Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Transkript

1 Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1

2 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) Tekst Tekst Tekst Tekst Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt vinforbruk HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) 2

3 Somatiske avdelinger Oppdragsdokumentet fra HOD til RHF «Det skal være etablert et system ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblem og evt henvise disse videre til tverrfaglig spesialisert behandling» Norsk forening for allmennmedisin -policynotat 2007 Allmennlegene bør engasjere seg i individuelt forebyggende helsearbeid og følge med i fagutviklingen på dette området Strukturelle tiltak på samfunnsnivå bør så langt det er mulig prioriteres fremfor individuell screening og intervensjon Allmennmedisinen skal primært tilby helsetjenester til de syke 3

4 Bakgrunn Økning i alkoholforbruk relativt sett høyest hos eldre Stadig flere eldre Større skadepotensiale hos eldre Fysiologiske endringer Medisinske tilstander og behandlinger Flere intervensjonsmuligheter hos eldre Hyppigere kontakt med helsevesenet Forbruk reduseres med økende alder, men skadepotensialet øker Vårt utgangspunkt Pragmatisk case finding i allmennpraksis TOTI tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon - SUS Ingen screening Henvisning baseres på klinisk vurdering fra lege eller sykepleier om alkoholbruk kan være del av sykdomsbildet. Helseknaggen - fokus på helse, ikke rus Eldre med overforbruk av alkohol en av primærmålgruppene 4

5 En historie Mann 71 år Innlegges med anemi for malignitets-utredning, Symptomer: koordinasjonsproblemer, svekket muskulatur, økende slapphet Bakgrunn: tidligere frisk, bor med ektefelle, nylig avgått med pensjon etter leder stilling Utredes av: nevrolog, hematolog, gastroenterolog, infeksjonsmedisiner Så kommer medisinstudenten og spør om pasientens forhold til alkohol. Svar: moderat 3-4 halvlitere daglig siste 25 årene. En historie til Alma, f.1938, alvorlig KOLS, røyker, høyt blodtrykk, insulinbehandlet diabetes type 2, hatt flere hjerteinfarkt og drypp, har kronisk tarmsykdom. Bor alene med sin sønn. Depressiv om vinteren. Sobril 10mg om kvelden. 5

6 Mange historier Bekymring for sin gamle mor eller far Hva sier forskningen? Strategi som bygger på kliniske tegn mer egnet hos eldre enn yngre Store forskjeller i praksis og holdninger til alkohol Helsepersonell mindre oppmerksomme på alkohol og andre rusmidler hos eldre Liten tro på endring, fra helsepersonell og pasientene selv God økonomi, utdanning og funksjonsnivå som risikofaktor 6

7 Utfordringer Det gode liv Fordi jeg fortjener det Skam Få gleder igjen i livet Samvirke med medikamenter, tas sjelden opp Hvordan snakke med vanlige pasienter om alkohol? Alkoholrelaterte helseproblemer hos personer over 60 år i allmennpraksis Undersøke effekten av pragmatisk case finding versus vanlig praksis Utvikle interaktive støttetiltak til bruk mellom konsultasjonene web-basert og dagbok/telefonbasert Undersøke effekten av strukturerte intervensjoner (kartlegging, samtaleteknikker, medikamenter) og interaktive støttetiltak mellom konsultasjonene Kvalitativ studie av fastlegers erfaringer etter sykehus Registerstudie 7

8 Alkoholrelaterte helseproblemer hos personer over 60 år i sykehus Kvalitativ studie av planlegging, gjennomføring og oppfølging av tiltak i sykehus Rekruttere sykehus som er i gang med slike tiltak og sykehus som planlegger å starte opp Rekruttere sykehus som bruker screening for identifikasjon og sykehus som identifiserer på bakgrunn av klinisk situasjon Registerstudie Alkoholrelaterte helseproblemer hos personer over 60 år - pasienterfaringer Web-basert studie av erfaringer med å ha blitt spurt om alkohol hos lege eller på sykehus Pasient-aksept studie av pasienters erfaringer med TOTI på SUS Involvering av pasienter i utviklingen av interaktive støttetiltak til bruk mellom konsultasjonene 8

9 Oppsummering Sannsynligvis enda større helsegevinst for tiltak hos eldre Forskningen gir ingen gode svar på hva som er de best egnete tiltak Vi må forsøke å utvikle tiltak som er tilpasset pasientene det gjelder og praktikerne som skal bruke tiltakene 9