Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Organiseringen av NAV. Sykepenger

Transkript

1 Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd //Eirik Bjørgo, Ann-Kristin Thorbjørnsen og Lill Bærefjell 1 Organiseringen av NAV 2 Sykepenger Stor saksmengde preger hvordan vi jobber Oppgavefordeling og samhandling mellom NAV-kontor og Arbeid og Ytelser er sentralt i saksbehandlingen Flere deler av saksbehandlingen er automatisert, og flere vil bli det 3 1

2 Kort om hovedreglene for sykepenger Formålet med sykepenger er å erstatte bortfall av arbeidsinntekt som er oppstått på grunn av sykdom eller skade Man må ha vært i arbeid med inntekt i minst 4 uker før sykmeldingstidspunktet Tre medisinske hovedvilkår (kumulative): Sykdom eller skade må foreligge Arbeidsuførhet må foreligge Det må være en årsakssammenheng mellom sykdommen og arbeidsuførheten Som hovedregel krav om generell arbeidsuførhet, men yrkesuførhet godtas inntil 12 uker Som hovedregel aktivitetsplikt etter 8 uker Sykepenger er en tidsbegrenset ytelse inntil ett år 4 Saksbehandling av sykepenger Legen sender sykmeldinger elektronisk til NAV. Disse blir automatisk registrert i vårt saksbehandlingssystem. Arbeidstakeren sender sykmeldingen videre til arbeidsgiver. Arbeidstaker sender fortløpende søknader om sykepenger til NAV. Søknadene registreres i vårt saksbehandlingssystem. Arbeidsgiveren sender inntektsmelding digitalt til oss etter endt arbeidsgiverperiode. Det er som regel da saksbehandlingen starter. 5 Saksbehandling av sykepenger forts. Når vi mottar inntektsmeldingen vurderer vi om alle vilkår for rett til sykepenger er oppfylte. I hovedsak er dagens oppgavefordeling/grensesnitt på sykepengeområdet slik: NAV-kontoret vurderer de medisinske inngangsvilkår NAV-kontoret står for oppfølgingen av den sykmeldte under hele sykmeldingsperioden NAV Arbeid og Ytelser vurderer alle andre vilkår, foretar beregning og utbetaling av sykepengene Saksbehandlingen er avhengig av god samhandling mellom Arbeid og ytelser og NAV-kontor 6 2

3 Arbeid og Ytelsers rolle i saksbehandlingen Vurdere om det foreligger godtgjort inntektstap grunnet arbeidsuførhet Vurdere opptjeningstid Avklare status på sykmeldingstidspunktet Beregne og fastsette sykepengegrunnlaget Foreta utbetaling etter fortløpende søknader 7 NAV-kontorets rolle ved vurdering av de medisinske inngangsvilkår De fleste sykmeldinger registreres automatisk uten at noen ser på dem Sykmeldinger med merknader fra legen skilles ut for manuell behandling Alle tilfeller hvor personen er 100% sykmeldt etter 8 uker vurderes av NAV-kontoret Arbeid og ytelser samhandler med lokalkontorene, og kan be dem vurdere de medisinske inngangsvilkårene der saken har gått på «automatikken» eller det oppdages forhold lokalkontoret ikke har sett. 8 NAV-kontorets verktøy Dialogmeldinger med fastlegen Innhente dokumentasjon: Legeerklæring Utskrift av pasientjournal Dokumentasjon om forhold på arbeidsplassen etc. Personens historikk Dialogmøte med arbeidsgiver, arbeidstaker og evt. fastlege Bruke rådgivende lege 9 3

4 NAV-kontorets rolle i oppfølgingen NAV-kontoret skal vurdere saken etter 8 uker ved 100% sykmelding. På dette tidspunktet skal alle sykmeldte være delvis i arbeid med mindre det er medisinske hindre for dette eller tilrettelegging på arbeidsplassen ikke er mulig. Arbeidsgiver skal ha gjennomført dialogmøte med arbeidstakeren senest ved 7 ukers sykmelding. Det skal da også foreligge en oppfølgingsplan. NAV-kontoret skal gjennomføre dialogmøte med den sykmeldte og arbeidsgiveren senest når sykefraværet har vart i seks måneder. 10 Vilkår for arbeidsavklaringspenger Hovedvilkår er at du må være medlem minst tre år før kravet settes frem. Eller at du har vært medlem i minst ett år før krav settes frem og vært medlem da arbeidsevnen ble nedsatt, samt at du etter fylte 16 år har perioder med medlemskap som minst tilsvarer perioder uten medlemskap, eller at du har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år. Hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge. Det finnes unntak. Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis kravet fremsettes etter 62 år må du ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp før din arbeidsevne ble nedsatt med minst 50% eller på til sammen minst tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste årene. Det finnes unntak. 11 Nedsatt arbeidsevne folketrygdloven 11-5 Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Det er NAV-kontorene som utreder, innstiller og gjør vedtak etter denne paragrafen. NAV Arbeid og ytelse gjør avslag etter denne paragrafen i løpende saker der du ikke lenger fyller vilkåret om nedsatt arbeidsevne og i de saker som gjelder gjenopptak av arbeidsavklaringspengene. 12 4

5 Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid folketrygdloven 11-6 Det er et vilkår at du for å skaffe eller beholde arbeid som du kan utføre A) har behov for aktiv behandling, eller B) har behov for arbeidsrettet tiltak, eller C) Etter å ha prøvd tiltakene under a og b, anses fortsatt ha en viss mulighet for å komme i arbeid. NAV-kontorene innstiller, NAV arbeid og ytelse gjør vedtak etter folketrygdloven Aktivitetsplikt, fravær, meldeplikt og brudd på aktivtetsplikter Du må bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid Hvis du har ugyldig fravær fra fastsatt aktivitet, stanses arbeidsavklaringspengene inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt. Her må det forhåndsvarsles før stønaden stanses. Ved brudd på aktivitetspliktene kan det ilegges reduksjon av dagsats uten forhåndsvarsling. Du må melde deg hver fjortende dag og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsen. Meldingen gis ved bruk av meldekort, oppmøte eller annet. Hvis du unnlater å melde deg stanses ytelsen fra den dagen du skulle ha meldt deg og inntil du melder deg på nytt. Ingen forhåndsvarsling. 14 Oppfølging Du skal få jevnlig oppfølging i den perioden du mottar arbeidsavklaringspenger for å avklare arbeidsevnen. Det skal fastsettes aktiviteter som må følges opp Tiltak og aktiviteter fastsettes i samarbeid med veilederne. Dette gjøres av NAV-kontorene 15 5

6 Varighet Arbeidsavklaringspengene gis så lenge det er nødvendig for å gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel som hovedregel ikke lenger enn tre år. Unntak utover tre år kan gis i inntil to år hvis sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at din arbeidsevne ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd, A) og du først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, eller B) medlemmet har vært forhindret fra å kombinere medisinske behandling og arbeidsrettet tiltak. Stønaden kan også forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar å et opplæringstiltak. NAV-kontorene innstiller, NAV Arbeid og ytelse fatter vedtak. 16 Karens Etter at du har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode på 3 år, eventuelt unntak med inntil 2 år, har du ikke rett på ny periode før etter en karensperiode på 52 uker. Unntak kan gjøres dersom du er alvorlig syk eller skadet. Etter 52 uker må det settes frem nytt krav. 17 Andre vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger Du kan innvilges arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning Du kan innvilges arbeidsavklaringspenger hvis du som student må avslutte studiet for å gjennomføre aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet. Du kan innvilges arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker i 6 måneder når du er satt i stand til å skaffe deg arbeid Du kan innvilges arbeidsavklaringspenger i ventetid på behandling av krav om uføretrygd i inntil 8 måneder 18 6

7 Kort om hovedreglene for uføretrygd 1. Hovedregel at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør. 2. Du må være mellom 18 og 67 år. 3. Det er et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. 4. Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din. 5. Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent. Ved løpende AAP på kravtidspunktet kan uføregraden settes helt ned til 40 prosent. Dersom hele uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom, kan uføregraden settes helt ned til 30 prosent. 19 Hva gjør NAV-kontoret i uføresaker? NAV-kontoret har oppfølging av bruker og vurderer hvilke tiltak som skal til for å få bruker tilbake i arbeid I de tilfellene der NAV-kontoret vurderer at de ikke lenger har tiltak å tilby som kan bedre inntektsevnen, det ikke lenger er behandling som kan bedre inntektsevnen, og det foreligger dokumentasjon som belyser dette, fullfører NAV-kontoret en arbeidsevnevurdering med konklusjonen Varig tilpasset innsats NAV-kontoret kan etter det råde bruker til å søke om uføretrygd dersom de antar at det er sykdom som er hovedårsaken til at arbeidsevnen er varig nedsatt. Noen brukere søker for tidlig, før alt dette er på plass. 20 Behandling av krav om uføretrygd i NAY (NAV Arbeid og ytelser) Krav om uføretrygd kommer elektronisk inn til NAV Arbeid og ytelser Dersom det er NAV-kontoret som har rådet bruker til å søke om uføretrygd, skal det foreligge en ferdig arbeidsevnevurdering (unntak kurantsaker) og tilstrekkelig dokumentasjon Dersom bruker søker «uten forvarsel» er det ikke alltid NAV kontoret har rukket å avklare arbeidsevnen/innhentet nok dokumentasjon NAV Arbeid og ytelser behandler saken etter den dokumentasjonen som foreligger i saken og vurderer opp mot folketrygdloven kapittel

8 Behandling av en uføresak Vi vurderer dokumentene i saken (legeerklæringer, spesialistuttalelser/epikriser, rapporter fra tiltaksarrangører, uttalelser fra arbeidsgivere, rådgivende lege-uttalelser, arbeidsevnevurderingen etc) og gjør en helhetsvurdering av om vilkårene kan anses som oppfylt i henhold til lov, forskrift, rundskriv og øvrig rettspraksis. Vi har fagmøter ved behov der saker diskuteres, vi diskuterer to og to og vi er med i et fagnettverk på landsbasis der ulike problemstillinger drøftes. Rådgivende lege forespørres der det er medisinsk behov for det, - hovedsakelig i vurderingen av yrkesskadeandel. Vi skriver vurderingen i fagsystemet Pesys som også beregner uføretrygden for oss 22 Varig nedsatt inntektsevne Ved vurderingen av i hvor stor grad inntektsevnen er varig nedsatt vil også andre forholde kunne spille inn, men sykdom, skade eller lyte må utgjøre hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt Andre forhold som kan tas med i vurderingen av inntektsevnen kan være: Alder Evner Utdanning Yrkesbakgrunn Arbeidsmuligheter /12-9/12-10 Nedsatt inntektsevne. Uføregrad Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre. Ved løpende AAP (arbeidsavklaringspenger) på kravtidspunktet kan uføregraden settes helt ned til 40 %. Dersom hele uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom, kan uføregraden settes helt ned til 30 % Inntekt før uførhet (IFU) fastsettes. Dette skal gjenspeile normalinntektsnivå som frisk i full stilling. Inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes som et mål på hvilken inntektsevne vi tenker at søker fortsatt har. Deretter sammenliknes IEU og IFU for fastsettelse av uføregraden. Det kan altså bli avslag på uføretrygd selv om man tenker at en person bare klarer å jobbe 50 % dersom inntektsevnen ikke er minst 50 % nedsatt sammenliknet med normalinntekt som frisk. 24 8

9 Beregningsregler uføretrygd Uføretrygden utgjør det høyeste av egenopptjent uføretrygd og en gitt minstesikring Egenopptjent uføretrygd Pensjonsgivende inntekt (begrenset opp til 6G) de fem siste årene før uføretidspunktet gir uttelling Beregningsgrunnlaget utgjør gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre beste av disse fem årene Særlige beregningsregler For år med sivil eller militær førstegangstjeneste For år med godskrevet pensjonsopptjening pga omsorgsarbeid For år hvor uførepensjon eller uføretrygd inngår i beregningsgrunnlaget Egenopptjent uføretrygd utgjør 66% av beregningsgrunnlaget justert for uføregrad og trygdetid 25 Minstesikring Minstesikringen avhenger av sivilstand, uføregrad og trygdetid Unge uføre er garantert en høyere minstesikring enn andre uføretrygdede Minsteytelse Ung ufør Gift 2,28 G 2,66 G Enslig 2,48 G 2,91 G 26 Brukere kan ha inntekt inntil inntektsgrensen uten at uføretrygden blir redusert Beløpsgrense 0,4 G årlig kr årlig for alle uførepensjonister som er omregnet til uføretrygd (til og med 2018, uavhengig av gradsøkning) 1G årlig for brukere som har varig tilrettelagt arbeid (VTA) Inntektsgrense Inntektsgrense = beløpsgrense + inntekt etter uførhet (IEU) Ved 100 prosent uføretrygd: inntektsgrense = beløpsgrense 27 9

10 Inntektsendring etter innvilgelse 28 Etteroppgjør Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør NAV gjennomfører etteroppgjør når likningsopplysninger er mottatt fra Skatteetaten Eksempel: Etteroppgjøret for 2019 gjennomføres høsten Mer om etteroppgjøret Når skatteoppgjøret er klart, vil den innrapporterte inntekten automatisk bli sammenlignet med inntekten i likningen. Dette gjøres for alle uføretrygdede. Hvis brukeren ut fra likningsopplysningene har fått for mye eller for lite utbetalt uføretrygd, gjennomføres det et etteroppgjør. Dette likner på skatteoppgjøret. Har brukeren fått for mye utbetalt i uføretrygd, kan beløpet trekkes fra fremtidig uføretrygd eller pensjon. Det kan også innbetales som et engangsbeløp. Hvis brukeren har fått for lite utbetalt uføretrygd, får brukerne etterbetalt den summen de har krav på fra NAV. Etteroppgjøret skal i hovedsak foregå automatisk, men noen saker må håndteres manuelt. For å unngå etteroppgjør, er det viktig at brukerne rapporterer riktig inntekt underveis. Det gir den enkelte forutsigbarhet, og sikrer riktig utbetaling av uføretrygd Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt 30 10

11 Uføretrygden reduseres med en andel av inntekten som er over inntektsgrensen Andelen (kompensasjonsgraden) avhenger av inntektsnivå før uførhet (IFU) og størrelsen på uføretrygden Kompensasjonsgrad = Uføretrygd ved 100% uføregrad Oppjustert Inntekt før uførhet (IFU) Reduksjon av uføretrygd = Inntekt over inntektsgrense x kompensasjonsgrad tredje ledd. Inntekt over 80 % av oppjustert inntekt før uførhet Når den pensjonsgivende inntekten per kalenderår overstiger 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet, har ikke personen rett på uføretrygd det aktuelle kalenderåret. Det samme gjelder for utlandsinntekt. Det er unntak fra dette for enkeltstående arbeidsforsøk, se forskrift om uføretrygd 4-1 fjerde ledd. Det oppnås hvilende rett til uføretrygd dersom utbetalingen er redusert til null grunnet inntekt over 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. I utgangspunktet kan man få hvilende rett i fem år. Man kan imidlertid søke om å få hvilende rett i ytterligere fem år. Se tredje ledd og forskrift om uføretrygd