9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme"

Transkript

1 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det er flere aleneboende enn blant dem som ikke bor alene som mangler en fortrolig venn. Aleneboende eldre og kvinner svarer i størst grad at de ikke har en fortrolig venn. Yrkesaktivitet og høy utdanning er viktig for sannsynligheten for å ha fortrolige venner, for aleneboende som for dem som ikke er det. Små forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene i kontakten med gode venner og familie. Flere aleneboende sliter med dårlig psykisk helse. Andelen som er enslige og bor alene har økt betydelig (jamfør demografikapitlet). Isolert sett er dette en tendens som peker i retning av mindre kontakt og sosialt fellesskap. Men samtidig er det færre både blant aleneboende og ellers i befolkningen som oppgir at de mangler en fortrolig venn. Kontakthyppigheten med familien utenfor egen husholdning, med foreldre, søsken eller voksne barn, har vært forholdsvis stabil. I dette kapitlet skal vi se nærmere på utviklingen over tid blant aleneboende når det gjelder sosial kontakt, det vil si kontakt med fortrolige, med venner og med egen familie, sammenliknet med dem som ikke bor alene. Vi skal se nærmere på de aleneboende i dag og forsøke å si noe om sosial kontakt varierer etter kjønn, alder, utdanning og yrkestilknytning. Vi vil også se nærmere på utbredelsen av dårlig psykisk helse blant aleneboende sammenliknet med de som ikke bor alene. Datakilder Levekårsundersøkelsene, tverrsnitt De temaroterende levekårsundersøkelsene er årlige tverrsnittsundersøkelser med et utvalg på personer 16 år og over. I 1998 og 2002, da helse, omsorg og sosial kontakt var tema, var utvalget på personer. Levekårsundersøkelsen er en personlig intervjuundersøkelse der respondentene blir spurt om ulike helseforhold og kontakt med familie, venner, og om de har noen fortrolige. For mer informasjon, se Roll-Hansen 1999 og Hougen Levekårsundersøkelsene 1980, 1987, 1991 og 1995 Det ble gjennomført jevnlige levekårsundersøkelser fra 1980 til 1995, før vi gikk over til et nytt system for levekårsundersøkelsene. Alle disse undersøkelsene var tverrsnittsundersøkelser med et utvalg på personer 16 år og over. Undersøkelsene var personlige intervjuundersøkelser, det vil si at intervjuobjektene ble oppsøkt hjemme og intervjuet ansikt-til-ansikt. Respondentene ble stilt spørsmål om ulike sider ved levekårene sine. For referanser, se Statistisk sentralbyrå 1980, 1987, 1991 og

2 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Begreper og kjennemerker Mangler fortrolig venn Svarer «nei» på spørsmål om man, bortsett fra medlemmer av egen familie, har noen som står en nær, som en kan snakke fortrolig med. Uten eller med sjelden kontakt med gode venner Svarer «nei» på spørsmål om man, bortsett fra medlemmer av egen familie, har noen gode venner på stedet man bor, eller andre steder, eller treffer venner sjeldnere enn hver måned. I 2002 og 1998 spurte vi først om man hadde gode venner på stedet der man bodde, deretter om man hadde venner andre steder og 1998 er derfor ikke helt sammenliknbart med de tidligere årgangene, der vi bare spurte om man hadde gode venner på stedet der man bodde, deretter hvor ofte man var sammen med eventuelle venner. Lite kontakt med foreldre Andel av de med foreldre i live som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Lite kontakt med søsken Andel av de med søsken som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Lite kontakt med egne barn Andel av de med barn over 16 år som har flyttet hjemmefra, og som treffer dem sjeldnere enn hver måned. Yrkesaktivitet Målet for tilknytningen til arbeidsmarkedet har to kategorier: Ikke-yrkesaktive er definert som de som har en yrkesinntekt lik eller lavere enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister, som i 2002 var kroner. Yrkesaktive er definert som de med yrkesinntekt høyere enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister, som i 2002 var kroner. Dårlig psykisk helse Målet bygger på en indeks som er konstruert ut fra svarene på fem spørsmål. Det er spørsmål om man er svært, ganske, litt eller ikke plaget av nervøsitet, angst, håpløshet med tanke på framtiden, depresjon og sterk bekymring. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra fire til en og svarene på de fem spørsmål summeres. Personer med sum ti eller mer registreres med dårlig psykisk helse. Færre som mangler en fortrolig venn Andelen aleneboende som mangler en fortrolig venn har gått noe ned fra 1980 til prosent av de aleneboende svarer at de mangler en fortrolig venn i Vi ser den samme nedadgående tendensen, bare enda sterkere, blant dem som ikke bor alene. Dette er altså en positiv trend. Andre undersøkelser viser også at sterkere vennskapskontakt er den mest positive siden ved utviklingen i de sosiale relasjonene de siste 20 årene (Barstad 2005). Til tross for denne nedadgående tendensen, ser vi at det er noen flere blant de aleneboende enn blant dem som ikke bor alene som mangler en fortrolig venn. Mens nær to av ti aleneboende mangler en fortrolig venn, er det bare nær en av ti aleneboende som ikke har kontakt med gode venner. Det ser altså ut som om nære sosiale relasjoner og kontakt med gode venner er noe de fleste aleneboende har. Det er små forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene på dette området. I 1995 var det noen flere aleneboende som ikke hadde venner eller hadde sjelden kontakt med venner, mens vi i 124

3 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Figur 9.1. Andel som mangler en fortrolig venn blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Prosent 25 Tabell 9.1. Andel uten eller med sjelden kontakt med gode venner blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Bor alene Bor alene Bor ikke alene Antall svar Bor ikke alene Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå ser at det er omtrent like mange, i underkant av en av ti Vi ser at kontakthyppigheten med familien utenfor egen husholdning, med foreldre, søsken eller voksne barn, har vært forholdsvis stabil fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag. Noen færre aleneboende har lite kontakt med foreldre og med egne barn i 2002 enn i 1987, men noen flere aleneboende har lite kontakt med søsken. Det er ikke forskjeller mellom aleneboende og de som ikke bor alene i Mot slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet var det flere aleneboende som hadde liten kontakt med foreldre og søsken. Disse forskjellene er nå borte, og aleneboende og de som ikke bor alene har like mye kontakt med familien sin. Hvilke familiemedlemmer er det flest som har liten kontakt med? Vi ser at fire av ti aleneboende oppgir at de har lite kontakt med søsken. Nær fire av ti har lite kontakt med foreldre, mens bare 14 prosent Tabell 9.2. Andel med lite kontakt med foreldre, søsken eller egne barn blant aleneboende og blant dem som bor sammen med andre Prosent Lite kontakt med foreldre Bor alene Bor ikke alene Lite kontakt med søsken Bor alene Bor ikke alene Lite kontakt med egne barn Bor alene Bor ikke alene Antall svar aleneboende Antall svar bor ikke alene Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå. oppgir at de har lite kontakt med egne barn. Store variasjoner blant de aleneboende Aleneboende er ingen ensartet gruppe når vi studerer fenomener som fortrolige, kontakt med venner og familie. Det er noen flere kvinner enn menn blant de aleneboende som svarer at de ikke har en 125

4 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Tabell 9.3. Andel uten fortrolig venn blant dem som bor alene og blant dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor alene Bor ikke alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsene , Statistisk sentralbyrå. Tabell 9.4. Andel uten eller med sjelden kontakt med gode venner blant dem som bor alene og blant dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor alene Bor ikke alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002, Statistisk sentralbyrå. fortrolig venn. Her er det rimelig å anta at alderssammensetningen blant aleneboende menn og kvinner spiller inn. Kvinner lever lenger enn menn, og vi finner flere eldre kvinner enn menn i denne gruppen. Og som tabell 9.3 også viser er det store aldersforskjeller når vi studerer det å mangle fortrolige. Det er de eldste, både blant aleneboende og blant dem som ikke bor alene, som sier de mangler en fortrolig venn. Det at eldre oppgir å mangle en fortrolig venn i større grad enn yngre, er kanskje ikke så rart. Jo lenger man lever, jo større er sannsynligheten for at man har mistet sine fortrolige på grunn av alderdom. Bland de aleneboende over 67 år mangler hele 66 prosent en fortrolig venn. Høy utdanning øker sannsynligheten for at du har en fortrolig venn, mer for aleneboende enn for de som ikke bor alene. Generelt viser studier at størrelsen på det sosiale nettverket øker med utdanningslengden (Barstad 2004). Vi ser også tydelige forskjeller blant dem som er yrkesaktive og de som ikke er det. Både utdanning og arbeidsliv er arenaer for å knytte sosiale kontakter og utvikle vennskap. I underkant av en av ti av de aleneboende svarer i 2002 at de er uten eller sjelden har kontakt med gode venner. Dette er omtrent det samme som for de som ikke bor alene, og vi ser at dette gjelder menn og kvinner i like stor grad. Blant de aleneboende er det færrest blant de aller yngste som mangler eller sjelden har kon- 126

5 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Tabell 9.5. Andel med lite kontakt med foreldre, søsken eller egne barn blant dem som bor alene og dem som ikke bor alene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Lite kontakt Lite kontakt Lite kontakt med med foreldre med søsken egne barn Bor Bor ikke Bor Bor ikke Bor Bor ikke alene alene alene alene alene alene Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år : : år : år år og eldre... : : Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002, Statistisk sentralbyrå. takt med gode venner. Det er ellers små forskjeller når vi sammenlikner personer med ulikt utdanningsnivå og ulik tilknytning til yrkeslivet. I tillegg til venner er kontakt med familie viktige arenaer for sosial kontakt og følelse av tilhørighet. Vi ser at det er ganske mange som oppgir at de har liten kontakt med søsken og foreldre. Det kan være flere årsaker til liten kontakt, blant annet geografiske hindringer. Det er viktig å huske på at den teknologiske utviklingen har gjort at det i dag er langt vanligere enn tidligere å holde ved like kontakt ved hjelp av mobiltelefoner, sms og e-post. Det vi fanger opp gjennom disse spørsmålene er ansikt-til-ansikt-kontakt. Vi ser at det er noen flere kvinnelige enn mannlige aleneboende som har lite kontakt med foreldre og søsken, mens forholdet er motsatt når det gjelder lite kontakt med egne barn. Jo eldre man blir, jo mindre kontakt har man med egne søsken. Vi så tidligere at jo høyere utdanning, jo flere hadde noen fortrolige de kunne snakke med. Når det gjelder kontakt med egen familie er bildet nesten motsatt; flest med utdanning på grunnskolenivå har kontakt med foreldre og egne barn. Høyere utdanning fører ofte til at man flytter fra stedet man vokser opp, noe som vanskeliggjør hyppig ansikt-til-ansikt-kontakt med familie. Vi ser det samme når vi sammenlikner yrkesaktive og de som ikke er yrkesaktive. Færre blant de yrkesaktive har kontakt med foreldre og søsken. 127

6 Sosial kontakt Aleneboendes levekår Noen flere aleneboende med psykiske plager Det er svært vanskelig å tallfeste psykiske lidelser, fordi antallet vil avhenge av hvilke kriterier som legges til grunn. Et skille som kan trekkes er mellom lettere psykiske lidelser som depresjon og angst, og tyngre psykiske lidelser som psykoser (Svalund og Kjelvik 2004). Målet på psykisk helse som refereres i denne artikkelen, bygger på en indeks som er konstruert ut fra svarene på fem spørsmål. Det er spørsmål om man er plaget av nervøsitet, angst, håpløshet med tanke på framtiden, depresjon og sterk bekymring. I befolkningen som helhet har 8 prosent dårlig psykisk helse, etter dette målet. Personer med høy utdanning har i mindre grad psykiske helseproblemer enn personer med lav utdanning (Svalund og Kjelvik 2004). Det er viktig å være oppmerksom på en del problemer knyttet til kartleggingen av gruppen personer med psykiske problemer. Denne gruppen kan kanskje være vanskeligere å få til å delta i intervjuundersøkelser enn andre aleneboende. Levekårsundersøkelsen utelukker også personer bosatt på institusjon fra sine undersøkelser, slik at de som er hardest rammet ikke er representert i våre undersøkelser. Hvis vi sammenlikner aleneboende med dem som ikke bor alene, ser vi at mens 7 prosent av dem som ikke bor alene har dårlig psykisk helse, har nær dobbelt så mange aleneboende det. Det er ikke forskjeller mellom menn og kvinner som bor alene. Blant dem som ikke bor alene er kvinner noe overrepresentert. Det er også relativt små variasjoner når vi ser på aleneboende i ulike aldersgrupper. Tabell 9.6. Andel med dårlig psykisk helse blant dem som bor alene og dem som ikke bor alene i alt, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og tilknytning til yrkeslivet Prosent Bor Bor ikke alene alene I alt Kjønn Menn Kvinner Alder Under 30 år år år år og eldre Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets-/høgskolenivå Uoppgitt/ingen fullført utdanning Tilknytning til yrkeslivet Yrkesaktiv Ikke-yrkesaktiv Antall svar Kilde: Levekårsundersøkelsen, 2002, Statistisk sentralbyrå. Utdanning og tilknytning til yrkeslivet har derimot stor betydning for folks psykiske helse. Andelen med dårlig psykisk helse halveres blant de aleneboende, hvis vi ser på de med utdanning på grunnskolenivå i forhold til de med utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Yrkesaktive er også i mye mindre grad plaget av dårlig psykisk helse enn de som ikke er yrkesaktive. 128

7 Aleneboendes levekår Sosial kontakt Referanser Barstad, Anders (2004): Få isolerte, men mange er plaget av ensomhet, Samfunnsspeilet 5, 2005, Statistisk sentralbyrå. Barstad, Anders (2005): Sosial og politisk deltaking. Flere vennskap og stabil organisasjonsdeltaking, Samfunnsspeilet 4, 2005, Statistisk sentralbyrå. Hougen, Hanne Cecilie (2005): Samordnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport, Notater 2005/30, Statistisk sentralbyrå. Roll-Hansen, Dag (1999): Samordnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport, Notater 1999/40, Statistisk sentralbyrå. Svalund, Jørgen og Julie Kjelvik (2004): Helse, Samfunnsspeilet 4, 2004, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1980): Levekårsundersøkelsen 1980, Norges offisielle statistikk NOS B 320. Statistisk sentralbyrå (1987): Levekårsundersøkelsen 1987, Norges offisielle statistikk NOS B 772. Statistisk sentralbyrå (1991): Levekårsundersøkelsen 1991, Norges offisielle statistikk NOS C 43. Statistisk sentralbyrå (1995): Levekårsundersøkelsen 1995, Norges offisielle statistikk NOS C

8

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn De fleste har en fortrolig venn Flere bor alene, og økningen er størst blant de yngre. Det er omtrent like mange kvinner som menn som bor alene. Blant de yngre er det flest menn, blant de eldre er det

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Flere aleneboende, men faure venneløse

Flere aleneboende, men faure venneløse Sosial kontakt Samfunnsspeilet 1/96 Flere aleneboende, men faure venneløse Stadig flere bor alene, og færre har besøkskontakt med mange naboer. Det mest påfallende utviklingstrekket i det sosiale kontaktmonsteret

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom

8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Ungdoms levekår Tor Morten Normann 8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Ungdom har i større grad enn voksne et sosialt nettverk. Ungdom som har en svak tilknytning

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

En som kommer når det virkelig trengs

En som kommer når det virkelig trengs En som kommer når det virkelig trengs De aller fleste i Norge har en venn, en som stiller opp når det virkelig gjelder. Men noen er mer utsatt for å mangle nære relasjoner og kontakt med andre. Grupper

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Seniorer i Norge 010 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Tor Morten Normann 10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Norske seniorer lever stort sett sosialt aktive liv. Sammenlignet med andre

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

7. Helse og levevaner, uførhet og dødelighet 1

7. Helse og levevaner, uførhet og dødelighet 1 Aleneboendes levekår Helse og levevaner, uførhet og dødelighet Jorun Ramm, Arne Jensen og Jens-Kristian Borgan 7. Helse og levevaner, uførhet og dødelighet 1 Dårligere helse, kortere levetid Kvinner og

Detaljer

Mest familie- og nabokontakt på bygda

Mest familie- og nabokontakt på bygda Mest familie- og nabokontakt på bygda Vennskap og vennekontakt er stort sett likt fordelt over hele Norges land, men det ser ut til at personer i spredtbygde strøk noe oftere har kontakt med familie og

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

7. Sosiale levekår. Signe Vrålstad

7. Sosiale levekår. Signe Vrålstad Signe Vrålstad 7. De fleste sosialhjelpsmottakere har mindre sosial kontakt enn befolkningen som helhet. To av tre er ikke aktive i organisasjoner. En av fem vurderer helsen sin som dårlig eller meget

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Sosial og politisk deltaking

Sosial og politisk deltaking Sosial og politisk deltaking Det er lite som tyder på at det har blitt flere sosialt isolerte i det norske samfunnet de siste tiårene, på tross av det økende antallet samlivsoppløsninger. Flere oppgir

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs

Detaljer

8. Sosial og politisk deltakelse

8. Sosial og politisk deltakelse Aleneboendes levekår Sosial og politisk deltakelse Øyvin Kleven, Elisabeth Rønning og Odd Frank Vaage 8. Sosial og politisk deltakelse Aleneboende deltar mindre i det sosiale liv Aleneboende går mindre

Detaljer

Materielle levekår på Svalbard sysselsatt, midlertidig og trangbodd

Materielle levekår på Svalbard sysselsatt, midlertidig og trangbodd Materielle levekår på Svalbard sysselsatt, midlertidig og trangbodd Levekår på Svalbard Befolkningen i Longyearbyen består av mer resurssterke personer enn befolkningen i Norge for øvrig. Den største forskjellen

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Barn av høyt utdannede får mest støtte

Barn av høyt utdannede får mest støtte Levekårsundersøkelsen for studenter 25 Barn av høyt utdannede får mest støtte Foreldrene er økonomiske støttespillere for om lag halvparten av studentene, viser Levekårsundersøkelsen for studenter 25.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Få isolerte, men mange er plaget av ensomhet

Få isolerte, men mange er plaget av ensomhet Få isolerte, men mange er plaget av ensomhet Om lag 2 prosent av den voksne befolkningen, anslagsvis 70 000 personer, oppgir at de ikke har noen å snakke fortrolig med, og like mange sier at de ikke har

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP ARBEID OG VELFERD MELLOM ORD OG POLITIKK 2006 FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP KJETIL VAN DER WEL & BORGHILD LØYLAND BASERT PÅ SAMARBEID MED: ESPEN DAHL - IVAR LØDEMEL - SILLE OHREM

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000 3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn 2003/3 Notater 2003 ro o z +3 Berit Otnes IA Tidsbruk blant uførepensjonister med barn ofl? 1 ro s_ u c w; 33 ro *-> Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår

Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår 1 Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår RSOS2801: Retten sett unnenfra 12. okt 2009 Lotte Rustad Thorsen Formålet med forelesningen Presentere min hovedfagsavhandling Presentere empiri

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

I familiefasens vold. Reid Jone Stene. Levekårsundersøkelsene

I familiefasens vold. Reid Jone Stene. Levekårsundersøkelsene Levekårsundersøkelsene 1997-2004 I familiefasens vold Unge mennesker er mest utsatt for vold og trusler om vold. Men når ungdomsfasen er over, og de fleste går over i parforhold og barnefamilier, er det

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

4. Tannhelse og tannhelsetjenester

4. Tannhelse og tannhelsetjenester 4. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Tannhelse. Hvordan vurderer du din tannhelse? Vil du si den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig, meget dårlig. To år siden

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

6. Sysselsetting, arbeidsmiljøforhold og trygdebruk

6. Sysselsetting, arbeidsmiljøforhold og trygdebruk Elisabeth Rønning 6. Sysselsetting, arbeidsmiljøforhold og trygdebruk Sysselsettingen synker når alderen øker, og den er lavere blant kvinner enn blant menn. Sysselsettingen synker markant etter fylte

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan

Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan 2002/1 Rapporter Reports Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan Lærernes arbeidsmiljø i 1990-ene Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Richard Ling og Odd Frank Vaage Internett og mobiltelefon er blitt stadig viktigere kommunikasjonsmedier i takt med at stadig flere har tilgang til

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer