Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer"

Transkript

1

2

3 Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer 2. utgave Tor Morten Normann, Elisabeth Rønning og Elisabeth Nørgaard

4

5 Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer

6 Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer 2. udgave Nordisk Socialstatistisk Komité 2013 Udgivet af Nordisk Socialstatistisk Komité (NOSOSKO) Artillerivej 5 DK 2300 København S Tlf Website: Redaktør: Jesper Munk Marcussen Omslag Sisterbrandt designstue, København Layout, grafik og diverse: Lene Kokholm ISBN

7 Innhold Innhold Forord... 9 Sammendrag Kapittel 1 Utfordringer og omfang Etablering av velferdsstaten Den nordiske velferdsmodell Utfordringer for velferdsstatene En kostnadskrevende velferdsstat? Sammensetningen av sosiale utgifter Endringer i utgiftene fra 2006 til Utfordringer og utgifter en oppsummering Kapittel 2 Demografi en aldrende befolkning Færre til å forsørge pensjonsmottakere Det fødes for få barn Vi blir stadig eldre Inn- og utvandring Utdanning Høy utdanning i Norden Oppsummering

8 Innhold Kapittel 3 Inntektsforskjeller og sosial ekskludering Inntektsfordeling og inntektsforskjeller Lavinntekt Lavinntekt etter kjønn Lavinntekt og sosiale overføring Inntektsfordeling S80/ Lavinntekt blant sysselsatte Risiko for fattigdom eller sosial ekskludering Økonomiske problemer og materielle mangler Relativt få med lavinntekt og økonomiske problemer i Norden Kapittel 4 Arbeidsmarked og yrkesaktivitet Sysselsetting Sysselsettingsnivå i Norden og Europa Sysselsetting blant menn og kvinner Sysselsetting blant unge Arbeidsledighet Arbeidsledighet i Norden og Europa Arbeidsledighet blant menn og kvinner Arbeidsledighet blant unge Ekskludering, marginalisering og uførhet Marginalisering Ekskludering Uførhet Marginalisering, ekskludering og uførhet i Norden Hvilke faktorer påvirker marginalisering? Hvilke faktorer påvirker ekskludering? Hvilke faktorer påvirker uførhet? Marginalisering, ekskludering og uførhet i Europa

9 Innhold Sysselsetting, arbeidsledighet, marginalisering, ekskludering og uførhet Deltidsarbeid Deltidsarbeid som fenomen og utfordring for velferdsstaten Sysselsetting og deltidsarbeid i Norden og Europa Kvinner jobber deltid Varighet av deltidsarbeid De stabile deltidsarbeidende og de nye De nye deltidsarbeidende hva gjorde de året før? Årsaker til deltid Deltidsarbeid - oppsummering Yrkesaktivitet blant seniorene Seniorsysselsetting Seniors hovedaktivitet Trender i seniorenes yrkesaktivitet Seniorer i og utenfor arbeidslivet Seniorers yrkesaktivitet i Europa Seniorers yrkesaktivitet - oppsummering Kapittel 5 Helse Friske leveår Egenvurdert helse, kronisk syke og nedsatt funksjonsevne Mange med god helse i Norden Egenvurdert helse, kronisk syke og nedsatt funksjonsevne i Europa Større eller mindre kjønnsforskjeller? Aldersforskjeller friskere eldre? Kjønns- og aldersforskjeller Har landbakgrunn betydning for helse? Utdanningsforskjellene fortsatt der? Yrkesaktivitet og helse henger sammen

10 Innhold Yrkesaktivitet mindre kjønnsforskjeller Andel deltid varierer ikke like mye med helsetilstand som heltid Menn arbeider mer heltid uavhengig av helse Helse- utdanning og yrkesaktivitet Størst reduksjon i yrkesaktiviteten for dem med svekket helse og lav utdanning Hva med resten av Europa? Utdanning, Svekket helse og endring i yrkesaktivitet Oppsummering Referanser Vedleggstabell Publikationer udgivet af NOSOSKO efter

11 Forord Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordisk Sosialstatistisk Komité (NOSOS- KO). Bakgrunnen er erkjennelsen av at velferdsstatene står foran viktige utfordringer i årene som kommer, noe som har blitt ytterligere aktualisert av den internasjonale finanskrisen som oppsto høsten Rapporten handler i hovedsak om de nordiske velferdsstatene, men vi skal også sammenligne med andre europeiske land. Dette bygger på en antagelse om at det finnes sentrale fellestrekk som gjør det mulig å snakke om en nordisk velferdsmodell. Rapportens formål er å løfte fram noen av de sentrale utfordringene velferdsstatene står overfor, for så å presentere komparative indikatorer som gjør det mulig å overvåke og analysere disse utfordringene nærmere. Rapporten er en oppdatering og til dels en utvidelse av tilsvarende rapport fra 2009 (Normann, Rønning og Nørgaard, 2009). Et viktig delmål med rapporten fra 2009 var å synliggjøre hvordan datakilden EU-SILC (Statistics on Income and Living Conditions, se egen tekstboks) kunne utnyttes, blant annet til utvikling av felles indikatorer. I rapporten fra 2009 ble det primært brukt data fra Denne rapporten følger utviklingen på en del av de viktigste områdene i perioden I likhet med rapporten fra 2009 legger rapporten hovedvekten på å sammenligne data og resultater fra de nordiske landene, samtidig som vi kort sammenligner med resten av Europa for en del av de viktigste indikatorene. I likhet med rapporten fra 2009 vil vi legge hovedvekten på indikatorer for arbeidsmarked (kapittel 4) og helse (kapittel 5), men skal også ta opp utfordringer og kostnader (kapittel 1), demografi og utdanning (kapittel 2) og inntektsforskjeller og sosial ekskludering (kapittel 3). I rapporten fra 2009 var det også et eget kapittel om bolig, men det er utelatt i denne rapporten. Vi har i stor grad benyttet mikrodata fra levekårsundersøkelsen EU-SILC formidlet av Eurostat. EU-SILC er en utvalgsundersøkelse i regi av Eurostat, og en del av EUs strategi for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon. Alle EU og EØS land deltar. EU-SILC er i utgangspunktet en husholdningsundersøkelse som kombinerer både tverrsnitts- og paneldesign. De nordiske landene har til felles at datainnsamlingen er en kombinasjon av register- og intervjudata. I tillegg vil vi i enkelte tilfeller benytte allerede publiserte resultater basert på data fra andre kilder. Arbeidet med denne rapporten er utført ved seksjon for levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge. De nasjonale delegasjonslederne i NOSOSKO har fungert som styringsgruppe. NOSOSKO har stått for trykking og publisering av rapporten. 9

12 Forord Data EU Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) EU-SILC er en utvalgsundersøkelse regulert av EU (kommisjonen, rammeverksforordning EC n 1177/2003) og koordinert av Eurostat. EU-SILC er forankret i det europeiske statistiske system (ESS). Formålet med EU-SILC er å danne grunnlag for komparativ statistikk om inntektsfordeling og sosial ekskludering på europeisk nivå, spesielt som ledd av EUs samarbeid for å bekjempe sosial ekskludering. EU-SILC gir datagrunnlag for statistikk basert både på tverrsnitts- og paneldata. I denne publikasjonen benyttes mikrodata fra EU-SILC Alle medlemsland i EU deltok, samt Norge og Island. På tross av dette dekker ikke mikrodataene alle land i EU. Det viktigste i vår sammenheng er at vi mangler EU-SILC data for Tyskland. Mikrodata er utlevert av Eurostat. EU-SILC gjennomføres etter en såkalt Open Method of Coordination. Det vil si at hvert land har mulighet til å tilpasse skjemautforming og datainnsamling etter nasjonale behov. I tillegg finnes det rom for tilpasninger av utvalgsdesign, men det er angitt en minimum utvalgsstørrelse for hvert land. I de aller fleste europeiske land gjennomføres undersøkelsen med et utvalg av husholdninger. De nordiske landene representerer her et unntak, siden alle har et utvalg av personer (selected respondent), som igjen danner basis for husholdninger. Antall personer trukket til utvalget og antall husholdninger vil da være det samme, mens dataene i tillegg omfatter husholdningsmedlemmer. Data om arbeid dekker i hovedsak alle 16 år og over i husholdningene, data om helse dekker bare utvalgsperson (selected respondent), mens data om bolig er på husholdningsnivå. Inntektsdata finnes både på person- og husholdningsnivå. Tabellen under gir en oversikt over antall respondenter i de nordiske landene i perioden : 10

13 Forord Det er også noe variasjon i hvilke datakilder som brukes for ulike variabler. De nordiske landene, samt Nederland og Slovenia, skiller seg her ut ved omfattende bruk av registerdata som kobles til intervjudata. Som alle utvalgsundersøkelser er også resultater basert på EU-SILC beheftet med usikkerhet. Retningslinjene setter imidlertid krav til utvalgsstørrelser slik at usikkerheten skal være minst mulig i alle land som gjennomfører undersøkelsen. Aggregerte tall basert på EU-SILC gir derfor nokså sikre anslag. Når vi i denne rapporten ofte bryter ned på mindre grupper, blir selvfølgelig usikkerheten større. Vi kan ikke si noe generelt om hvilke forskjeller som er sikre, og hvilke som ikke er det. Noen steder omtales dette i teksten, men det ville føre langt ut over dette prosjektets rammer å regne på dette i absolutt alle tilfeller. For ytterligere informasjon om EU-SILCsamarbeidet, se Eurostats webside: 11

14 Sammendrag Sammendrag Formålet med denne rapporten er å påpeke og belyse utfordringer som de nordiske velferdsstatene står overfor. Etter å ha trukket fram noen av de sentrale, benytter vi ulike komparative indikatorer for å belyse disse. For en del av utfordringene finnes etablerte indikatorer basert på ulike datakilder. Der slike eksisterer for de utfordringene vi har valgt ut, har vi benyttet disse. I tillegg har vi videreført indikatorer som ble utviklet i forbindelse med tilsvarende rapport i 2009, basert på data fra EU- SILC (se forord for omtale av datakilde). Kapittel 1 tar kort opp hvilke utfordringer velferdsstater står overfor, og ser hvor store de sosiale utgiftene er, og hvordan de er sammensatt. Kapitlet sier også litt om velferdsstaters opprinnelse, som kan spores tilbake til slutten av 1800 tallet. De nordiske velferdsstatene ble etablert noe senere, i og 1940 årene i Danmark, Norge, Sverige, enda noe senere i Finland. Vårt utgangspunkt er at de nordiske landene kan grupperes sammen ut fra en del felles kjennetegn, spesielt knyttet til eksistensen av relativt romslige og universelle sosiale ytelser, og at det dermed også er naturlig å analysere utfordringer for de nordiske landene under ett. Dette gjelder imidlertid ikke uten forbehold. Vi peker på noen av de mest sentrale problemstillingene, og ser på den demografiske utviklingen med økende levealder og relative lave fødselstall som en av de mest grunnleggende. Dette fører til økte utgifter i form av alderspensjoner, og helserelaterte utgifter. Samtidig vil en mindre andel av befolkningen være i yrkesaktiv alder, noe som berører utfordringer knyttet til finansiering av velferdsordningen (skatteinntekter). Velferdsstatenes kostnader er en sentral del av utfordringene framover, og her har vi brukt tall fra ESSPROS for å se på nivå, sammensetning og utvikling 1. De nordiske landene bruker ikke spesielt høye andeler av BNP til sosiale utgifter i europeisk sammenheng, men Norden er del av en felles europeisk utvikling der de sosiale utgiftenes andel av BNP økte som følge av finanskrisen. Måler vi i en felles valutaenhet (KPS) per innbygger har Norge de nest høyeste utgiftene i Europa, etter Luxembourg, mens de øvrige nordiske land ligger om lag på samme nivå som Belgia, Tyskland, Irland, Frankrike, Italia, Østerrike og Storbritannia. Island har de laveste utgiftene i Norden. De dominerende sosiale utgiftene er alders- og etterlattepensjoner og sykdom og helsetjenester. I Norden utgjør disse to områdene fra 59 til 66 prosent av de sosiale utgiftene, mens de utgjør en enda høyere andel i de fleste andre europeiske land. En forsiktig tolkning er at alle Nordiske land med unntak av Finland, har greid å bremse veksten i pensjonsutgifter. Innen sykdom og helsetjenester er det litt ulik utvikling i 1 For nærmere omtale av ESSPROS, se kapittel 1 12

15 Sammendrag Norden. I Norge og Danmark ser utgiftene ut til å være økende, mens økningen har flatet ut i Finland, og snudd til nedgang på Island og spesielt i Sverige. Norden er den regionen som i særklasse bruker mest på uførhet. Andelsmessig utgjør uførhet fra 11,9 til 16,8 prosent av de sosiale utgiftene i Norden. Utviklingen av disse utgiftene i Norden er ulike fra land til land. I Danmark, Finland og på Island har de økt, de har holdt seg stabile i Norge og gått noe ned i Sverige. Finland, Island og Danmark er i det øvre sjiktet i Europa når det gjelder andelsmessige utgifter til arbeidsledighet, mens Sverige og Norge er blant de landene i Europa som andelsmessig bruker minst på arbeidsledighet. Her så de nordiske landene ut til å være inne i en positiv trend før finanskrisen, men den medførte økte utgifter til arbeidsledighet i alle land, spesielt på Island. Vi så også noen tendenser til at utgifter til bolig og sosial ekskludering økte etter finanskrisen, mens utgifter til familie og barn ikke endrer seg veldig mye. I kapittel 2 slår vi fast at det har blitt færre til å forsørge pensjonsmottakerne. På kort sikt er ikke dette en utfordring som endrer seg raskt, men vi vet at andelen eldre i befolkningen har økt betraktelig i alle industrialiserte land de siste 50 årene, og den vil sannsynligvis fortsette å øke i årene framover. Innvandring er den viktigste årsaken til befolkningsveksten i europeiske land. Norge (og Sverige) ligger på topp i Europa når det gjelder nettoinnvandring, sammen med enkelte andre små land. Innvandring vil imidlertid sjelden ha særlig innvirkning på aldersfordelingen i en befolkning, og derfor er det viktig med høye fødselstall også for å motvirke at andelen eldre i befolkningen blir uforholdsmessig høy i forhold til andelen yngre. Situasjonen i mange europeiske land er at det fødes for få barn. Samlet sett kan vi si at utfordringen med lave fødselsrater er mindre i Norden enn i andre deler av Europa med andre velferdsmodeller. Forventet levealder øker, både blant kvinner og menn. Men det har vært, og er fremdeles merkbare forskjeller mellom de nordiske landene. Menns levealder øker jevnt over mer enn kvinnenes, men likevel lever menn i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Velferdsstater har som et av sine sentrale mål å sikre utdanning for alle. Som region skiller Norden seg ut som et område der mange har fullført høyere utdanning. Tallene viser også at andelen med høyere utdanning kommer til å øke i alle land i tiden framover. Når det gjelder selve utdanningsnivået i befolkningen, er ikke utfordringen større i Norden enn i andre regioner. Snarere tvert imot. Det er heller land sør og øst i Europa som har større utfordringer, der totalandelene med høyere utdanning også er lav i de yngste aldersgruppene. Den demografiske utfordringen ligger som et bakteppe for denne rapporten fordi det er en av de største og mest omgripende utfordringer for velferdsstaten, og fordi den berører mange felter, deriblant arbeidsliv og helse- og omsorgssektoren. I kapittel 3 ser vi nærmere på fattigdom og sosial ekskludering. Behovet for komparativ statistikk om inntektsfordeling og sosial ekskludering er beveggrunnen for EU- SILC. Lavinntekt som utrykk for fattigdomsrisiko er en sentral indikator basert på EU- SILC, men finanskrisen har ikke medført økte lavinntektsandeler i Europa generelt, selv om vi finner eksempler på det motsatte i enkelte land. Heller ikke i Norden sett 13

16 Sammendrag under ett har lavinntektsandelene økt som følge av finanskrisen, selv om andelen nok har økt litt i Danmark. Jevnt over fremstår Norden som en region med relativt lave andeler med lavinntekt i Europeisk sammenheng gjennom hele perioden 2006 til Stort sett er kvinner oftere utsatt for lavinntekt enn menn, men en følge av finanskrisen ser ut til å være at forskjellen mellom kvinners og menns andel med lavinntekt har blitt mindre. Andeler sysselsatte som er under lavinntektsgrensen er høyest sør og øst i Europa, mens mange land ellers har andeler mellom 4 og 8 prosent, og Norden skiller seg ikke spesielt ut samlet sett. Reduksjonen i lavinntektsandel som følge av sosiale overføringer er relativt høy i de nordiske landene når vi sammenligner med resten av Europa. Dermed er andelen med lavinntekt før sosiale overføringer relativt høy i de nordiske landene sammenlignet med mange andre europeiske land. Derfor er det viktig å se på lavinntekt både før og etter sosiale overføringer. Indikatoren for lavinntekt eller fare for sosial ekskludering viser relativt stor stabilitet i alle nordiske land, og med andeler fra 13,7 til 18,3 prosent i 2010 kommer de nordiske landene relativt godt ut i europeisk sammenheng. Også på denne indikatoren kan vi se spor av finanskrisen, i Danmark og på Island økte andelene noe etter På Island har det også vært en økning i andel husholdninger som rapporterer at det er svært vanskelig å få endene til å møtes, fra om lag 5 prosent i til 7,8 prosent i 2009 og hele 12,8 prosent i Ellers i Norden rapporterer mellom 2 og 4 prosent av husholdningene at det er svært vanskelig å få endene til å møtes, og andelene holder seg nokså stabile fra år til år. På indikatoren som summerer opp mangel på materielle goder, kommer Norden som region godt ut med andeler til dels godt under 10 prosent. Summen av indikatorer for inntektsforskjeller og sosial ekskludering viser dermed at Norden som region kommer godt ut i europeisk sammenheng, men at finanskrisen også har vært merkbar i Norden, spesielt på Island, men også i Danmark. Kapittel 4 tar for seg ulike sider av arbeidsmarkedet. Med utfordringer knyttet til demografi og velferdsstatens utgifter, er vår tilnærming at det er i velferdsstatenes interesse å ha høyest mulig deltakelse i arbeidslivet. Spesielt uheldig er det dersom grupper systematisk befinner seg utenfor eller i randsonen av arbeidsmarkedet. I dette perspektivet ser vi på sysselsetting, marginalisering, ekskludering, uførhet, deltidsarbeid og seniorers yrkesaktivitet. Norden forsvarer sin posisjon som den europeiske regionen med høyest sysselsetting, også i 2010, men finanskrisen rammet også arbeidsmarkedet i Norden. Sysselsettingen falt i alle nordiske land etter 2008, og verst rammet ble Island. Men fallet i sysselsetting ser ut til å flate ut relativt raskt. I Europa ellers er det noe variasjon, noen land ble hardt og mer varig rammet, i noen land falt ikke sysselsettingen så mye, og Tyskland og Polen opplevde ikke fall i sysselsettingen i det hele tatt. Norden er også en region kjennetegnet av høy sysselsetting blant begge kjønn, selv om kvinner jevnt over har lavere sysselsetting enn menn. Kjønnsforskjellen ble imidlertid mindre som følge av finanskrisen. Menn er da også mest utsatt for arbeidsledighet, og i 2010 var arbeidsledigheten større blant nordiske menn enn blant nordiske kvinner. Vi trekker også fram farene knyttet til at krisen presser ungdom ut av arbeidsmarke- 14

17 Sammendrag det. Sysselsettingen blant unge i Norden faller mer enn sysselsettingen totalt, spesielt fra 2008 til Noe av det samme ser vi i resten av Europa. Arbeidsledigheten øker også blant unge. I rapporten fra 2009 introduserte vi tre nye indikatorer basert på mikrodata fra EU-SILC. Indikatorene marginalisering, ekskludering og uførhet er utformet med tanke på å beskrive andeler som befinner seg i randsonen eller er mer varig utstøtt fra arbeidsmarkedet. Disse indikatorene gir ikke noe entydig bilde av utviklingen i Norden i perioden 2006 til De styrker likevel inntrykket av at Island ble hardest rammet av finanskrisen, der flere befinner seg i randsonen og helt utenfor arbeidsmarkedet. Danmark så ut til å være inne i en positiv utvikling fram mot 2009, men det ser ut til at situasjonen forverret seg i Også i Finland gjelder delvis dette, men en nedgang i andelen uføre i 2010 gjør likevel at utfallet er noe mer positivt. Sverige ser ut til å være relativt lite berørt av finanskrisen, selv om det er antydninger til at flere er i randsonen og utenfor i 2010 enn i årene før. Reduksjon i andelen uføre nyanserer bildet for perioden sett under ett også for Sverige. Norge er det landet hvor vi ser færrest spor av finanskrise, sett under ett var det en positiv utvikling for alle tre indikatorer i perioden Fremdeles er kvinner mer utsatt for marginalisering enn menn, selv om også dette bildet nyanseres i noen av landene i kriseårene 2009 og Også når det gjelder alder og risiko for marginalisering har det altså vært litt ulike utviklingstrekk i Norden, men fremdeles er det slik at det å være under 35 år stor sett fører til økt sannsynlighet for å ha en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Høyere utdanning minsker også risikoen for marginalisering, i 2010 som tidligere. Noe overraskende kan vi også konstatere at det ikke lenger er et generelt trekk at personer med svekket helse er mer utsatt for marginalisering i Norden, mens fødeland har til dels svært varierende effekt på marginalisering. Også for ekskludering er kjønnsforskjellene i Norden mindre i 2010 enn de var i 2006, selv om kvinner i hovedsak er oftere ekskluderte enn menn, bortsett fra i Danmark. Et fellestrekk i Norden er også at faren for ekskludering er minst for personer 45 år og over, med et visst unntak for Island. Det er ingen tvil om at personer med grunnskoleutdanning er mest utsatt for ekskludering, og at finanskrisen har medført økt ekskludering i denne gruppen i alle land, med unntak for Norge. Samtidig er det også relativt klar sammenheng mellom helse og ekskludering i alle nordiske land i den perioden vi ser på, bortsett fra i Norge. Personer født utenfor EU er oftere utsatt for ekskludering fra arbeidsmarkedet enn andre, uten unntak i alle nordiske land fram til Å være kvinne øker risikoen for å rapportere at man er ufør eller ute av stand til å arbeide, som også er en indikator som beskriver en posisjon utenfor arbeidslivet. Dette har ikke endret seg mye fra 2006 til Finland fortsetter å skille seg litt ut fordi andelen uføre menn holder seg så vidt høy og dermed utligner kjønnsforskjellene blant finnene. Med noen mindre forskjeller mellom land kan vi si at andelen uføre i de nordiske landene kommer over 5 prosent i aldersklassene fra rundt 50-år. Sammenhengen mellom alder og uførhet er imidlertid ikke alltid like tydelig. Det er nærliggende å anta at mye av aldersforskjellene kan forklares med utdanning og helse. 15

18 Sammendrag Helse er naturligvis spesielt viktig for å forklare uførhet i Norden i perioden , men når vi kombinerer med andre kjennetegn ser vi at svekket helse ikke innebærer lik risiko for alle. Når vi så kastet et blikk på Europa og sammenligner Norden med andre land på disse indikatorene, så ser vi at Norden var en nokså samlet region med minst marginalisering i Europa i 2006 (Finland hadde høyest andel). I 2010 er Norden mer spredt når en sammenligner med resten av Europa. Når det gjelder ekskludering har imidlertid de Nordiske landene stabilt lavere andeler ekskluderte enn resten av Europa. En noe ulik utvikling mellom de nordiske landene i løpet av finanskriseårene rokker ikke ved dette. Norden kan imidlertid ikke sies å utgjøre en enhet når det gjelder uførhet, og Norge og Finland er blant de europeiske landene med høyest andel uføre både i 2006 og Deltidsarbeid er først og fremst et kvinnefenomen, og utgjør et sysselsettingspotensiale. Andeler, kjennetegn og årsaker til deltidsarbeidet er derfor viktig. I land der et inkluderende arbeidsliv er et mål må det imidlertid være rom for ulike former for tilknytning til arbeidslivet, blant annet i form av deltidsarbeid. Men, når det er en relativt entydig tendens til at innslaget av deltid har økt i Europa mellom 2006 og 2010, samtidig som sysselsettingen faller, er det grunn til å overvåke utviklingen nøye. Både i Norden og Europa ser man tendensen til at deltidsandelene er høye når sysselsettingen er høy, spesielt blant kvinner. Samtidig er det også slik at når deltidsandelen er høy er også kjønnsforskjellen i deltidsandel høy fordi det først og fremst gjelder kvinner. Det er likevel ingen automatikk i denne sammenhengen. Finland har for eksempel lav deltidsandel men relativt høy sysselsetting blant kvinner. Norden har en høy deltidsandel i forhold til resten av Europa, og det er kvinner som primært jobber deltid. Det mest vanlige er å arbeide deltid over en lengre periode. Det kan se ut til at utfordringen med deltidsarbeid er mest felles for de fire landene Danmark, Island, Norge og Sverige, mens Finland har en lavere andel deltidsarbeid i utgangspunktet. Stabilt deltidsarbeid øker stort sett med alder, og forekommer oftere blant dem med lav utdanning og svekket helse. I tillegg har vi en mindre gruppe kvinner som av ulike grunner velger å redusere sin yrkesaktivitet fra heltidsarbeid til deltidsarbeid. Nordiske kvinner rapporterer noe ulike årsaker til deltidsarbeid. Det mest åpenbare potensialet til økt yrkesaktivitet finner vi nok blant dem som ønsker å jobbe mer. I 2010 varierer denne gruppen fra 15,0 prosent av de deltidsarbeidende kvinnene i Danmark til 31,4 prosent i Finland. Nordiske seniorer skiller seg ut i europeisk sammenheng med å være aktive på arbeidsmarkedet, både målt i form av sysselsetting og i form av yrkesaktivitet på heleller deltid. Men det betyr ikke at det ikke er forskjeller innad i Norden. Island skiller seg ut med svært høy sysselsetting og yrkesaktivitet blant seniorer, selv om islandske seniorer er de eneste i Norden som ble rammet av finanskrise slik at sysselsetting og yrkesaktivitet gikk ned mellom 2006 og Finske seniorer er de minst sysselsatte og yrkesaktive i Norden. Seniorenes posisjon på arbeidsmarkedet ble ikke særlig berørt av finanskrisen, så stort sett har forskjellen mellom seniorsysselsetting og total sysselsetting blitt redusert. Samlet sett har seniorenes yrkesaktivitet i de nordiske 16

19 Sammendrag landene holdt seg nokså stabil fra 2006 til 2010, det viktigste unntaket er Island hvor yrkesaktiviteten blant seniorer falt i 2009 og Seniorkvinner har stort sett lavere sannsynlighet for å være yrkesaktive enn seniormenn, men sett under ett kan det se ut til at kjønn har fått mindre betydning også for seniorers yrkesaktivitet i Sverige, Danmark og delvis på Island. I Norge er kjønnsforskjellen stabil, mens Finland er et unntak siden seniorkvinner i enkelte år har høyere sannsynlighet for yrkesaktivitet enn seniormenn. Det er heller ikke slik at utdanningens betydning for yrkesaktivitet avtar med alder, snarere tvert imot yrkesaktivitet øker med utdanning også blant seniorene. Når helsen svekkes blant seniorene, reduseres yrkesaktiviteten betraktelig. Noe av forklaringen finner vi nok i at helsen også svekkes med alder, men også når vi kontrollerer for dette finner vi en nokså klar og entydig helseeffekt. I kapittel 5 tar vi opp indikatorer på helse, samt mer om helsens betydning for yrkesaktivitet. Hovedinntrykket er at det er mange med god helse i Norden, og endringene fra 2006 til 2010 er relativt små. Finland peker seg ut med lavest andel som vurderer sin helse som god og med høyeste andeler som har kronisk sykdom og med sterk eller noe nedsatt funksjonsevne. Også sammenlignet med andre Europeiske land peker Finland seg ut i denne sammenhengen. De tre indikatorene; egenvurdert helse, kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne gir litt ulike bilder av om forskjellene mellom kvinner og menn har blitt større eller mindre fra 2006 til 2010, men alle tre indikatorene gir fortsatt et bilde av at flere kvinner enn menn ser ut til å ha helseproblemer. Helseproblemene er naturlig nok størst i de eldste aldersgruppene, men for egenvurdert helse ser vi en antydning til at de eldre har blitt friskere. Endringene i kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne gir ikke et like entydig bilde. Helsen ser også ut til å henge sammen med utdanning. Både i 2006 og i 2010 er det større andeler med god helse blant dem med høyere utdanning sammenlignet med dem med grunnskole eller videregående utdanning. Dette gjelder alle de nordiske land og endringene er relativt små fra 2006 til Det er også en lavere andel blant dem med høyere utdanning som rapporterte om kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne. Helsen har også betydning for yrkesaktiviteten. De med dårlig helse er mindre yrkesaktive. Her har imidlertid utviklingen vært noe ulik i de nordiske landene. Uavhengig av hvordan helsen blir vurdert så faller yrkesaktiviteten i Finland og på Island. I Danmark går yrkesaktiviteten opp for både menn og kvinner, med unntak av menn med god helse. Menn med dårlig helse i Norge og Sverige har redusert sin yrkesaktivitet fra 2006 til Andelene som arbeider deltid varierer ikke like mye med hvordan helsen vurderes som det arbeid på heltid gjør. Våre analyser viser også at det er et potensial for økt yrkesaktivitet for kvinner med god helse som arbeider deltid. Resultatene viser at det fortsatt er lavere yrkesaktivitet blant dem med svekket helse og lav utdanning enn dem med svekket helse og høy utdanning i alle nordiske land. Dette kan indikere at tiltak for å holde personer lenger i arbeid selv om helsen blir svekket, særlig bør rettes inn mot personer med lav utdanning. De med høyere utdanning og dårlig helse deltar allerede i større grad i yrkeslivet. Utviklingen i de underliggende tallene er noe ulik i de ulike landene, men et generelt trekk er at det 17

20 Sammendrag kan se ut som om reduksjonen i yrkesaktivitet for dem med lav utdanning og dårlig helse, sammenlignet med dem med høy utdanning og dårlig helse, er noe mindre i 2010 enn den var i Om dette er en varig utvikling eller om dette blant annet kan være en følge av finanskrisen kan vi ikke si noe om. For eksempel skyldes endringen på Island at det var særlig dem med høy utdanning og svekket helse som fikk redusert sin yrkesaktivitet, noe vi kan se som en følge av finanskrisen. Mens det neppe er forklaringen på at dem med lav utdanning og svekket helse i Danmark har økt sin yrkesaktivitet. 18

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Seniorer i Norge 010 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Tor Morten Normann 10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Norske seniorer lever stort sett sosialt aktive liv. Sammenlignet med andre

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med nesten 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE www.spekter.no Notat

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Oslo 26. September 2012 Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Nordisk konferanse om seniorer i arbeidslivet Björn Halvorsen Nordens Velferdscenter / Nordisk Ministerråd 01-10-2012 Nordens Velfærdscenter

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer