Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Transkript

1

2 Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet

3 Strategi for god psykisk helse ( ) Lagt fram fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler, har også ansvar Kp. 7: Fremme god psykisk helse hos barn og unge Program for folkehelsearbeid

4 Program for folkehelsearbeid Hovedmål: bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen Satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet Programmet skal særlig bidra til å Integrere psykisk helse som en del av det lokale folkehelsearbeidet Fremme lokalt rusforebyggende arbeid Barn og unge skal være en prioritert målgruppe

5 Program for folkehelsearbeid II Hovedinnretning: samfunnsutvikling for god folkehelse, med utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet som en sentral ambisjon

6 Program for folkehelsearbeid II Hovedinnretning: samfunnsutvikling for god folkehelse, med utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet som en sentral ambisjon En sentral del av programmet er å styrke kommunene som premissleverandør for forskning

7 Program for folkehelsearbeid II Hovedinnretning: samfunnsutvikling for god folkehelse, med utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet som en sentral ambisjon En sentral del av programmet er å styrke kommunene som premissleverandør for forskning Behov for mer systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap om effekten av tiltak i folkehelsearbeidet

8 Regjeringen vil bidra til at alle kommuner innen 2027 har økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet

9 Programmets hoveddeler 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

10 Resultatmål psykisk helse Innen 2019/2023: Forhold som fremmer psykisk helse skal være en del av oversiktsarbeidet Hva fremmer psykisk helse? Varme og omsorg Gode venner Mestring Fravær av negative faktorer Dette kan vi langt på vei fikse med de utvidede folkehelseprofilene avhengig av ambisjonsnivå

11 Resultatmål psykisk helse Innen 2019/2023: Forhold som fremmer psykisk helse skal være en del av oversiktsarbeidet Innen 2020/24: Kommunene skal ha drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel, og avklart eventuelle planbehov Her vil det nok være mye overlapp mellom de ulike kommunenes behov og utfordringer: her kan vi godt ha en dialog i tiden/årene framover

12 Resultatmål psykisk helse Innen 2019/2023: Forhold som fremmer psykisk helse skal være en del av oversiktsarbeidet Innen 2020/24: Kommunene skal ha drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel, og avklart eventuelle planbehov Innen 2027: alle kommuner skal ha økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse

13 Resultatmål rus Innen 2019/2023: Forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet skal være en del av oversiktsarbeidet Innen 2020/24: Kommunene skal ha drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, og avklart eventuelle planbehov Innen 2027: alle kommuner skal ha økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid

14 Rusmiddelforebygging Handler om «å påvirke faktorene som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk» «Kommunene er gjennom alkoholloven gitt gode verktøy for å begrense alkoholforbruket» Flere studier finner at økt tilgang gir mer skader men temaet er følsomt

15 Resultatmål rus Innen 2019/2023: Forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet skal være en del av oversiktsarbeidet Innen 2020/24: Kommunene skal ha drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, og avklart eventuelle planbehov Innen 2027: alle kommuner skal ha økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid

16 Resultatmål rus Innen 2019/2023: Forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet skal være en del av oversiktsarbeidet Innen 2020/24: Kommunene skal ha drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, og avklart eventuelle planbehov Innen 2027: alle kommuner skal ha økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid

17 3.1 Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunen - I Et hovedelement i programmet er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy Det er kommunene som må foreslå tiltak, basert på eget utfordringsbilde men det skal være nye tiltak enten som kommunene finner på selv, eller som er utviklet andre steder men ikke evaluert Tiltak kan forstås bredt: også utprøving av organisatoriske endringer eller interne samhandlingstiltak i kommunen er aktuelt

18 3.1 Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunen - II FK og kommunene kan søke om tilskudd for tre-fem år for utvikling og evaluering av tiltak Det går ikke klart fram om «utvikling» også dekker utprøving Midlene i tilskuddsordningen skal primært brukes til lokal tiltaksutvikling Tiltakene skal nå brede grupper av barn og unge

19 3.1 Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunen - III Tiltakene skal (effekt)evalueres evt. i samarbeid med kompetansemiljø Det er ønskelig med prosjekter «av et visst omfang» flere kommuner bør samarbeide FK bør ha som ambisjon at evalueringene skal være delfinansiert fra andre kilder enn prosjektmidlene

20 Fylkeskommunens rolle FK inviteres til å ta en regional samordningsrolle mht. utvikling og evaluering Innebærer å stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommunene og relevante aktører Midlene i tilskuddsordningen skal primært brukes til lokal tiltaksutvikling Det bør stimuleres til fellesprosjekter på tvers av kommunene

21 Ungdata: depresjonsindeks Har du den siste uka vært plaget av noe av dette: - Følt at alt er et slit - Hatt søvnproblemer - Følt det ulykkelig, trist eller deprimert - Følt håpløshet med tanke på framtida - Følt deg stiv eller anspent - Bekymret deg for mye om ting - Følt deg ensom - Vært sint og aggressiv Svaralternativer: Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget

22 40% har 16 poeng eller mer «Lite plaget» 10% har 24 poeng eller mer «Ganske mye plaget» 11% har 8 poeng «Ikke plaget i det hele tatt»

23

24

25

26 personer

27 5696 personer

28 1048 personer

29 411 personer

30 Lise og Ole Går i 9. klasse Familiene har middels god økonomi Begge har fortrolige venner Ingen av dem røyker De opplever aldri mobbing De er medlemmer i organisert klubb, lag el. De neste lysarkene illustrerer variasjonen i «poeng» på depresjonsskalaen, når vi endrer i hvilken grad de Krangler med foreldrene og/eller (mis)trives på skolen

31 Ole

32 Lise

33 Hva betyr dette? Kjønnsforskjeller! Skoletrivsel er viktig men det er ikke vilkårlig hvem som trives på skolen Forhold til foreldrene er viktig Hva er kjennetegnene på de familiene som krangler mest? De som trives mest på skolen har en tendens til å komme fra hjem med ryddig økonomi, og foreldre med noe fullført utdanning Ungdommer i familier med dårlig økonomi krangler mer med foreldrene enn ungdommer i familier med god økonomi

34 Tiltak på denne siden kan også bidra Foreldrekjennetegn Ungdomskjennetegn Psykiske vansker Sosialt nettverk Økonomiske problemer Arbeidsledighet Skilsmisse Psykiske vansker hos ungdom Tiltak mot mobbing Sosiale møteplasser og? Barnehage og tidlige skoleår Skoleresultater Mobbing Venner

35 3.2 Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker Kompetansestøtten fra staten skal styrkes gjennom programmet Målrettet kompetansestøtte i form av samlinger for fylker Tilrettelegging for erfaringsspredning (uavh. av deltakelse i programmet) Annet der behovet melder seg men denne delen er lite konkret og ser ut til å fokusere mer på rapporter enn kursing Virkemidlene vil bli justert ut fra behovene som melder seg KS etablerer læringsnettverk for erfaringsspredning

36 3.3 Videreutvikling og implementering av styringsdata Det pågår et arbeid som skal bidra til å framskaffe bedre data om f.eks. livskvalitet Dette skal bidra til å gi kommunene mulighet til å planlegge og styre bedre Ellers er det ikke så mye nytt i dette kapitlet

37 3.4 Styrket samarbeid mellom aktører Frivillig sektor: programmet «kan være med å bygge opp under og videreutvikle det frivillige engasjementet og disse møteplassene» Forsknings- og kompetansemiljøer «Det forventes at [KoRus og de regionale kompetansesentrene på barn og unges psykiske helse og barnevern] orienterer seg sterkere mot kommunenes behov for kunnskapsbasert arbeid og forskning» «I HelseOmsorg21-strategien ligger det forventninger til at universitets- og høgskolesektoren skal bidra til kunnskapsutvikling i kommunene.»

38 3.5 Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Det er en ambisjon at programmet kan virke samordnende for ulike nasjonale myndigheters arbeid mot kommunesektoren. Det vil bli vurdert om flere ulike aktuelle tilskuddsordninger kan inngå i programmet, og på den måte bidra til større grad av samordning ovenfor kommunal sektor.