Resultater fra PISA Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

2 Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: skoler - Omtrent 4700 elever

3 PISA (Programme for International Student Assessment) PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag: PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing PISA 2012: Matematikk Alle de tre fagene er med hver gang for å kunne måle endring over tid.

4 Prøven måler elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i aktuelle situasjoner som er relatert til de tre fagområdene Finne fram til relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere, resonnere, trekke konklusjoner, begrunne for og i mot konklusjoner

5 Rammeverkene er utviklet av fageksperter i de tre fagområdene: tar ikke utgangspunkt i landenes læreplan kan gi viktige bidrag til fagdidaktiske diskusjoner Områdene som blir målt, er sentrale, men PISA måler selvsagt ikke alt i norsk skole.

6 Metode En to timers prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder Oppgavemengde tilsvarende ca sju timer Elektronisk lesing for et utvalg elever Resultatene kommer i juni Spørreskjema til elevene Spørreskjema til skolens leder

7 Utvalg Skolene trekkes fra offisiell skolestatistikk 30 elever trekkes fra hver skole Regler for hvilke elever som kan fritas Elever med fysisk funksjonshemming Elever med psykisk og/eller emosjonell funksjonshemming Elever med begrensede norskkunnskaper (hatt norskundervisning mindre enn ett år)

8 Elevenes svar er anonyme ingen resultater gis om den enkelte elevs besvarelse. Skolene er anonymisert. Ingen resultater på kommune- eller fylkesnivå.

9

10

11 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009 OECD-gjennomsnittet var satt til 500 poeng for alle tre fagområdene i PISA poeng betyr det samme fra gang til gang, og vi sammenlikner derfor de norske prestasjonene med det samme hver gang. Mange av oppgavene er de samme hver gang. Nye oppgaver blir relatert til den samme skalaen.

12 Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til Feilmargin er omtrent 5 skårpoeng for hvert punkt Lesing Matematikk Naturfag

13 Prestasjoner i et nordisk perspektiv 60 Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for Lesing Matematikk Naturfag Norge Danmark Finland Island Sverige

14 PISA 2009 Resultater i lesing for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 539 (3,5) 79 Finland 536 (2,3) 86 Canada 524 (1,5) 90 New Zealand 521 (2,4) 103 Japan 520 (3,5) 100 Australia 515 (2,3) 99 Nederland 508 (5,1) 89 Belgia 506 (2,3) 102 Norge 503 (2,6) 91 Sveits 501 (2,4) 93 Polen 500 (2,6) 89 Island 500 (1,4) 96 USA 500 (3,7) 97 Sverige 497 (2,9) 99 Tyskland 497 (2,7) 95 Irland 496 (3,0) 95 Frankrike 496 (3,4) 106 Danmark 495 (2,1) 84 Storbritannia 494 (2,3) 95 Ungarn 494 (3,2) 90 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Portugal 489 (3,1) 87 Italia 486 (1,6) 96 Slovenia 483 (1,0) 91 Hellas 483 (4,3) 95 Spania 481 (2,0) 88 Tsjekkia 478 (2,9) 92 Slovakia 477 (2,5) 90 Israel 474 (3,6) 112 Luxembourg 472 (1,3) 104 Østerrike 470 (2,9) 100 Tyrkia 464 (3,5) 82 Chile 449 (3,1) 83 Mexico 425 (2,0) 85 ( ) Standardfeil i parentes Lesing

15 PISA 2009 Resultater i lesing for land utenfor OECD Land Gj.snitt St.- avvik Shanghai (Kina) 556 (2,4) 80 Hongkong (Kina) 533 (2,1) 84 Singapore 526 (1,1) 97 Estland 501 (2,6) 83 Liechtenstein 499 (2,8) 83 Taipei (Kina) 495 (2,6) 86 OECD gj.snitt 493 (0,5) 93 Macao (Kina) 487 (0,9) 76 Latvia 484 (3,0) 80 Kroatia 476 (2,9) 88 Litauen 468 (2,4) 86 Dubai (FAE) 459 (1,1) 107 Russland 459 (3,3) 90 Serbia 442 (2,4) 84 Bulgaria 429 (6,7) 113 Uruguay 426 (2,6) 99 Romania 424 (4,1) 90 Thailand 421 (2,6) 72 Trinidad og 416 (1,2) 113 Colombia 413 (3,7) 87 Brasil 412 (2,7) 94 Montenegro 408 (1,7) 93 Jordan 405 (3,3) 91 Tunisia 404 (2,9) 85 Indonesia 402 (3,7) 66 Argentina 398 (4,6) 108 Kasakhstan 390 (3,1) 91 Albania 385 (4,0) 100 Qatar 372 (0,8) 115 Panama 371 (6,5) 99 Peru 370 (4,0) 98 Aserbajdsjan 362 (3,3) 76 Kirgisistan 314 (3,2) 99 ( ) Standardfeil i parentes Lesing Prosentiler

16 PISA 2009 Resultater i matematikk for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Korea 546 (4,0) 89 Finland 541 (2,2) 82 Sveits 534 (3,3) 99 Japan 529 (3,3) 94 Canada 527 (1,6) 88 Nederland 526 (4,7) 89 New Zealand 519 (2,3) 96 Belgia 515 (2,3) 104 Australia 514 (2,5) 94 Tyskland 513 (2,9) 98 Island 507 (1,4) 91 Danmark 503 (2,6) 87 Slovenia 501 (1,2) 95 Norge 498 (2,4) 85 Frankrike 497 (3,1) 101 Slovakia 497 (3,1) 96 Østerrike 496 (2,7) 96 OECD gj.snitt 496 (0,5) 92 Polen 495 (2,8) 88 Sverige 494 (2,9) 94 Tsjekkia 493 (2,8) 93 Storbritannia 492 (2,4) 87 Ungarn 490 (3,5) 92 Luxembourg 489 (1,2) 98 USA 487 (3,6) 91 Irland 487 (2,5) 86 Portugal 487 (2,9) 91 Spania 483 (2,1) 91 Italia 483 (1,9) 93 Hellas 466 (3,9) 89 Israel 447 (3,3) 104 Tyrkia 445 (4,4) 93 Chile 421 (3,1) 80 Mexico 419 (1,8) 79 ( ) Standardfeil i parentes Matematikk Prosentiler

17 PISA 2009 Resultater i naturfag for OECDlandene Land Gj.snitt St.- avvik Finland 554 (2,3) 89 Japan 539 (3,4) 100 Korea 538 (3,4) 82 New Zealand 532 (2,6) 107 Canada 529 (1,6) 90 Australia 527 (2,5) 101 Nederland 522 (5,4) 96 Tyskland 520 (2,8) 101 Sveits 517 (2,8) 96 Storbritannia 514 (2,5) 99 Slovenia 512 (1,1) 94 Polen 508 (2,4) 87 Irland 508 (3,3) 97 Belgia 507 (2,5) 105 Ungarn 503 (3,1) 86 USA 502 (3,6) 98 OECD gj.snitt 501 (0,5) 94 Tsjekkia 500 (3,0) 97 Norge 500 (2,6) 90 Danmark 499 (2,5) 92 Frankrike 498 (3,6) 103 Island 496 (1,4) 95 Sverige 495 (2,7) 100 Østerrike 494 (3,2) 102 Portugal 493 (2,9) 83 Slovakia 490 (3,0) 95 Italia 489 (1,8) 97 Spania 488 (2,1) 87 Luxembourg 484 (1,2) 104 Hellas 470 (4,0) 92 Israel 455 (3,1) 107 Tyrkia 454 (3,6) 81 Chile 447 (2,9) 81 Mexico 416 (1,8) 77 ( ) Standardfeil i parentes Naturfag Prosentiler

18 Lesing Matematikk Naturfag Shanghai (Kina)* 556 Shanghai (Kina)* 600 Shanghai (Kina)* 575 Korea 539 Korea 546 Finland 554 Finland 536 Singapore* 562 Hongkong (Kina)* 549 Hongkong (Kina)* 533 Hongkong (Kina)* 555 Singapore 542 Singapore* 526 Taipei (Kina)* 543 Japan 539 Canada 524 Finland 541 Korea 538 New Zealand 521 Liechtenstein* 536 New Zealand 532 Japan 520 Sveits 534 Canada 529 Australia 515 Japan 529 Estland* 528 Nederland 508 Canada 527 Australia 527 Belgia 506 Nederland 526 Nederland 522 Norge 503 Macao (Kina) 525 Taipei (Kina)* 520 Estland * 501 New Zealand 519 Tyskland 520 Sveits 501 Belgia 515 Liechtenstein* 520 Polen 500 Australia 514 Sveits 517 Island 500 Tyskland 513 Storbritannia 514 USA 500 Estland* 512 Slovenia 512 Liechtenstein* 499 Island 507 Macao (Kina)* 511 Sverige 497 Danmark 503 Polen 508 Tyskland 497 Slovenia 501 Irland 508 Irland 496 Norge 498 Belgia 507 Frankrike 496 Frankrike 497 Ungarn 503 Taipei (Kina)* 495 Slovakia 497 USA 502 Danmark 495 Østerrike 496 OECD gj.snitt 501 Storbritannia 494 OECD gj.snitt 496 Tsjekkia 500 Ungarn 494 Polen 495 Norge 500 OECD gj.snitt 493 Sverige 494 Danmark 499 Frankrike 498 Island 496 Sverige 495

19 Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene Norge Danmark Finland Island Sverige

20 Endring i lesing fra 2000 til 2009 OECD-landene Polen Portugal Korea Ungarn Tyskland Hellas Sveits Mexico Belgia Italia Danmark Norge Japan USA Island New Zealand Frankrike Canada Finland Spania Australia Tsjekkia Sverige Irland

21 Endring i matematikk fra 2003 til 2009 OECD-landene Mexico Tyrkia Hellas Portugal Italia Tyskland Sveits Polen USA Korea Norge Ungarn Slovakia Spania Finland New Zealand Luxembourg OECD gj.snitt Japan Canada Island Australia Danmark Nederland Belgia Frankrike Sverige Irland Tsjekkia

22 Endringer i naturfag fra 2006 OECD-landene Tyrkia Portugal Korea Italia Norge USA Polen Japan Mexico Sveits Island Tyskland Danmark Frankrike Slovakia New Zealand OECD gj.snitt Australia Spania Irland Storbritannia Ungarn Luxembourg Nederland Hellas Belgia Canada Sverige Finland Tsjekkia

23 Kjønnsforskjeller i de nordiske landene Differansen i poeng mellom jentenes og guttenes skår i hvert av fagområdene Norge Danmark Finland Lesing Matematikk Naturfag Island Sverige

24

25 Kjønnsforskjeller i alle tre fagområdene i OECD-landene (Positive verdier i jentenes favør) Finland Slovenia Sverige Slovenia Finland Finland Slovenia Norge Norge Norge USA Nederland Chile Chile Belgia Lesing Matematikk Naturfag Danmark USA

26 Prestasjonsnivåer i lesing 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2000 Norge 2003 Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under 1

27 Hva betyr det å være på nivå 1 eller lavere? Elever på nivå 1 og under 1 kan lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet.

28 Prestasjonsnivåer i matematikk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2003 Norge 2006 Norge Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

29 Prestasjonsnivåer i naturfag 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge 2006 Norge 2009 Nivå 5 og 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under nivå 1

30 Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i lesing i Norden Norge Danmark Finland Island Sverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

31 Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i matematikk i Norden Norge Danmark Finland Island Sverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

32 Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i naturfag i Norden Norge Danmark Finland Island Sverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

33 Nivåer i lesing fordelt på kjønn i 2000 og 2009

34 Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen Finland Norge Danmark Island Polen Spania Sverige Canada Portugal New Zealand Australia Sveits Korea Storbritannia Irland Slovakia OECD gj.snitt Mexico USA Slovenia Tsjekkia Hellas Chile Japan Nederland Belgia Østerrike Ungarn Tyskland Israel Tyrkia Italia

35 Andel varians mellom skoler 25 Andel varians mellom skoler i de nordiske landene i perioden 2000 til Norge Danmark Finland Island Sverige År

36 Hjemmebakgrunn prestasjoner Det er klar sammenheng mellom leseprestasjoner og elevenes sosioøkonomiske hjemmebakgrunn i alle land, men sammenhengen er svakere i Norge enn i de fleste OECD-land. Sammenhengen ser ut til å være relativt stabil i perioden

37 Sammenhengen mellom leseprestasjoner og hjemmebakgrunn (korrelasjoner) Foreldrenes høyeste yrkesstatus 0,5 0,4 Bøker i hjemmet 0,3 0,2 Foreldrenes høyeste utdanning 0,1 0-0,1 Norge Japan Tyskland Storbritannia Frankrike Polen Kulturgjenstander i hjemmet Hjemmets økonomi Pedagogiske ressurser i hjemmet

38 Elevenes rapportering om arbeidsmiljø Utsagn Prosentandel elever som svarer «De fleste timene» eller «Alle timene» 2000 (norsktimene) 2003 (matematikktimene) 2009 (norsktimene) Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg. Elevene hører ikke etter hva læreren sier. Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt Elevene får ikke arbeidet ordentlig

39 Utbytte av skolegangen Prosentandeler av elevene som svarer Enig eller Svært enig Spørsmål Prosentandel Positive utsagn Skolen har lært meg ting som kan være nyttige i jobbsammenheng 84 Skolen har hjulpet meg til å bli trygg på å ta beslutninger 67 Negative utsagn Skolen har gjort lite for å forberede meg på voksenlivet etter at jeg slutter skolen 33 Skolen har vært bortkastet tid 10

40 Lærer-elev-relasjon Prosentandeler av elevene som svarer Enig eller Svært enig Spørsmål Prosentandel Jeg kommer godt overens med de fleste lærerne. 84 Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det. 74 De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig. 74 De fleste lærerne er interessert i hvordan jeg har det. 56 De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier. 55

41 Elevenes rapportering 0,2 OECD-gjennomsnittet er 0, standardavvik 1,0 0,1 0-0,1-0,2 Utbyttet av skolegangen Lærer-elev-relasjon Arbeidsmiljøet i klassen -0,3-0,4-0,5 Norge Danmark Finland Island Sverige

42 Rektorenes rapportering Prøver utviklet av lærerne selv brukes hyppigere i Norge enn i de andre nordiske landene For systematisk å evaluere skolens arbeid, blir resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamen brukt i størst grad Observasjoner i klasserommet forekommer sjelden

43 Videre rapportering av elevenes faglige prestasjoner Prosentandel som sier Ja Norge Danmark Finland Island Sverige OECD-gj.snitt 10 0 Offentliggjøres Til evaluering av rektors arbeid Til evaluering av lærernes arbeid For tildeling av ressurrser Resultatene følges over tid

44 Testmotivasjon Prosentandel elever som svarer «Enig» eller «Svært enig» Utsagn Prosentandel Jeg gjorde en god innsats på PISA-prøven. 86 Jeg gjorde mitt beste på PISA- prøven. 80 Jeg var motivert for å gjøre mitt beste på PISA-prøven. 75 Jeg arbeidet med oppgavene uten å gi opp selv om noen av dem var vanskelige. 70

45 Oppgaver i PISA Mest mulig autentiske tekst hentet fra bøker, ukeblader, tidsskrifter, aviser, internettsider, brosjyrer, osv. i ulike land Format flervalgsoppgaver åpne oppgaver som krever relativt korte skriftlige svar, ofte med forklaringer eller begrunnelser

46 Ran En TV-reporter viste dette diagrammet og sa: Grafene viser at det har vært en voldsom økning i antall ran fra 1998 til Å ret A ntall ran pr. år Å ret Mener du at reporterens påstand er en rimelig tolkning av diagrammet? Gi en forklaring som støtter svaret ditt. 505

47 Gi et overslag over arealet til Antarktis ved hjelp av målestokken på kartet

48 SUR NEDBØR Statuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat. I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et museum på Akropolis og erstattet med kopier.

49 S pørsm ål 1: S U R N ED B Ø R Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn norm al nedbør fordi den i tillegg har ab sorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider. H vor kom m er svoveloksidene og nitrogenoksidene som er i lufta, fra? Kompetanse poeng: 2. Kunne forklare fenomener naturvitenskapelig Alle 1 poeng: som Anvende nevner kunnskap eksos fra biler, i eller utslipp om naturfag fra fabrikker, i en gitt brenning situasjon av fossile stoffer De som Beskrive som svarer olje eller og både kull, forklare noe gass riktig fra fenomener vulkaner og galt. naturvitenskapelig eller liknende Forbrenning Identifisere av fossile riktige stoffer beskrivelser, og kjernekfraftverk forklaringer og (som forutsigelser ikke gir bidrag til sur nedbør) De som nevner forurensing, men som ikke nevner selve kilden forurensing

50 M an kan finne ut hvordan sur nedbør virker på m arm or ved å legge m arm orbiter i eddik over natten. E ddik og sur nedbør har om trent sam m e surhetsgrad. N år m an legger en m arm orbit i eddik, dannes det gassbobler. M an kan finne m assen til den tørre m arm orbiten før og etter forsøket. S pørsm ål 2: S U R N E D B Ø R E n m arm orbit har en m asse på 2,0 gram før den legges i eddik over natten. D age n etter tar m an opp biten og tørker den. H va er m assen av den tørkede m arm orbiten? A B C D M indre enn 2,0 gram N øyaktig 2,0 gram M ellom 2,0 og 2,4 gram M er enn 2,4 gram Kompetanse 3. Kunne bruke naturvitenskapelig evidens Bruke naturfaglig evidens til å trekke konklusjoner Gi grunner for eller imot konklusjoner og identifisere antakelser som ligger under når konklusjoner er trukket Kommunisere konklusjoner og de resonnementer og den evidens de bygger på

51 S pørsm ål 3: S U R N ED B Ø R N oen elever som gjorde dette forsøket, la også m arm orbiter i rent (destillert) vann over natten. Forklar hvorfor elevene tok m ed denne delen i forsøket sitt Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige 2 poeng: For å vise problemstillinger at syre (edikk) er nødvendig for å få en reaksjon 1 poeng: -Må Avgjøre vise at sur om nedbør et spørsmål er nødvendig er mulig for å utforske reaksjonen naturvitenskapelig For - For å sammenlikne, Identifisere å vise at marmorbitene nøkkelord men det for er ikke ikke å søke reagere klart etter om på naturfaglig det all er væske for å informasjon fordi se om rent edikk vann er er nødvendig nøytralt - For Kjenne å fungere til de viktigste som en kontroll trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse - Fordi rent vann ikke er en syre

52 S pørsm ål 4: S U R N ED B Ø R H vor interessert er du i denne inform asjonen? K ryss av i én boks for hver linje. Veldig interessert M iddels interessert Lite interessert Ikke interessert a) Å vite hvilke m enneskelige aktiviteter som bidrar m est til sur nedbør b) Å læ re om teknologi som m insker utslippene av gasser som gir sur nedbør c) Å forstå m etodene som brukes til å reparere bygninger som er skadet av sur nedbør

53 S pørsm ål 5: S U R N ED B Ø R H vor enig er du i disse utsagnene? K ryss av i én boks for hver linje. Svært enig Enig U enig Svært uenig a) For å bevare gam le ruiner bør m an basere seg på naturvitenskapelige studier som finner årsakene til skadene b) Påstander om årsakene til sur nedbør bør basere seg på naturvitenskapelig forskning

54 Graffiti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet ekstra byrder. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å male graffiti der det er forbudt? Profesjonelle kunstnere henger ikke opp bildene sine langs gata, gjør de vel? De søker om økonomisk støtte og gjør seg kjent gjennom lovlige utstillinger. Etter min mening er bygninger, gjerder og benker kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ødelegge denne arkitekturen med graffiti, og dessuten ødelegger det ozonlaget. Ærlig talt, jeg kan ikke forstå hvorfor disse kriminelle kunstnerne gidder, når de kunstneriske arbeidene deres bare blir fjernet om og om igjen. Helga Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. Har de menneskene som setter opp kjempestore plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt sammen bare et spørsmål om kommunikasjon ditt eget navn, navnet på gjenger og store kunstverk langs gatene? Tenk på de stripete og rutete klærne som dukket opp i forretningene for noen få år siden. Og på skiutstyr. Mønstrene og fargene var stjålet rett fra de fargesprakende betongveggene. Det er ganske morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert og beundret, samtidig som graffiti i samme stil blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie

55 Graffiti Oppgave 1: Hensikten med hvert av disse brevene er å A. forklare hva graffiti er. B. uttrykke en mening om graffiti. C. vise hvor populært graffiti er. D. fortelle folk hvor mye det koster å fjerne graffiti.

56 Graffiti forts. Oppgave 2: Hvorfor viser Sofie til reklame?... Eleven må forstå hvorfor forfatteren refererer til reklame. For eksempel vise til at reklame kan være like stygt som graffiti, men likevel får henge på vegger og langs veien.

57 Graffiti forts. Oppgave 3: Hvilken av de to brevskriverne er du enig med? Begrunn svaret med dine egne ord ved å vise til det som står skrevet i det ene eller begge brevene. Eleven må kunne her gi utrykk for hvem de er mest enige med, men da må de selvsagt ha oppfattet hva som skiller de to brevene..

58 Graffiti forts. Oppgave 4: Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet). Vi kan snakke om måten brevet er skrevet på (form eller stil). Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de to brevskriverne synes du skrev det beste brevet? Forklar svaret ditt ved å vise til måten ett av eller begge brevene er skrevet på. Oppgave 4 krever forståelse for hvordan tekster er bygget opp og hvilke virkemidler som brukes (språkbruk, oppbygging, stil eller tone). Elevene må begrunne hvorfor det ene brevet er bedre skrevet enn det andre.

59 Definisjon av lesing i PISA Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet. (OECD 2009)

60 Tekstene Sammenhengende tekster: fortellende, argumenterende, veiledende, beskrivende eller forklarende. Ikke-sammenhengende tekster: kart, grafer, diagram, tabeller og skjemaer. Svært mange av tekstene er satt sammen av begge teksttyper.

61 Når skårer norske elever høyere enn forventet i lesing? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema

62 Når skårer norske elever lavere enn forventet i lesing? når teksten er «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

63 Tekster og oppgaver med spesielt store kjønnsforskjeller i lesing Jentene gjør det mye bedre enn guttene på lange, sammenhengende tekster skjønnlitterære tekster kunnskapsformidlende tekster skrevet i et akademisk språk oppgaver som krever refleksjon oppgaver som krever avansert språk- og tekstkompetanse

64 Lesevaner Det er store kjønnsforskjeller i jentenes favør, både når det gjelder daglig lesing for fornøyelsens skyld og positive holdninger til lesing. Fra 2000 til 2006 endret norske gutter seg litt i positiv retning, men i 2009 er de tilbake der de var i Det er høy korrelasjon (nær 0,5) mellom holdninger til lesing og leseskår.

65 Daglig lesing for fornøyelsens skyld og leseskår

66 Lesing av skjønnlitteratur og leseskår

67 Spørsmål til elevene om leseaktiviteter på Internett Hvor ofte gjør du dette? («minst flere ganger i uka») Leser e-post (jenter 66 %, gutter 65 %) Chatter (jenter 88 %, gutter 85 %) Leser aviser (jenter 36 %, gutter 54 %) Bruker ordbok eller oppslagsverk (jenter 54 %, gutter 54 %) Søker informasjon for å lære om spesielle emner (jenter 51 %, gutter 55 %) Deltar i diskusjonsforum (jenter 21 %, gutter 24 %) Leter etter praktiske opplysninger (jenter 37 %, gutter 32 %)

68 Lesestrategier for å forstå og huske en tekst Jeg konsentrerer meg om de delene av teksten som er lette å forstå. Jeg leser raskt gjennom teksten to ganger. Etter at jeg har lest teksten, diskuterer jeg innholdet med andre. Jeg setter strek under viktige deler av teksten. Jeg oppsummerer teksten med mine egne ord. Jeg leser teksten høyt for en annen person.

69 Strategibruk, «Forstå og huske teksten» OECD-gjennomsnitt=0

70 Lesestrategier for å lage et sammendrag av teksten Jeg skriver et sammendrag. Så sjekker jeg om hvert avsnitt er dekket i sammendraget, fordi innholdet i hvert avsnitt skal være med. Jeg forsøker å kopiere helt nøyaktig så mange setninger som mulig. Før jeg skriver sammendraget, leser jeg teksten så mange ganger som mulig. Jeg sjekker nøye om de viktigste faktaopplysningene i teksten er med i sammendraget. Jeg leser gjennom teksten og setter strek under de viktigste setningene. Så skriver jeg sammendraget med mine egne ord.

71 Strategibruk, «Lage sammendrag av teksten»

72 Oppsummering Norske elever har hatt framgang på alle de tre fagområdene siden 2006 og er omtrent på samme nivå som i Relativt færre av elevene er under nivå 2 enn tidligere Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør. Små forskjeller i matematikk og naturfag.

73 Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i lesing og omtrent som gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Finske elever presterer langt bedre enn elever i de andre nordiske landene, men forskjellene er blitt mindre. Det er små forskjeller mellom skoler i Norge sammenliknet med andre land.

74

75 PISA-data kan i seg selv ikke si noe om årsaker til bedring av prestasjoner MEN Større fokus på Læringsutbytte Skolelederens rolle Læreren som faglig og pedagogisk leder Generell diskusjon om viktigheten av skolen Nasjonal dugnad?

76

77 TIMSS 2007 Trends in International Mathematics and Science Study Grønmo m. fl.

78 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. trinn Fra tilbakegang til framgang Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn

79 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 8. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8. trinn Matematikk 8. trinn

80 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int gj.snitt 18 Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå

81 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int. gj.snitt 42 Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere

82 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snit t 60 Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret

83 Eksempeloppgave i geofag på 8. trinn Australia 55 Italia 68 Japan 49 Norge 55 Slovenia 63 Int. gj.snitt 49

84 Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenliknet med andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid, løser mye oppgaver på egenhånd

85 Et skritt tilbake TIMSS Advanced Matematikk og fysikk i videregående skole Timss Advanced TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt 400 Matematikk Fysikk /1998* 2008

86 Endring fra 1995 i fysikk

87 TIMSS Advanced 2008: En klar og markant tilbakegang i norske elevers prestasjoner i både matematikk og fysikk i det siste året på videregående skole. Tilbakegangen i prestasjoner for de norske elevene er rundt et halvt standardavvik i både matematikk og fysikk. Denne markante tilbakegangen skjer samtidig som andelen av årskullet som velger fordypning har sunket i begge fag.

88 Mulige årsaker til tilbakegangen? Tilbakegangen i prestasjoner i både matematikk 3MX og fysikk 3FY synes å være knyttet til manglende kompetanse i grunnleggende matematikk. Matematikk er både et fag i seg selv, og et redskapsfag for andre fag. Resultater fra TIMSS Advanced i matematikk og fysikk peker mot at elevene ikke behersker grunnleggende ferdigheter i matematikk. Det gjelder ferdigheter både i tall og tallregning, i algebra, og i grunnleggende analyse (kategorien Kalkulus i TIMSS Advanced).

89 Aldersfordeling av fysikklærere

90 TALIS (Teaching and Learning International Survey) NIFU STEP OECD-studie rettet mot lærere og rektorer på ungdomstrinnet i 24 land Skal bla gi innsikt i viktige faktorer som ligger bak ulikheter i læringsutbytte avdekket i PISA I alt 2458 lærere og 153 rektorer i det norske materiale

91 Noen sentrale funn fra TALIS Dårlig oppfølgingskultur: En av fire norske lærere har aldri fått tilbakemelding fra rektor på sitt arbeid Lærerne mener at dårlig utført arbeid i liten grad får konsekvenser Lærerne må ofte selv ta ansvaret for sin egen faglig utvikling Norske lærere er dårligere til å følge opp elevenes læring

92 TALIS forts Nye lærere overlates i større grad til seg selv i Norge enn i andre land Nye lærere følges i liten grad opp Mer enn 50% sier at nye lærere ikke får delta i formell innkjøringsprosess Regionale forskjeller. Oslo og Akershus skiller seg positivt ut

93 TALIS forts Tydelig ledelse gir godt skoleklima og et godt kollegialt miljø Rapporteres at lærere og elever kommer godt overens Norge i toppen mht samarbeid mellom lærere mest preg av koordinering Mindre for faglig utvikling internasjonale-resultater/