Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016

Transkript

1 OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 D A G 1 D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1

2 ellkommuner ( ) (26) = hvit g Inn kommuner = svart Finnmark (4) Vardø, Vadsø, Tana Nesseby Nord- Trøndelag (5) Namsos Steinkjer Grong, Leksvik Inderøy, Sogn og Fjordane (7) Førde Årdal, Vågsøy Selje, Eid Balestrand, Høyanger Akershus og Oslo (3) Lørenskog Aurskog-Høland Skedsmo Hedmark (0 Troms (12) Tromsø Nordreisa Sørreisa Dyrøy, Tranøy, Torsken, Lenvik Balsfjord, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen Sør- Trøndelag (1) Trondheim Hordaland (7) Bergen, Bømlo Samnanger, Os, Austevoll Fjell, Askøy Oppland (25) Jevnaker Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Våge, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringeby, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre-Toten,, Lunner, Gran Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre. Vang Nordland (15) Bodø Fauske Narvik, Leirfjord Grane, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Saltdal, Sørfold, Steigen, Tysfjord Møre og Romsdal (15) Kristiansund, Giske, Surnadal, Rindal, Halsa Giske, Volda, Ørsta Vanylven, Hareid, DHerøy A G 1 Sande, Ulstein, Sunndal, Nesset Rogaland (0) Sandnes Time (Frida) Haugesund D E L EN Østfold (4) Sarpsborg, Aremark, Rakkestad og Halden Vestfold (4) Aust-Agder (3) Vest-Agder (7) Holmestrand Arendal, Lillesand og Mandal Hof og Re Birkenes Vennesla Lardal Åseral, Audnesdal Buskerud (4) Lindesnes, Lyngdal Telemark (1) Lier, Drammen Hægebostad Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU Skien RVTS De regionale Nes, Flå kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS

3 Program 12 januar Kl. 9:00 10:15 Introduksjon ved Anne Irene Granhus og Ankie Berthelsen Kl. 10:15 10:30 Pause med kaffe/ te. Kl. 10:30-11:30 Kommunenes presentasjon, 15 minutter/kommune Kl. 11:30 12:15 Lunsj Kl. 12:15 15:00 Empatisk kommunikasjon, Turi Antonsen KoRus - Nord Dag 1 del en side 3

4 Hva handler programmet om? Hvordan oppdage vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner på et tidlig stadium Hvordan bruke kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Barneperspektivet når de som skal gi omsorg sliter Hvordan ser tiltakskjeden ut i kommunen og hvordan hjelpe tverrfaglig til barnets beste. Dag 1 del en side 4

5 Hvorfor denne opplæringa? Å vokse opp med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller vold i familien kan få store konsekvenser for barn og barns utvikling. Å leve i en familie med problemer gjør at barn har det dårlig eller kan få det dårlig. Gjelder det alle? Vanligvis enighet om at det er best å sette inn hjelp tidlig, før problemene vokser seg store. Hvordan kan vi vite hvem vi skal sette inn hjelp til? Dag 1 del en side 5

6 Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig intervensjon? Med tidlig intervensjon menes det at man oppdager og setter inn tiltak slik at skader unngås eller at skadeomfanget reduseres. Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at de voksne og deres barn har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder Dag 1 del en side 6

7 Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene Dag 1 del en side 7

8 Egen fortelling Hva kan bidra til å komme i posisjon til å få til en samtale om vanskelige temaer i en konsultasjon? Dag 1 del en side 8

9 Programoversikt

10 Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? Det regionale opplæringsteamet: KoRus: De regionale kompetansesentrene rus RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge,psykisk helse og barnevern RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dag 1 del en side 10

11 Hvordan er det å være barn når omsorgspersonen har problemer med for eksempel alkohol? Film: Hvem kan hjelpe Jesper? 9DtE Laget av organisasjonen Voksne for barn Dag 1 del en side 11

12 Snakk med sidemannen og diskuter egne erfaringer rundt et barn du har vært bekymret for Hva tenkte og gjorde du? Hva var vanskelig/utfordrende? Dag 1 del en side 12

13 Opplæringsprogrammet Tidlig inn VÅRT MÅL er at deltakerne gjennom programmet skal få: mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold. mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte. kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna. Målgruppe: Kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Hovedmålgruppe: helsesøstre, jordmødre og fastleger Dag 1 del en side 13

14 Dere andre er viktige fordi Dere trengs i et samarbeid om de mest sårbare barna Felles opplæring styrker samarbeid og samhandling Dag 1 del en side 14

15 Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det er dermed slik at foreldrenes diagnose og problematikk ikke i seg selv er viktig for barnet, men hvordan foreldrene får til å ta vare på barnet sitt. Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende. Dag 1 del en side 15

16 Psykologisk svangerskap Tilknytning starter når barnet er i magen Viktig forberedende fase for foreldreskap Fokus i samtale med gravid - Hvem er barnet i magen? - Hvem skal du bli som forelder/hvem vil du bli som forelder? - - Er det noe fra din barndom du vil videreføre eller noe du ikke vil - videreføre? Dag 1 del en side 16

17 HVOR MANGE BARN HAR FORELDRE MED PSYKISKE LIDELSER OG ALKOHOLMISSBRUK? Dag 1 del en side 17

18 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Evenes: Tjeldsund: Skånland: Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Skånland Diagnostiserbart (37,3%) (8,3%) (40,5%) Moderat eller alvorlig (23,1%) (6,5%) (26,5%) Alvorlig (10,4%) (2,7%) (12,2%) 271 barn 0 17 år /77 barn 0 5 år 227 barn 0 17 år /72 barn 0 5 år 572 barn 0 17 år /187 barn 0 5 år Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 18

19 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Skånland Diagnostiserbart (37,3%) (8,3%) (40,5%) 231 (0-17 år) 75 (0-5 år) Moderat eller alvorlig (23,1%) (6,5%) (26,5%) 151 (0-17år) 49 (0-5 år) Alvorlig (10,4%) (2,7%) (12,2%) 70 (0-17 år) 22 (0-5 år) Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Evenes: Tjeldsund: Skånland: 271 barn 0 17 år /77 barn 0 5 år 227 barn 0 17 år /72 barn 0 5 år 572 barn 0 17 år /187 barn 0 5 år Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 19

20 Litt om forekomst av vold og seksuelle overgrep NKVTS Rapport 1/2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv 5,1% menn og 4,9% kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold av omsorgspersoner under oppveksten (slått med knyttneve, sparket, banket opp, etc) 10,2 % kvinner og 3,5 % menn hadde opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år En av fire hadde aldri fortalt det til noen. For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente voksne, familie og slekt annet enn foresatte.

21 Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Dag 1 del en side 22

22 Hva kan hindre oss i å ta opp vanskelige tema? Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Ressursmessige barrierer tid og profesjonsbegrensninger? Tverrfaglige barrierer Dag 1 del en side 23

23 Sum sammen med din sidemann Hva kan hindre deg fra å spørre ved vansker knyttet til psykisk helse, alkohol og vold? Dag 1 del en side 24

24 Forskning viser at helsepersonell kan oppdage og hjelpe personer med problemer på et tidligere tidspunkt enn i dag om de rutinemessig/systematisk spør om psykisk helse, alkoholvaner og vold i nære relasjoner. Et positivt utfall av en kartlegging bør følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art. Helsepersonell er også pliktig til å spørre om de voksne har barn. Både barn og voksne med problemer kan ha behov for en tverrprofesjonell samhandling. Dag 1 del en side 25

25 Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. Kartleggingsverktøyene danner grunnlag for samtaler om tema. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon. Dag 1 del en side 26

26 Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 3) D A G 1 D E L EN colourbox.no Dag 1 del en side 28