Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011"

Transkript

1 Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011 Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning Tove Midtsundstad og Hanne Bogen 1

2 Endringer i myndighetenes strategier og virkemidler for å øke yrkesdeltakelsen og redusere tidligpensjoneringen blant eldre. 2

3 Aktiviseringspolitikken Opprinnelse i Sverige på 50-tallet Rehn - Meidner modellen Ofte skilles det mellom to hovedtyper av arbeidsmarkedspolitikk eller aktivering. 1) Politikk som har som formål å styrke de menneskelige ressursene (humankapitalen) og 2) Politikk som i hovedsak benytter negative økonomiske insentiver for å få flere i arbeid. De to hovedformene har fått ulike navn, som for eksempel: Torfing (1999) Taylor-Goodbye (2004) Barbier (2004) Clegg (2004) offensiv vs. defensiv positiv vs. negativ liberal vs. universalistisk circulation vs. integration 3

4 Aktiviseringspolitikken Type Formål Virkemidler Forsterkede insentiver Styrke de positive og negative arbeidsinsentivene for folk som mottar - Skatte reduksjoner, arbeidsavhengige ytelser ytelser - Tidsavgrenset mottak - Reduserte ytelser - Betingede ytelser Arbeidsformidling Sysselsettingstiltak Investeringer i humankapitalen Fjerne hindringer for sysselsetting, og lette (re)integrasjon i arbeidsmarkedet Holde folk uten arbeid i aktivitet; begrense forringelse av humankapitalen under arbeidsledighet Bedre sjansene for å finne en jobb ved å heve kompetansen til arbeidsledige og folk utenfor arbeidsmarkedet - Sanksjoner - Utplassering - jobbsubsidier - rådgivning - Jobbsøkerprogrammer - Jobbskapingsprosjekter i offentlig sektor - Opplæringsprogrammer for arbeidsledige/personer uten arbeid - Grunnleggende utdanning - Fagopplæring Kilde. Bonoli

5 Tilgjengelige virkemidler Tilbudssiden (arbeidstaker) Etterspørselsiden (arbeidsgiver) Økonomiske virkemidler 1 Økonomiske incitamenter Lovregulering og avtaler 3 Reguleringer (bl.a. tilgang til og ytelsesnivået for pensjoner og trygder; samt skatter og avgifter) 2 Økonomiske insitamenter (bl.a. finansiering/egenandel knyttet til pensjoner/trygder, samt skatter, avgifter, bøter subsidier og ulike tilskudd) 4 Reguleringer Informasjon og holdningspåvirkning Tjenester (ikke økonomiske ytelser) (bl.a. avtaler, rettigheter, tillatelser, forbud og påbud) 5Kunnskaps- og holdningspåvirkning (bl.a. informasjon og holdningskampanjer) 7 Råd og hjelp (bl.a. de tjenestene NAV yter) (bl.a. avtaler, rettigheter, tillatelser, forbud og påbud) 6 Kunnskaps- og holdningspåvirkning (bl.a. informasjon og holdningskampanjer) 8 Råd og hjelp (bl.a. NAVs tjenester, herunder særlig arbeidslivssentrene og jobbservice) 5

6 Velferds- og aktiviseringspolitikken Tre ulike perioder i utviklingen av den aktive arbeidsmarkedspolitikken og velferdspolitikken i OECD-området (Bonoli 2010): tallet, hvor det var mangel på arbeidskraft, la landene i all hovedsak vekt på å øke tilbudet av kompetent og faglært arbeidskraft for å dekke behovet til den ekspanderende industrielle økonomien, og bygge opp en grunnsikring for alle. Hovedmålet for politikken var derfor å investere i den menneskelige kapitalen, samt etablering av ulike pensjons- og inntektssikringsordningene etablert og bygget ut. Etter oljekrisa i , var hovedutfordringen å håndtere den vedvarende høye arbeidsledigheten. Det viktigste virkemidlet i flere av landenes politikk var derfor konkrete sysselsettingstiltak. Det ble også etablert ulike førtidspensjonsordninger og særordninger for eldre arbeidstakere. Fra midten av 1990-tallet, har målet primært vært å stimulere og lette inngangen til arbeidsmarkedet for arbeidsledige og grupper utenfor arbeidsmarkedet, og å redusere tidligpensjoneringen. De virkemidlene man har satset på var(er) en kombinasjon av forsterkede insentiver og ulike former for arbeidsformidling. Man fjernet særordningene for eldre arbeidstakere, reformerte pensjonssystemene (bl.a. økt pensjonsalder, overgang til alleårsregel, hensyntaken til lengre forventet levealder, overgang til aktuarisk nøytralt pensjonssystemer (økonomiske incentiver), indeksering av løpende pensjoner, økt vekt på muligheten for å kombinere arbeid og pensjon/trygd.), og oppmuntret til seniorpolitikk i arbeidslivet. 6

7 Hva har vi gjort i Norden (minus Island) det siste tiåret i hovedtrekk? 7

8 Sverige - Økt vekt på økonomiske incentiver (pensjonsreformen) og innstramninger i inntektssikringsordningene (sykefraværsordningen) - Fjerning av de siste særordningene for eldre arbeidstakere (fram til finanskrisa) - Etablering av ulike former for lønns- og etableringssubsidiering (for å få ledige i jobb) men ikke noen særskilte tiltak for eldre arbeidstakere - Mindre vekt på opplæring og kompetanseutvikling enn tidligere - Økt kontroll, sjekk av og krav til syke og uføre 8

9 Danmark - Økt vekt på økonomiske incentiver, økning av pensjonsalderen (alderspensjonen og efterønsordningen) - men forsiktig og gradvis implementering - Forslag om å fjerne efterlønsordningen erstattes av en behovsprøvd seniorførtidspensjon (raskere overgang til fleksjob eller førtidspensjon) - Fjerning av de fleste særordninger for eldre i uførepensjons- og dagpengeordningene - Ytelser gis for kortere perioder (ledighetstrygden) - Ulike holdnings- og informasjonskampanjer om påkalling av virksomhetenes sosiale ansvar - Sats på en senior, Et år til gjør en forskel, seniorpraksisprisen m.v. - Subsidiering av arbeid (fleksjobber) 9

10 Finland - Økt vekt på økonomiske insentiver og reform av pensjonssystemet (alleårsregel, hensyntaken til økt levealder, mer fleksibel pensjoneringsalder år, endring og dels fjerning av ulike førtidspensjonsordninger m.v.) - Yrkesrettet rehabilitering har blitt obligatorisk (med vekt på psykisk helse) - Økt satsning på opplæring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (særlig for de lavest utdannede) - - Videreføring av satsningen på ulike forskningsbaserte programmer og kampanjer (Finn Age Programme; The national Programme on Ageing Worker, The Well-being at Work programme m.fl.). Målet har vært å bedre folks helse/arbeidsevne, arbeidsattraktivitet - og ikke minst bedre arbeidsmiljøet - for derigjennom øke eldres yrkesdeltakelse (bedriftshelsetjeneste til alle, tiltak for å bedre arbeidshelsen, organisert opplæring av personalleder (særlig i SMB), holdningskampanjer, 10

11 Norge - Økt vekt på økonomiske insentiver i pensjonssystemet (aktuarisk nøytralitet, alleårsregel, levealdersjustering og indeksering m.v.) - Økt mulighet til å kombinere arbeid og pensjon - Økt oppfølging, kontroll, sjekk av og krav til syke og uføre (vanskeligere å få varig uførestønad, gradert sykmelding m.v. ) - Økt vekt på sekundærforebyggende arbeid (rettet mot langtidsledig og langtidssykmeldte) - Trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) påkalling av virksomhetenes sosiale ansvar - vekt på informasjon og holdningskampanjer, rådgivning og veiledning av arbeidsgivere. - Reform av NAV (men de har fremdeles lite fokus på eldre, med unntak av arbeidslivssentrene). 11

12 Fellestrekk Økt vektlegging av økonomiske incentiver, mer kontroll, sjekk og krav Fortsatt ensidig vektlegging av tilbudssida - tiltakene er i første rekke rettet mot arbeidstakerne Vektlegging av sekundær forebyggende arbeid ikke primær forebyggende man behandler symptomene ikke årsakene (unntak Finland) 12

13 Oppsummering Vi finner økt bruk av såkalte liberalistisk virkemidler i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken (økonomiske insentiver) i Norden de siste årene i likhet med i Europa ellers. Dette skiftet i forståelse av årsakssammenhenger og derav egnede virkemidler synes å ha skjedd uavhengig av politisk farge på de sittende regjeringer - og har sågar (i de fleste tilfeller) fått støtte fra partene i arbeidslivet. 13

14 Kan det være slik at det være slik at det er den økte vekten og troen på økonomiske forklaringsmodeller som har bidratt til å kastrere politikken? 14

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Oslo 26. September 2012 Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Nordisk konferanse om seniorer i arbeidslivet Björn Halvorsen Nordens Velferdscenter / Nordisk Ministerråd 01-10-2012 Nordens Velfærdscenter

Detaljer

Hva gjør norske virksomheter for å holde på seniorene? Om motiver, strategier og tiltak

Hva gjør norske virksomheter for å holde på seniorene? Om motiver, strategier og tiltak Hva gjør norske virksomheter for å holde på seniorene? Om motiver, strategier og tiltak Arbeid, integrering og velferd - mellom ord og politikk Konferanse arrangert av forskningsprogrammene Arbeidslivsforskning,

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Seniorpolitikk på arbeidsplassen - erfaringer og resultater. Fafo-frokost om seniorpolitikk. 26. mai 2010 Tove Midtsundstad

Seniorpolitikk på arbeidsplassen - erfaringer og resultater. Fafo-frokost om seniorpolitikk. 26. mai 2010 Tove Midtsundstad Seniorpolitikk på arbeidsplassen - erfaringer og resultater Fafo-frokost om seniorpolitikk 26. mai 2010 Tove Midtsundstad 1 Fafos prosjekter pågående og avsluttede Inkluderende arbeidsgivere? Virksomhetenes

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Seminar i anledning folketrygdens 40-årsjubileum Oslo, 29.11.2007 Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Hilde Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Antall eldre øker mer enn antall i yrkesaktiv

Detaljer

Hva kjennetegner inkluderende arbeidsgivere?

Hva kjennetegner inkluderende arbeidsgivere? Analyse av data fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsstudier Hva skal jeg snakke om? Begrepsavklaring; Generelt samfunnsansvar kontra

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Nytt pensjonssystem. Legitimitet, Atferd og Bærekraft. Presentasjon av Pensjons-LAB Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem

Nytt pensjonssystem. Legitimitet, Atferd og Bærekraft. Presentasjon av Pensjons-LAB Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem Nytt pensjonssystem. Legitimitet, Atferd og Bærekraft Presentasjon av Pensjons-LAB Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem Den (omfattende) utlysningen etterspurte.. Følgeforskning i lys av at

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe

Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Professor Steinar Holden, leder Professor Grete Brochmann Professor Lars

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet

Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet Nordiske forbilder og et konkret forslag Axel West Pedersen, Jon Hippe og Ståle Østhus To former for levealdersjustering Øke pensjonsalderen - Danmark,

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen

Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen To former for levealdersjustering Øke pensjonsalderen - Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland Redusere ytelsene

Detaljer

Nyere utviklingstrekk i Danmark. Hilde Olsen

Nyere utviklingstrekk i Danmark. Hilde Olsen Nyere utviklingstrekk i Danmark Hilde Olsen 9. februar 2018 Danmark har verdens beste pensjonssystem ifølge Mercers årlige ranking Jeg skal si litt om Hovedtrekk i det danske pensjonssystemet Styrker og

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statsbudsjettet 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Dag Terje Andersen 7. oktober 2008 Arbeid til alle 3. kvartal 2005 3. kvartal 2008 Endring Helt ledige i alt, NAV 86 000 43 500-49 % Helt ledige

Detaljer

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med FPVS) Geir Anda Forsvarets Pensjonistforbund Stiftet 15.februar 1983 FSF vil påvirke FSF vil være

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Trondheimskonferansen Eystein Garberg Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ny uførestønad: Pensjonsreformens stedbarn? V/ Axel West Pedersen, ISF/NOVA

Ny uførestønad: Pensjonsreformens stedbarn? V/ Axel West Pedersen, ISF/NOVA Ny uførestønad: Pensjonsreformens stedbarn? V/ Axel West Pedersen, ISF/NOVA Pensjonsreformen Uførereformen Alderspensjon til ikke-uføre Alderspensjon til uføre Ny uførestønad Uføreutvalgets forslag opprettholde

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd. Tor Saglie 29. november 2007

Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd. Tor Saglie 29. november 2007 Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd Tor Saglie 29. november 2007 Disposisjon Trygd og sysselsetting Eldre arbeidstakere en sentral arbeidskraftreserve En rolle for NAV?

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Virksomhetenes sosiale ansvar og eldre arbeidstakere

Virksomhetenes sosiale ansvar og eldre arbeidstakere Virksomhetenes sosiale ansvar og eldre arbeidstakere Forskerblikk på arbeidslivet Arbeidslivsprogrammets avslutningskonferanse, 27. januar 2010 Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning Tove

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Folketrygden 40 år

Folketrygden 40 år Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007 Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Tjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon

Tjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie Verneombudssamling 12. juni 2015 IA ved UiO v/personaldirektør Irene Sandlie UiOs IA-handlingsplan 2015-2018 Partene ved UiO signerte ny IA-avtale med virkning fra 15. januar 2015 Ny IA-handlingsplan ble

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalget. 19. Mars 2019

Arbeidsmiljøutvalget. 19. Mars 2019 Arbeidsmiljøutvalget 19. Mars 2019 Ny IA avtale Regjeringen og partene i arbeidslivet har undertegnet ny IA-avtale. Avtaleperioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022. IA-avtalen skal bidra til å redusere

Detaljer

Ny IA-avtale

Ny IA-avtale Ny IA-avtale 010310. Ny IA-avtale. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om en omfattende tiltakspakke for å få ned sykefraværet og en ny og mer målrettet IAavtale. Fra pressemelding 240210 fra

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk

Detaljer

Avtale om ny AFP-ordning

Avtale om ny AFP-ordning Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Arbeidslivssentrenes rolle i seniorpolitikken. Fafo-frokost om seniorpolitikk. 26. mai 2010 Hanne Bogen

Arbeidslivssentrenes rolle i seniorpolitikken. Fafo-frokost om seniorpolitikk. 26. mai 2010 Hanne Bogen Arbeidslivssentrenes rolle i seniorpolitikken Fafo-frokost om seniorpolitikk 26. mai 2010 Hanne Bogen 1 Hva er arbeidslivssentre? Opprettet i 2002 i forbindelse med inngåelse av IAavtalen Ett i hvert fylke

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Den kommende pensjonsreformen inneholder økonomiske insentiver som skal bidra til å øke

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke

Detaljer