Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

2 Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: skoler - Omtrent 4700 elever

3 PISA (Programme for International Student Assessment) PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag: PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing PISA 2012: Matematikk Alle de tre fagene er med hver gang for å kunne måle endring over tid.

4 PISA har som mål å kartlegge kompetanser som antas å være viktige i et livslangt perspektiv. Rammeverkene er utviklet av fageksperter i de tre fagområdene: tar ikke utgangspunkt i landenes læreplan kan gi viktige bidrag til fagdidaktiske diskusjoner Områdene som blir målt, er sentrale, men PISA måler selvsagt ikke alt i norsk skole.

5 Prøven måler elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i aktuelle situasjoner som er relatert til de tre fagområdene Finne fram til relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere, resonnere, trekke konklusjoner, begrunne for og i mot konklusjoner

6 Metode En to timers prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder Oppgavemengde tilsvarende ca sju timer 13 ulike oppgavehefter Elektronisk lesing for et utvalg elever Resultatene kommer senere! Spørreskjema til elevene Spørreskjema til skolens leder

7 Elevenes svar er anonyme ingen resultater gis om den enkelte elevs besvarelse. Skolene er anonymisert. Ingen resultater på kommune- eller fylkesnivå.

8 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009 OECD-gjennomsnittet var satt til 500 poeng for alle tre fagområdene i PISA poeng betyr det samme fra gang til gang, og vi sammenlikner derfor de norske prestasjonene med det samme hver gang. Mange av oppgavene er de samme hver gang. Nye oppgaver blir relatert til den samme skalaen.

9 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til Feilmargin er omtrent 5 skårpoeng for hvert punkt Lesing Matematikk Naturfag

10 Prestasjoner i et nordisk perspektiv 60 Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for Lesing Matematikk Naturfag Norge Danmark Finland Island Sverige

11 PISA 2009 Resultater i lesing for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 539 (3,5) 79 Finland 536 (2,3) 86 Canada 524 (1,5) 90 New Zealand 521 (2,4) 103 Japan 520 (3,5) 100 Australia 515 (2,3) 99 Nederland 508 (5,1) 89 Belgia 506 (2,3) 102 Norge 503 (2,6) 91 Sveits 501 (2,4) 93 Polen 500 (2,6) 89 Island 500 (1,4) 96 USA 500 (3,7) 97 Sverige 497 (2,9) 99 Tyskland 497 (2,7) 95 Irland 496 (3,0) 95 Frankrike 496 (3,4) 106 Danmark 495 (2,1) 84 Storbritannia 494 (2,3) 95 Ungarn 494 (3,2) 90 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Portugal 489 (3,1) 87 Italia 486 (1,6) 96 Slovenia 483 (1,0) 91 Hellas 483 (4,3) 95 Spania 481 (2,0) 88 Tsjekkia 478 (2,9) 92 Slovakia 477 (2,5) 90 Israel 474 (3,6) 112 Luxembourg 472 (1,3) 104 Østerrike 470 (2,9) 100 Tyrkia 464 (3,5) 82 Chile 449 (3,1) 83 Mexico 425 (2,0) 85 ( ) Standardfeil i parentes Lesing

12 PISA 2009 Resultater i lesing for land utenfor OECD Land Gj.snitt St.- avvik Shanghai (Kina) 556 (2,4) 80 Hongkong (Kina) 533 (2,1) 84 Singapore 526 (1,1) 97 Estland 501 (2,6) 83 Liechtenstein 499 (2,8) 83 Taipei (Kina) 495 (2,6) 86 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Macao (Kina) 487 (0,9) 76 Latvia 484 (3,0) 80 Kroatia 476 (2,9) 88 Litauen 468 (2,4) 86 Dubai (FAE) 459 (1,1) 107 Russland 459 (3,3) 90 Serbia 442 (2,4) 84 Bulgaria 429 (6,7) 113 Uruguay 426 (2,6) 99 Romania 424 (4,1) 90 Thailand 421 (2,6) 72 Trinidad og 416 (1,2) 113 Colombia 413 (3,7) 87 Brasil 412 (2,7) 94 Montenegro 408 (1,7) 93 Jordan 405 (3,3) 91 Tunisia 404 (2,9) 85 Indonesia 402 (3,7) 66 Argentina 398 (4,6) 108 Kasakhstan 390 (3,1) 91 Albania 385 (4,0) 100 Qatar 372 (0,8) 115 Panama 371 (6,5) 99 Peru 370 (4,0) 98 Aserbajdsjan 362 (3,3) 76 Kirgisistan 314 (3,2) 99 ( ) Standardfeil i parentes Lesing Prosentiler

13 PISA 2009 Resultater i matematikk for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 546 (4,0) 89 Finland 541 (2,2) 82 Sveits 534 (3,3) 99 Japan 529 (3,3) 94 Canada 527 (1,6) 88 Nederland 526 (4,7) 89 New Zealand 519 (2,3) 96 Belgia 515 (2,3) 104 Australia 514 (2,5) 94 Tyskland 513 (2,9) 98 Island 507 (1,4) 91 Danmark 503 (2,6) 87 Slovenia 501 (1,2) 95 Norge 498 (2,4) 85 Frankrike 497 (3,1) 101 Slovakia 497 (3,1) 96 Østerrike 496 (2,7) 96 OECD gj.snitt 496 (0,5) 92 Polen 495 (2,8) 88 Sverige 494 (2,9) 94 Tsjekkia 493 (2,8) 93 Storbritannia 492 (2,4) 87 Ungarn 490 (3,5) 92 Luxembourg 489 (1,2) 98 USA 487 (3,6) 91 Irland 487 (2,5) 86 Portugal 487 (2,9) 91 Spania 483 (2,1) 91 Italia 483 (1,9) 93 Hellas 466 (3,9) 89 Israel 447 (3,3) 104 Tyrkia 445 (4,4) 93 Chile 421 (3,1) 80 Mexico 419 (1,8) 79 ( ) Standardfeil i parentes Matematikk Prosentiler

14 PISA 2009 Resultater i matematikk for land utenfor OECD Land Gj.snitt St. avvik Shanghai (Kina) 600 (2,8) 103 Singapore 562 (1,4) 104 Hongkong (Kina) 555 (2,7) 95 Taipei (Kina) 543 (3,4) 105 Liechtenstein 536 (4,1) 88 Macao (Kina) 525 (0,9) 85 Estland 512 (2,6) 81 OECD gj.snitt 496 (0,5) 92 Latvia 482 (3,1) 79 Litauen 477 (2,6) 88 Russland 468 (3,3) 85 Kroatia 460 (3,1) 88 Dubai (FAE) 453 (1,1) 99 Serbia 442 (2,9) 91 Aserbajdsjan 431 (2,8) 64 Bulgaria 428 (5,9) 99 Romania 427 (3,4) 79 Uruguay 427 (2,6) 91 Thailand 419 (3,2) 79 Trinidad og 414 (1,3) 99 Kasakhstan 405 (3,0) 83 Montenegro 403 (2,0) 85 Argentina 388 (4,1) 93 Jordan 387 (3,7) 83 Brasil 386 (2,4) 81 Colombia 381 (3,2) 75 Albania 377 (4,0) 91 Tunisia 371 (3,0) 78 Indonesia 371 (3,7) 70 Qatar 368 (0,7) 98 Peru 365 (4,0) 90 Panama 360 (5,2) 81 Kirgisistan 331 (2,9) 81 ( ) Standardfeil i parentes Matematikk

15 PISA 2009 Resultater i naturfag for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Finland 554 (2,3) 89 Japan 539 (3,4) 100 Korea 538 (3,4) 82 New Zealand 532 (2,6) 107 Canada 529 (1,6) 90 Australia 527 (2,5) 101 Nederland 522 (5,4) 96 Tyskland 520 (2,8) 101 Sveits 517 (2,8) 96 Storbritannia 514 (2,5) 99 Slovenia 512 (1,1) 94 Polen 508 (2,4) 87 Irland 508 (3,3) 97 Belgia 507 (2,5) 105 Ungarn 503 (3,1) 86 USA 502 (3,6) 98 OECD gj.snitt 501 (0,5) 94 Tsjekkia 500 (3,0) 97 Norge 500 (2,6) 90 Danmark 499 (2,5) 92 Frankrike 498 (3,6) 103 Island 496 (1,4) 95 Sverige 495 (2,7) 100 Østerrike 494 (3,2) 102 Portugal 493 (2,9) 83 Slovakia 490 (3,0) 95 Italia 489 (1,8) 97 Spania 488 (2,1) 87 Luxembourg 484 (1,2) 104 Hellas 470 (4,0) 92 Israel 455 (3,1) 107 Tyrkia 454 (3,6) 81 Chile 447 (2,9) 81 Mexico 416 (1,8) 77 ( ) Standardfeil i parentes Naturfag Prosentiler

16 PISA 2009 Resultater i naturfag for land utenfor OECD Land Gj.snitt St. avvik Shanghai (Kina) 575 (2,3) 82 Hongkong (Kina) 549 (2,8) 87 Singapore 542 (1,4) 104 Estland 528 (2,7) 84 Taipei (Kina) 520 (2,6) 87 Liechtenstein 520 (3,4) 87 Macao (Kina) 511 (1,0) 76 OECD gj.snitt 501 (0,5) 94 Latvia 494 (3,1) 78 Litauen 491 (2,9) 85 Kroatia 486 (2,8) 85 Russland 478 (3,3) 90 Dubai (FAE) 466 (1,2) 106 Serbia 443 (2,4) 84 Bulgaria 439 (5,9) 106 Romania 428 (3,4) 79 Uruguay 427 (2,6) 97 Thailand 425 (3,0) 80 Jordan 415 (3,5) 89 Trinidad og 410 (1,2) 108 Brasil 405 (2,4) 84 Colombia 402 (3,6) 81 Montenegro 401 (2,0) 87 Argentina 401 (4,6) 102 Tunisia 401 (2,7) 81 Kasakhstan 400 (3,1) 87 Albania 391 (3,9) 89 Indonesia 383 (3,8) 69 Qatar 379 (0,9) 104 Panama 376 (5,7) 90 Aserbajdsjan 373 (3,1) 74 Peru 369 (3,5) 89 Kirgisistan 330 (2,9) 91 ( ) Standardfeil i parentes Naturfag

17 Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene Norge Danmark Finland Island Sverige

18 Endring i lesing fra 2000 til 2009 OECD-landene Polen Portugal Korea Ungarn Tyskland Hellas Sveits Mexico Belgia Italia Danmark Norge Japan USA Island New Zealand Frankrike Canada Finland Spania Australia Tsjekkia Sverige Irland

19 Endring i matematikk fra 2003 til 2009 Mexico Tyrkia Hellas Portugal Italia Tyskland Sveits Polen USA Korea Norge Ungarn Slovakia Spania Finland New Zealand Luxembourg OECD gj.snitt Japan Canada Island Australia Danmark Nederland Belgia Frankrike Sverige Irland Tsjekkia

20 Endringer i naturfag fra 2006 Tyrkia Portugal Korea Italia Norge USA Polen Japan Mexico Sveits Island Tyskland Danmark Frankrike Slovakia New Zealand OECD gj.snitt Australia Spania Irland Storbritannia Ungarn Luxembourg Nederland Hellas Belgia Canada Sverige Finland Tsjekkia

21 Kjønnsforskjeller i de nordiske landene Differansen i poeng mellom jentenes og guttenes skår i hvert av fagområdene Norge Danmark Finland Lesing Matematikk Naturfag Island Sverige

22 Kjønnsforskjeller i alle tre fagområdene i OECD-landene (Positive verdier i jentenes favør) Finland Slovenia Sverige Slovenia Finland Finland Slovenia Norge Norge Norge USA Nederland Chile Chile Belgia Lesing Matematikk Naturfag Danmark USA

23 Prestasjonsnivåer i lesing 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2000 Norge 2003 Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under 1

24 Prestasjonsnivåer i matematikk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2003 Norge 2006 Norge Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

25 Prestasjonsnivåer i naturfag 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

26 Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen Finland Norge Danmark Island Polen Spania Sverige Canada Portugal New Zealand Australia Sveits Korea Storbritannia Irland Slovakia OECD gj.snitt Mexico USA Slovenia Tsjekkia Hellas Chile Japan Nederland Belgia Østerrike Ungarn Tyskland Israel Tyrkia Italia

27 Hjemmebakgrunn prestasjoner Det er klar sammenheng mellom leseprestasjoner og elevenes sosioøkonomiske hjemmebakgrunn i alle land, men sammenhengen er svakere i Norge enn i de fleste OECD-land. Sammenhengen ser ut til å være relativt stabil i perioden

28 Elevenes rapportering om arbeidsmiljø Utsagn Prosentandel elever som svarer «De fleste timene» eller «Alle timene» 2000 (norsktimene) 2003 (matematikktimene) 2009 (norsktimene) Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg. Elevene hører ikke etter hva læreren sier. Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt Elevene får ikke arbeidet ordentlig

29 Testmotivasjon Prosentandel elever som svarer «Enig» eller «Svært enig» Utsagn Prosentandel Jeg gjorde en god innsats på PISA-prøven. 86 Jeg gjorde mitt beste på PISA- prøven. 80 Jeg var motivert for å gjøre mitt beste på PISA-prøven. 75 Jeg arbeidet med oppgavene uten å gi opp selv om noen av dem var vanskelige. 70

30 Oppsummering Norske elever har hatt framgang på alle de tre fagområdene siden 2006 og er omtrent på samme nivå som i Relativt færre av elevene er under nivå 2 enn tidligere Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør. Små forskjeller i matematikk og naturfag.

31 Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i lesing og omtrent som gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Finske elever presterer langt bedre enn elever i de andre nordiske landene, men forskjellene er blitt mindre. Det er små forskjeller mellom skoler i Norge sammenliknet med andre land.

32

33

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON

Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON 0000 100966 GRMAT #2E344C7.book Page 1 Thursday, December 2, 2010 7:07 PM Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON

Detaljer

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake

Detaljer

Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 0000 UFb PISA 070101M.book Page 3 Friday, November 9, 2007 3:01 PM Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk

Detaljer

FORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.

FORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red. bakside: 170 mm Denne boka presenterer og drøfter resultater fra den femte gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist er: høyde: 240 mm Hvilke faktorer fremmer

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 1 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM. På rett spor

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 1 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM. På rett spor 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 1 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM På rett spor 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 2 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

PISA 2006 sentrale funn

PISA 2006 sentrale funn Forord Denne boka handler om resultatene fra PISA 2006. Undersøkelsen har vært gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 KOPI Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2007 ISBN

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer

PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer Evalueringskonferansen i Bergen 18. september 2014 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hva PISA er og hva den måler Metodiske

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Tekstboksen nedenfor viser en kortfattet oversikt over de viktige elementer i PISAundersøkelsen:

Tekstboksen nedenfor viser en kortfattet oversikt over de viktige elementer i PISAundersøkelsen: Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land. PISA ble gjennomført første gang i 2000, og det er OECD (Organisation

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv

Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv i et internasjonalt perspektiv Are Turmo, ILS, UiO Innledning Internasjonale sammenlikninger av kompetanse mellom land kan gi viktig informasjon som kan danne grunnlag for beslutninger på ulike nivåer.

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv?

Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hafjell 26. september 2014 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsmålinger (EKVA) ved ILS Enhet for kvantitative utdanningsanalyser

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

RPM International Inc. Nødtelefoninstruksjoner

RPM International Inc. Nødtelefoninstruksjoner RPM International Inc. Nødtelefoninstruksjoner Selv om overholdelsessaker ofte kan løses på lokalt nivå, gir RPM Hotline, rapporttelefonen RPM International Inc. («RPM»), en mulighet til anonym rapportering

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Til: Abonnenter av ukestatistikk, presse Fra: Eksportutvalget for fisk og Statistisk Sentralbyrå Tlf. 77 60 33 33, fax 77 68 00 12 5 sider, 17 november 2010 Vedrørende rundvekt. Vekt i forhold til rund

Detaljer

Atrium Medical Corporation

Atrium Medical Corporation Atrium Medical Corporation Informasjonsveiledning og skjema med sertifikat for medisinsk nødvendighet 3. februar 2015 KUN FOR OUS-KUNDER Innhold 1. Oversikt... 3 2. Begrensede produkter... 4 3. Begrensede

Detaljer

7 ELEVENES HOLDNINGER OG

7 ELEVENES HOLDNINGER OG 7 ELEVENES HOLDNINGER OG SELVOPPFATNING Temaet i dette kapitlet vil være elevenes holdninger til realfagene og deres selvoppfatning i fagene. Ut fra elevenes respons på ulike utsagn i spørreskjemaet beregnes

Detaljer

Optimalt inneklima med. Svalbard. - vår nye serie kjølebafler

Optimalt inneklima med. Svalbard. - vår nye serie kjølebafler Optimalt inneklima med Svalbard - vår nye serie kjølebafler Svalbard den ko Svalbard setter fokus på fleksibilitet og integrerte funksjoner Enkel justering av dysekonfigurasjon en nødvendighet ved bruksendring

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Norske elevers kompetanse i problemløsing i PISA 2012

Norske elevers kompetanse i problemløsing i PISA 2012 Marit Kjærnsli, Guri A. Nortvedt og Fredrik Jensen Norske elevers kompetanse i problemløsing i PISA 2012 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Optimalt inneklima med. Svalbard. 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59

Optimalt inneklima med. Svalbard. 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59 Optimalt inneklima med Svalbard - vår nye serie kjølebafler 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59 SVALBARD DEN KOMP SVALBARD setter fokus på fl eksibilitet og integrerte funksjoner Enkel

Detaljer

ANTALL LAND 2000-2014, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 11. mars 2015)

ANTALL LAND 2000-2014, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 11. mars 2015) ANTALL LAND 2000-2014, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 11. mars 2015) Forkortelser: ALB = Albania AND = Andorra ARM = Armenia AUS = Australia AUT = Østerrike BEL = Belgia BIH = Bosnia

Detaljer

RESULTATTIPS DATO GR KAMP RESULTAT

RESULTATTIPS DATO GR KAMP RESULTAT TIPS DATO GR KAMP Coach Bakks Fagerli Raimond Patrick Paulsen Ludde Tommy Ruben Greplegz Selnes 11.juni A Sør-Afrika Mexico 1-1 1-1 0-1 1-1 2-2 0-1 1-1 1-3 2-1 1-1 1-2 1-2 11.juni A Uruguay Frankrike 0-0

Detaljer

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD Temanotat 2003/7: Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD 1. Innledning OECD gir hvert år ut to sentrale publikasjoner om utdanning, Education at a Glance (EAG) og Education Policy Analysis (EPA).

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003 5. Nøkkeltall 22 Arbeidsløyve 2003 Grunnlag for BOS* Fornybare løyve Ikkje fornybare løyve Landbakgrunn Spesialist Andre Fornybar Fornybar Sesong Andre EØS Andre/ Totalt Fornyingar Bos inntil 4 år inntil

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Full fart forover! Twin Cup 2011

Full fart forover! Twin Cup 2011 Full fart forover! Audi Twin Cup 2011 Ainhoa Sanchez /Audi MedCup Tauene løs og full fart forover... for Audi Twin Cup 2011! Sett seil mot en suksess. «Det kommer ikke an på hvilken vei vinden blåser,

Detaljer

Norge i verden Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv

Norge i verden Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv Astri Halsan Høiskar, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo.

Detaljer

ANTALL LAND , SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (6 land eller flere pr 3. august 2014)

ANTALL LAND , SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (6 land eller flere pr 3. august 2014) ANTALL LAND 2000-2014, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (6 land eller flere pr 3. august 2014) Forkortelser: ALB = Albania AND = Andorra ARM = Armenia AUS = Australia AUT = Østerrike BEL = Belgia BIH = Bosnia

Detaljer

Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland

Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Utkast til høringsnotat Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Forslag til forskriftsendring 31.03.2016 2 Finanstilsynet 1 Innledning Finansdepartementet har i brev av 16. desember 2015 bedt

Detaljer

ANTALL LAND 2000-2015, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 27. september 2015)

ANTALL LAND 2000-2015, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 27. september 2015) ANTALL LAND 2000-2015, SORTERT PÅ DEN ENKELTE LØPER (5 land eller flere pr 27. september 2015) Forkortelser: ALB = Albania AND = Andorra ARM = Armenia AUS = Australia AUT = Østerrike BEL = Belgia BIH =

Detaljer

Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein)

Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein) As easy as that. 12345 Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein) 12345 Lenze gjør mange ting enklere. De raske endringene i tiden bringer mange utfordringer med seg. I fremtiden skal

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-19 Særavtale for reiser utenlands for statens regning - endring av satser for kostgodtgjørelse og nattillegg Dato: 07.12.2006 Til: Statsforvaltningen

Detaljer