Dialogmøter ved oppfølging av sykmeldte. - en veileder for sykmeldende behandlere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialogmøter ved oppfølging av sykmeldte. - en veileder for sykmeldende behandlere"

Transkript

1 Dialogmøter ved oppfølging av sykmeldte - en veileder for sykmeldende behandlere

2 Forord I forbindelse med Sykefraværsutvalgets arbeid høsten 2006 ble partene i arbeidslivet og myndighetene enige om endringer på sykefraværsområdet. Sykefraværsutvalget fremmet en rekke forslag for å redusere sykefraværet, hvor styrking av arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for at sykmeldte skal få mulighet til å komme raskt tilbake i arbeid og kjøp av helsetjenester, står sentralt. I denne forbindelse har først og fremst legene, men også manuellterapeutene og kiropraktorene fått større medvirkningsplikt og til dels nye roller. Leger og de øvrige sykmeldende behandlere har et viktig ansvar i forhold til sykmeldingsarbeid. Den viktigste endring som påvirker sykmeldende behandleres arbeidsdag, er innføringen av en plikt til å delta i dialogmøter mellom den sykmeldte og arbeidsgiver når den sykmeldte ønsker det. Dette heftet gir forslag til hvorledes man kan legge opp dette arbeidet og beskriver noen av de muligheter som åpner seg, men også noen av de vanskeligheter man kan møte. Fastlegene er enerådende som sykmeldere i de lange sykeforløpene. Dette gjør at fastlegenes erfaring og kompetanse vil tjene den sykmeldte arbeidstakeren bedre når det nå åpnes en ny arena for dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og legen. I de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste, vil også bedriftshelsetjenesten ha en sentral rolle i oppfølgningen av de sykmeldte. Fastlegene har påtatt seg store oppgaver for samfunnet. De nye oppgavene i sykmeldingsarbeidet kan oppleves å gjøre hverdagen travlere. På den annen side tror vi at å bringe legenes kompetanse inn i dialogmøtene kan bidra til å redusere sykefraværet og på sikt til og med frigjøre legens tid til kjerneoppgavene rundt utredning og behandling av sykdom og skade. Manuellterapeutene og kiropraktorene har hatt sykmeldingsrett i inntil åtte uker siden 1.januar I tillegg til sykmeldingsrett i åtte uker har kiropraktorene og manuellterapeutene henvisningsrett til legespesialist. Manuellterapeut og kiropraktor skal delta i dialogmøter i den perioden de har sykmeldingsrett, dersom den sykmeldte ønsker dette. Det antas at de langt fleste dialogmøtene vil bli avholdt mot slutten av 12-ukersperioden. Det er en ny og utfordrende arena som nå tas i bruk i arbeidslivet. Utviklingen av denne arenaen vil bli fulgt tett og være gjenstand for betydelig interesse, debatt og evaluering. Formålet med denne veilederen er å gi de sykmeldende behandlerne et hjelpemiddel i sykefraværsarbeidet. Vi håper at veilederen kan være til nytte både for leger, manuellterapeuter, kiropraktorer og de øvrige aktører i arbeidet med å få til et mer inkluderende arbeidsliv. Tor Saglie Arbeids- og velferdsdirektør 2

3 1. Innledning Oppfølging i tidlig sykmeldingsfase Oppfølgingsplan innen 6 ukers sykefravær Aktivitetsplikt ved 8 ukers sykmelding Dialogmøte innen 12 ukers fullt sykefravær Når skal dialogmøte avholdes? Når skal sykmeldende behandler delta? Forberedelse Gjennomføring av møtet og sykmeldende behandlers rolle Særlig om taushetsplikten Særlig om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Særlig om tillitsvalgtes/verneombudets rolle Forholdet til bedriftshelsetjenesten Særlig om Arbeids- og velferdsetatens rolle Dialogmøte innen 6 måneders sykmelding Innkalling Gjennomføring av møtet Legens deltakelse Annet helsepersonells deltakelse

4 1. Innledning I de senere år har det vært et tydelig fokus på arbeidsplassen som arena for å forebygge sykefravær og utstøting. Arbeidsgiver og arbeidstaker er de sentrale aktørene når det gjelder tilbakeføring til arbeid ved sykefravær. De sykmeldende behandlerne - legene, manuellterapeutene, kiropraktorene - annet helsepersonell og Arbeids- og velferdsetaten er medspillere i dette arbeidet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene som en del av det systematiske HMS arbeidet, har etablert rutiner for oppfølging av sykefravær og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. De fleste fravær er av relativt kort varighet. For de som blir langtidssykmeldte betyr imidlertid en langvarig sykmelding i tillegg til de helsemessige problemene som ligger til grunn - en stor utfordring i forhold til inkludering og arbeidsliv. Lengre perioder utenfor arbeidslivet har i seg selv negativ innvirkning på helsen og øker sosial ulikhet. Tidsakse sykmelding, jf Sykefraværsutvalget Oppfølgingsplan Dialogmøte Oppfølgings plan rev. etter dialogmøtet Nytt dialogmøte 6 uker måneder 1 år Aktivitetsplikt Vurderes for yrkesrettet attføring el rehabilitering Ny vurdering Tilrettelegging - Bedriftsinterne tiltak Denne veilederen gir en praktisk innføring i hva et dialogmøte er, hvordan det forberedes, og gjennomføring der hvor sykmeldende behandler innkalles. 2. Oppfølging i tidlig sykmeldingsfase Det er viktig at virksomheten har rutiner for systematisk sykefraværsoppfølging og at det er etablert grunnlag for en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i tidlig sykmeldingsfase. 4

5 2.1 Oppfølgingsplan innen 6 ukers sykefravær I følge arbeidsmiljøloven 4-6, 3. ledd skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal starte så tidlig som mulig, og skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 6 uker. Planen skal inneholde en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne, aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi. Aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. De sykmeldende behandlerne har en viktig oppgave i å gi relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt på sykmeldingsattesten. Arbeidsgiver vil da kunne bruke disse opplysingene som nyttige innspill til oppfølgingsplanen. 2.2 Aktivitetsplikt ved 8 ukers sykmelding Ifølge folketrygdloven er det et krav at sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet tidligst mulig og senest innen 8 uker for å ha rett til sykepenger - med mindre medisinske årsaker er til hinder for det. En utvidet legeerklæring skal i så fall dokumentere at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. 3. Dialogmøte innen 12 ukers fullt sykefravær Det har lenge vært pekt på behovet for å etablere en dialogarena hvor de medisinske premisser og arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging kan drøftes på en måte som understøtter den sykmeldtes muligheter for aktivitet med respekt for den sykmeldtes begrensninger. Noen studier har vist at behandlere kan finne det vanskelig å vurdere sykmeldtes reelle arbeidskapasitet på grunn av mangler i kunnskap om rammebetingelsene i arbeidsforholdet. Uten en dialogarena kunne partene bli gjenstand for hverandres manglende tro på at aktivitet skulle være mulig for den sykmeldte. Fra 1. mars 2007 er det slik at arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til et dialogmøte innen 12 uker der hvor arbeidstaker er helt sykmeldt. Arbeidstaker har plikt til å delta på dialogmøte. Møtet skal ikke avholdes dersom det er åpenbart unødvendig. Det kan være tilfeller hvor sykdomstilstanden er slik at arbeidstaker uansett vil vende tilbake til jobb eller at den medisinske tilstanden gjør det uhensiktsmessig eller utilrådelig. I de bedrifter som har bedriftshelsetjeneste skal bedriftshelsetjenesten være representert. Sykmeldende behandler skal delta dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det. Arbeids- og velferdsetaten skal i utgangspunktet ikke delta i dialogmøtet innen 12 uker. For fastlegenes vedkommende kan det på bakgrunn av tilgjengelig sykefraværsstatistikk se ut til at gjennomsnittlig antall dialogmøter ved 12 uker kan bli fra 1 til 3 pr. mnd. av 1-2 timers varighet hver gang. For kiropraktorer og manuellterapeuter vil det trolig være slik at man sjelden vil bli innkalt til slike møter. Dialogmøtene vil danne et felles treffpunkt for effektiv oppfølging av den enkelte sykmeldte, i stedet for at den sykmeldte arbeidstaker har en rekke samtaler med samme formål enkeltvis med aktørene. Dialogmøtet innebærer et forpliktende samarbeid mellom alle deltakerne. Dersom dette fellesmøtet er godt forberedt og gjennomføres på en hensiktsmessig måte, vil det være tidseffektivt, og partene kan unngå at viktig informasjon forsvinner på veien. 5

6 Dialogmøtet må ses i sammenheng med hva som ellers foregår på arbeidsplassen under sykefraværsoppfølgingen. Det er arbeidsplassen som er den viktigste arenaen. For å finne løsninger som er bra både for arbeidsgiver og arbeidstaker, må begge parter bidra. Det er viktig at arbeidstaker bidrar til dialogen med arbeidsgiver om mulige tilrettelegginger i arbeidet. Begge parter er også forpliktet til å samarbeide om løsninger på arbeidsplassen. Arbeidstaker må opplyse om funksjonsevne og arbeidsmuligheter, slik at arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeidet. Arbeidstaker har imidlertid ingen plikt til å gi opplysninger om private eller medisinske forhold. Det er viktig at arbeidsgivers plikter til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstaker om å utlevere opplysninger av privat art eller om medisinske forhold. 3.1 Når skal dialogmøte avholdes? Det er arbeidsgiver som har ansvar for å innkalle til og gjennomføre møtet. Møtet bør være innkalt til i tilstrekkelig tid på forhånd. Arbeidsgiver har plikt til å skrive referat og sende referatet til arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgiver skal ikke innkalle til et dialogmøte hvis et slikt møte er åpenbart unødvendig eller uhensiktsmessig. Dette vil bl.a. kunne omfatte følgende situasjoner: Den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon Situasjoner hvor møtet ikke vil gi noen mening fordi sykmeldtes helsetilstand uomtvistelig er slik at arbeidsrelatert aktivitet er helt uaktuelt eller at det uansett forventes en rask friskmelding. I forbindelse med behandling av alvorlig sykdom, f. eks. kreftsykdom, eller alvorlig kronisk sykdom av enhver årsak Ved behandling og rekonvalesens etter alvorlige ulykker Ved alvorlig psykiatrisk sykdom Man bør derfor etablere som en rutine der hvor arbeidstakeren forblir fullt sykmeldt forbi 6-8 ukers merket, at man i feltet i sykmeldingsblanketten som arbeidsgiver kan lese, anfører at dialogmøtet ikke bør avholdes når legen eller annen sykmeldende behandler vurderer saken slik. 3.2 Når skal sykmeldende behandler delta? Sykmeldende behandler skal delta dersom arbeidstaker alene eller både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det. Dette er hjemlet i arbeidsmiljøloven 4-6, 4.ledd og folketrygdloven Det er ikke tilstrekkelig at kun arbeidsgiver ønsker at sykmeldende behandler skal delta. I de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsepersonell delta. Tillitsvalgte/verneombud på arbeidsplassen skal også inviteres inn i møtet dersom den sykmeldte ønsker det. Sykmeldende behandler har i utgangspunktet plikt til å møte. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité av (vedlegg til Innst. O nr ) utdypet dette: Departementet viser i denne forbindelse til annet ledd, annet punktum i folketrygdlovens 25.5 om behandlers plikt til å delta i samarbeidsmøter, hvor det fremgår at det skal tas hensyn til behandlers arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte. Denne bestemmelse skal komme tilsvarende 6

7 til anvendelse for de tilfeller hvor arbeidsgiver og arbeidstager eller arbeidstager alene ønsker at legen skal delta i dialogmøter. For øvrig forutsetter vi at et slikt møte alltid avtales i god tid på forhånd med de personer som skal delta, og at møtetidspunkt og -sted må tilpasses bl.a. legens arbeidssituasjon. For sykmeldende behandler betyr dette at et møte skal være innkalt til i tilstrekkelig tid på forhånd. For leger må plikten til å møte veies mot f.eks. behovet for tilgjengelighet og akuttberedskap i kommunen. Å delta i arbeid rundt sykmeldte er en prioritert oppgave for fastlegene, og det vil bare være tungtveiende hensyn som tilsier at man ikke kan møte. Der hvor f.eks. høyt arbeidspress, reisevei og transporttid gjør et møte med legens deltagelse på arbeidsplassen uhensiktsmessig, kan møtet gjerne avholdes på legens kontor. Noen steder er det allerede gode rutiner som bygger på at møtet skal holdes på legens kontor. Det kan også være aktuelt at møtet avholdes som en telefonkonferanse i enkelte tilfeller. I virksomheter med bedriftshelsetjeneste vil kommunikasjon mellom arbeidsmedisiner/ bedriftslege og sykmeldende behandler være nyttig. 3.3 Forberedelse For sykmeldende behandler vil det være nyttig å ta opp med arbeidstakeren tidlig i sykdomsforløpet, ofte allerede første sykmeldingsdag, at dette dialogmøtet vil kunne bli avholdt hvis arbeidstakeren ikke har kommet tilbake i noe aktivitet etter 12 ukers sykmelding sykmelding. Det vil særlig være viktig der hvor sykmeldende behandler oppfatter at det kan ligge problemer eller konflikter på arbeidsplassen til grunn for sykmeldingen. Noen ganger er årsakene til at en arbeidstaker ber om sykmelding sammensatte. Forhold på arbeidsplassen er ofte bare en del av hele bildet, men likevel vil drøfting av muligheter på arbeidsplassen kunne være til hjelp for at den enkelte ser sine muligheter. Det vil også være slik at vissheten om at et dialogmøte skal avholdes, vil kunne åpne for en ryddig og saklig dialog både mellom den sykmeldende behandler og den sykmeldte og mellom den sykmeldte og arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt. Man bereder derved grunnen for tidlig aktivitet eller friskmelding på en bedre måte enn det som tidligere har vært mulig. Slik kan kravet til dialogmøte i seg selv legge til rette for en mer vellykket og tilpasset tilbakeføring til arbeid, også uten at møtet avholdes. Et møte må forberedes av de impliserte. Alle møtedeltakerne har et medvirkningsansvar. Når det kalles inn til møtet, bør det defineres en målsetting for møtet og klart beskrives en forventning om hva som skal drøftes slik at partene kan gjøre nødvendig forarbeid. Dersom dette ikke gjøres, vil møtet kunne bli et treffpunkt hvor partene enes om at man må gå hvert til sitt og sjekke ulike forhold og deretter ha et nytt møte. Som et eksempel kan nevnes at den sykmeldte står på venteliste 6 måneder for kirurgi - bedriften vil ha sykmeldende behandlers vurdering av raskere behandling ved kjøp av helsetjenester eller fritt sykehusvalg. Dette må komme frem i innkallingen slik at undersøkelsene kan gjøres på forhånd. Arbeidsgiver må så langt som mulig, informere arbeidstakeren om aktuelle tiltak før møtet. Som et ledd i forberedelsene kan det være hensiktsmessig at sykmeldende behandler i konsultasjonene forut for dialogmøtet, drøfter med den sykmeldte om han eller hun tror at det vil kunne dukke opp ny informasjon som sykmeldende behandler bør kjenne til i forkant av dialogmøtet. Den sykmeldte bør være forberedt på mest mulig selv å gjøre rede for egen funksjonsevne. Dersom den sykmeldte ønsker dette, kan sykmeldende behandler og den 7

8 sykmeldte på forhånd drøfte hva som bør komme fram og hva som ikke bør tas opp i dialogmøtet. 3.4 Gjennomføring av møtet og sykmeldende behandlers rolle Hovedregelen er at 12 ukers dialogmøtet fortrinnsvis skal avholdes på arbeidsplassen. Dette gir de beste forutsetninger for en riktig vurdering av arbeidsevne med sikte på muligheter for videre aktivitet. Det kan gjøres unntak i særlige tilfeller, se kap I møtet skal arbeidstaker og arbeidsgiver gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen. I dette ligger blant annet hva arbeidstaker kan gjøre på arbeidsplassen og hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for å få dette til, herunder avklare mulighetene for gjennomføring av bedriftsinterne tilretteleggingstiltak. Møtet er således et viktig grunnlag for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen. For at dette skal bli et positivt virkemiddel, er det viktig at møtet i første rekke fokuserer på muligheter og mestring fremfor begrensninger. Et dialogmøte vil med utgangspunkt i en utarbeidet oppfølgingsplan, også sikre et godt grunnlag for å vurdere bruk av gradert sykemelding og delvis friskmelding, eventuelt andre virkemidler eller tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Ansvaret for å vurdere arbeidsrelatert aktivitet med blant annet innspill fra sykmeldende behandlers funksjonsvurdering tilligger arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap. Sykmeldende behandler må ikke ta på seg et ansvar som behandler ikke har. Sykmeldende behandlers hovedansvar er å vurdere om arbeid/aktivitet på arbeidsplass er hensiktmessig i forhold til medisinsk rehabilitering og å gi råd i forhold til hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker skal få til dette. Sykmeldende behandlers viktigste vurdering er å avgjøre om det foreligger tungtveiende medisinske grunner til at den sykmeldte ikke kan være i aktivitet på arbeidsplassen. Hvis det ikke foreligger slike medisinske grunner, skal den sykmeldte prøve seg tilbake i aktivitet. Sykmeldende behandler må veilede ut fra spørsmålet Hva skal til for at?. Deretter skal arbeidsgiver og arbeidstaker sammen gjøre en vurdering av arbeidssituasjonen opp mot arbeidstakers funksjon og justere oppfølgingsplanen. Det bidrar til å forsterke arbeidsplassen som den viktigste arenaen. Sykmeldende behandler må være forberedt på at det i enkelttilfeller kan oppstå situasjoner hvor ny og vanskelig informasjon avdekkes i møtet. Det kan f.eks. dreie seg om at arbeidsgiver mistenker eller har visshet om at arbeidstakeren har et alvorlig rusproblem som sykmeldende behandler ikke har er kjent med. Det kan også dreie seg om samspillsproblemer på arbeidsplassen som knytter seg til arbeidstakerens atferd eller personlighet og som kan være vanskelig å avgrense mot sykdomsbegrepet. Dette vil være svært vanskelig å ta med seg inn i en drøfting av funksjonsevnen. I sjeldne tilfeller kan det forekomme opplysninger om alvorlige forhold som sykmeldende behandler ikke var kjent med og som ikke kan løses der og da. For sykmeldende behandler vil det da være nødvendig å ha en klar strategi for hvorledes dialogen skal håndteres videre fra sykmeldende behandlers side. Ofte vil det beste råd i slike uventede situasjoner være at sykmeldende behandler gir råd om at møtet avsluttes. Behandler og den sykmeldte gis tid til å drøfte den informasjon som har fremkommet med mindre den konkrete situasjonen tilsier at møtet kan og bør fortsette. Sykmeldende behandlers rolle er å være faglig premissleverandør. Behandler kan i mange tilfeller være nyttige katalysatorer i prosesser som også er i ytterkanten av det rent faglige. 8

9 Konflikter som fører til sykmelding, kan være vanskelig å løse. Behandler bør i hovedsak oppfordre partene til korrekt bruk av arbeidslivets spilleregler og til å bruke tillitsvalgtapparatet/verneombud/bht eller eksterne aktører når en konflikt ligger i bunnen. 3.5 Særlig om taushetsplikten De nye reglene om dialogmøte setter ikke til side helsepersonells taushetsplikt. Dette innebærer at det er den sykmeldte som gjennom sitt samtykke, styrer om behandler skal være med og hvilken informasjon som skal gis. I siste konsultasjonen før behandlers deltakelse på dialogmøtet bør den sykmeldte informeres og veiledes om dette. Det bør presiseres overfor den sykmeldte at denne selv heller ikke behøver å gi helseinformasjon til arbeidsgiver utover funksjonsbeskrivelser. Det bør nedtegnes i journal at den sykmeldte er inneforstått med disse forhold. Det kan også være viktig å peke på faren for å bli for åpen om private forhold i den atmosfære av omsorg og oppmerksomhet et dialogmøte vil kunne skape. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres. Det er den sykmeldtes funksjonsevne som er det aktuelle vurderingsmoment, og behandler bør være svært varsom med å gi helseinformasjon utover dette. Selv om den sykmeldte har ønsket at behandler skal delta på møtet, vil vedkommende til enhver tid kunne trekke sitt samtykke tilbake. I enkelte tilfeller ønsker den sykmeldte å si minst mulig. Da blir det behandlers oppgave å oppmuntre til dialog om hvilke oppgaver den sykmeldte kan gjøre til tross for funksjonsinnskrenkning. Balansegangen mellom taushetsplikt og løsningsorientering er krevende. 3.6 Særlig om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Arbeidsgiver har en individuell tilretteleggingsplikt overfor arbeidstaker med midlertidig eller varig nedsatt arbeidsevne, jf. arbeidsmiljøloven 4-6. Bestemmelsen omfatter arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, skade, slitasje eller liknende. Tilretteleggingsplikten gjelder uavhengig av stillingsgrad, fast eller midlertidig ansettelse og alder. Plikten gjelder under hele arbeidsforholdet. Det betyr at arbeidsgiver har et ansvar selv om arbeidstaker er under attføring eller medisinsk rehabilitering. Bestemmelsen tar særlig sikte på tilbakeføring av sykmeldte arbeidstakere, og gir arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt når arbeidstaker underveis i arbeidsforholdet får endret helsetilstand og av den grunn får problemer med å utføre sin vante jobb. Arbeidsevnen kan ha blitt redusert på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale forhold, eller sammensatte forhold. Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge gjelder uavhengig av om den reduserte arbeidsevnen har sin årsak i arbeidsforholdet eller ikke. Imidlertid er tilretteleggingsplikten særlig vidtgående dersom helseplagene har oppstått gjennom utførelsen av arbeidet. Kravet om tilrettelegging gjelder i utgangspunktet uansett om den reduserte arbeidsevnen er midlertidig eller av mer varig karakter. Imidlertid vil varigheten av den reduserte arbeidsevnen være et sentralt moment i vurderingen av arbeidsgivers plikter til tilrettelegging i det enkelte tilfelle. Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende, men ikke absolutt. Plikten innebærer at arbeidsgiver skal iverksette tiltak så langt det er mulig. Av betydning vil være virksomhetens art, 9

10 virksomhetens størrelse, virksomhetens økonomi og arbeidstakers forhold. Det kreves mer av en stor bedrift enn av en liten bedrift med små faktiske muligheter til tilrettelegging og omplassering. Aktuelle tiltak bør omfatte både fysiske forhold, organisatoriske forhold og psykososiale forhold. 3.7 Særlig om tillitsvalgtes/verneombudets rolle Den sykmeldte kan ha tillitsvalgt/verneombud med i møtet. Tillitsvalgt/verneombud skal bistå i dialogen med arbeidsgiver og i tilbakeføringsprossesen til arbeid. Bistanden blir viktig spesielt der sykmeldingen relateres til forhold i arbeidsmiljøet som bør drøftes med arbeidsgiver. 3.8 Forholdet til bedriftshelsetjenesten Om lag halvparten av tilsatte i norske virksomheter har en bedriftshelsetjeneste. Der hvor det er bedriftshelsetjeneste, skal denne delta i dialogmøtene. Ansatte i bedriftshelsetjenesten er omfattet av helsepersonelloven og har taushetsplikt. Bedriftshelsetjenesten er vant til å håndtere og ivareta taushetsplikten i diskusjonsfora på arbeidsplassen. Bedriftshelsetjenesten skal be om fullmakt fra den sykmeldte når fastlegen/sykmeldende behandler kontaktes i forbindelse med dialogmøte innen 12 uker. Bedriftshelsetjenesten skal være involvert i oppfølgningen av sykmeldte. Bedriftshelsetjenesten skal bidra med støtte til dialogen mellom arbeidsgiver og den sykmeldte under utarbeidelse av funksjons/arbeidsevnevurdering og ved bedriftsinterne tiltak. BHT sitter inne med mye kunnskap om eksponeringer på arbeidsplassen og til dels også om helsesituasjonen til den ansatte. Der hvor det er en arbeidsmiljøårsak, har bedriftshelsetjenesten en viktig rolle ved sitt forebyggende sikte og vil kunne bruke opplysninger som kommer fram til å forbedre arbeidsmiljøet. Om lag halvparten av sykefraværstilfellene er i større eller mindre grad relatert til arbeidsforholdene. 3.9 Særlig om Arbeids- og velferdsetatens rolle Arbeids- og velferdsetaten skal i utgangspunktet ikke delta i dialogmøtet innen 12 uker. Det lokale kontoret følger imidlertid opp sykefravær og kan ved behov bistå aktørene med veiledning og faglige råd i alle faser av sykmelding. Dersom det før et dialogmøte framkommer at det kan bli aktuelt å diskutere bruk av Arbeids- og velferdsetatens virkemidler eller bedriftseksterne løsninger som tidlig yrkesrettet attføring, gis det mulighet for å vurdere alternative løsninger med en representant for Arbeids- og velferdsetaten. Det bør tas opp med Arbeids- og velferdsetaten om deres deltakelse i møtet kan være aktuelt. 4. Dialogmøte innen 6 måneders sykmelding Arbeids- og velferdsetaten lokalt skal senest når sykmeldingen har vart i 6 måneder, arrangere et dialogmøte der den sykmeldte, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten lokalt møtes. Dette er hjemlet i folketrygdloven 8-7, 8.ledd. Intensjonen er å finne fram til gode løsninger og legge til rette for en plan for tilbakeføring eller andre tiltak, og således bidra til at langtidssykmeldte raskere kan komme tilbake i arbeid og aktivitet. Lege eller annet helsefaglig personell, herunder bedriftshelsetjeneste, skal være med i disse møtene, hvis dette er hensiktsmessig. 10

11 For legens vedkommende kan det på bakgrunn av tilgjengelig sykefraværsstatistikk se ut til at gjennomsnittlig antall dialogmøter ved 6 måneder kan bli fra 1 til 2 pr. mnd., av 1 2 timers varighet. 4.1 Innkalling Det er Arbeids- og velferdsetaten lokalt som har ansvar for å innkalle til dialogmøtet. Det skal innkalles senest når sykmeldingen har vart i 6 måneder. Unntak kan gjøres når det er åpenbart unødvendig. Det anses unødvendig: Når den sykmeldte forventes å bli friskmeldt innen kort tid Når den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon Ved alvorlige medisinske tilstander Eksempler på situasjoner hvor legen kan vurdere å gi råd til Arbeids- og velferdsetaten kan være: Situasjoner hvor møtet ikke vil gi noen mening fordi den sykmeldtes helsetilstand uomtvistelig er slik at arbeidsrelatert aktivitet er helt uaktuelt I forbindelse med behandling av alvorlig sykdom, f. eks. kreftsykdom, eller alvorlig kronisk sykdom av enhver årsak Ved behandling og rekonvalesens etter alvorlige ulykker Ved alvorlig psykisk sykdom Innkalling sendes til den sykmeldte og arbeidsgiver med forslag til dato og klokkeslett. Kopi av brevet blir sendt legen til foreløpig orientering. Dersom NAV-kontoret vurderer at det er hensiktsmessig skal lege eller annet helsepersonell delta. Egen innkalling vil bli sendt til disse fra NAV-kontoret.. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten innkaller til møte i tilstrekkelig god tid i forveien, slik at legen og annet helsepersonell kan planlegge etter dette. I innkallingen framgår det at Arbeids- og velferdsetaten gjerne ser at møtet lokaliseres på arbeidsplassen. Hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, bes det om rask tilbakemelding, og møtet blir da avholdt på Arbeids- og velferdsetatens kontor, evt. legens kontor dersom dette er mest hensiktsmessig. Før møtet kan Arbeids- og velferdsetaten innhente oppdatert oppfølgingsplan fra arbeidsgiver. 4.2 Gjennomføring av møtet Arbeids- og velferdsetaten lokalt er ansvarlig for gjennomføringen av møtet. Tema og innhold for dette dialogmøtet vil langt på vei være det samme som i dialogmøtet innen 12 ukers tidspunktet. Det innebærer at oppfølgingsplanen skal gjennomgås på nytt og resultatene av bedriftsinterne tiltak skal vurderes, eventuelt om det er behov for nye tiltak på arbeidsplassen. Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal yrkesrettet attføring vurderes. I møtet må den videre ansvarsfordelingen avklares. Hvis det er aktuelt med videre bedriftsinterne tiltak, er det naturlig at dette innarbeides i oppfølgingsplanen. Hvis det er behov for eksterne tiltak, må dette i tilfelle nedfelles i en plan utarbeidet av Arbeids- og velferdsetaten lokalt og den sykmeldte. 11

12 Det skal i alle saker lages en oppsummering fra møtet med kopi til deltakerne. Dersom arbeidstakeren samtykker, skal legen ha kopi uavhengig av om han/hun har deltatt i møtet eller ikke. Ansvar for videre oppfølging vil framgå av oppsummeringen samt eventuelt revidert oppfølgingsplan fra arbeidsgiver. 4.3 Legens deltakelse Behandlende lege skal delta i 6 måneders dialogen dersom det ansees som hensiktsmessig. Som oftest vil det være den sykmeldtes fastlege eller annen sykmeldende lege som møter. Legens og annen sykmeldende behandlers plikt til å delta i sykefraværsarbeid, inklusive dialogmøte, er hjemlet i folketrygdloven Annet helsepersonells deltakelse Hvis det anses hensiktsmessig, kan også annet helsepersonell delta i 6 måneders dialogmøte. 12

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT

TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET SYKEFRAVÆRSUTVALGETS RAPPORT Avgitt 6. november 2006 Sykefraværsutvalget Sykefraværsutvalget ble oppnevnt ved brev fra statsministeren til organisasjonene 11. september

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom

Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom En veiledning for manuellterapeuter 30. oktober 2007 Manuellterapeutenes Servicekontor Innhold Innledning...3 Hvem kan dokumentere arbeidsuførhet?...4

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Oppfølging av sykemeldte

Oppfølging av sykemeldte Hjemmeside: www.hemis.no Oppfølging av sykemeldte Oppdatert: 23. august 2014 1 Innhold Nye regler for oppfølging av sykmeldte fra 1. juli... 4 Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere... 5 Om sykefraværsoppfølging...

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1 ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging

Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging HMS-konferansen juni 2011 Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging Ellen Chr. Christiansen Fylkesdirektør NAV Akershus Bakgrunnen for lovendringene Ekspertgruppens rapport til Arbeidsdepartementet

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Innst. O. nr. 29. (2006-2007) Innstillling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007)

Innst. O. nr. 29. (2006-2007) Innstillling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Innst. O. nr. 29 (2006-2007) Innstillling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven

Detaljer

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf Fra Legeforeningens Prinsipp og arbeidsprogram 2007-2009: Forebyggende og helsefremmende arbeid : - å arbeide for et mer inkluderende

Detaljer

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER 1. Formål 2 2. Ansvar og roller 2 3 Beskrivelser av rutinen 3 3.1. Første fraværsdag 3 3.2. 8. fraværsdag 3 3.3. 9. fraværsdag 3 3.4. Innen 6 uker 3 3.5.

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Rettigheter og plikter ved sykefravær

Rettigheter og plikter ved sykefravær Rettigheter og plikter ved sykefravær Dagens tema: Interne rutiner Egenmelding VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / Sykmelding (blanketten) Rettigheter og plikter Tidsaksen Oppfølgingsplan Aktivitetskravet Manual

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Utgangspunkt for samarbeidet mellom NAV og Ptil/Arbeidstilsynet

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Revidert Administrasjonsutvalget 28.1.2016 (Sak 2/16, Esa sak:15/2314). Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN NAV 08.05.12 oppdatert 10.04.15 VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN Oppfølgingsplan er et verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer

Detaljer

Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker. Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013

Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker. Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013 Er sykdom oppsigelsesgrunn? Tillitsvalgtes rolle i slike saker Opplæringskonferanse Fagernes 30.05.2013 Case: Et medlems ringer deg og forteller at hun har fått brev fra arbeidsgiver. Bakgrunnen for brevet

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

Sykefraværsoppfølging. Sykefravær og kommunikasjon

Sykefraværsoppfølging. Sykefravær og kommunikasjon Sykefraværsoppfølging Sykefravær og kommunikasjon Hovedaktørene Arbeidstaker Arbeidsgiver BHT Tillitsvalgte Atil Sykmelder NAV Støttespillere NAV, 12.04.2013 Side 2 Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Arbeidsdepartementet Vår dato 01.10.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 01.07.2010 0030 Oslo Vår referanse DM-302942 Deres referanse 201002607 Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven

Detaljer

Sentrale IA-føringer

Sentrale IA-føringer Sentrale IA-føringer IA-konferanse i Bergen 1. februar 2011 Seniorrådgiver Paal Richard Peterson Arbeidsgiverpolitisk avdeling Svar på innsendt spørsmål: Om å levere egenmelding eller sykmelding.. fint

Detaljer

Oppfølging av sykemeldte, nye regler

Oppfølging av sykemeldte, nye regler Oppfølging av sykemeldte, nye regler 1 Nye sykefraværsregler fra 1 juli 2011 krever tettere oppfølging Arbeidsgiver er pålagt : registrering av sykefraværet i bedriften, rutiner for å følge opp de som

Detaljer

Veileder Tilrettelegging for ansatte

Veileder Tilrettelegging for ansatte Veileder Tilrettelegging for ansatte Styrende dokumenter Organisasjonsnivå: Fylkesrådmannen Område: Personal/HMS Dokumentnavn: Veileder Tilrettelegging for ansatte Dokumenteier: Dokumentnr: Godkjent dato:

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Forslag Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Innholdsfortegnelse Retningslinjene følger arbeidsmiljøloven og IA-avtalen

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Høring om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Evaluering av oppfølging av sykmeldte...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune

Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune 1. MÅLSETTING Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetting på dette området er som følger: Ansatte i Sirdal Kommune skal

Detaljer

Veileder til utfylling og bruk av sykmeldingsblankett. Vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom / Sykmelding Gjelder fra 01.09.08

Veileder til utfylling og bruk av sykmeldingsblankett. Vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom / Sykmelding Gjelder fra 01.09.08 Veileder til utfylling og bruk av sykmeldingsblankett Vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom / Sykmelding Gjelder fra 01.09.08 // Veileder til utfylling av sykemeldingsblankett Mål og hensikt med blanketten

Detaljer

Veilederen til Samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene.

Veilederen til Samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene. Til IA-avtalen 2010-2013 Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Innst. 255 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:5 (2010 2011)

Innst. 255 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:5 (2010 2011) Innst. 255 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:5 (2010 2011) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013 Bakteppe Sykefravær som mål på helsetilstand til arbeidsstyrken (lavt=sunn) produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet (lavt=høy prod/effektivitet) hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser

Detaljer

Energi Norge, konferanse. Fra fravær til nærvær

Energi Norge, konferanse. Fra fravær til nærvær Energi Norge, konferanse Fra fravær til nærvær Samarbeid mellom NTE og NAV for å redusere sykefravær og utvikle enkeltmennesket og bedre bunnlinjen for bedriftene. Redusere fraværet Se den enkelte å tilrettelegg

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE Formål Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver ansvar for de arbeidstakere som er blitt hemmet i sitt yrke, jfr. 4 6 nr.1: Hvis en arbeidstaker har fått redusert

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem FOLKETRYGDEN 1 Om personen og arbeidsforholdet 0.1 Første 1.1 Etternavn, fornavn 1.3 Telefonnummer A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende 1.6 Arbeidsgivers navn i det arbeidsforholdet

Detaljer

Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013. Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland

Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013. Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013 Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland Et C-moment Å smelte sammen det medisinsk faglige med den politiske viljes juridiske uttrykk. SYKEMELDING

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Opplæring for tillitsvalgte - våren 2014 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aml. 4-6 MH Innhold Tilretteleggingsplikten, aml. 4-6 Oppsigelse etter utløpet av verneperioden 2 1 Hjemmel aml. 4-6 (1) 4-6.

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE Vedtaksmyndighet - Ansvar for oppdatering/evaluering Arbeidsmiljøutvalget personalkontoret Møtedato:

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014.

1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Arbeids- og sosialdepartementet - ASD Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 14/01010-2 Arkivkode: 461 Saksbehandler:

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 Saksframlegg Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidstaker som får innvilget

Detaljer