Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

2 Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: skoler - Omtrent 4700 elever

3 PISA (Programme for International Student Assessment) PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag: PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing PISA 2012: Matematikk Alle de tre fagene er med hver gang for å kunne måle endring over tid.

4 PISA har som mål å kartlegge kompetanser som antas å være viktige i et livslangt perspektiv. Rammeverkene er utviklet av fageksperter i de tre fagområdene: tar ikke utgangspunkt i landenes læreplan kan gi viktige bidrag til fagdidaktiske diskusjoner Områdene som blir målt, er sentrale, men PISA måler selvsagt ikke alt i norsk skole.

5 Prøven måler elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i aktuelle situasjoner som er relatert til de tre fagområdene Finne fram til relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere, resonnere, trekke konklusjoner, begrunne for og i mot konklusjoner

6 Metode En to timers prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder Oppgavemengde tilsvarende ca sju timer 13 ulike oppgavehefter Elektronisk lesing for et utvalg elever Resultatene kommer senere! Spørreskjema til elevene Spørreskjema til skolens leder

7 Elevenes svar er anonyme ingen resultater gis om den enkelte elevs besvarelse. Skolene er anonymisert. Ingen resultater på kommune- eller fylkesnivå.

8 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009 OECD-gjennomsnittet var satt til 500 poeng for alle tre fagområdene i PISA poeng betyr det samme fra gang til gang, og vi sammenlikner derfor de norske prestasjonene med det samme hver gang. Mange av oppgavene er de samme hver gang. Nye oppgaver blir relatert til den samme skalaen.

9 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til Feilmargin er omtrent 5 skårpoeng for hvert punkt Lesing Matematikk Naturfag

10 Prestasjoner i et nordisk perspektiv 60 Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for Lesing Matematikk Naturfag Norge Danmark Finland Island Sverige

11 PISA 2009 Resultater i lesing for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 539 (3,5) 79 Finland 536 (2,3) 86 Canada 524 (1,5) 90 New Zealand 521 (2,4) 103 Japan 520 (3,5) 100 Australia 515 (2,3) 99 Nederland 508 (5,1) 89 Belgia 506 (2,3) 102 Norge 503 (2,6) 91 Sveits 501 (2,4) 93 Polen 500 (2,6) 89 Island 500 (1,4) 96 USA 500 (3,7) 97 Sverige 497 (2,9) 99 Tyskland 497 (2,7) 95 Irland 496 (3,0) 95 Frankrike 496 (3,4) 106 Danmark 495 (2,1) 84 Storbritannia 494 (2,3) 95 Ungarn 494 (3,2) 90 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Portugal 489 (3,1) 87 Italia 486 (1,6) 96 Slovenia 483 (1,0) 91 Hellas 483 (4,3) 95 Spania 481 (2,0) 88 Tsjekkia 478 (2,9) 92 Slovakia 477 (2,5) 90 Israel 474 (3,6) 112 Luxembourg 472 (1,3) 104 Østerrike 470 (2,9) 100 Tyrkia 464 (3,5) 82 Chile 449 (3,1) 83 Mexico 425 (2,0) 85 ( ) Standardfeil i parentes Lesing

12 PISA 2009 Resultater i lesing for land utenfor OECD Land Gj.snitt St.- avvik Shanghai (Kina) 556 (2,4) 80 Hongkong (Kina) 533 (2,1) 84 Singapore 526 (1,1) 97 Estland 501 (2,6) 83 Liechtenstein 499 (2,8) 83 Taipei (Kina) 495 (2,6) 86 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Macao (Kina) 487 (0,9) 76 Latvia 484 (3,0) 80 Kroatia 476 (2,9) 88 Litauen 468 (2,4) 86 Dubai (FAE) 459 (1,1) 107 Russland 459 (3,3) 90 Serbia 442 (2,4) 84 Bulgaria 429 (6,7) 113 Uruguay 426 (2,6) 99 Romania 424 (4,1) 90 Thailand 421 (2,6) 72 Trinidad og 416 (1,2) 113 Colombia 413 (3,7) 87 Brasil 412 (2,7) 94 Montenegro 408 (1,7) 93 Jordan 405 (3,3) 91 Tunisia 404 (2,9) 85 Indonesia 402 (3,7) 66 Argentina 398 (4,6) 108 Kasakhstan 390 (3,1) 91 Albania 385 (4,0) 100 Qatar 372 (0,8) 115 Panama 371 (6,5) 99 Peru 370 (4,0) 98 Aserbajdsjan 362 (3,3) 76 Kirgisistan 314 (3,2) 99 ( ) Standardfeil i parentes Lesing Prosentiler

13 PISA 2009 Resultater i matematikk for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 546 (4,0) 89 Finland 541 (2,2) 82 Sveits 534 (3,3) 99 Japan 529 (3,3) 94 Canada 527 (1,6) 88 Nederland 526 (4,7) 89 New Zealand 519 (2,3) 96 Belgia 515 (2,3) 104 Australia 514 (2,5) 94 Tyskland 513 (2,9) 98 Island 507 (1,4) 91 Danmark 503 (2,6) 87 Slovenia 501 (1,2) 95 Norge 498 (2,4) 85 Frankrike 497 (3,1) 101 Slovakia 497 (3,1) 96 Østerrike 496 (2,7) 96 OECD gj.snitt 496 (0,5) 92 Polen 495 (2,8) 88 Sverige 494 (2,9) 94 Tsjekkia 493 (2,8) 93 Storbritannia 492 (2,4) 87 Ungarn 490 (3,5) 92 Luxembourg 489 (1,2) 98 USA 487 (3,6) 91 Irland 487 (2,5) 86 Portugal 487 (2,9) 91 Spania 483 (2,1) 91 Italia 483 (1,9) 93 Hellas 466 (3,9) 89 Israel 447 (3,3) 104 Tyrkia 445 (4,4) 93 Chile 421 (3,1) 80 Mexico 419 (1,8) 79 ( ) Standardfeil i parentes Matematikk Prosentiler

14 PISA 2009 Resultater i matematikk for land utenfor OECD Land Gj.snitt St. avvik Shanghai (Kina) 600 (2,8) 103 Singapore 562 (1,4) 104 Hongkong (Kina) 555 (2,7) 95 Taipei (Kina) 543 (3,4) 105 Liechtenstein 536 (4,1) 88 Macao (Kina) 525 (0,9) 85 Estland 512 (2,6) 81 OECD gj.snitt 496 (0,5) 92 Latvia 482 (3,1) 79 Litauen 477 (2,6) 88 Russland 468 (3,3) 85 Kroatia 460 (3,1) 88 Dubai (FAE) 453 (1,1) 99 Serbia 442 (2,9) 91 Aserbajdsjan 431 (2,8) 64 Bulgaria 428 (5,9) 99 Romania 427 (3,4) 79 Uruguay 427 (2,6) 91 Thailand 419 (3,2) 79 Trinidad og 414 (1,3) 99 Kasakhstan 405 (3,0) 83 Montenegro 403 (2,0) 85 Argentina 388 (4,1) 93 Jordan 387 (3,7) 83 Brasil 386 (2,4) 81 Colombia 381 (3,2) 75 Albania 377 (4,0) 91 Tunisia 371 (3,0) 78 Indonesia 371 (3,7) 70 Qatar 368 (0,7) 98 Peru 365 (4,0) 90 Panama 360 (5,2) 81 Kirgisistan 331 (2,9) 81 ( ) Standardfeil i parentes Matematikk

15 PISA 2009 Resultater i naturfag for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Finland 554 (2,3) 89 Japan 539 (3,4) 100 Korea 538 (3,4) 82 New Zealand 532 (2,6) 107 Canada 529 (1,6) 90 Australia 527 (2,5) 101 Nederland 522 (5,4) 96 Tyskland 520 (2,8) 101 Sveits 517 (2,8) 96 Storbritannia 514 (2,5) 99 Slovenia 512 (1,1) 94 Polen 508 (2,4) 87 Irland 508 (3,3) 97 Belgia 507 (2,5) 105 Ungarn 503 (3,1) 86 USA 502 (3,6) 98 OECD gj.snitt 501 (0,5) 94 Tsjekkia 500 (3,0) 97 Norge 500 (2,6) 90 Danmark 499 (2,5) 92 Frankrike 498 (3,6) 103 Island 496 (1,4) 95 Sverige 495 (2,7) 100 Østerrike 494 (3,2) 102 Portugal 493 (2,9) 83 Slovakia 490 (3,0) 95 Italia 489 (1,8) 97 Spania 488 (2,1) 87 Luxembourg 484 (1,2) 104 Hellas 470 (4,0) 92 Israel 455 (3,1) 107 Tyrkia 454 (3,6) 81 Chile 447 (2,9) 81 Mexico 416 (1,8) 77 ( ) Standardfeil i parentes Naturfag Prosentiler

16 PISA 2009 Resultater i naturfag for land utenfor OECD Land Gj.snitt St. avvik Shanghai (Kina) 575 (2,3) 82 Hongkong (Kina) 549 (2,8) 87 Singapore 542 (1,4) 104 Estland 528 (2,7) 84 Taipei (Kina) 520 (2,6) 87 Liechtenstein 520 (3,4) 87 Macao (Kina) 511 (1,0) 76 OECD gj.snitt 501 (0,5) 94 Latvia 494 (3,1) 78 Litauen 491 (2,9) 85 Kroatia 486 (2,8) 85 Russland 478 (3,3) 90 Dubai (FAE) 466 (1,2) 106 Serbia 443 (2,4) 84 Bulgaria 439 (5,9) 106 Romania 428 (3,4) 79 Uruguay 427 (2,6) 97 Thailand 425 (3,0) 80 Jordan 415 (3,5) 89 Trinidad og 410 (1,2) 108 Brasil 405 (2,4) 84 Colombia 402 (3,6) 81 Montenegro 401 (2,0) 87 Argentina 401 (4,6) 102 Tunisia 401 (2,7) 81 Kasakhstan 400 (3,1) 87 Albania 391 (3,9) 89 Indonesia 383 (3,8) 69 Qatar 379 (0,9) 104 Panama 376 (5,7) 90 Aserbajdsjan 373 (3,1) 74 Peru 369 (3,5) 89 Kirgisistan 330 (2,9) 91 ( ) Standardfeil i parentes Naturfag

17 Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene Norge Danmark Finland Island Sverige

18 Endring i lesing fra 2000 til 2009 OECD-landene Polen Portugal Korea Ungarn Tyskland Hellas Sveits Mexico Belgia Italia Danmark Norge Japan USA Island New Zealand Frankrike Canada Finland Spania Australia Tsjekkia Sverige Irland

19 Endring i matematikk fra 2003 til 2009 Mexico Tyrkia Hellas Portugal Italia Tyskland Sveits Polen USA Korea Norge Ungarn Slovakia Spania Finland New Zealand Luxembourg OECD gj.snitt Japan Canada Island Australia Danmark Nederland Belgia Frankrike Sverige Irland Tsjekkia

20 Endringer i naturfag fra 2006 Tyrkia Portugal Korea Italia Norge USA Polen Japan Mexico Sveits Island Tyskland Danmark Frankrike Slovakia New Zealand OECD gj.snitt Australia Spania Irland Storbritannia Ungarn Luxembourg Nederland Hellas Belgia Canada Sverige Finland Tsjekkia

21 Kjønnsforskjeller i de nordiske landene Differansen i poeng mellom jentenes og guttenes skår i hvert av fagområdene Norge Danmark Finland Lesing Matematikk Naturfag Island Sverige

22 Kjønnsforskjeller i alle tre fagområdene i OECD-landene (Positive verdier i jentenes favør) Finland Slovenia Sverige Slovenia Finland Finland Slovenia Norge Norge Norge USA Nederland Chile Chile Belgia Lesing Matematikk Naturfag Danmark USA

23 Prestasjonsnivåer i lesing 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2000 Norge 2003 Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under 1

24 Prestasjonsnivåer i matematikk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2003 Norge 2006 Norge Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

25 Prestasjonsnivåer i naturfag 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

26 Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen Finland Norge Danmark Island Polen Spania Sverige Canada Portugal New Zealand Australia Sveits Korea Storbritannia Irland Slovakia OECD gj.snitt Mexico USA Slovenia Tsjekkia Hellas Chile Japan Nederland Belgia Østerrike Ungarn Tyskland Israel Tyrkia Italia

27 Hjemmebakgrunn prestasjoner Det er klar sammenheng mellom leseprestasjoner og elevenes sosioøkonomiske hjemmebakgrunn i alle land, men sammenhengen er svakere i Norge enn i de fleste OECD-land. Sammenhengen ser ut til å være relativt stabil i perioden

28 Elevenes rapportering om arbeidsmiljø Utsagn Prosentandel elever som svarer «De fleste timene» eller «Alle timene» 2000 (norsktimene) 2003 (matematikktimene) 2009 (norsktimene) Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg. Elevene hører ikke etter hva læreren sier. Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt Elevene får ikke arbeidet ordentlig

29 Testmotivasjon Prosentandel elever som svarer «Enig» eller «Svært enig» Utsagn Prosentandel Jeg gjorde en god innsats på PISA-prøven. 86 Jeg gjorde mitt beste på PISA- prøven. 80 Jeg var motivert for å gjøre mitt beste på PISA-prøven. 75 Jeg arbeidet med oppgavene uten å gi opp selv om noen av dem var vanskelige. 70

30 Oppsummering Norske elever har hatt framgang på alle de tre fagområdene siden 2006 og er omtrent på samme nivå som i Relativt færre av elevene er under nivå 2 enn tidligere Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør. Små forskjeller i matematikk og naturfag.

31 Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i lesing og omtrent som gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Finske elever presterer langt bedre enn elever i de andre nordiske landene, men forskjellene er blitt mindre. Det er små forskjeller mellom skoler i Norge sammenliknet med andre land.

32

33