Sykmelder i kryssild!

Transkript

1 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Sykmelder i kryssild!

2 Sykmelder i kryssild 1525 Innledning V/May Cecilie Lossius, prosjektleder Helsedirektoratet Initiativ og innsats på sykefraværsområdet, v/grete Damberg, sjeflege - Arbeids- og velferdsdirektoratet 1540 I kryssilden - v/fastlege Kjartan Olafsson - Helsedirektoratet muligheter og utfordringer virkemidler og verktøy for sykmeldere ( Diagnosespesifikk beslutningsstøtte/ny og bedre statistikk ) 1635 Kaffe og benstrekk 1650 Sykefraværsoppfølging i framtiden, - enkelt, hensiktsmessig og kunnskapsbasert v/grete Damberg Avdir. og May Cecilie Lossius Hdir Spørsmål/Innspill/ og dialog

3 De siste årene har en rekke norske initiativ og utprøvninger helt eller delvis omhandlet sykmelderenes rolle i sykefraværsarbeidet. Nye virkemidler og verktøy er utviklet i et samarbeid mellom sykmeldere, Helsedirektorat, NAV og arbeidslivets organisasjoner. Målet er å legge til rette for en god sykmeldingspraksis. Hva betyr dette for muligheten til at sykmelder kan være en drivkraft for at fler skal kunne være i arbeid? Vi vet at desto lengre man er sykmeldt, jo større er risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Hvor står vi etter alle initiativene de siste årene?

4 Initiativ og innsats på sykefraværsområdet

5 Kort historisk oversikt 2001 Avtalen om et inkluderende arbeidsliv Hovedaktører arbeidstaker og arbeidsgiver, sykmelder en støttespiller 2002 Ny sykmelding med forenklet funksjonsvurdering 2003 Elektronisk innsending av sykmeldinger til NAV 2004 Aktivitetskravet tungtveiende medisinske grunner for fravær Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom Gradert sykmelding 2005 Programmet «Legen i det inkluderende arbeidsliv» Legen som en motivator for aktivitet, se muligheter til tross for helseutfordringer 2006 Sykefraværsutvalget Ny sykefraværsmodell med lovpålagte dialogmøter, sykmelder delta hvis arbeidstaker ønsker, Raskere tilbake Obligatorisk opplæring for nye leger som skulle praktisere for trygdens regning Kiropraktorer og manuellterapeuter får sykmelde 2008 Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding - kan benyttes som et kommunikasjonsverktøy i hele sykmeldingsperioden hvor sykmelder kan gi innspill til arbeidsgiver og NAV i egne felt, og hvor arbeidsgiver kan gi tilbakemelding til sykmelder 2011 Ny tidsakse for sykefraværsoppfølging tidligere oppfølgingsplan og dialogmøte 1, sanksjoner Verktøy for sykmelder Faglig veileder for sykmelder Statistikk for sykmelder Obligatorisk opplæring for leger 2013 Ny sykmelding med målrettede spørsmål og mulighet for digital dialog mellom sykmelder og NAV 2016 Diagnosespesifikk beslutningsstøtte og nyutviklet statistikkverktøy for sykmeldere

6 Sykefravær ,4 % sykefravær i 1. kvartal 2017

7 Sykefravær fakta 6,4 % sykefravær i 1. kvartal sykmeldinger årlig Ca. 85 % fra allmennlegene, 1,6 % kiropraktorer og manuellterapeuter Antall passeringer i sykefravær unike sykmeldte i ,5 mrd kroner utbetalt % graderte sykmeldinger ved uke 8 Diagnoser: 40 % muskel- og skjelettlidelse 20 % psykisk lidelse

8 Sykepenger i ett år: Hva skjer etterpå?

9 Vi vet at Arbeid er helsebringende og bidrar til bedre selvfølelse generell helse psykisk helse Personer utenfor arbeid blir sykere og får flere fysiske og psykiske helseproblemer høyere forbruk av helsetjenester Helseeffekter av arbeid - Systematisk litteratursøk, majoriteten av studiene ser ut til å finne klare positive sammenhenger mellom det å være/komme i arbeid og helse, særlig psykisk helse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015

10 Rask friskmelding kortere sykefravær Sykmeldte som ble raskere friskmeldt hadde bedre utsikter til å holde seg i arbeidslivet senere overgang til andre helserelaterte ytelser Risiko for å falle ut av arbeid øker jo lengre sykefraværet er Tilfeller som har vart i 8 uker er 68 % fortsatt i arbeid etter 3 år Blant de som er sykmeldt i 1 år, er 44 % i arbeid etter 3 år I alt 4 veker 6 veker 8 veker 12 veker 26 veker 1 år (maxtid) I jobb etter 3 år Når blir folk friskmeldt? Forløpsanalyse av sykefravær, Arbeid og velferd nr ; Nossen og Brage Sannsynligheten for friskmelding er størst de første dagene og avtar deretter sterkt Mange ved tiden omkring dialogmøte 2 Økning etter omkring 38 ukers sykmelding Økningen tiltar kraftig mot slutten av rettighetsperioden, og særlig den aller siste dagen før rettighetene brukes opp blir mange friskmeldt

11 Virker tiltakene? Studier har vist: at sykmeldingsreformen i 2004 med vekt på krav om aktivitet og økt gradering, førte til redusert varighet av sykefraværene (Brage og Kann 2006, Markussen 2009) at NAVs håndheving av aktivitetskravet for sykmeldte ga klar økning i andelen med gradert sykmelding nedgang i antall sykefraværstilfeller kortere varighet av tilfellene nedgang i antallet som brukte opp sine sykepengerettigheter Forsøk med Hedmarksmodellen, Arbeid og velferd nr , Ivar Andreas Åsland Lima, Inger Cathrine Kann og Søren Brage: Hvordan sykefraværet endret seg varierte noe mellom ulike fylker (Aust-Agder, Buskerud og Rogaland). at det er ingen trend i retning av redusert gjennomsnittlig varighet av sykefraværene i perioden (Nossen 2014) variasjoner i gjennomsnittlig varighet fra år til år tenderer til å følge utviklingen på arbeidsmarkedet effekter av regelverksreformer forsvinner igjen relativt raskt at samtidige helsemessige og arbeidsrettede tiltak i samarbeid mellom helsetjenester, NAV og arbeidslivet virker (ArbeidIHelse, Jobbmestrende oppfølging, Individuell jobbstøtte )

12 NAV holder dialogmøter i året I løpet av en måned deltar lege/sykmelder i 46,5 % av de dialogmøte 2 NAV arrangerer. Hva kan vi si om effektene av dialogmøtene? Innkalling til og gjennomføring av dialogmøter reduserer varigheten av fulltidssykefravær med anslagsvis dager (Markussen mfl. 2015) Omtrent halvparten av reduksjonen ser ut til å være en ren «innkallingseffekt», dvs. at den oppstår som en respons til selve møteinnkallingen. Innkallingen sendes vanligvis ut til både arbeidstaker, arbeidsgiver og lege ca. 3 uker før planlagt møtetidspunkt. Frisch-senteret har en pågående undersøkelse av effekten av dialogmøtene ca 5700 inklusjoner NAV-kontorer som deltar: Mange Oslo-kontorer, Drammen, Arendal, Kristiansand, Tromsø.

13 Statistikk for sykmelder

14 Statistikk for sykmelder Sykmelder får kunnskap om egen sykmeldingspraksis: Hvordan sykmelder jeg i forhold til andre? Hvordan sykmelder jeg i forhold anbefalte sykmeldingslengder (diagnosespesifikk beslutningsstøtte)? Hva kjennetegner min sykmeldingspraksis? Hvordan utvikler den seg over tid? Et verktøy for: egen refleksjon refleksjon i gruppe utvikling av egen sykmeldingspraksis

15 Sykefraværsoppfølging i framtiden, - enkelt, hensiktsmessig og kunnskapsbasert

16 Sykefraværsoppfølging i framtiden Tidligere: Ordningen utviklet i en tid det for mange var helsefarlig og usunt å være på arbeidsplassen. En rettighet fremforhandlet av arbeidstakerorganisasjonene, som krevde en attest fra fagkyndig person for å utløse rettigheten. Sykmelder ser etter kriterier for å kunne få denne rettigheten å være sykmeldt. I dag Et endret arbeidsliv der en lavere andel av helseproblemene skyldes forhold på arbeidsplassen, mindre farlige eksponeringer, fall, forbrenninger osv osv, men likevel høye krav, stress og mobbing på arbeidsplassen. Er sykmeldingsprosessen et godt utgangspunkt for bedre helse? Fokuserer sykmelder nok på den enkeltes potensiale, eller er man for opptatt av kvalifiserende kriterier for å kunne få lov til å være borte fra jobb? Skal helsefaglige forhold vektlegges i like stor grad, eller bør arbeidstakers egen innsikt, motivasjon og mestring ha større fokus? Hvilken rolle bør arbeidsgiver ha?

17 Hvordan kan vi få mer kunnskap om sykmelding-sykefravær Vet allmennheten pasienter arbeidsgivere nok om helseeffekten av sykmelding? Er allmennleger og pasienter nok obs på bivirkningene av intervensjonen sykmelding? Vet folk nok om hvor vanskelig det er å komme tilbake etter en tid med full sykmelding?

18 Hvordan kan myndighetene bidra til at arbeidstakere får best mulig støtte i å løse sine helserelaterte plager uten unødvendig fravær fra arbeidslivet Utdanning av helsepersonell sykmeldere (nettbasert kurs for sykmeldere) Informasjon til allmennheten, brukere, pasienter Tilgang på god statistikk Forebygging ved hjelp av kunnskapsformidling om alminnelige plager Støtte til gode beslutninger hos sykmelder (verktøy: veileder, diagnosespesifikk beslutningsstøtte) Tilgang til raske tverrfaglige avklaringer i spesialisthelsetjenesten Planlegging av gode muligheter for oppfølging i primærhelsetjeneste Modernisering/digitalisering av sykefraværsoppfølgingen

19 Hvordan kan myndighetene bidra til at arbeidstakere får best mulig støtte i å løse sine helserelaterte plager uten unødvendig fravær fra arbeidslivet Utdanning av helsepersonell sykmeldere Informasjon til allmennheten, brukere, pasienter Tilgang på god statistikk Forebygging ved hjelp av kunnskapsformidling om alminnelige plager Støtte til gode beslutninger hos sykmelder (verktøy: veileder, diagnosespesifikk beslutningsstøtte) Tilgang til raske tverrfaglige avklaringer i spesialisthelsetjenesten Planlegging av gode muligheter for oppfølging i primærhelsetjeneste Modernisering/digitalisering av sykefraværsoppfølgingen

20 Digitalisering av sykefraværsoppfølging Aktører som skal samarbeide og informere hverandre Legen skal dokumentere arbeidsuførhet Pasienten skal være informert og sende krav om sykepenger Arbeidsgiver skal se etter muligheter på arbeidsplassen, oppfølgingsplan og be om refusjon av sykepenger lage NAV skal fatte vedtak og følge opp bruker Dialogmøter skal avholdes For å effektivisere arbeidet og for å kunne være mer tilgjengelige for hverandre digitaliseres sykefraværsoppfølgingen mer og mer trinnvis utvikling Les mer: