BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

Transkript

1 BTI-undersøkelsen Noen betraktninger så langt Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

2 Kort om bakgrunnen for BTIundersøkelsen 2015: De første nullpunktsmålingene gjennomføres av KoRus-Sør og KoRus-Vest (Bergen) Fra 2017: Nasjonal arbeidsgruppe (KoRus) utarbeider ett felles spørreskjema. Innspill fra kommuner andre kompetansemiljøer (RVTS og RBUP)

3 Undersøkelsen i tall Nullpunktsanalyser har blitt gjennomført i 42 kommuner eller bydeler Omtrent medarbeidere har svart Under planlegging i 12 kommuner Tett samarbeid med kommunene = gode svarprosenter!

4 Hvem er målgruppen? Alle ansatte som jobber direkte eller indirekte med barn og unge Også assistenter i skoler og barnehage Voksentjenester: NAV, rus og psykisk helsetjeneste, jordmødre, integreringstjenester etc. Gjerne fastleger!

5 Hva spør vi om? Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer Handlingskompetanse Å identifisere tegn eller symptomer Å samtale med barn/unge og foreldre Erfaring med barn man er bekymret for Systemkunnskap Samhandling/samarbeid Barrierer Involvering av barn og foreldre Erfaring med gravide

6 Tendenser og trekk

7 Kunnskap og kompetanse Mange har god kunnskap/kompetanse om: Mobbing Omsorgssvikt Lærevansker Atferdsproblemer/sosiale vansker

8 Kunnskap og kompetanse Færre har god kunnskap/kompetanse om: Økonomiske levekårsutfordringer Rusmiddelbruk og psykiske lidelser hos foreldre/foresatte (basistjenester) Vold i nære relasjoner (basistjenester) Særskilte utfordringer eller behov hos barn fra minoritetsfamilier

9 Å samtale med barn og foreldre De aller fleste synes de behersker å samtale med barn og foreldre om mindre alvorlige tema Langt færre (særlig i skoler og barnehager) synes de behersker å samtale om alvorlige tema, særlig med barn og foreldre med minoritetsbakgrunn

10 Fra bekymring til handling De aller fleste har vært i bekymret for et barn i løpet av det siste året (85-95 %) I voksentjenestene noe færre (55-70%) De aller fleste handlet på bakgrunn av den siste bekymringen ( %) Vanligste handling: Å samtale med leder eller kollega (80-90 %)

11 Kjennskap til andre tjenester Mange er sikre på hvilke andre tjenester de kan kontakte hvis de trenger veiledning/bistand om ulike tema/problemstillinger. Noen unntak: Barn og unge som lever i familier med økonomiske levekårsutfordringer Barn som har symptomer på somatisk sykdom, eller har foreldre med somatisk sykdom

12 Hvordan vurderes samarbeid med andre tjenester? Samarbeid mot tilstøtende tjenester scorer generelt høyere Jo lenger vekk tjenesten er jo dårligere kunnskap om hverandre PPT (og helsestasjon) får særlig gode score fra andre tjenester Barnevernet vurderer ofte samarbeidet med andre som bedre enn det andre vurderer samarbeidet med barnevernet Mindre godt samarbeid: Fastleger

13 Kjennskap til regler og rutiner De aller fleste kjenner til: Regler for bruk av samtykke og taushetsplikt Regler for meldeplikt til barneverntjenesten Langt færre kjenner til: Rutiner for samarbeid på tvers Regler om informasjon og oppfølging av barn som pårørende

14 Å involvere foreldre og barn Jevnt over scorer tjenestene høyt på påstandene om foreldre blir «ofte nok» og «tidlig nok» involvert i saker hvor en er bekymret for et barn. Samarbeid med foreldre/foresatte i bekymringssaker: Høye score Involvere barn/unge i bekymringssaker: lavere score enn samarbeid med foreldre

15 Oppsummering/områder som peker seg ut Samarbeid og samhandling Kompetanse på Barn som pårørende Barn og familier med minoritetsbakgrunn Barn som lever i familier som scorer dårlig på sosiale levekår Involvere foreldre og barn

16 Hvordan kan undersøkelsen brukes? Gir data til kommunen - prioriteringer Kompetansebehov Rutiner for samarbeid og samhandling Utvikle samhandlingskulturer Gir retning til BTI-innsatsen når, hvor og hvordan: Grunnlag for kompetanseplan Lokale tall gir legitimitet til arbeidet, stolthet og eierskap! Potensiale: Kunnskapsdatabase for tidlig innsats

17 Takk for meg!