Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Transkript

1 Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene. (Bakerst i notatet får du ditt inntrykk bekreftet av den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen.) Men hvorfor er det slik? En årsak en ofte hører er at det dyrt i Norge fordi lønningene er høye. Det er imidlertid ikke noe ordentlig svar, fordi det bare gir et nytt spørsmål - hvorfor er lønningene så høye? Et annet mulig svar er at det er dyrt i Norge fordi vi er så rike, og derfor har råd til å betale så mye. Også dette svaret er problematisk. USA er også et rikt land, og der er prisnivået mye lavere enn her. I tillegg reiser svaret et nytt spørsmål hvorfor er vi så rike? Et tredje svar er at det er dyrere i Norge, og Norge er rikere, fordi vi er mer produktive enn andre land, bl.a. fordi vi har tilgang på avanserte teknologi, maskiner o.l. Som vi skal se under, er heller ikke dette svaret riktig, selv om det er inne på viktige elementer i forklaringen på hvorfor det er dyrt i Norge. Dette notatet besvarer spørsmålet med utgangspunkt i en meget enkel modell. Modellen innebærer veldig mange forenklinger i forhold til den virkelige verden. Likevel vil det poeng som modellen viser, også være gjelde i den virkelige verdenen. Den enkle modellen gir fordelen med at poenget fremkommer på en enkel måte. Anta at vi sammenligninger to land, Rik og Fattig. I begge land produseres to typer varer, k- varer og s-varer. K-varer (konkurranseutsatte varer) er varer som kan handles internasjonalt, som industriprodukter, olje, mat, osv. S-varer (skjermede varer) er varer som må produseres i samme land som de forbrukes, som rengjøring, undervisning, barneomsorg, politi, brannvesen, osv. For enkelhets skyld antar vi det ikke finnes noen forskjeller i kvalitet eller på andre måter mellom produkter produsert i de to landene. Vi antar videre at det ikke er noen transportkostnader ved å frakte k-varer fra et land til et annet. (Tidligere var det en svært urealistisk forutsetning, men transportkostnadene i verden har falt meget kraftig, over lang tid.) Høyere produktivitetsnivå i det rike landet I Rik antar vi at en arbeider kan produsere to k-varer per time, og to s-varer per time. Timelønnen per arbeider setter vi til 100 kr. Vi ser bort i fra andre kostnader, slik at kostnaden ved å produsere en vare, enten det er k- eller s-vare, er 50 kr. Vi ser bort i fra andre kostnader og fortjeneste, slik at prisen for en enhet k- og s-vare blir 50 kr. I Fattig er produktivitetsnivået lavere. En arbeider kan produsere en k-vare per time, og en s- vare per time. Timelønnen i Fattig er 100 shilling. Igjen ser vi bort i fra andre kostnader, slik at kostnaden per enhet av k- og s-varer blir 100 shilling. Vi ser også bort i fra avanse, slik at prisen for en enhet k- og s-vare blir 100 shilling. De som bor i Rik, er avhengig av å kjøpe s-varer som er produsert i Rik. Tilsvarende er befolkningen i Fattig nødt til å kjøpe s-varer som er produsert i Fattig. Derimot kan k-varer handles internasjonalt, og i begge land vil befolkningen derfor kjøpe de k-varer fra det land som produserer det billigst. Hvilket land dette er, avhenger av valutakursen, dvs. hvor mange kroner en må betale for å få en enhet shilling.

2 Dersom k-varer produsert i Rik er dyrere enn k-varer produsert i Fattig, vil forbrukere i begge land foretrekke k-varene produsert i Fattig. Dette vil presse prisen på Rik-produserte k-varer nedover i forhold til prisen på fattigproduserte. I og med at innenlandsk pris er bestemt ut fra kostnadene i de to land, må dette skje ved at valutakursen justeres. Vi antar derfor at valutakursen tilpasses slik at prisen på k-varer er den samme, målt i felles valuta, dvs at (1) (pris i Rik) 50 kr = 100 shilling (pris i Fattig) Vi finner at 1 kr må være lik 2 shilling, dvs at det koster 0,5 kr å kjøpe en shilling, slik valutakursen E = 0,5 kr/shilling. Vi kan nå se om vår modell kan forklare hvorfor det er så dyrt i Rik, ved å sammenligne hvor mye det koster å kjøpe en handlekurv, bestående av en enhet av hver vare, i de to land, målt i felles valuta. Prisen for handlekurven i Rik er 50 kr + 50 kr = 100 kr. Prisen for handlekurven i Fattig er 100 shilling shilling = 200 shilling, som tilsvarer 200 shilling*0,5kr/shilling = 100 kr. Vi ser at dersom vi måler i felles valuta er prisen på handlekurven er den samme, kr 100, i begge land. Høyere produktivitet i Rik enn i Fattig kan derfor ikke forklare at prisnivået i Rik er høyt. Lønnsnivået i Rik er imidlertid høyere enn i Fattig. Ved å jobbe en time, kan en arbeider i Rik kjøpe en k-vare og en s-vare, mens arbeideren i Fattig må jobbe to timer for å kjøpe like mye. Målt i felles valuta, kr, er lønnen per time i Rik lik 100 kr, mens lønnen per time i Fattig er lik 100 shilling * 0,5 kr/shilling = 50 kr, slik at lønnen er dobbelt så høy i Rik. Høyere lønn i rik fører dermed ikke til at prisnivået blir høyere, fordi lønnsforskjellen er like stor som produktivitetsforskjellen. I og med at lønnsnivået i Rik er dobbelt så høyt som i Fattig, vil befolkningen i Rik også ha dobbelt så stor inntekt, dersom de jobber like mange timer som i Fattig. Vi ser at heller ikke dette fører til at prisnivået er høyere i Rik. Høyere produktivitetsnivå i k-sektor, samme produktivitet i s-sektor La oss nå endre på en viktig forutsetning, og anta at produktivitetsnivået i produksjon av s- varer er det samme i begge land. Produktivitetsnivået i k-sektor er fortsatt dobbelt så høyt i Rik. Motivasjonen for dette er at k-sektor i Rik drar nytte av mye mer og bedre kapitalutstyr, mens i store deler av s-sektor er dette mindre viktig. I barnehager f.eks. er det begrenset hvor mange barn en vil ha per ansatt. Vi antar derfor at en arbeider i Rik kan produsere en s-vare per time, og at forutsetningene ellers er uendret. Prisen på s-varer i Rik vil nå bli 100 kr, mens prisen på k-varer ikke vil endres. Siden prisen på k-varer ikke endres, vil valutakursen heller ikke endres, dvs. vi har fortsatt at en krone er verdt to shilling. Hvis vi nå sammenligner prisen på vår handlekurv i felles valuta, finner vi

3 Prisen for handlekurven i Rik er 50 kr kr = 150 kr. Prisen for handlekurven i Fattig er 100 shilling shilling = 200 shilling, dvs = 100 kr. Handlekurven i Rik er nå 50 prosent dyrere enn i Fattig. Vi har dermed en forklaring på hvorfor det er så dyrt i Rik. Kronen blir sterk i forhold til andre valutaer, fordi produktivitetsnivået i Rik i k-sektor er høyt i forhold til andre land. Derimot er produktivitetsnivået i Rik i s-sektor ikke tilsvarende mye høyere enn i andre land. Dermed blir prisen på s-varer høy målt i felles valuta, fordi den innenlandske prisnivå som reflekterer produktivitetsnivået i s-sektor, blir justert for den sterke kronekursen. Lønnsnivået i Rik er fortsatt dobbelt så høyt som lønnsnivået i Fattig, målt i felles valuta (100 kr i forhold til 100 shilling = 0,5 kr/shilling*100 shilling = 50 kr). Derimot kan arbeidere i Rik ikke lenger kjøpe dobbelt så mye som arbeidere i Fattig. Ved å jobbe to timer kan en arbeider i Rik nå få to enheter k-vare og en enhet s-vare, mens arbeideren i Fattig kan få en enhet av hver vare. Rik er ikke lenger dobbelt så rikt som Fattig, fordi det høyere produktivitetsnivået gjelder bare i en sektor. Diskusjon Modellen innebærer mange forenklende forutsetninger, og det er verdt å se om disse er viktige for resultatet. Anta at bedriftene i de to land også har andre kostnader enn lønn, samt vil ha et overskudd, slik at prisen blir høyere enn lønnskostnaden. Det er lett å se at dette ikke påvirker hovedkonklusjonene. Dersom f.eks. prisene settes til det dobbelte av lønnskostnaden, vil alle priser bli dobbelt så høye, men forholdet mellom prisene i de to land blir ikke endret. Det vil heller ikke ha noen betydning for forholdet mellom prisene i de to land dersom prisene settes mye høyere enn lønnen i Rik (pga mye kapitalutstyr), mens forskjellen mellom lønn og pris er mindre i Fattig. Dette vil selvfølgelig innebære at arbeidere i Rik får kjøpt mindre for en times arbeid enn vi så over, men det vil ikke påvirke forholdet mellom prisnivået i Rik og prisnivået i Fattig. I modellen produserer begge land de samme varer, mens i praksis produserer Norge og andre rike land andre varer og tjenester enn fattige land. Har det noen betydning? Nei, dette er ikke viktig. Poenget i modellen er at valutakursen bestemmes ved at k-varene må kunne selges på det internasjonale markedet. Det er ikke viktig hvilke k-varer Norge produserer, men at vi produserer noen varer som vi greier å selge til andre land. Dersom produktivitetsnivået i k- sektor er høyt, vil vi kunne selge våre produkter selv om kronen er sterk. En grunn til at produktivitetsnivået i Norge er så høyt i k-sektor, er tilgangen på naturressurser. Tilgang på olje, gass og elektrisitet gjør at produksjonen per arbeider blir høy i k-sektor i Norge, slik at kronen blir sterk i forhold til innenlandsk lønnsnivå. Dermed blir s- varer i Norge dyre målt i andre lands valuta. Burde lønnsnivået i Norge i s-sektor vært lavere enn i k-sektor, fordi produktivitetsnivået er lavere. Nei, på ingen måte. Dersom lønnsnivået i s-sektor var lavere, ville s-sektor hatt vanskelig for å rekruttere arbeidskraft, samtidig som k-sektor ville ha en kø av arbeidssøkere.

4 Køen av arbeidssøkere i k-sektor ville presse lønnen ned i den sektoren, mens mangelen på arbeidskraft i s-sektor ville presse lønnen opp der. Modellen sier at valutakursen blir entydig bestemt av at prisnivået på k-varer skal være det samme i begge land. I praksis varierer valutakursen kraftig over tid. Er modellen gal? Modellen viser den langsiktige tilpasningen, ikke den kortsiktige. Dersom kronekursen av en eller annen grunn svekkes betydelig, vil prisnivået i Norge falle målt i felles valuta, og bli lavere enn det modellen viser. Men i så fall vil det være mekanismer som trekker i retning av modellens løsning. Norske k-varer blir billigere i forhold til andre lands produkter, og norsk k-produksjon vil øke. Dette vil øke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Dette vil føre til at lønnsnivået øker i Norge, slik at prisnivået også vil øke. Økt norsk k-produksjon vil også innebære økt overskudd på handelsbalansen til Norge, noe som igjen kan føre til at kronekursen styrkes. Begge disse mekanismene vil trekke i retning av at prisnivået i Norge øker i forhold til prisnivået i andre land, målt i felles valuta. Andre forhold? Send kort forslag til steinar.holden@econ.uio.no Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen tar sikte på å sammenligne prisnivå, produksjon (BNP) og konsum i de ulike europeiske land. Ved å justere for forskjeller i prisnivå, kan en sammenligne BNP og konsum i sammenlignbare priser, slik at en kan få rendyrket forskjellene i tilgangen på varer og tjenester, gjerne kalt volum. I 2008 lå det BNP i Norge, justert for prisforskjeller, 91 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU27, personlig konsum, justertert for prisforskjeller 31 prosent høyere, og prisnivået for personlig konsum 46 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU27. Figuren under viser den sterke sammenhengen mellom BNP og prisnivå for de ulike land. Norge er observasjonen helt til høyre, og Luxembourg er fjernet fordi det høye BNP-tallet er misvisende ved at det bl.a. skyldes individer som jobber i Luxembourg, og dermed bidrar til høyt BNP, men bor i Belgia. Mer om statistikken, med flere tall og tabeller finnes på

5 BNP per innbygger Prisnivå personlig konsum Prisnivå BNP, 2008 Luxembourg Norge Sveits Irland Nederland Østerrike Island Sverige Danmark Finland Storbritannia Tyskland Belgia Frankrike Spania Italia Kypros Hellas Slovenia Tsjekkia Malta Portugal Slovakia Estland Ungarn Kroatia Litauen Latvia Polen Romania Tyrkia Montenegro Bulgaria Serbia Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia Bosnia-Hercegovina Albania Alle tall er fra 2008, foreløpige tall. BNP per innbygger er også kjøpekraftskorrigert.