordiske velferdsstatene

10 Personer med arbeids/helserelaterte ytelser under 67 år Uføreytelser, ink. TU ( ) Attføringspenger slutt Rehabiliteringspenger slutt Arbeidsavklaringspenger fra Sykepenger ( estimert) Sykepenger ( faktisk) Dagpenger/arbeidsledige

11 Helserelaterte ytelser Av figuren foran ser vi en kraftig vekst siden 1980 i helserelaterte ytelser i Norge, det gjelder sykepenger, attføring og uførhet Nederland var like ille ute som Norge for vel 20 år siden den nederlandske syke. Nederland har gjennom en rekke tiltak over årene redusert andelen på slike ytelser betydelig Norge strever med å finne en tilsvarende vei, jf. samarbeidet mellom myndighetene og partene (IA-avtaler siden 2001)

12 Helse Helseutgifter utgjør en stor andel av de sosiale utgiftene i Norden. Dårlig helse påvirker yrkesdeltakelsen Utviklingen på helseområdet er dermed viktig for velferdsstatens inntekter og utgifter Total vurdering av helse: Norden kommer godt ut som helhet, men med unntak av Finland som har den dårligste helsetilstanden i Norden

13 Utdanning og sosial ekskludering Sysselsetting er systematisk høyere for personer med høyere utdanning. Norden som region kommer godt ut i forhold til Europa Etter Eus lavinntektsmål at-risk-of povertyrate kommer Norden godt ut. Viktig årsak: de store sosiale overføringene bidrar til å redusere lavinntektsandelene relativt mer enn i andre deler av Europa

14 Bolig Egnet bolig er viktig for folks velferd og et viktig mål for velferdsstaten Trangboddhet rammer fra 7 til 13 prosent av husholdningene i Norden og er om lag som i EU Danskene har høyest utgiftsnivå i forhold til inntekt Kombinasjon av å bo trangt og dyrt: Mest svenske husholdninger bor trangt, etterfulgt av islendinger (flest i leiligheter) mens de romsligste boligene er i Norge (flest eneboliger)

15 De nordiske velferdsmodellene Kan vi se på modellene som En kostnad for samfunnet Eller Et konkurransefortrinn I en stadig mer globalisert verden?

16 Nordiske velferdsmodell Dømt til undergang av mange få år tilbake Lever i beste velgående og Leverer blant det beste i verden Stor oppslutning i befolkningen

17 Hypotese: Et godt organisert samfunn med åpenhet, tillit mellom innbyggere og myndigheter, lite konflikter, korrupsjon og kriminalitet og gode universelle velferdsordninger, tåler kriser bedre enn andre samfunn og vil ha større evne til å finne gode løsninger, omstille seg og være effektivt.

18 Kjennetegn Arbeid for alle er mål nr 1 Godt organisert arbeidsliv Omfattende offentlig tjenesteproduksjon Alle omfattes på like vilkår Likhet og omfordeling

19 Hvorfor så gode prestasjoner? Stabilitet i arbeidslivet Sosial trygghet Nyskaping Omstilling (Arbeidsdeltagelse) Samspill

20 Utfordringer Globalisering Miljø Endret alderssammensetning Arbeidsmarkedet Familien under forandring Forventninger til velferdsstaten Nye sosiale utfordringer

21 Hvordan møte utfordringene Hovedstrategi: Bred arbeidsinkludering og bekjempe sosial ulikhet. Kombinert med god og langsiktig økonomi Videreutvikle den nordiske modellen: - Forene konkurranseevne, likhet, mangfold og valgfrihet Videreutvikle trepartssamarbeidet

22 Velferdsreformene Inkluderende arbeidsliv NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen Uførereformen Jobbstrategien 22

23 Arbeidslinja i Norge I arbeidsmarkedspolitikken fra 1950 I sosialpolitikken fra 1990-tallet Hvorfor? Arbeid er forutsetning for finansiering av velferdsstaten og gode ordninger Arbeid er bra for mange ting: inkludering, inntekt, helse, likhet, selvfølelse etc

24 Aktiviseringslinja I mange land tyr de til kutt i velferdsgoder og kutt i kompensasjonsgrader for å redusere antall personer og utgifter til inntektssikringsordninger Ideen i Norge er blant annet at en gjennom aktiviseringstiltak, for eksempel mer bruk av gradert sykmelding, kan unngå å redusere kompensasjonen i sykelønnsordningen Ref: Frischsenteret

25 Avveining insentiver og inntektssikring Spenning særlig til uttrykk ved lave inntektsnivåer Tilbakeholden med å foreta generelle kutt i ytelsesnivået. Sykelønnsordningen har fortsatt 100 prosent lønnskompensasjon tross svært høyt sykefravær i Norge.

26 Forskning om arbeid og helse Spørsmålet om hva arbeid gjør med helsa, er et sentralt spørsmål Veldig vanskelig å forske på, men Stor enighet om at arbeid påvirker helsa positivt gjennom: Bedre økonomi Bedre sosial integrering Opprettholdelse av mening, selvaktelse, med mer og bedre utvikling av evner og kompetanse Is work good for your health and well-being? Av Gordon Waddell, A Kim Burton

27 Individorientering Parallelt med økt bruk av aktivitetskrav og plikter for å få velferdsgoder har det vært et ønske om bedre tilpasning av tilbudet til individuelle brukerbehov Individorienteringen i arbeidslinja innebærer at en skal få mer individuell oppfølging og tilbud som er tilpasset den enkeltes behov Økt rettighetsorientering og medvirkning (arbeidsevnevurdering fra feb 2010 i NAV)

28 Tiltak i Norge i forhold til andre nordiske land Norge satser på formidling, opptrening og opplæring og mindre på sysselsettingstiltak enn de andre nordiske landene Danmark fleksjobb (ca i juni 2011) og Sverige med høyt nivå på sysselsettingstiltak har høyere nivå for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne Tross tiltak for å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, viser nivået seg å være stabilt (AKU - målt siden 2002)

29 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne som er under 30 år Denne gruppen omfatter: Arbeidssøkere under 30 år i overgangsfasen mellom utdanning og arbeid Langtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år For begge disse gruppene skal det etter en arbeidsevnevurdering i NAV foreligge et behov for arbeidsrettet bistand

30 NAV-reformen En organisatorisk reform Ga muligheter til reformering av forvaltningens arbeidsformer Mer fleksibel og samordnet bruk av ressurser Frigjøre ressurser fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging Frikoble tjenester og tiltak fra de ulike inntektssikringsordninger og bygge på behovsvurdering for individet

31 Sentralt nå i Norge: Jobbe med en fornyet arbeidslinjestrategi Innføring av ny uføretrygd fra 2015 En folkehelsestrategi som bygger brede broer til andre områder Jobbstrategi for personer med redusert funksjonsevne Utfordring: Inkludering av ungdom og innvandrere i arbeidsliv og samfunn

32 Konklusjon Den nordiske eller de nordiske velferdsmodellene synes livskraftige Viktig å videreutvikle modellene og ikke gå i suksessfellen. Takk for oppmerksomheten