Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena. Andrea Fresk og Lene Amble

Transkript

1 Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena Andrea Fresk og Lene Amble

2 Dagens tema Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena: Hvordan bygge relasjon og fellesskapsfølelse? i skolen, i fritidsaktiviteter ol. med barn og unge som har opplevd komplekse traumer Her kan miljøterapi gi utviklingsmuligheter til risikoutsatte barn og unge.

3 Hvordan bygge relasjon og fellesskapsfølelse? Hva trenger barna av de voksne for å bygge relasjon? Hvordan gis barn allmennmenneskelige erfaringer? Gjennom de voksnes: Invitasjon til fellesskapet Tilgjengelighet Sensitive gjensvar Samarbeid Aksept

4 Hvem er de risikoutsatte barn og unge? Forskning tyder på at barn som har opplevd krenkende barndomsopplevelser eller omsorgssvikt, vil skade seg selv og belaste samfunnet når de blir voksne. En krenkende barndomsopplevelse (adverse childhood experience, ACE) defineres som en traumatisk opplevelse i en persons liv som oppsto før 18 års alder og som personen husker som voksen. Jo flere slike barndomsopplevelser du har opplevd, jo større sannsynlighet er det for at du som voksen har helseskadelig adferd, psykiske lidelser, sosiale vansker, sykdommer og for tidlig død.

5 Hva er komplekse traumer? Komplekse traumer er de som pågår over tid, som skjer i tidlige leveår, og som påføres barnet i dets omsorgsbase. Braarud og Nordanger (2011)

6 Hva er medisinen? Voksne som bryr seg og tar ansvar for barnets mangler. Voksne som legger til rette for allmennmenneskelige- og normale erfaringer i hverdagen barnet lever i. At barnet blir sett og tålt over tid Dette er terapeutisk samvær og i samværet kan det gis både tid og rom, struktur og tilgjengelighet, relasjon og grenser, som klienten kan benytte seg av i sin utvikling. Olkowska og Landmark (2016)

7 Hvordan kan terapeutisk samvær se ut? Barnet får en voksens oppmerksomhet på seg hele tiden og han trenger ikke kjempe om den, eller gjøre seg fortjent til den. Barnet opplever mestringsopplevelse i aktiviteten. Barnet får være i bevegelse, slik at uroen ikke blir så påfallende og reguleringen er integrert naturlig i timen. Barnet får vist at han kan en del. Barnet får være med en han liker å være sammen med. Barnet får være med en voksen som har et fellesskap med han.

8 Definisjon av miljøterapi Miljøterapi gir muligheten til at klient og terapeut kan være sammen, gjøre aktiviteter sammen, jobbe med utfordringer og mestring, tilknytning og selvbilde, uten at det nødvendigvis er samtalen som utgjør hovedfokuset i prosessen. Olkowska og Landmark (2016) Lene Amble

9 Miljøterapi som behandlingsform Miljøterapi gir behandlingstilbud til barn og unge som ofte faller ut av det tradisjonelle behandlingssystemet Miljøterapi gjør det mulig å arbeide terapeutisk i den hverdagen den unge lever i. Miljøterapi gjør det mulig å bruke god tid og jobbe tilpasset med hvert enkelt barn fra øyeblikk til øyeblikk.

10 Hva er tilknytningsorientert miljøterapi? Tankegang og prinsipper: Basert på tilknytningsteori og traumesensitiv tilnærming; tilknytningsorientert miljøterapi. Hovedproblemet for barna er IKKE psykiske lidelser eller symptombelastning. Hovedproblemet ER mangel på allmennmenneskelige erfaringer som gir grunnlag for et normalt liv.

11 Hva kreves av de voksne? Dersom man mener at barnet mangler fellesskap, så er det naturlig at det er der man begynner å jobbe. Man tilpasser til laveste nivå av hva barnet kan håndtere - og starter der. I stedet for å være spesialister innen en tilnærmingsmåte er det ønskelig at miljøterapeutene skal ha kunnskap om flere metoder, slik at de kan hente frem fremgangsmåter som egner seg til den spesifikke situasjonen. Barna og ungdommene har bakgrunn og behov som er komplekse, og det krever evne og vilje til refleksjon hos miljøterapeutene. Det legges vekt på at forståelse og holdninger hos miljøterapeutene kan fungere bedre enn å bare ha opplæring i en metodikk.

12 Hva trenger de voksne? Refleksjon Veiledning Opplæring Sortering

13

14 Takk for oppmerksomheten