1 HVA I ALL VERDEN HAR
|
|
- Olaf Berg
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i Vi vil vise hvordan norske elever presterer i matematikk og naturfag sammenliknet med elever i andre land, og vi vil sammenlikne de ulike landenes prestasjoner med hvordan de presterte i TIMSS Det sier seg selv at etter en slik presentasjon er det behov for svar på spørsmål om mål, metoder og utdypende resultater for undersøkelsen. Beskrivelser av mål og metoder i TIMSS har vi valgt å presentere i neste kapittel, mens de resterende kapitler vil omhandle utdypende resultater og ulike fagdidaktiske og pedagogiske perspektiver. 1.1 Hvor godt presterer norske elever i matematikk? Matematikk i 8. klasse Vi vil begynne med å vise resultatene for åttendeklassingene i matematikk. Figur 1.1 gir en oversikt over gjennomsnitt og spredning for elevenes prestasjoner i matematikk i hvert land. For forklaringer til figuren, se tekstboks 1.1. Tekstboks 1.1 Forklaring til figurene 1.1, 1.3, 1.5 og 1.7 Gjennomsnittlig skåre er gitt som et tresifret tall, og denne skalaen er standardisert ved at gjennomsnittet for alle land i TIMSS er satt til 467 poeng, og at det internasjonale standardavviket er satt til 100 poeng. Lengst til høyre i tabellen er fordelingen av elevenes skåre vist i form av et diagram som angir 5-, 25-, 75- og 95- prosentilene i tillegg til et 95 prosent konfidensintervall for gjennomsnittsverdien (to standardfeil, SE, i hver retning ut fra gjennomsnittet). I tillegg er det kolonner der det er vist elevenes gjennomsnittsalder, antall år på skolen og spredningen i prestasjoner i form av det nasjonale standardavviket. Grunnen til den spesielle poengsummen 467 er at med et slikt gjennomsnitt blir skalaen nøyaktig slik den var i TIMSS 1999, der gjennomsnittet for alle elevene ble satt til 500 poeng. Fordi mange av oppgavene fra 1995 og 1999 også er brukt i 2003, har det vært mulig å bruke samme målestokk i 2003 som i tidligere undersøkelser. Vårt land deltok ikke i TIMSS 1999, men vi kan ved hjelp av denne skalaen sammenlikne dagens elevers prestasjoner med like gamle elever fra TIMSS Det er videre viktig å legge merke til at selv om den internasjonale fordelingen av skåre har et standardavvik på 100 poeng, er gjennomsnittet av de nasjonale standardavvikene mye lavere. 7
2 Som det framgår av figur 1.1, er det en påfallende dominans i toppen av lista av land fra Øst-Asia. For øvrig ligger de aller fleste europeiske landene, både østlige og vestlige, over det internasjonale gjennomsnittet. Under dette gjennomsnittet finner vi stort sett land fra den tredje verden og noen få europeiske, deriblant Norge. Når vi skal diskutere disse resultatene, er det viktig å ta hensyn til at det er betydelige aldersforskjeller mellom elever i ulike land. Som vi ser, er norske elever blant de yngre, og de har gått ett år mindre på skolen enn de aller fleste andre. Men likevel framstår de her i et problematisk selskap. I en europeisk sammenheng viser norske elever seg som bortimot de aller svakeste i matematikk. Av figur 1.1 framgår det at norske elever i 8. klasse skårer litt, men signifikant, lavere enn det internasjonale gjennomsnittet, slik de også gjorde i Siden det ikke er de samme landene som er med i 2003 og 1995, er sammenlikning med internasjonalt gjennomsnitt problematisk og sier ikke nødvendigvis så mye om hvor gode de norske prestasjonene er. Det er mange flere land med, og spesielt flere utviklingsland, i 2003 enn det var i Mer interessant er det å studere hvor godt norske elever gjør det i forhold til i I 8. klasse har vi testet elever som både er like gamle og har like mange år på skolen. Det at de nå går i 8. klasse, men i sitt 7. skoleår, skyldes at disse elevene hoppet over ett klassetrinn i forbindelse med gjennomføringen av reformen i Som nevnt ovenfor har man, basert på oppgaver som var med både i 1995 og 2003, kunnet gjøre pålitelige beregninger for å avgjøre om prestasjonene har endret seg, og i tilfelle i hvilken retning. Figur 1.2 viser resultatet av en slik analyse for land som var med både i 1995 og nå i 2003 i populasjon 2, 8. klasse. Forbedringer fra 1995 i elevenes prestasjoner framkommer i diagrammet som en søyle i positiv retning, mens en søyle i negativ retning betyr tilbakegang fra Feilmarginene ligger på mellom 5 og 10 poeng. På figuren har vi valgt å ikke vise data for land som testet elever med mer enn ½ års avvik fra 1995 i gjennomsnittlig alder. 8
3 Figur 1.1 Land Hovedresultater i matematikk for alle landene i 8. klasse. Se tekstboks 1.1 for forklaring Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14, Korea 14, Hongkong 14, Taiwan 14, Japan 14, Belgia (Fl) 14, Nederland 14, Estland 15, Ungarn 14, Malaysia 14, Latvia 15, Russland 14,2 7 el Slovakia 14, Australia 13,9 8 el USA 14, Litauen 14, Sverige 14, Skottland 13, Israel 14, New Zealand 14,1 8 el Slovenia 13,8 7 el Italia 13, Armenia 14, Serbia 14, Bulgaria 14, Romania 15, Int. gj.snitt 14, Norge 13, Moldova 14, Kypros 13, Makedonia 14, Libanon 14, Jordan 13, Iran 14, Indonesia 14, Tunisia 14, Egypt 14, Bahrain 14, Palestina 14, Chile 14, Marokko 15, Filippinene 14, Botswana 15, Saudi-Arabia 14, Ghana 15, Sør-Afrika 15, Matematikk 8.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) 9
4 Figur 1.2 Endring i matematikkskåre for 8. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes Hongkong USA Korea Nederland Skottland Ungarn Romania Slovenia Australia Singapore Iran New Zealand Kypros Japan Belgia (Fl) Russland Slovakia Norge Sverige Vi ser av figur 1.2 at i flere land, og særlig i Hongkong og USA, skårer elevene klart bedre enn de gjorde i 1995, mens i andre land har elevprestasjonene klart gått tilbake. Sverige og Norge er de to landene som har størst tilbakegang i elevprestasjoner fra 1995 til Særlig siden også resultatet i 1995 var relativt svakt for Norges del, er en nedgang på hele 37 poeng urovekkende. TIMSS 1995 ble gjennomført på to klassetrinn i hver populasjon, og gjennomsnittlig framgang i løpet av et trinn var ca 40 poeng. Dette viser at dagens elever ligger omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner sammenliknet med nivået i matematikk i Matematikk i 4. klasse Vi skal nå se på de tilsvarende resultatene for 4. klasse. Som i 8. klasse har vi testet elever med samme alder i 1995 og 2003, men til forskjell fra elevene i 8. 10
5 klasse har elevene i 4. klasse hatt ett år mer på skolen enn tilsvarende aldersgruppe hadde i Dette innebærer også at elevene i vårt land går på samme klassetrinn som elever i nesten alle de andre landene. Figur 1.3 Hovedresultater i matematikk for alle landene i 4. klasse. Se tekstboks 1.1 for forklaring Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 10, Hongkong 10, Japan 10, Taiwan 10, Belgia (Fl) 10, Nederland 10, Latvia 11, Litauen 10, Russland 10,6 3 el England 10, Ungarn 10, USA 10, Kypros 9, Moldova 11, Italia 9, Australia 9,9 4 el Int. gj.snitt 10, New Zealand 10,0 4 el Skottland 9, Slovenia 9,8 3 el Armenia 10, Norge 9, Iran 10, Filippinene 10, Marokko 11, Tunisia 10, Matematikk 4.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) Figur 1.3 viser resultater for 4. klasse i hvert land. For forklaring av figuren viser vi til tekstboks 1.1. Som vi ser av figuren, ligger norske elever i 4. klasse enda lavere i forhold til det internasjonale gjennomsnittet enn det de norske elevene i 8. klasse gjorde. Bildet er altså enda mindre oppmuntrende enn for 8. klasse. Riktignok varierer gjennomsnittlig alder på elevene ganske mye mellom 11
6 land, men antall år på skolen er ganske likt. Det har sammenheng med at man i TIMSS på grunn av situasjonen i en del utviklingsland har latt år på skolen bli mer avgjørende for hvilke elever som testes enn alder (se kapittel 2). Alder er fortsatt grunnlaget for den offisielle definisjonen i TIMSS Det internasjonale gjennomsnittet for dette klassetrinnet har gått ned fra 524 poeng i 1995 til 495 i 2003, mens gjennomsnittsalderen for elevene har økt, noe som selvsagt har sammenheng med hvilke land som deltok den gangen og nå. Som for de eldre elevene er det de østasiatiske landene som dominerer øverst på denne lista, og også her ligger de fleste europeiske landene over gjennomsnittet. Det som imidlertid er mest påtakelig i en norsk sammenheng, er utvilsomt at vårt land her plasserer seg i selskap med land vi vanligvis ikke sammenlikner oss med, og det kan være god grunn til å spørre hvordan dette kan ha seg. En umiddelbar reaksjon er at de norske resultatene synes å være oppsiktsvekkende svake. Som for 8. klasse er det derfor naturlig å studere hvordan prestasjonene i de enkelte land har endret seg fra 1995 til Figur 1.4 viser dette for de landene som har testet elever med tilnærmet samme alder begge ganger. Feilmarginen varierer noe fra land til land, men ligger stort sett mellom 5 og 10 poeng. Av figur 1.4 framgår det at mange land skårer klart bedre i 2003 enn de gjorde i Det er bare to land som går signifikant tilbake, Nederland og Norge. Og for vårt lands vedkommende framstår tilbakegangen som nærmest katastrofal. Dette må vi altså se på bakgrunn av at de norske resultatene i 1995 også ble vurdert som svake. En av konklusjonene når det gjaldt 9-åringer den gangen, var: Det ser ut til at norske elever lider under å ha gått ett år mindre på skolen. (Brekke mfl. 1998, s. 121). I 2003 tester vi fjerdeklassinger med samme alder, men med ett år mer på skolen enn de elevene som vi testet i At vi da har gått markert tilbake, er både oppsiktsvekkende og ikke minst sterkt beklagelig. For å gi et inntrykk av hvor mye en tilbakegang på rundt 25 poeng er, vil vi peke på at i populasjon 1 i TIMSS 1995 svarte ett års skolegang gjennomsnittlig til ca. 60 poeng forbedring langs samme skala. Forenklet kan vi si at elevene våre i 2003 har gått ett år lenger på skolen, men ligger likevel bortimot et halvt år etter i sin faglige utvikling sammenliknet med situasjonen åtte år tidligere. 12
7 Figur 1.4 Endring i matematikkskåre for 4. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes England Kypros New Zealand Hongkong Slovenia Ungarn Australia Singapore Iran USA Japan Skottland Nederland Norge Hvor gode er norske elever i naturfag? Naturfag i 8. klasse Figur 1.5 viser åttendeklassingenes gjennomsnittsskåre i naturfag for hvert av deltakerlandene. Av figuren framgår det at de norske elevene også i naturfag skårer svakt, men ikke så svakt som i matematikk. De norske elevene skårer riktignok omtrent 20 poeng over det internasjonale gjennomsnittet, men likevel lavere enn de landene det kanskje er mest naturlig å sammenlikne seg med. Det er imidlertid viktig å ta alder og antall skoleår med i betraktning, og da ser vi at de norske elevene er relativt unge, og at de i motsetning til de fleste bare har gått sju år på skolen. 13
8 Figur 1.5 Internasjonale resultater i naturfag for 8. klasse. Se tekstboks 1.1 for forklaring Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14, Taiwan 14, Korea 14, Hongkong 14, Estland 15, Japan 14, Ungarn 14, Nederland 14, USA 14, Australia 13,9 8 el Sverige 14, Slovenia 13,8 7 el New Zealand 14,1 8 el Litauen 14, Slovakia 14, Belgia (Fl) 14, Russland 14,2 7 el Latvia 15, Skottland 13, Malaysia 14, Norge 13, Italia 13, Israel 14, Bulgaria 14, Jordan 13, Int. gj.snitt 14, Moldova 14, Romania 15, Serbia 14, Armenia 14, Iran 14, Makedonia 14, Kypros 13, Bahrain 14, Palestina 14, Egypt 14, Indonesia 14, Chile 14, Tunisia 14, Saudi-Arabia 14, Marokko 15, Libanon 14, Filippinene 14, Botswana 15, Ghana 15, Sør-Afrika 15, Naturfag 8.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) 14
9 Videre viser figur 1.5 at det som for matematikk er en klar dominans av østasiatiske land blant de landene som skårer høyest. Singapore skåret klart best også i TIMSS Japan og Korea var også da blant de beste. For øvrig skårer også de fleste europeiske landene over gjennomsnittet. I det følgende vil vi sammenlikne resultatene i naturfag fra TIMSS 2003 med de resultatene vi fant i TIMSS 1995 for like gamle elever. Figur 1.6 viser differansen mellom gjennomsnittsskårene i de to undersøkelsene. Det vil si at de landene som presterer relativt best i 2003, har søyler som peker mot høyre. Landene er sortert etter hvor stor framgangen er, og sier ikke noe om hvor høy gjennomsnittsskåre de enkelte landene har. Feilmarginen varierer noe fra land til land, men ligger stort sett mellom 5 og 10 poeng. I denne sammenlikningen har vi bare tatt med de land som har deltatt i begge undersøkelsene, og der elevenes gjennomsnittlige alder ikke avviker mer enn ½ år. Figur 1.6 Endring i naturfagskåre for 8. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes Hongkong USA Australia Korea Skottland New Zealand Slovenia Ungarn Japan Singapore Nederland Russland Iran Kypros Slovakia Belgia (Fl) Norge Sverige For det første legger vi merke til at akkurat som i matematikk er Norge og Sverige de to landene som har hatt størst tilbakegang. Tilbakegangen i poeng er imidlertid ikke så stor som i matematikk. For vårt land svarer tilbakegangen 15
10 omtrent til at elevene nå ligger et halvt år etter elevenes dyktighet i For øvrig ser vi at Hongkong markerer seg med en spesielt stor framgang, noe som trolig henger sammen med at de har hatt en omfattende læreplanreform i naturfag. I Norge har det som kjent også vært en omfattende reform, men i vårt land ser det ut til at virkningen har vært annerledes. Figur 1.7 Internasjonale resultater i naturfag i 4. klasse. Se tekstboks 1.1 for forklaring Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 10, Taiwan 10, Japan 10, Hongkong 10, England 10, USA 10, Latvia 11, Ungarn 10, Russland 10,6 3 el Nederland 10, Australia 9,9 4 el New Zealand 10,0 4 el Belgia (Fl) 10, Italia 9, Litauen 10, Skottland 9, Moldova 11, Slovenia 9,8 3 el Int. gj.snitt 10, Kypros 9, Norge 9, Armenia 10, Iran 10, Filippinene 10, Tunisia 10, Marokko 11, Naturfag 4.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) Naturfag i 4. klasse Figur 1.7 viser tilsvarende resultater for 4. klasse. I likhet med resultatene for 8. klasse er det en klar dominans av østasiatiske og dernest europeiske land blant de høytskårende landene. Figuren viser også at de norske elevene skårer signi- 16
11 fikant lavere enn det internasjonale gjennomsnittet, og faktisk aller lavest i Europa. Igjen ser vi at norske fjerdeklassinger skårer oppsiktsvekkende svakt, og det er naturlig å sammenlikne med hvordan jevnaldrende elever skåret i Figur 1.8 viser differansen for gjennomsnittskåre mellom undersøkelsene i 1995 og Landene er sortert etter hvor stor endringen har vært, og søyler mot høyre vil si positiv framgang. Ett land med store endringer i gjennomsnittsalder er ikke tatt med på figuren. Det første vi legger merke til på denne figuren, er den store tilbakegangen de norske resultatene viser, den er langt større enn i alle andre land. Og igjen må vi bare undre oss over hva som ligger bak en så sterk tilbakegang når vi tar med i betraktningen at elevene har gått ett år mer på skolen. En tilbakegang på nesten 40 poeng svarer omtrent til at elevene i 4. klasse i 2003 er bortimot et helt år svakere enn de jevnaldrende i 3. klasse i Figur 1.8 Endring i naturfagskåre for 4. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der det kan sammenliknes direkte Singapore Iran Hongkong Kypros Slovenia Ungarn New Zealand England Australia Nederland USA Japan Skottland Norge
12 1.3 Sammenfatning Bildet vi har fått av norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i 2003, er i høyeste grad bekymringsfullt. Som vi ser, er det flere land som skårer klart bedre i 2003 enn i 1995, mens elevene i vårt land går klart tilbake i begge populasjonene og i begge fagene. Riktignok er det også flere relativt høytpresterende land som også går tilbake. For et høytpresterende land er en liten tilbakegang i en populasjon ikke særlig problematisk. Det som er problemet for Norge, er at resultatene er så entydig negative på begge alderstrinnene. Og vi snakker her om tilbakegang fra et nivå som allerede i 1995 ble vurdert som svakt sammenliknet med andre land (Lie mfl. 1997a,b). Dette skjer på tross av at våre fjerdeklassinger har ett år mer på skolen enn dem vi testet i I den forbindelse er det naturlig å peke på de samme negative tendensene også i PISA i 10. klasse (Kjærnsli mfl. 2004). Et annet trekk som framgår av de internasjonale resultatene, gjelder spredningen av prestasjoner innad i hvert land. Dette er vist ved bredden av søylene til høyre på figurene og i en egen kolonne over standardavvikene. I vårt land er spredningen gjennomsnittlig stor i 4. klasse, mens den er litt under gjennomsnittet i 8. klasse. Sett i forhold til den sterke enhetsskoletanken i vårt land kunne vi kanskje ha ventet at spredningen ville ha vært betydelig lavere enn gjennomsnittet. På den andre siden er det bildet vi får av spredningen mellom norske elever, ikke så forskjellig fra det som var i TIMSS 1995 (Lie mfl. 1997a,b) og for realfagene i PISA 2000 (Lie mfl. 2001) og PISA 2003 (Kjærnsli mfl. 2004). Det mest slående for Norges vedkommende er altså det entydig negative bildet vi får av elevenes kunnskaper og ferdigheter i realfagene. Vi trenger en grundig debatt om dette, og vi vil flere ganger utover i rapporten komme tilbake til mulige årsaker til de dårlige resultatene. Det er mange faktorer som kan ha bidratt til dette, og vi vil advare mot å trekke for bastante slutninger. Vi har allerede nevnt at norske elever er litt yngre enn elever i mange andre land. Men når det gjelder å sammenlikne de norske resultatene i 2003 med resultatene fra 1995, er dette argumentet irrelevant. Vi har begge ganger testet elever med samme gjennomsnittsalder, den eneste forskjellen er at de i 2003 hadde ett år mer skolegang i 4. klasse. Selv om også våre elevers prestasjoner og dermed plassering internasjonalt gir grunn til bekymring, er det den klare tilbakegangen i prestasjoner på begge klassetrinn fra 1995 som er mest problematisk. At norske elever presterer markert dårligere på begge alderstrinn og i begge fagene i 2003 enn de gjorde i 1995, framstår som et betydelig problem som det er viktig å prøve å forstå bakgrunnen for. Resten av denne boka vil på mange måter dreie seg om nettopp dette. 1.4 Kort om det videre innholdet i boka I det neste kapitlet vil vi redegjøre for mål, metoder, organisering og gjennomføring av TIMSS-undersøkelsen. Kapittel 3 vil dreie seg om fagdidaktiske 18
13 perspektiver i matematikk. Her vil vi gi en kort oversikt over noen begrunnelser for faget, litt om hvordan faget framstår i norsk læreplan, og hvordan matematikk defineres i TIMSS. I kapittel 4 går vi inn på kjønnsforskjeller og hvordan norske elever presterer innenfor ulike emneområder i matematikk, og vi gir noen oppgaveeksempler som illustrerer dette. De to neste kapitlene handler om tilsvarende i naturfag. Kapittel 7 gjør rede for data om elevers holdninger og selvtillit i realfagene, mens kapitlene 8 og 9 dreier seg om organisering og innhold i undervisningen i de to fagene. Betydningen av elevenes hjemmebakgrunn vil stå i fokus i kapittel 10. Det siste kapitlet, kapittel 11, inneholder en oversikt over funnene og en mer generell diskusjon av resultatene i en fagdidaktisk og skolepolitisk sammenheng. 19
TIMSS 2003 med få ord
Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no
Hva i all verden har skjedd i realfagene?
Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8
INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv
FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
7 ELEVENES HOLDNINGER OG
7 ELEVENES HOLDNINGER OG SELVOPPFATNING Temaet i dette kapitlet vil være elevenes holdninger til realfagene og deres selvoppfatning i fagene. Ut fra elevenes respons på ulike utsagn i spørreskjemaet beregnes
INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv
FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
A.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera.
A.O. Vinje Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Utgangspunkt for hvilket blikk ved ser med? ( 80-talls kart ) Data,
Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)
Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Unipub 2009 Unipub 2009 ISBN 978-82-7477-385-1 Henvendelser om denne boka rettes
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007
1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over
Deltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
Programme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
6 NATURFAGPRESTASJONER
I dette kapitlet vil vi studere nærmere resultatene i naturfag for både 8. og 4. klassetrinn. Først vil ta for oss fordelingen av elever etter prestasjonsnivåer. Videre vil vi se hvordan jenter presterer
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
Hovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011
Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent
8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag
8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner
Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk
Kort om TIMSS TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ studie i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen. Over 60 land fra samtlige verdensdeler
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
Hovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011
Liv Sissel Grønmo Torgeir Onstad trude nilsen arne hole helmer aslaksen inger christin borge FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Framgang, men langt
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv
i et internasjonalt perspektiv Are Turmo, ILS, UiO Innledning Internasjonale sammenlikninger av kompetanse mellom land kan gi viktig informasjon som kan danne grunnlag for beslutninger på ulike nivåer.
Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK
Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Ureviderte tall TOTALT 191.995 4.445.055 23,15 2.528.594 52.064.814 20,59 2.439.256 53.384.049 21,89 EU27 104.680 2.547.226 24,33 1.387.500 29.985.849 21,61 1.260.682
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juni 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni 2017. Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juli 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk august 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august 2017. Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
PISA 2006 sentrale funn
Forord Denne boka handler om resultatene fra PISA 2006. Undersøkelsen har vært gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '
MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3
Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,
Uttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole
Prioritering og nedprioritering av fagområder i matematikk Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Ingvill Merete
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
Politiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juni 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 349 personer i juni 2019. Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk september 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september 2017. Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 466 personer i september Av disse var 144 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk september 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 466 personer i september 2018. Av disse var 144 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har
Politiet uttransporterte 319 personer i juli Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juli 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 319 personer i juli 2019. Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 391 personer i juli Av disse var 131 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juli 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 391 personer i juli 2018. Av disse var 131 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
Politiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mai 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 364 personer i mai 2019. Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 444 personer i august Av disse var 154 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk august 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 444 personer i august 2018. Av disse var 154 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
Akademikernes inntektspolitiske konferanse
Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk
Uttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.
Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk oktober 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk november 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november 2017. Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har
Politiet uttransporterte 453 personer i september Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk september 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 453 personer i september 2019. Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet
Uttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer
Politiet uttransporterte 375 personer i mars Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mars 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 375 personer i mars 2019. Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
Politiet uttransporterte 437 personer i oktober Av disse var 153 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk oktober 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 437 personer i oktober 2018. Av disse var 153 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU)
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk desember 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember 2017. Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har
Politiet uttransporterte 322 personer i desember Av disse var 108 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk desember 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 322 personer i desember 2018. Av disse var 108 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU)
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk desember 2016: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember 2016. Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Totalt
Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.
Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
FORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.
bakside: 170 mm Denne boka presenterer og drøfter resultater fra den femte gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist er: høyde: 240 mm Hvilke faktorer fremmer
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
NY GIV. Stavanger 14. februar 16. februar Tor Andersen - Matematikksenteret/NTNU
NY GIV Stavanger 14. februar 16. februar 2011 40 % ubesvart P-verdi: 47 % Avslører manglende tallforståelse. 52 % ubesvart P-verdi: 22 % Metodetvang? Hva må 10 opphøyes i for at vi skal få 1000? Bestem
TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO
TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science
Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
0000 UFb PISA 070101M.book Page 3 Friday, November 9, 2007 3:01 PM Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.
Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259
Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.
Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge
Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret
Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene
Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var
The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.
Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar Av disse var 137 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk januar 2018: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar 2018. Av disse var 137 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
Last ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
0000 100966 GRMAT #2E344C7.book Page 1 Thursday, December 2, 2010 7:07 PM Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.
Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.
Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 KOPI Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2007 ISBN
Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk februar 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar 2017. Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn
Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.
Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA
Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Torgeir
Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.
Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har
Politiet uttransporterte 306 personer i februar Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk februar 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 306 personer i februar 2019. Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU)
I løpet av 2012 har PU tvangsmessig uttransportert personer.
Månedsstatistikk desember 212: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 436 personer i desember 212, mot 39 personer i desember 211. Blant de som ble uttransportert i
«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?
«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,
TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre