1D E L. Alstahaug og Hattfjelldal. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Transkript

1 D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Alstahaug og Hattfjelldal 1D E L EN Februar 2018 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1

2 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2

3 Dagens program Velkommen Introduksjon Hva er Tidlig inn? v/ seniorrådgiver Ankie Berthelsen og seniorrådgiver Ida Haug, KoRus-Nord Presentasjon av kommunene Alstahaug kommune Hattfjelldal kommune Vefsn kommune Empatisk kommunikasjon v/ seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus-Nord Lunsj klokka 12 Empatisk kommunikasjon forts : Slutt for dagen Dag 1 del en side 4 Arbeidsform: Forelesninger, filmklipp, gruppeøvelser, summing mm

4 2010: Bufdir og Helsedirektoratet lager et felles opplæringsprogram til kommunene. Så langt har over 160 kommuner deltatt

5 Finnmark Dag 1 del en side 6

6 Troms Dag 1 del en side 7

7 Nordland Dag 1 del en side 8

8 Opplæringsprogrammet Tidlig inn handler om: Tidlig innsats knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner. Kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Dag 1 del en side 9

9 Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig innsats? Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at voksne (gravide og partner) og deres barn har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder (så vi kan tilby tidlig hjelp evt henvisning til instanser med mer kompetanse til å hjelpe) Dag 1 del en side 10

10 «Barn er bedre en bank og børs» Heckman Dag 1 del en side 11

11 Behandling Tidlig innsats Behandling: Etablert problem. Omfattende tiltak Risiko-gruppe, sårbarhetsfaktorer for problemutvikling. Tiltak på lavt nivå Forebygging Fremme generell folkehelse. Tiltak som alle har nytte av.

12 Å vokse opp med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller vold i familien kan få store konsekvenser for barn og barns utvikling. Å leve i en familie med problemer gjør at barn har det dårlig eller kan få det dårlig. Gjelder det alle? Vanligvis enighet om at det er best å sette inn hjelp tidlig, før problemene vokser seg store. Hvordan kan vi vite hvem vi skal sette inn hjelp til? Dag 1 del en side 13

13 Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne (gravide og partnere) om sårbare temaer Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene Vi må snakke med barn! Dag 1 del en side 14

14 Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna. Dag 1 del en side 15

15 Historien om Siri Snakk med sidekvinnen/sidemannen: Hva du ville ha gjort hvis du hadde vært jordmor, helsesøster, fastlege, nabo eller kollega med den gravide kvinnen/den unge kvinnen? Dag 1 del en side 16

16 Opplæringsprogrammet Tidlig inn VÅRT MÅL er at deltakerne gjennom programmet skal få: mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold. mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte. kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna. Målgruppe: Kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Hovedmålgruppe: helsesøstre, jordmødre og fastleger Dag 1 del en side 17

17 Dere andre er viktige fordi Dere trengs i et samarbeid om de mest sårbare barna Felles opplæring styrker samarbeid og samhandling Mange har hørt mye av dette før. Det nye er kanskje at dere som skal samarbeide om utsatte barn hører det samme - samtidig Dag 1 del en side 18

18 Hvordan er det å være barn når omsorgspersonen har problemer med for eksempel alkohol? Hvem kan hjelpe Jesper? Dag 1 del en side 19

19 Snakk med sidemannen og diskuter egne erfaringer rundt et barn du har vært bekymret for Hva tenkte og gjorde du? Hva var vanskelig/utfordrende? Dag 1 del en side 20

20 HVOR MANGE BARN HAR FORELDRE MED PSYKISKE LIDELSER OG ALKOHOLMISBRUK?

21 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Diagnostiserbart (37,3) (8,3) (40,5) Moderat eller alvorlig (23,1) (6,5) (26,5) Alvorlig (10,4) (2,7) (12,2) Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 22

22 Antall barn i Alstahaug og Hattfjelldal Alstahaug Hattfjelldal Antall barn 0-17 år 1528(bef 7 455) 278 (bef 1414) Derav småbarn 0-5 år Kilde: SSB Dag 1 del en side 23

23 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Anslag kommunevis Diagnostiserbart (40,5) Totalt Norge * Alstahaug Hattfjelldal Moderat eller alvorlig (26,5) Alvorlig (12,2) 12,2 % av 1528=186 (alle barna) 12,2% av 391= 47 (barn 0-5 år) 12,2 % av 278=34 (alle barna) 12,2% av 75=9 (barn 0-5 år) Dag 1 del en side 24

24 Litt om forekomst av vold 5,1% menn og 4,9% kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold av omsorgspersoner under oppveksten (slått med knyttneve, sparket, banket opp, etc) NKVTS Rapport 1/2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv

25 Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det som er viktig for barnet er hvordan foreldrene klarer å ta vare på det, - ikke foreldrenes diagnose og problematikk Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende. Dag 1 del en side 26

26 Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon. Kartlegginga følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art Dag 1 del en side 27

27 Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 4) Dag 1 del en side 28

28 Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunens presentasjon Tema: God rådgiveratferd empatisk kommunikasjon Dag 2: Dag 3: Dag 4: : Tema: Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. Bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Faglig ansvarlig: KoRus Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Faglig ansvarlig: RKBU Tirsdag 6.mars 2018 Tema: Snakke om vold vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS torsdag 19.april 2018 Dag 1 del en side 29

29 Programoversikt forts. Dag 5: Dag 6: Tema: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Om å komme tidlig inn og sikre tverrfaglig og helhetlig hjelp Faglig ansvarlig: Bufetat Onsdag 6. juni 2018 Tema: Kommunens erfaringer etter å ha tatt i bruk kunnskapen i Tidlig inn. Hva har vi fått til? Hva er våre utfordringer videre? Ansvarlig: Kommunen i samarbeid med regionalt opplæringsteam Vinter/vår 2019 Dag 1 del en side 30

30 Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? Regionalt opplæringsteam KoRus: Kompetansesenter rus RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetaten Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dag 1 del en side 31

31 Ny evaluering av opplæringsprogrammet Tidlig inn «Evalueringen viser at Tidlig inn er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke kunnskapen og kompetansen til kommunalt ansatte i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner. Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis.»

32 Veiledning En del av kompetansehevingen i opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Formålet med veiledningen: Implementering av kartleggingsverktøyene Gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Bevisstgjøring av barrierene som hindrer oss i å ta opp vanskelige tema på en systematisk måte Dag 1 del en side 35

33 Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon. Formål: avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene, og å gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres. Dag 1 del en side 36

34 «Om du tør å spørre, tør folk å svare» Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Fokusgruppe studier med ansatte i utvalgte samiske områder. Utgitt av Nasjonalt kunnskapsenter om vold og traumatiskt stress. Rapport nr Dag 1 del en side 37

35 Presentasjonene blir lagt ut på korusnord.no Dag 1 del en side 38

36 D A G Barrierer Ida Haug, seniorrådgiver 1D E L EN DAG 1DEL TO Dag 1 del en side 39

37 Barrierer D A G Folk vegrer seg for å snakke om vanskelige og tabubelagte tema, med foreldre, med barna, melde videre til andre instanser. 1D E L EN I Tidlig inn: vegring for å bruke kartleggingsverktøyene, og spørre om temaene. Barnevernet mottar få bekymringsmeldinger fra skole og barnehage (SIRIUS 2009) Dansk rapport fra (SFI 2015) «Barrierer for tidlig opsporing af alkoholproblemer i børnefamilier en analyse af barrierer for frontpersonalet» Norsk artikkel (Albæk & Milde 2017) «Avdekking av vold og overgrep som å lose barn gjennom et minefelt» Dag 1 del en side 40

38 Hindringer kan ta flere former D A G Samfunnsmessige/kulturelle Organisatoriske/samhandlingsmessige 1D E L EN Faglige/kunnskapsmessige Personlige barrierer deles av mange Dag 1 del en side 41

39 Til refleksjon snakk med sidemann D A G 1D E L EN Hva kan hindre oss i å ta opp vanskelige tema (på en systematisk måte)? Stikkord: Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Ressursmessige barrierer tid og profesjonsbegrensninger? Tverrfaglige barrierer Dag 1 del en side 42

40 Til refleksjon snakk med sidemann D A G 1D E L EN Hva kan man gjøre for å lette eller overkomme slike barrierer? Stikkord: Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Ressursmessige barrierer tid og profesjonsbegrensninger? Tverrfaglige barrierer Dag 1 del en side 43

41 D A G 1D E L EN Dag 1 del en side 44

42 D A G 1D E L EN Dag 1 del en side 45