Oppfølging etter PISA
|
|
- Haldor Dale
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi?
3
4
5 Noen kritiske påstander og kommentarer PISA og øvrige undersøkelser måler bare enkelte ferdigheter hvor relevant er det? Rangeringene tar oppmerksomheten bort fra viktige pedagogiske spørsmål? Resultatene fra undersøkelsene er tilfeldige og ikke pålitelige? Norsk utdanningspolitkk skal ikke styres av OECD?
6 Kunnskapsgrunnlaget
7 Hvorfor internasjonale studier? Mulighet for å relatere norsk utdanning til andre land Måling av trender og utviklingstrekk Innspill til nasjonal politikkutforming Kompetansebyggende Stort datagrunnlag for videre forskning og analyser
8 Før Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? Evaluering av kunnskapsløftet Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc Nasjonale prøver på ulike trinn Registerdata, karakter Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc Studier med stor N og liten n Hverdagen i norsk skole erfaringsbasert kunnskap
9 Kunnskapsgrunnlaget Nasjonale prøver og eksamen Elev- og lærlingeundersøkelsen Observasjoner og undersøkelser Internasjonale undersøkelser Forskning og evalueringsrapporter Data i Skoleporten Tilsynsrapporter
10 Internasjonal påvirkning Siden 2000 (med «PISA-sjokket») har de internasjonale studiene hatt stor innflytelse på norsk skoleutvikling: Vektlegging av grunnleggende ferdigheter Innføring av NKVS og nasjonale prøver Økt vurderingskompetanse Innføring av Kunnskapsløftet Økt fokus på klasseledelse og lærerens rolle
11 Den norske utviklingen PISA-sjokk i 2001 norske resultater mye svakere enn forventet Nedgangen fortsatte utover 2000-tallet, med et bunn-nivå i PISA i 2006 Etter 2006 har vi sett en positiv utvikling både i TIMSS, PIRLS og PISA
12 Norsk skole sett utenfra Et verdigrunnlag med vekt på likhet og likeverd Høy ressursinnsats, men resultater rundt gjennomsnittet Tegn til bedring etter flere år med nedgang Skolekultur preget av positive relasjoner, tillit og tilhørighet Store individuelle forskjeller, men små skoleforskjeller Svak ledelseskultur og svak tilbakemeldingskultur Smalt spekter av læringsstrategier, manglende oppfølging og fordypning
13 Deltakelse i internasjonale studier
14 Hva vi måler er hva vi får? Har vi de riktige måleinstrumentene? Reading literacy, mathematics and science (PISA, TIMSS, PIRLS) ICT (PISA, ICIL) Democracy and Citizenship (ICCS) Collaboration and problem solving? Ability to communicate, reason and analyse?
15 Problemstillinger og utviklingstrekk Representativitet og test-tretthet Overgang til computerbasert testing hva betyr det for kostnader, trend, pålitelighet Hva med adaptiv testing? Korrelasjoner vs. Årsakssammenhenger Utfordring: Ikke-kognitive ferdigheter Det du tester er det du måler.. When measuring change, don t change the measure!
16 Aktuelle studier og aktører OECD (Grunnopplæring) PISA, TALIS, (PIAAC) IEA ( EU Akronymenes forbannelse TIMSS, PIRLS, ICCS, ICILS, ECES, ETLS Survey Lang, ellers støtte til utvalgte studier fra OECD og EU
17 Studie PISA X R X R TIMSS R X R TIMSS adv PIRLS R X ICCS ICIL X R TALIS X R PIAAC X R X X
18 Kjennetegn ved de ulike studiene IEA studiene Trinn og klassebasert, måler utbytte av skolegang Knyttet til læreplaner Bakgrunnsskjema til elever, lærere, rektorer og foreldre Knytter læringsresultater til undervisningsmåter Trend-studier OECD PISA Aldersbasert Knyttet til anvendte kompetanser for arbeid og studier Bakgrunnsskjema til elever og rektorer Frivillige moduler Trend-studie Alle studiene bygger på matrix-sampling og samme type test-teori, men gir ulike analysemuligheter. Detaljerte rammeverk utarbeides for alle studier og fagområder. IEA studiene går dypere ned i læreplaner, fag og undervisningsmåter, mens PISA gir bedre systeminformasjon
19 Analyser og videre forskning De nasjonale midlene til de internasjonale studiene dekker både gjennomføring av studiene og midler til videre forskning og analyser Behov for en vurdering av hvordan kvalitative studier kan supplere de internasjonale studiene
20 Nye initiativ OECD: Education and Social progress Planlegger longitudinell studie for å undersøke sammenhenger mellom viktige ikke-kognitive ferdigheter og læring TALIS Video: Planlegger komparativ videostudie for få mer kunnskap om sammenhengen mellom undervisning og læring.
21 PISA 2012
22 PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang Matematikk er hovedområde i PISA 2012 Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå
23 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke kritisk analysere og resonnere trekke konklusjoner og begrunne for og imot
24 Deltakelse i PISA 2012 Internasjonalt I Norge - 65 land grunnskoler - 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever
25 PISA 2012: Hovedfunn Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land
26 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing
27 Prestasjoner i et nordisk perspektiv Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige
28 Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Lesing Naturfag Matematikk Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
29 Prestasjonsnivåer i matematikk Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6
30 Motivasjon og holdninger i matematikk Norske elever rapporterer om noe lavere indre motivasjon enn OECD-gjennomsnittet Halvparten av de norske elevene sier at de er interessert i det de lærer i matematikk, omtrent som OECD-gjennomsnittet Norske elever mener at matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet Guttene rapporterer i større grad at de er motivert for matematikk og at de har større grad av utholdenhet Guttene har høyere selvoppfatning og mestringsforventning Jentene rapporterer i større grad om matematikkangst
31 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i Sammenhengen er mindre og svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.
32 Utvikling i læringsmiljø Bedre arbeidsro enn i 2003, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene. Positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev, «støttende lærer» Mindre rapportering om problematferd Norske skoleledere involverer seg relativt mer i lærernes arbeid med klasseledelse gjennom observasjon og oppfølging av praksis i klasserommet. Norske rektorer skiller seg fra nordiske kollegaer ved å rapportere om mindre bruk av selvevaluering. Tilpasset opplæring en utfordring men lite bruk av organisatorisk differensiering Svake på strukturert undervisning
33 Funn fra andre studier PIRLS og TIMSS viser tegn til forbedring i resultatene på barnetrinnene de elevene som ble testet i 2011 blir testet på nytt på ungdomstrinnet i 2015 PIRLS og TIMSS bekrefter positiv utvikling når det gjelder læringsmiljø Oppfølging av lekser og tilbakemeldinger til elevene ser ut til å være styrket Både TIMSS og TALIS bekrefter lite spekter av læringsstrategier og fordypningsstrategier i fagene TALIS 2008 viste svak tilbakemeldingskultur og lite bevisst oppfølging av kompetanseutvikling. Ny TALIS rapport kommer i 2014.
34 Trender på internasjonale studier PISA les, 10. trinn PISA mate, 10. trinn PISA nat, 10. trinn TIMSS nat, 8. trinn TIMSS nat, 4. trinn TIMSS mate, 8. trinn TIMSS mate, 4. trinn PIRLS les, 4. trinn CIVED/ICCS, 9. trinn
35 PISA Historikk Test Resultat Født Skolestart Læreplan Tiltak og strategier Merknad PISA-2000 Gjennomsnittlig i OECD (7) M-87 Begrenset med kartleggingsprøver, få timer, ikke nasjonale prøver L-97 i kort tid PISA-2003 ned (7) M-87/l-97 Begrenset med kartleggingsprøver, få timer, ikke nasjonale prøver L-97 siden 4 klasse PISA-2006 ned (7) L-97 Begrenset med kartleggingsprøver, få timer, dårlig leseopplæring pga L-97? L-97- Direkte i 2- klasse PISA-2009 opp (6) L-97/K06 Noen flere timer, begrenset med kartlegging, ikke nasjonale prøver K-løftet i kort tid PISA 2012 flatt (6) L97/K06 Flere timer, begrenset med kartlegging, nasjonale prøver på 8.- og 9. trinn K-løftet siden 5.trinn
36 PISA Problem Solving Tilleggsmodul I PISA 2012 Offentliggjøres 1. april 2014
37 Problemløsing i PISA problemløsing handler om å løse problemer som ikke har noen opplagt prosedyre for løsning krever at man identifiserer problemet som skal løses, planlegger og utfører løsning og samtidig overvåker og vurderer prosessen underveis kreativ tenkning er viktig for å finne løsninger på et nytt problem fokus på å måle kognitive prosesser som er viktige for å løse problemer, men som ikke krever ekspertkunnskaper innen fagfelt
38 Norske elever presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i problemløsing Land Gj. snitt St. avvik Sør-Korea 561 (4,3) 91 Japan 552 (3,1) 85 Canada 526 (2,4) 100 Australia 523 (1,9) 97 Finland 523 (2,3) 93 Storbritannia 517 (4,2) 97 Estland 515 (2,5) 88 Frankrike 511 (3,4) 96 Nederland 511 (4,4) 99 Italia 510 (4,0) 91 Tsjekkia 509 (3,1) 95 Tyskland 509 (3,6) 99 USA 508 (3,9) 93 Belgia 508 (2,5) 107 Østerrike 506 (3,6) 94 Norge 503 (3,3) 103 OECD 500 (0,7) 96 Irland 498 (3,2) 93 Danmark 497 (2,9) 92 Portugal 494 (3,6) 88 Sverige 491 (2,9) 96 Slovakia 483 (3,6) 98 Polen 481 (4,4) 96 Spania 477 (4,1) 104 Slovenia 476 (1,5) 97 Ungarn 459 (4,0) 104 Tyrkia 454 (4,0) 79 Israel 454 (5,5) 123 Chile 448 (3,7) 86 Problemløsing
39 Land Gj.snitt St. avvik Singapore 562 (1,2) 95 Macao (Kina) 540 (1,0) 79 Hongkong (Kina) 540 (3,9) 92 Shanghai (Kina) 536 (3,3) 90 Tapei (Kina) 534 (2,9) 91 OECD 500 (0,7) 96 Russland 489 (3,4) 88 Serbia 473 (3,1) 89 Kroatia 466 (3,9) 92 Kypros 445 (1,4) 99 Brasil 428 (4,7) 92 Malaysia 422 (3,5) 84 Emiratene (FAE) 411 (2,8) 106 Montenegro 407 (1,2) 92 Uruguay 403 (3,5) 97 Bulgaria 402 (5,1) 107 Colombia 399 (3,5) 92 Problemløsing
40 Prestasjoner i et nordisk perspektiv Poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for nordiske land 50 Problemløsing Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Sverige
41 Prestasjonsnivåer i problemløsing Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6 Finland Danmark Norge OECD Sverige
42 Kunnskapsministeren: Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom elevenes resultater i lesing, matematikk og naturfag, og deres evne til problemløsning. Det er derfor viktig å fortsette satsingen på grunnleggende ferdigheter i skolen. Vi må også jobbe for at flere elever skal bli bedre i matematikk Torbjørn Røe Isaksen
43 Hvor står vi hvor går vi?
44 Kjennetegn på systemer med god resultatoppnåelse (OECD): Vekt på likhet og likeverd Hensiktsmessig ressursallokering med vekt på likeverdig fordeling Høy grad av autonomi Vekt på evaluering og vurdering (resultatoppfølging) Profesjonalisering av lærerrollen Satsing på høyt kompetente lærere
45 Dokumentasjon Våre utdanningssystemer har aldri vært så godt dokumentert. Vi trenger brukbare forklaringer på hva virker og hvorfor. Men: Vi vet alt for lite om hva som foregår i klassene. Vi vet også for lite om sammenhengen mellom undervisning og læring
46 Hva vet vi nå? Vi har rikelig med korrelasjonelle data på hvordan utdanningssystemene fungerer. Egentlig så mye at vi har problemer med å tolke motstridende resultater. (f.eks. PISA og TIMSS) Vi vet veldig lite om kausalitet. Vi vet at sammenhenger mellom variabler er ikke de samme i alle land. Det samme virker sannsynligvis ikke i ulike land og kulturer. Vi må alle gjøre våre egne analyser, i vår egen sammenheng og kontekst. Enighet om at en variabel er kanskje den aller viktigste og det er: Læreren og hva som skjer i klasserommet
47 Hva skjer nå? Fortsatt satsing på ungdomstrinnet Styrking av realfagene på alle nivå Lærerløft Stor vekt på etter- og videreutdanning for lærere
48
49 Det grunnleggende spørsmålet Nasjonale myndigheter Skoleeier Skole Foreldre Lærere Hva gjør vi for å stimulere til god læring?
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerSkole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014
Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Utvikling i norsk skole hvordan måles den? Noen kritiske påstander og kommentarer PISA og øvrige undersøkelser måler
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerTIMSS 2003 med få ord
Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerHvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerProgramme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
DetaljerPISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013
PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake
DetaljerTid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerHva i all verden har skjedd i realfagene?
Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8
DetaljerPISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012
PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerHvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?
Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle
DetaljerMarit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
0000 UFb PISA 070101M.book Page 3 Friday, November 9, 2007 3:01 PM Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerResultater PISA 2015
Resultater PISA 2015 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke
DetaljerTIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO
TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
Detaljer1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007
1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over
DetaljerResultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerElever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
DetaljerKjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
DetaljerTIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerFORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.
bakside: 170 mm Denne boka presenterer og drøfter resultater fra den femte gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist er: høyde: 240 mm Hvilke faktorer fremmer
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerInnvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerYrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1
DetaljerPISA 2006 sentrale funn
Forord Denne boka handler om resultatene fra PISA 2006. Undersøkelsen har vært gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerTid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerHva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv?
Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hafjell 26. september 2014 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsmålinger (EKVA) ved ILS Enhet for kvantitative utdanningsanalyser
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
DetaljerMarit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
0000 100966 GRMAT #2E344C7.book Page 1 Thursday, December 2, 2010 7:07 PM Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
DetaljerA.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera.
A.O. Vinje Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Utgangspunkt for hvilket blikk ved ser med? ( 80-talls kart ) Data,
DetaljerPISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer
PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer Evalueringskonferansen i Bergen 18. september 2014 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hva PISA er og hva den måler Metodiske
DetaljerAtferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen
Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest
Detaljer1 HVA I ALL VERDEN HAR
1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer
DetaljerUtkast til forskrift om endring i TSE-forskriften
Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerNorsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK
Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Ureviderte tall TOTALT 191.995 4.445.055 23,15 2.528.594 52.064.814 20,59 2.439.256 53.384.049 21,89 EU27 104.680 2.547.226 24,33 1.387.500 29.985.849 21,61 1.260.682
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år
DetaljerStraffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.
Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert
DetaljerInnvandrerbefolkningen i Tromsø 2011
Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerKontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen
Kontaktmøte FM Telemark 20. nov 2014. Erik Bolstad Pettersen Sektormål for grunnopplæring Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. Elever skal ha et godt og inkluderende
DetaljerAkademikernes inntektspolitiske konferanse
Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerUttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerTIMSS og PISA en konsekvensanalyse
TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment
DetaljerTreffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
DetaljerStatistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge
Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
DetaljerOECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Presentasjon av hovedresultater
OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Presentasjon av hovedresultater 16. juni 2009 INNLEDNING Formål OECDs undersøkelse Teaching and Learning International Survey (TALIS) er den
DetaljerRekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna
Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres
DetaljerPISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater
PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerMarit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 KOPI Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2007 ISBN
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk august 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august 2017. Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
DetaljerAlle spesialistgodkjenninger psykiatri :
Alle spesialistgodkjenninger psykiatri 2015-2018: v20 KJOENN: Kjønn Loddrett prosentuering Mann 39.8 37.5 40.0 32.3 37.6 Kvinne 60.2 62.5 60.0 67.7 62.4 Sum 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N= 93 88 145 99
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerNorge i verden Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv
Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv Astri Halsan Høiskar, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo.
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juli 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale
DetaljerUttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det
DetaljerMånedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerThe College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.
Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The
DetaljerUttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer
Detaljer