Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper"

Transkript

1 Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland Tyrkia Økonomiske analyser 4/27 Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Berit Otnes er blant de land i Europa der færrest har inntekt under lavinntektsgrensen, men det er relativt store forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Særlig blant unge og eldre finner vi mange med lavinntekt i, henholdsvis 26 og 21 prosent. skiller seg også fra resten av landene ved at det er en relativt mye høyere andel med lavinntekt blant eldre kvinner. Bakgrunn EUs undersøkelse om inntekt og levekår (EU-SILC, se boks) blir nå gjennomført hvert år. I oppstartåret 23 ble data samlet inn i sju land, deriblant, og etter hvert er de fleste EU-land kommet med. I denne artikkelen bruker vi data fra EU-SILC, som er tilgjengelige på Eurostats hjemmesider, til å se på hvordan plasserer seg i europeisk sammenheng med hensyn til hvor mange som har lavinntekt i ulike grupper av befolkningen. Data om materiell standard i ulike grupper er foreløpig bare tilgjengelig for. I siste del av artikkelen ser vi på noen indikatorer på materiell situasjon for å vise hvordan de med lavinntekt skiller seg fra andre grupper i befolkningen. Få med lavinntekt i er blant de land i EU-området som har færrest innbyggere med lavinntekt: 11 prosent har inntekt under 6 prosent av medianen, mens gjennomsnittet for EU er 16 prosent. Andelen med lavinntekt er mindre enn EU-gjennomsnittet i alle nordiske land og i de fleste nord- og mellomeuropeiske land, mens middelhavslandene og tidligere østblokkland har flere med lavinntekt enn gjennomsnittet for EU25. Noen land avviker fra dette mønsteret. Det gjelder Tsjekkia og Slovenia, østeuropeiske land som har lavere andel personer med lavinntekt enn EU-gjennomsnittet, og Irland og Storbritannia, som har lavinntektsandeler på linje med sør- og østeuropeiske land Lavinntekt er relativt Selv om mange av de nye medlemslandene, for eksempel Ungarn, Slovenia og Tsjekkia, ikke har så stor andel personer med lavinntekt, er inntektsnivået generelt mye lavere i disse landene enn i de «gamle» EUlandene. Dermed er også terskelverdien, den inntekten en skal ligge under for å ha lavinntekt, lavere i nye medlemsland. De med lavinntekt i land som, og Luxembourg har mye mer å rutte med enn de med lavinntekt i nye medlemsland, selv når en justerer for ulik kjøpekraft. På den annen side kan det kanskje oppleves mer belastende å være i lavinntektsgruppen i et land som, der dette gjelder bare en tidel av befolkningen, enn i land som Tyrkia eller, der hver fjerde eller femte person har lavinntekt. Lavinntekt er først og fremst et relativt begrep, som sier noe om inntektsfordelingen i et land. Sammenlikner vi figur 1 med figur 2 ser vi at de fleste land med få personer med lavinntekt har en lavinntektsgrense som er høyere enn gjennomsnittet for alle EU-land. Ett unntak er Irland, som har mange personer med lavinntekt kombinert med en terskel for lavinntekt som er over gjennomsnittet for EU. På den annen side har de fleste land med høy andel personer med lavinntekt lavinntektsterskler som er lavere enn gjennomsnittet for EU. Figur 1. Andel personer med årlig lavinntekt i ulike land i Europa 23. Disponibel inntekt etter overføringer Berit Otnes er seniorrådgiver ved Seksjon for helsestatistikk, Statistisk sentralbyrå 35

2 Økonomiske analyser 4/27 Figur 2. Kjøpekraftsjustert lavinntektsgrense for en husholdning med 2 voksne og 2 barn i ulike land i Europa. KKP Euro. 24 KKP Euro Luxemb. Island Østerrike Belgia EU 15 Irland Frankrike Det er langt fra uproblematisk å sammenligne lavinntekt på tvers av land. For eksempel kan en støtteordning framkomme som en kontantoverføring i et land, men som en offentlig tjeneste i et annet. Offentlige tjenester, som kan ha like stor verdi for mottakerne som en kontantoverføring, blir derfor usynlige ved slike sammenlikninger mellom land. Også ulikheter i definisjoner og innsamlingsmetoder kan gjøre sammenlikning vanskelig, se Kirkeberg og Epland (SSB 27). Større forskjeller mellom aldersgruppene i I og Norden er forskjellene større mellom aldersgruppene enn tilfellet er i Mellom- og Sør- Europa. Særlig blant unge og eldre 65 år og over finner vi mange med lavinntekt i, henholdsvis 26 og 21 prosent. For EU-landene under ett () er de tilsvarende tallene 2 prosent blant unge og 18 prosent blant eldre. Forklaringen er trolig at ungdom i og Norden i større grad enn i Sør- Europa flytter hjemmefra når de er i alderen år. Dermed nyter nordisk ungdom i mindre grad godt av foreldrenes høye inntekter og stordriftsfordelene ved å høre til en familie. skiller seg også fra resten av landene ved at det er en relativt mye høyere andel med lavinntekt blant eldre kvinner (27 prosent), mens andelen med lavinntekt blant eldre norske menn er omtrent som gjennomsnittet for befolkningen (12 prosent). I er det for eksempel nesten ikke forskjell på eldre menn og kvinner. I aldergruppen 65 år og over har 2 prosent av menn og 22 prosent av kvinner i lavinntekt. Gjennomsnittet for er 2 prosent lavinntekt blant eldre kvinner, og 15 prosent blant Sverige Finland Italia Spania Portugal Estland Bulgaria Romania Inntektsbegrep Ekvivalentinntekt: Beregnes ved å dele husholdningens totale inntekt etter skatt (se nedenfor) på antall forbruksekvivalenter i husholdningen, etter EUs ekvivalensskala: Den første voksne person telles som 1, de følgende voksne personer får verdien,5, mens hvert barn -13 år får verdien,3. Et par med to barn må, ifølge denne skalaen, ha en husholdningsinntekt etter skatt på 21 kroner for å ha samme økonomiske levestandard som en enslig med1 kroner i inntekt etter skatt. Lavinntekt: Generelt vil det si en husholdningsinntekt som er så lav at personer i husholdninger med inntekt under grensen har stor risiko for å være fattige. Dette kan konkretiseres på ulike måter. Her er EUs definisjon benyttet, knyttet til inntekt per forbruksenhet, etter EUs ekvivalensskala. Årlig lavinntekt: Personer i husholdninger med inntekt per forbruksenhet under 6 prosent av den nasjonale medianinntekten. Inntekt er her inntekt etter overføringer. Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekter), kapitalinntekter (det vil si renteinntekter og avkastning på diverse verdipapirer) pluss diverse overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte, stipend og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). Datakilder og referanseperiode for inntektsdata I den norske EU-SILC (se boks) blir inntektsopplysningene hentet fra registre. Inntektsopplysningene i EU-SILC gjelder inntekt året før, for eksempel gjelder inntektsopplysningene i EU-SILC 23 inntektsåret 22, og så videre. I tabellene er det referert til undersøkelsesåret, siden alle andre kjennetegn har dette året som referanseperiode, mens altså inntektsdata har året før som referanseperiode. Det er viktig å være oppmerksom på at hvor mange som framkommer som fattige er svært avhengig av hvor en setter grensen, og hvilken ekvivalensskala en velger. Når en bruker EUs definisjon og en lavinntektsgrense på 6 prosent av medianinntekten, vil lavinntektsgrensen ligge klart høyere enn den norske minstepensjonen. Dette fører til at mange enslige eldre (de med minstepensjon og liten tilleggsinntekt) havner under lavinntektsgrensen. 36

3 Økonomiske analyser 4/27 Figur 3. Andel med lavinntekt i ulike aldersgrupper. og Under 16 år , menn 65+, kvinner Tabell 1. Andel med årlig lavinntekt i EU og utvalgte land. Husholdningstyper 24 Alder Frankrike Estland Enslig voksen <65 år voksen>=65 år Enslig forsørger Enslig kvinne Enslig mann voksne<65 år voksne>=65 år voksne, 1 barn voksne, 2 barn voksne, 3+ barn Hushold med barn Kilde: Intermediate Quality Report, EU-SILC 24, for det enkelte land. eldre menn. Kanskje er det i land som, der nivået på pensjonen er sterkt avhengig av opptjening (antall år i yrkesaktivitet og inntektsnivå disse årene), og der det har vært og er stor forskjell mellom menns og kvinners yrkesaktivitet og inntekt, at mange kvinnelige pensjonister havner under lavinntektsgrensen. Enslige er mer utsatt Lavinntekt er mer utbredt blant enslige enn i flerpersonhusholdninger i hele EU-området, men forskjellene er størst i Norden. I har 3 prosent av alle enslige lavinntekt, mot 11 prosent i gjennomsnitt, mens 25 prosent av de enslige og 16 prosent av alle i EUlandene har lavinntekt. I Sør- og Mellom-Europa er det mange med lavinntekt blant familier med tre eller flere barn, og blant enslige forsørgere. I er ikke barnefamiliene med tre eller flere barn dårligere stilt enn gjennomsnittet. Blant enslige forsørgere i har 17 prosent lavinntekt, mens andelen med lavinntekt blant enslige forsørgere i EU er dobbelt så høy, 34 prosent. Tabell 2. Andel med årlig lavinntekt i utvalgte land. Menn og kvinner med ulik hovedaktivitet 24. Personer 16 år og over Kjønn Frankrike Estland ,5 11,4 13,2 2,2 19,6 Menn 1,3 11,1 12,3 18,4 18,6 Kvinner 12,7 11,7 14,1 21,5 2,4 Sysselsatte 4,4 4,8 5,4 13,2 9,1 Menn 4,5 5,3 5,5 14,1 8,5 Kvinner 4,4 4,2 5,3 11,9 9,7 Arbeidsledige 28, 33, 33,6 31,2 58,7 Menn 34,2 33,8 41,3 34, 6,5 Kvinner 2,8 32,4 26,1 29,3 55,4 Pensjonister 16,6 19,1 13,4 25,7 25, Menn 9,2 24,5 13,7 22,6 22,8 Kvinner 21,8 14,1 13,2 29,7 26,2 Andre inaktive 29,8 14,3 27, 25,6 3,8 Menn 36,2 12,7 25,8 26,8 24, Kvinner 25,1 15,4 27,5 25,2 34,6 Kilde: Intermediate Quality Report, EU-SILC 24, for det enkelte land. Mange med lavinntekt blant de ikke arbeidsaktive I var andelen personer med lavinntekt seks ganger større blant arbeidsledige og andre ikke-yrkesaktive enn blant de sysselsatte. Færre enn 5 prosent av de sysselsatte lå under lavinntektsgrensen, mot nærmere 3 prosent blant arbeidsledige og andre ikkeaktive. Pensjonistene er også i større grad under lavinntektsgrensen, selv om andelen er mindre enn blant andre ikke-aktive. Tilknytning til arbeidsmarkedet har med andre ord stor betydning for risikoen for å havne i lavinntektsgruppen. Den samme tendensen finner vi i de andre EU-landene. I, Frankrike og Estland er forskjellene litt større enn i, mens betydningen av å være sysselsatt ser ut til å være mindre i. Der er andelen under lavinntektsgrensen blant arbeidsledige bare vel det dobbelte av andelen blant sysselsatte. Vi ser også at selv om har lavest andel med lavinntekt av disse fem landene, er andelen med lavinntekt blant arbeidsledige, pensjonister og andre inaktive omtrent den samme i som i Frankrike og. At kommer så lavt ut totalt sett skyldes med andre ord at vi har relativt lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. og har bare 1 prosent langtidsledige, mens Frankrike har 4 prosent langtidsledige og 5 prosent. Høy sysselsetting er et godt virkemiddel mot lavinntekt. Vi sammenlikner med de langtidsledige, siden de arbeidsledige i tabell 2 har vært ledige i minst 7 av de siste 12 månedene. I og er om lag 75 prosent av befolkningen sysselsatt, mens det i Frankrike og er omkring 6 prosent som er sysselsatt, i følge Eurostats statistikk basert på Arbeidskraftundersøkelsene (http://epp.eurostat.ec.europa.eu/). 37

4 Økonomiske analyser 4/27 Figur 4. Andel med ulike materiell goder og med ulike økonomiske problem blant personer med lavinntekt i. 25. Figur 5. Andel i utvalgte europeiske land som ikke har råd til ferie, kjøtt- eller fiskemåltid annenhver dag eller privatbil Personer med lavinntekt 5 En ukes ferie Kjøtt/fisk annenhver dag Privatbil Har PC Har bil Har ikke råd til en ukes ferie Har høy boutgiftsbelastning Luxemb. Kilde: Statistisk sentralbyrå, EU-SILC Tabell 3. Andel med årlig lavinntekt i utvalgte land, etter eierforhold til boligen. 24 Eierforhold Frankrike Estland til bolig : Eier bolig : (eller fri bolig) Leier bolig : Kilde: Intermediate Quality Report, EU-SILC 24, for det enkelte land. Det litt flere med lavinntekt blant kvinner enn blant menn. I EU har 17 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene lavinntekt, i er de tilsvarende tallene 13 og 1 prosent. Men i tabell 2 ser vi at blant arbeidsledige er andelen med lavinntekt større blant menn enn blant kvinner. Dette gjelder alle de fem landene i tabellen, men i er forskjellen liten sammenliknet med i de andre landene. Forklaringen på den høyere andelen med lavinntekt blant arbeidsledige menn kan være at yrkesaktiviteten er høyere blant menn enn blant kvinner. Derfor vil flere arbeidsledige kvinner enn menn ha en ektefelle eller samboer som er i arbeid. Dermed vil de arbeidsløse kvinnene oftere tilhøre husholdninger med høyere samlet husholdsinntekt enn arbeidsledige menn. Få med lavinntekt blant de som eier egen bolig Forskjellen mellom eiere og leietakere er særlig stor i. Her er det hele 33 prosent av de som bor i leiebolig som har lavinntekt, noe som trolig har sammenheng med at leiemarkedet er relativt lite og leietakerne i er unge. Bare Irland har flere med lavinntekt blant leietakerne enn, og av de andre europeiske land vi har tall for, er det bare Spania og Italia som ligger på samme nivå. I, derimot, er det like mange med lavinntekt blant de som eier og de som leier bolig. I land der det er store etableringskostnader ved å kjøpe bolig, slik at boutgiftene for de som eier egen bolig blir høyere enn for de som leier, vil det være flere med lavinntekt blant leiere enn blant eiere. Eie av bolig regnes som mer lønnsomt enn leie, men å kjøpe egen bolig forutsetter en viss inntekt. Lavinntekt kan dermed bli «selvforsterkende» ved at man får dyrere bolig. Lavinntekt betyr mindre av materielle goder Tall fra den norske EU-SILC 25 (se ramme) viser at personer med lavinntekt har mindre av materielle goder enn andre. Seks av ti med lavinntekt har PC, og halvparten har bil, mens åtte av ti i befolkningen har PC og like mange har privatbil. Nesten dobbelt så mange av de med lavinntekt har problemer med å få endene til å møtes sammenliknet med gjennomsnittet, det gjelder henholdsvis 38 og 21 prosent. De med lavinntekt er også dårligere stilt på de andre indikatorene som belyses her. Det er flere som ikke har råd til ferie, kjøtt eller fisk til middag og å holde boligen tilstrekkelig varm. Det er også flere med lavinntekt som har hatt problemer med å betale sine faste utgifter og som opplever boutgiftene som tyngende. Og mens om lag en av fem i befolkningen har høy boutgiftsbelastning, det vil si de betaler 25 prosent eller mer av inntekten i boutgifter, gjelder dette over halvparten av de med lavinntekt. I var det i prosent som ikke hadde egen bil, men bare 6 prosent som sa de ikke hadde bil fordi de ikke hadde råd til det. I og var det litt flere som ikke hadde råd til bil, mens dette 38

5 Økonomiske analyser 4/27 Figur 6. Andel med høy boutgiftsbelastning i ulike grupper Kilde: Statistisk sentralbyrå, EU-SILC Personer med lavinntekt 24 Sosialhjelpsmottakere 25 bare gjaldt 1 prosent av befolkningen i Luxembourg. kommer også relativt godt ut når det gjelder andelen som har råd til en ukes ferie. Det samme gjelder og Luxembourg, mens det i var over halvparten av befolkningen som ikke hadde råd til en ukes ferie. Av disse tre målene på materiell standard er det bare når det gjelder det å ha råd til kjøtt eller fisk annenhver dag at kommer litt dårligere ut enn. Her er det trolig lavere priser på disse matvarene i som slår ut. Det finnes ennå ikke tilgjengelige tall for andre europeiske land som viser hvor mange i lavinntektsgruppen som ikke har råd til ferie, fisk og kjøtt eller privatbil. Det er også flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små. Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent. Boutgiftene har blitt mer tyngende for svake grupper Andelen med lavinntekt i har vært den samme i hvert av årene 23-25, og det er heller ikke de helt store endringer i materiell situasjon. Den allmenne velstandsøkningen har medført at andelen i befolkningen som synes det er vanskelig å få endene til å møtes sank fra 3 prosent i 23 til vel 2 prosent i 25, og også blant de med lavinntekt sank denne andelen fra om lag 5 til om lag 4 prosent. Blant sosialhjelpsmottakere har denne andelen imidlertid ligget på over 64 prosent i hele perioden. Andelen som har høy boutgiftsbelastning har også vært omtrent den samme for befolkningen under ett gjennom treårsperioden, på om lag 2 prosent. Men Om rapporten Lavinntekt i og Europa, Rapporter 27/16 Rapporten presenterer resultater om lavinntekt i og andre europeiske land, og egenskaper ved personer med lavinntekt. Rapporten tar utgangspunkt i de resultater fra EU- SILC-undersøkelsen (European Survey on Income and Living Condititions) som er tilgjengelige i Eurostats statistikk og i landenes årlige EU-SILC-kvalitetsrapporter. Rapporten sammenlikner inntektsbaserte indikatorer på lavinntekt hentet fra Eurostats offisielle statistikk for 24. Ikkemonetære indikatorer på lavinntektsgruppens materielle situasjon er bare tilgjengelige for. mens det har vært nedgang i andelen som bruker mer enn 25 prosent av inntekten til boutgifter i de fleste grupper, har andelen med høy boutgiftsbelastning økt litt i lavinntektsgruppen, fra 47 prosent i 23 til 53 prosent i 25. Også blant sosialhjelpsmottakerne ble det flere med høy boutgiftsbelastning fra 23 til 25. Det er altså en tendens til at de svakest stilte blir hengende etter på dette området. Oppsummering er blant de land i Europa som har relativt få innbyggere med lavinntekt. Men sammenliknet med andre land er det i relativt store forskjeller mellom grupper. Særlig er det forholdsvis mange med lavinntekt blant unge år, og blant eldre kvinner. Lavinntektsgruppen er klart dårligere stilt enn gjennomsnittet med hensyn til materielle goder som privatbil, PC og mulighet til å ta en ukes ferie borte fra hjemmet, og det er mange flere i lavinntektsgruppa som synes boutgiftene er tyngende. Det er også flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen som har lav boligstandard, men forskjellene er små. Både i lavinntektsgruppen og i befolkningen er det færre enn en av ti som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen. Kilder Statistisk sentralbyrå (25): Intermediate Quality Report EU-SILC-23.Norway, Documents 25/7, Statistisk sentralbyrå (26): Intermediate Quality Report EU-SILC-24.Norway, Documents 26/13, Eurostat : Klikk på fanen «Data» og velg: Living conditions and welfare/ Income and living conditions/ Main indicators/laeken indicators, for å finne tabellene Referanser Statistisk sentralbyrå (27): Økonomi og levekår for ulike grupper. Rapporter 27/8 39

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. 2008

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. 2008 Rapporter 2009/1 Økonomi og levekår for ulike sgrupper. 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Studenters inntekt, økonomi og boutgifter Rapporter 38/2012 2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Lotte Rustad Thorsen 94 prosent av studentene hadde registrerte yrkesinntekter i 2010 og disse inntektene

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

2007/23 Rapporter Reports. Arne Støttrup Andersen. Lavinntektshusholdningers forbruk. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2007/23 Rapporter Reports. Arne Støttrup Andersen. Lavinntektshusholdningers forbruk. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2007/23 Rapporter Reports Arne Støttrup Andersen Lavinntektshusholdningers forbruk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports 2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) 2002/20 Rapporter Reports Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

4. IKT i husholdningene

4. IKT i husholdningene Nøkkeltall om informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Kjell Lorentzen 4. IKT i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners bruk og tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011 Rapporter Reports 8/2012 Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland og Tor Morten Normann Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011 Rapporter 8/2012 Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland og Tor Morten Normann

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet Infrastruktur Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen 4. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer og utbredelsen

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

7. Trygghet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød

7. Trygghet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Trygghet Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød 7. Trygghet Vanskeligheter med sikkerheten på Internett og andre nettverk vokser med økende bruk av informasjons-

Detaljer

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten Barnefattigdom Fagforbundet 17/1 2013 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Hvordan definere barnefattigdom i rike land? 2. Hva kjennetegner den norske barnefattigdommen? 3. Hvilke konsekvenser kan det ha å vokse

Detaljer