TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold

Transkript

1 TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold INTRODUKSJON I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALE- METODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE Versjon 26. august 2011 MANUAL for regionale team og kursholdere

2 UTGITT AV: Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetanse sentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Foreliggende manual er versjon av 26. august 2011

3 INFORMASJON TIL TEAMMEDARBEIDERE Fra bekymring til handling: Gjør noe med det! I N F O R - M A S J O N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS- regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Tidlig innsats: psykisk helse, alkohol og vold Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre Bakgrunnfor kurset Kurset Tidlig innsats: psykisk helse, alkohol og vold. Et introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre heretter kalt kurset. Kurset som presenteres i denne kursmanualen er ett element i en bred tverrsektoriell satsing på tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon innen psykisk helse, rusområdet og i forhold til vold og kriminalitet er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. Det er tverrpolitisk enighet om den 3

4 tverrsektorielle satsingen på tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon berører og involverer mange og det er derfor viktig med en bred forankring og samarbeid både på statlig og kommunalt nivå. Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid i samhandlingsreformens tid, utfordrer oss alle til å styrke det brede tverrseektorielle og tverretatlige samarbeidet på alle nivå. Siden 2007 har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet (Helsedir) hatt felles oppdrag i forbindelse med Regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller foreldre som misbruker rusmidler som er et ledd i tidlig intervensjonssatsingen. Ved oppstart for satsingen i 2007 ble begrepet «De usynlige barna» benyttet om innsatsen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og rusmiddel avhengighet. I 2009 ble satsingen i regi av helsedirektoratet ut videt til å omfatte alle barn som lever i en vanskelig situasjon. Begrepet «barn som pårørende» ble da innført for å innbefatte også barn av pasienter med alvorlig somatisk sykdom eller skade. Fra 1. januar 2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres psykiske vansker, rusproblemer og somatisk sykdom, skade. Ny 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Lovendringene 1 nevnt over gjelder for mindreårige barn under 18 år og skal gjelde både for biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre. Barneansvarliges oppgaver 2 er blant annet å sørge for at behandlende helsepersonell følger opp barnefokuset og samarbeider med andre tjenester. Således er kurset Tidlig innsats, psykisk helse, alkohol og vold med lokalt samarbeid og rutiner særdeles viktig for å sikre at lovendringen omsettes til praksis. Både Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet har i sine tidlig-intervensjonsinnsatser kompetansetiltak for å bistå kommunene med kompetanse til tidligere å oppdage gravide og småbarnsforeldre som har begynnende eller mer alvorlig problemer med psykiske helse, alkohol/rus og/eller vold. Vi har kunnskap om at slike problemer vil skape vansker i og mangler ved barnets omsorg. Målet er å kunne oppdage og tidlig intervenere overfor denne målgruppe og gjennom et mer systematisk arbeid øke bruken av tidlig intervensjonsmetoder (brief intervention: kartleggingsverktøy og motiverende intervju) rende a.pdf 2. Helsepersonell skal avklare om pasienten har barn, vurdere barnas behov samtale med pasienten om barnas situasjon, aktivt be om samtykke og gi informasjon til barnet og omsorgsperson. Veilede om andre aktuelle hjelpeinstanser 4

5 Bufetat har siden 2007 hatt ansvar for koordineringen av «Modellkommuneforsøket» som inngår i Regjeringens satsing på barn av foreldre med psykiske problem eller rusproblem. Kommunene som er med i prosjektet, skal utvikle gode modeller for å finne frem til og følge opp barn av Helsedirektoratet har gjennom samme satsingen hatt en tilskuddsordning «barn som pårørende» siden 2007, hvor tilskuddet til frivillige organisasjoner skal komme barn og unge direkte til gode. I 2009 gav Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familedirektoratet sammen med Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet ut veilederen «Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet» 3. I N F O R - M A S J O N Noe av bakgrunnen for veilederen er erkjennelsen av at vi venter for lenge n Med å erkjenne at et barn, en ungdom eller voksne har problemer n Med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder n Før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe Veilederen retter seg mot ledere og ansatte både i det offentlige og i andre virksomheter som er i posisjon til å oppdage barn, ungdom, voksne, gravide og eldre som enten selv har et begynnende rusproblem, eller som blir påvirket negativt av andres rusproblem. Målet er å avdekke problemer og hjelpe personer med symptomer på mulig problemutvikling på et tidligere tidspunkt enn i dag. Veilederen er et ledd i en langsiktig nasjonal satsing. Formålet med veilederen er å bidra til økt kunnskap om hva man skal se etter for å oppdage et mulig begynnende problem hos barn, forårsaket av foreldres begynnende eller mer komplekse problemer. Den har også fokus på tidlig intervensjon i forhold til ungdom, unge voksne og voksne (gravide).det var viktig for direktoratene å spre kunnskap og ferdigheter om hva som kan og skal gjøres. Veilederen og anbefalingene som gis er basert på dokumentert kunnskap, og målet er endret praksis og økt bruk av metoder både er fors k ningsbasert samtidig som de er kostnadseffektive. Veilederen er gjort kjent i (mange) alle kommuner i løpet av Anbefalingene i veilederen følges opp med kompetansehevingstilbud til kommunene i regi av de regionale kompetansesentrene. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dette kurset Tidlig innsats: psykisk helse,alkohol og vold inngår i den nasjonale strategien for tidlig intervensjon. Prosessen bak programutformingen Vi skal samarbeide mer og bedre innen forebygging og tidlig intervensjon. Det er i tråd med den vedtatte samhandlingsreformen (St. meld. Nr 47. ( ). Folkehelseloven 4 og ny Helse- og omsorgslov. 3. Helsedirektoratet (2009), IS-1742, archive/00175/fra_bekymring_til_h_175049a.pdf

6 Tidlig intervensjon handler om å komme tidlig inn, og det handler om å strukturere tverretatlig samarbeid i kommunene slik at samhandlingen blir god og effektiv. Et samarbeid mellom kompetansemiljøer inn mot kommunene gir oss en unik sjanse til å nå fram med støtte og økt kompetanse til de som er i direkte møte med gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre! I desember 2009 begynte samarbeidet mot å smelte sammen deler av tidlig intervensjonssatsingene, rettet mot gravide og småbarnsforeldre. I februar 2010 inviterte Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP, RVTS, KoRus og Bufetat til å ta del i ei arbeidsgruppe for å utvikle et felles kurs i screening/kartleggingsverktøy som omhandler tidlig intervensjon 5 i forhold til psykisk helse, alkohol og vold. 5. Tidlig intervensjon både når det gjelder alder og grad av problemutvikling, ved at programmet fokuserer vordende og småbarnsforeldre fra 0 6 år. Arbeidsgruppa startet arbeidet i mars 2010, og har følgende medlemmer: Liv Drangsholt Klinisk Sosionom. Jobber med spisskompetanseområdet gravide og alkohol. Arbeider delvis som behandler i skjermet enhet. Kompetanse senter rus region sør Telefon: , mobil: E-post: liv.drangsholt@borgestadklinikken.no Terje Knutheim Psykologspesialist med særlig ansvar i forhold til forebygging og kompe tanseheving/samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kompetansesenter rus region sør Telefon: (hjemmekontor)/ E-post: terje.knutheim@borgestadklinikken.no Ingrid Olavsdotter Nesland Senterleder for Regionalt senter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge. Hun er utdannet klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut med mastergrad i offentlig administrasjon. Telefon: , mobil: E-post: ingrid.olavsdotter.nesland@stolav.no 6

7 Solveig Storbækken Spesialkonsulent ved Kompetansesenter rus region vest Bergen med ansvar for koordinering av tidlig intervensjon i regionen. Medansvarlig for nasjonal opplæring av KoRusansatte som kursholdere i Motiverende Samtale. Telefon: E-post: solveig.storbaekken@bergenclinics.no Ulrika Håkansson Koordinator for Bufetats satsing: barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler i region øst. Hun er utdannet psykolog. Telefon: E-post: ulrika.hakansson@bufetat.no I N F O R - M A S J O N Marit Bergum Hansen Cand polit, familieterapeut. Arbeidersom avdelingssef ved R-bup Øst- Sør. Hun leder Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. Marit Bergum Hansen har tidligere vært sjef for Aline spedbarnsenter i 17 år. Telefon: , mobil: E-post: marit.bergum.hansen@r-bup.no Randi Saur Forsker III ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), seksjon om Vold og traumer Voksne. Hun har master i sosialt arbeid. Telefon: E-post: randi.saur@nkvts.unirand.no Direktoratene leder og deltar i arbeidsgruppa og har følgende representanter: Fride Rudi Cand. polit. og seniorrådgiver / nasjonal koordinator for Bufetats oppdrag i regjeringens satsing rettet mot barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler. Telefon sentralbord: , mobil: E-post: fride.rudi@bufdir.no Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress May Hege Frydenlund Seniorrådgiver Bufdir seksjon for familie og oppvekst. Nasjonal koordinator for familievernets arbeid med vold i nære relasjoner, rus og psykiske vansker. Master i sosialt arbeid, klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatri og familieterapeut. Telefon sentralbord: , mobil: E-post: 7

8 Solvor Bäcklund Cand.polit, seniorrådgiver i divisjon folkehelse med fagansvar for den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet. Hun har ansvar for implementering av veilederen «Fra bekymring til handling» og samarbeider tett med Kompetansesentre rus. Telefon: sentralbord: , dir E-post: Solvor.Backlund@helsedir.no Turid Moseid Cand. polit. og seniorrådgiver med ansvar for Regionsentrene for barn og unges psykiske helse. Telefon: E-post: turid.moseid@helsedir.no Marianne Virtanen Seniorrådgiver med mastergrad i samfunnsvitenskap i divisjon for folkehelse. Hun arbeider med forebygging med særlig ansvar for informasjon rettet mot gravide. Telefon: E-post: marianne.virtanen@helsedir.no Freja Ulvestad Kärki Seniorrådgiver i divisjon for primærhelsetjensten, har fagansvar for volds-, traume- og selvmordsforebygging, flyktningers/asylsøkeres psykiske helse og psykososiale tjenester ved større ulykker/katastrofer. Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi klinisk familiepsykologi klinisk voksenpsykologi Telefon: E-post: frk@helsedir.no Faglig referanseperson Anders Smith, fylkeslege Avd. lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet Arbeidsgruppa videreføres inntil kurset er implementert etter intensjonen i våre fem regioner, og vil sammen med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet tilby støtte og veiledning for regional forankring. Vi kommer tilbake til hvordan dette skal organi seres i løpet av

9 Om arbeidsprosessen i arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har arbeidet kontinuerlig med utvikling av kursmanual og videreutvikling av opplegget i samarbeid med representanter fra egen organisasjon. Resultatet av de rammene arbeidsgruppa ble enige om ble presentert for de aktuelle utøvende aktørene på todagers samarbeidsseminar 24. og 25. mars På dette seminaret ble rammene for kurset godkjent, og regio nale opplæringsteam etablert. (så var det felles seminardager på Gardermoen september 2010) nytt oktober Bufetats regionale koordinatorer ble valgt som teamledere for de regionale opplæringsteamene i en etableringsperiode. Bakgrunnen for dette var at Bufetats modellkommuner ble ansett som mest naturlig å starte opplæring i, ut fra at det allerede er lagt basis for å ta imot opplæring i modellkommunene, som startet arbeidet i Modellkommunene både ønsker og venter på denne type tilbud som ledd i deres oppdrag. Teamleder skal ha en koordinerende rolle. Utover dette skal oppgaver og roller for kursgjennomføring, og arbeid i forkant, under og etter kurset avtales i teamet, og disse kan med fordel gå på omgang. (Teamledelsen vil bli overført til de regionale kompetansesentrene fra 1. januar Parallelt med at de regionale teamene begynte sitt samarbeid, videreførte medlemmene i arbeidsgruppa sitt arbeid med å konkretisere innhold i kurset, og få det utformet i foreliggende kursmanual. Til andre arbeidsseminar med de ulike kompetansemiljøene 13. og 14. september 2010 forelå råutkast til kursmanual, som ble bearbeidet under denne samlingen, og klargjort for endelig utforming. Det er laget egen mal for samarbeidsavtale mellom det regionale teamet og kommunen, som er en viktig basis. Det er viktig og tidkrevende å få på plass en slik avtale i forkant av kursoppstart. I N F O R - M A S J O N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Det er kontinuerlig arbeidet med å få inn «den røde tråden», språkvask og design, for å ha et første manualutkast klart til oppstart av opplæring i pilotkommuner høst Kursmanualen må også betraktes som en pilot, som skal videreutvikles og korrigeres i innhold framover. Til tross for dette er vi likevel av den formening at manualen danner en solid basis for å komme i gang med dette viktige opplæringstilbudet, for snarest mulig å komme i gang med oppdraget for å avdekke og komme i dialog med vordende foreldre og småbarnsforeldre for tidlig intervensjon. Deltakelse i regionale opplæringsteam De regionale opplæringsteamene består av ansatte i de samme relevante instanser som arbeidsgruppa består av. Det er viktig at instansene er seg bevisst den viktige faglige og pedagogiske utfordringen deres representant(-er) til opplæringsteamene vil møte. 9

10 Det er viktig at de som skal forestå undervisningen, har klinisk erfaring, og god formidlingsevne. Hver instans i opplæringsteamet oppfordres til å knytte til seg 2 4 fagpersoner fra egen organisasjon, som kan følge opplæring i kommuner i egen region, og på denne måten bygge en bank av aktører som kan sikre økt opplæringskapasitet, og på den måten en raskere spredning til «nye» kommuner. Se vedlegg: Organisatoriske rammer for forankring av Tidlig innsats: psykisk helse, alkohol og vold, fra høst Deltakelse i regionale opplæringsteam er omtalt i alle instansers oppdragsbrev fra direktoratene i 2010, og Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats på alle nivå. Hver av disseorganisasjonene har gjort og gjør en stor innsats allerede for at barn skal sikres en god oppvekst. Hver organisasjon som deltar har alle en rolle i det å fremme tidlig innsats rettet mot gravide og småbarnsforeldre og deres barn. Det gjelder n Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i forhold til barn og unges psykiske helse n Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i forhold til voldsproblematikk, n De regionale kompetansesentrene for rus (KoRus) i forhold til alkoholog rusproblematikk. n Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) familievernet og barnevernet i forhold til konfliktfylte familieforhold, og utilfredsstillende omsorgsbetingelser. n Nasjonalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS) har deltatt i den nasjonale arbeidsgruppen og bidratt inn i utviklingen av kursmanualen. Kursets innhold Det er dokumentert at ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne i risiko, ofte unnlater å handle på grunnlag av bekymring. Det er dokumentert behov for kompetansehevingstilbud, ikke minst på handlingskompetanse. Direktoratene er opptatt av at uansett hvor du arbeider i landet så skal du få samme tilbud om opplæring i gode metoder innen tidlig intervensjon. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet har derfor innledet et tett samarbeid om å gi et enhetlig opplæringstilbud med et nasjonalt nedslagsfelt. I denne forbindelse gjelder det er samarbeid om kurset i sin helhet som et tilbud til kommunene, for økt kompetanse i tidlig intervensjon. Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats uansett problem (psykisk helse, alkohol/rus og vold. Tidlig intervensjon er et begrep som brukes både om tenkningen om å komme tidlig inn, om den nasjonale satsingen men også om metoden tidlig intervensjon (Brief intervention), som er et ledd i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet har blant annet som mål å bidra til tryggere og mer helsefremmende miljø og sunnere levevaner i befolkningen generelt. Helsefremmende faktorer i et folkehelseperspektiv er det vi benevner som beskyttende faktorer i et tidlig intervensjonsperspektiv. 10

11 Tidlig intervensjon plasserer seg mellom universell forebygging og behandling av rusproblemer. Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, er ikke tilstrekkelige for å nå alle og bør suppleres med forebygging rettet mot noen målgrupper med selektive tiltak og tiltak rettet mot personer hvor rusproblemer eller risikofaktorer allerede er observert, såkalte indikative tiltak. For å kunne intervenere tidlig må vi kunne gjenkjenne tegn på et mulige problemer (psykisk helse alkohol/rus og vold) på et tidlig stadium. Tidlig identifisering er derfor en nødvendig forutsetning for tidlig intervensjon. Kurset Tidlig innsats... strekker seg på en akse fra folkehelse/universell tilnærming til indikativ tilnærming hvor vi finner mer kompliserte saker, hvor personer trenger tettere oppfølging og behandling. Kurset består i å gi helsepersonelle effektive metoder for å finne gravide med begynnende problemer. Det kan vi gjøre ved at helsepersonell rutinemessig screener /kartlegger gravide. På den måten vil vi finne hvem som f.eks drikker alkohol i svangerskapet, og hvem som bruker alkohol eller rusmidler på en usunn måte. Hvis far/samboer/partner blir spurt kan vi også hjelpe han på et tidlig tidspunkt hvis nød vendig. Vi kan finne gravide /mødre med begynnende psykiske helseproblemer / depresjon og vi kan finne kvinner som er vitne til eller utsatt for vold. Screening/kartlegging og tidlig intervensjon Regjeringen har i de siste års statsbudsjetter omtalt et ønske om økt bruk av mini-intervensjon (brief intervention = kortvarig rådgivning). Forskning viser at primærhelsetjenesteansatte kan ved å systematisk spørre om psykisk helse, alkoholvaner eller vold i nære relasjoner identifisere person som kan hjelpes på et tidligere tidspunkt enn før. I N F O R - M A S J O N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helsepersonell kan ved systematisk å spørre pasientene/brukere om f.eks. alkoholvaner og oppdage og hjelpe flere enn før. Et positivt utfall av en screening/kartlegging bør alltid følges opp med en samtale (brief intervention /kortvarig rådgivning eller en støttesamtale). I korthet går den brief intervention ut på å gi en kort rådgivning pasientbasert ikke konfronterende metode for å motivere og styrke personens mulighet til endring. Dette kurset gir innføring i samtalemetoder som motiverende intervju og støttesamtaler som både er virksom og effektiv. Direktoratene anmoder om rutinemessig screening eller kartlegging og tidlig intervensjon (brief interventiont) for å redusere helseskader og sykdom. Forskning viser også at pasientene selv er positive til å bli spurt om levevaner og mer diffuse problemer. (Andreasson og Grafman, 2002) I tillegg til at tidlig intervensjon gjennom bruk av screeningverktøy og brief intervention/kort rådgivning gjør arbeidet mer systematisk og effektivt så medfører det å kunne tilby en tettere oppfølging eller en henvisning til behandling spesialisthelsetjeneste om nødvendig. Tidlig intervensjon ufordrer også ulike sektorer og etater til å samarbeide på tvers. 11

12 Det betyr at vi de 3 første dagene av kurset starter med å lære mer om tidlig intervensjon (screening og brief intervention) mens dag 4 i mye større grad handler om tverrprofesjonelt samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk. Kurset består av opplæring i bruk av 3 screening/kartleggingsverktøy og grunnleggende ferdigheter i samtalemetodene motiverende intervju og støttesamtaler. Kartleggingsverktøyene EPDS 6 (dag 3), TWEAK 7 (dag 2) og Abuse Assessment Screen 8 (dag 3) er alle godt validerte internasjonalt, men de er foreløpig ikke validert på norsk. Verktøyene er valgt fordi direktoratene og arbeidsgruppa mener disse vil fungere godt i forhold til temaene som berøres i kurset.. Innholdet i kurset fokuserer økt handlingskompetanse, og tar utgangspunkt i at deltakerne i stor grad besitter nødvendig formalkompetanse (kunnskap) om temaområdene. Kurset inneholder derfor mange øvelser og gir god mulighet for erfaringsutveksling. Det er ønskelig at deltakerne jobber med kasus mellom samlingene, og får utdelt supplerende fagstoff. Kursets innhold vil forhåpentligvis ha en merverdi ved at ulike deltakermiljøer blir bevisst «hull» i egen kompetanse, og får kjennskap til hvem og hvor de kan få fordypende faglig bistand fra. Økt bevissthet om muligheter til bedret tjenestetilbud ved samordning og samarbeid er en ønsket bieffekt. Kurset vil gi kjennskap til eksterne aktører som kan gi aktuelle kommunale instanser utdypende faglig bistand Kursets form Kurset går over 4 dager ( en dag til erfaringsoppsummering). Dag 1 og 2 er dager som etterfølger hverandre, mens det er ca. 4 ukers mellomrom mellom dag 2 og 3, og dag 3 og 4. Dette for at deltakerne skal få anledning til å jobbe med stoff mellom samlingene, også i form av veiledning.erfaringsdagen: dag 5 følger ca.3 6 måneder etter dag 4. Dag 5 har fokus på kommunens erfaringer knyttet til det å endre rutiner og på å bruke verktøyene for å sikre oppdagelse og tidlig hjelp til foreldre om psykisk helse problemer som depresjon, uheldige alkoholvaner og vold i familien som kan bidra til å sikre oppfølging av deres barn. I kursmanualen finner dere informasjon om kursets innhold, powerpointsider og øvelser for alle dager i samlingene, i den rekkefølgen de skal 6. Screening+av+voksne/Psykisk+helse/EPDS 7. Screening+av+voksne/Rus/TWEAK 8. new/assess_aas.htm 12

13 gjennomføres. Lysarkene ligger nummerert etter hver økt, og forefinnes naturligvis elektronisk. Kursmanualens budskap skal følges, men kursholder må finne sin egen form på gjennomføring, for å skape en så god presentasjon som mulig. Opplæringsteamets rolle De etablerte regionale opplæringsteamene skal gjennomføre opplæring i hver sin pilotkommune. Én representant (for pilotkommunene teamleder) følger hele kurset i pilotkommunen, for å sikre «den røde tråden» og bro mellom temabolkene ved å introdusere ny opplæringsbolk i relasjon til foregående opplæringsbolk. Det er en styrke om teamene bruker hverandres kompetanse på tvers, dvs at selv om for eksempel Bufetat har ansvar for dag 4, betyr det ikke at ikke andre faginstanser /-personer i teamet kan inviteres til å fylle deler av kurset for dag 4. I en oppstartsperiode anbefales teammedlemmene å øveforelese for hverandre. Likeledes oppfordres det til at faglige kapasiteter kommunalt får bidra i et samspill med de som har det faglige innholdet. Dette bør være tema, og avklares, i forbindelse med kontaktinngåelse / i dialog mellom kommune og opplæringsteamleder i planleggingsprosessen, i forbindelse med kontraktsinngåelse. Det kan være lurt at deltakerne presenterer seg ved oppstart av kurset, og at det føres oversikt over hvem som er tilstede de ulike dagene., og hvor de komemr fra. Det er vesentlig med lederrepresentasjon, gjerne også politikere og evt. fra presse? Det er viktig at kontaktpersonen i kommunen som skal delta i opplæringen er med i prosessen før under og etter opplæringen sammen med det regionale opplæringsteamet. Opplæringen i pilotkommunene følges av representant fra arbeidsgruppa, og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som vil evaluere brukererfaringene med opplæringen. I N F O R - M A S J O N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Veiledning til fagmiljøene i kommunen Veiledere for fagmiljøene i kommunen bør være engasjert før kurset settes i gang. I samarbeidsavtale brevet punkt 5 står følgende: 5. Aktuelle fagmiljøer som deltar i opplæringen har veiledningsavtale med fagperson med relevant klinisk, og helst også veilederkompetanse. Veileder bør følge hele kurset. Det er en fordel at veileder har klinisk erfaring og noe kjennskap til samtalemetodikkene Motiverende Intervju (MI) og støttesamtaler. Veiledere bør primært rekrutteres fra offentlig tiltaksapparat. BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk) og DPS (Distriktspsykiatrisk senter)er blant tjenester som besitter relevant kompetanse. Det er ønskelig at veileder leder refleksjonsgrupper mellom og i etterkant av opplæringsdagene. Se vedlagt veilederstrategi. 13

14 Det arbeides for at veiledere skal bli fulgt opp med veilederseminarer i 2011 og Målgruppe for kurset Kurset i hver kommune bør ha maksimum 50 deltakere, og deltakerne forplikter seg til å delta på alle 5 samlingene (4+1 dag). Kurset retter seg mot fagpersonell som arbeider i forhold til gravide og familier med barn opp til skolealder der rusproblematikk, psykisk helse og vold/overgrep er aktuelt. Målgruppen for kurset deles opp i 3 ulike kategorier ut fra prioritet om deltakelse: n Skal delta: Alle fastleger, jordmødre og helsesøstre som har avtale med eller arbeider i kommunen. (Disse læres opp i screening/kartleggingsmetoder) n Bør delta: Aktuelt fagpersonell i kommunen innenfor barnevern, ansatte som arbeider spesielt med rus, vold og psykisk helse i NAV i kommunen, psykisk helsevern, PPT, familievernskontor, familiesentre og lignende. Videre inviteres kommunens samarbeidspartnere i de aktuelle instanser på spesialistnivå til å delta. (Disse får innføring i satmalemetodene; motiverende intervju (brief intervention/ kortvarig rådgivning) og støttesamtaler.) n Kan delta: Representanter fra barnehagene og andre som arbeider i forhold til førskolebarn inviteres til deltakelse for å sikre at de er orientert om satsingen i kommunen. (Disse får innføring i satmalemetodene; motiverende intervju (brief intervention/ kortvarig rådgivning) og støttesamtaler.) Kommunen må sikre plasser til den primære målgruppen (Skal delta). Resten av plassene i kurset deles ut etter kommunens ønske i forhold til samhandling i de aktuelle sakene. Kostnader for kommunene Kommunen står som praktisk arrangør (fristilling av deltakerne, lokaliteter, lunsj). Selve kurset er gratis for kommunen. Utgifter i forbindelse med den enkelte organisasjons bidrag i kurset dekkes av den enkelte organisasjon, jfr. oppdrag forankret i oppdragsbrev. Stimuleringsmidler som eventuelt er gitt til organisasjonen til tidlig intervensjon kan benyttes til dette arbeidet. Dersom dette medfører vansker, tas dette opp via egen ledelse med ansvarlige i direktorat. Godkjent kurs for leger Kurset Tidlig intervensjon psykisk helse alkohol og vold er godkjent for som utdannende kurs for leger. Allmennmedisin: godkjennes med 30 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i psykisk helse/obstetrikk til videre- og etterutdanningen. God- 14

15 kjenning som emnekurs/klinisk emnekurs forutsetter deltakelse på minimum 15 timer. Samfunnsmedisin: godkjennes med 30 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning fordelt på 4 dagssaminger. Barnesykdommer: godkjennes med 30 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Materiell brukt i kurset Helsedirektoratet er ansvarlig for utsendelse av materiell som de er ansvarlig for og som benyttes i kurset til de aktuelle kommuner. Materiell som benyttes fra de andre instansene sendes fra den respektive instans. I N F O R - M A S J O N Lykke til! Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 15

16 Innhold Dag 1, del en TEMA: Introduksjon til opplæringsprogrammet Programoversikt PROGRAM 1. TIME GJØR NOE MED DET! Aktuelle kartleggingsverktøy for deltakerne i opplæringsprogrammet.. 28 Samtalemetodikk Barrierer mot tidlig intervensjon som metode PROGRAM 2. TIME KOMMUNEN HAR ORDET Dag 1, del to TEMA: Dialog om sårbare temaer Programoversikt PROGRAM 3. TIME GOD RÅDGIVERATFERD EMPATISK KOMMUNIKASJON Innledning Aktivitet 1 Overtalelsesøvelse Momenter til en forelesning PROGRAM 4. TIME KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Innledning Oppsummering Aktivitet 2: Oppsummeringer Åpne og lukkete spørsmål Aktivitet 3: Åpne og lukkete spørsmål PROGRAM 5. TIME KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER FORTS Refleksjon Aktivitet 4: Videodemonstrasjon Bill Miller refleksjon PROGRAM 6. TIME PRESENTASJON AV MEG SELV

17 Dag 2 TEMA: Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten Programoversikt PROGRAM 1. TIME Introduksjon til temaet Momenter til forelesning Aktivitet: Filmen Livsviktig PROGRAM 2. TIME KARTLEGGING PRESENTASJON AV KARTLEGGINGSVERKTØY Å INFORMERE I DIALOG Forelesning Spesifikke rådgivningsstrategier. Momenter til forelesning PROGRAM 3. TIME FRAMES EN RAMME RUNDT DEN SOM ER I FARESONEN Øvelse PROGRAM 4. TIME NÅR DEN GRAVIDE BRUKER ALKOHOL PROGRAM 5. TIME AMBIVALENS I N N - H O L D Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS- regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress PROGRAM 6. TIME MOTIVASJON OG ENDRINGSSNAKK Innledning Aktivitet: Noe jeg har motstridende tanker og følelser for Videodemonstrasjon: «Den snusande mamman» Dag 3, del en TEMA: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Programoversikt

18 Dag 3, del to TEMA: Snakke om vold Programoversikt Sikkerhetsarbeid Øvelse Dag 4 TEMA: Alvorlig og kompleks problematikk Programoversikt PROGRAM 1. DEL FRA BEKYMRING TIL HANDLING Introduksjon og presentasjon PROGRAM 2. DEL BARNEPERSPEKTIVET PROGRAM 3. DEL HVA GJØR VI I VÅR ENHET NÅR VI MØTER EN FAMILIE VI ER BEKYMRET FOR? PROGRAM 4. DEL LOVVERKET, PLIKT TIL SAMARBEID, FORUTSETNINGER FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID Samlivsbrudd Hvilke tiltak har barnevernet? Hva har vi å spille på? Dag

19 Vedlegg VEDLEGG 1: UTFYLLENDE LOVVERK Forvaltningsloven Helsepersonelloven Kommunehelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Barnehageloven Opplæringslova Sosialtjenesteloven Barnevernstjenester Lov om familievernkontorer Straffeloven I N N - H O L D VEDLEGG 2: Tilknytning og tilpasning VEDLEGG 3: Hva skaper handlingsbarrierer VEDLEGG 4: Eksempel Samtale med gravid som er ambivalent VEDLEGG 5: Veiledning av ansatte i kommunene som deltar i opplæringsprogrammet 9. mai Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 19

20 Program Dag En kursholder fra en av instansene KoRus, Rbup, bufetat eller RVTS Lunsj En kursholder fra KoRus

21 TEMA: Introduksjon til opplæringsprogrammet Formål: Gi kursdeltakerne informasjon om kursets formål. Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Deltakere: Målgruppen for kurset deles opp i tre ulike kategorier ut fra prioritet om deltakelse. Skal delta Alle fastleger, jordmødre og helsesøstre som har avtale med eller arbeider i kommunen. (Disse læres opp i screening/kartleggingsmetoder) Bør delta Aktuelt fagpersonell i kommunen innenfor barnevern, ansatte som arbeider spesielt med rus, vold og psykisk helse i NAV i kommunen, psykisk helsevern, PPT, familievernskontor, familiesentre og lignende. Videre inviteres kommunens samarbeidspartnere i de aktuelle instanser på spesialistnivå til å delta. (Disse får innføring i satmalemetodene; motiverende intervju (brief intervention/ kortvarig rådgivning) og støttesamtaler.) Kan delta Representanter fra barnehagene og andre som arbeider i forhold til førskolebarn inviteres til deltakelse for å sikre at de er orientert om satsingen i kommunen. (Disse får innføring i satmalemetodene; motiverende intervju (brief intervention/ kortvarig rådgivning) og støttesamtaler.) 1D A G D E L E N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Kostnader: Kommunen står som praktisk arrangør (fristilling av deltakerne, lokaliteter, lunsj). Selve opplæringen er gratis for kommunen. Utgifter i forbindelse med den enkelte organisasjons bidrag i opplæringsprogrammet dekkes av den enkelte organisasjon, jfr. oppdrag forankret i oppdragsbrev. Stimuleringsmidler som eventuelt er gitt til organisasjonen til tidlig intervensjon kan benyttes til dette arbeidet. Dersom dette medfører vansker, tas dette opp via egen ledelse med ansvarlige i direktorat. Grunnlag før oppstart: n Skriftlig avtale med kommuneledelsen n Lokal plan for avvikling av opplæringen n Intensjonsavtale i kommunen om samtale med den gravide innen svangerskapsuke (eller når graviditet er konstatert) n Bistandsavtaler med aktuelle fagmiljøer/spesialisttjenesten n Veiledningsavtale oppfølging 21

22 PROGRAM 1. TIME Gjør noe med det! 1 2 Start med introduksjon av filmen: Filmsnutt skal fungere som en smakebit på hva temaene handler om. Alle temaer er dekket i denne filmen. (Filmen skal sees i helhet på dag 4.) Filmen handler om en mor med psykiske problemer som drikker og spiser piller. Hun følger ikke opp sin datter. Datteren 22

23 lever under omsorgsvikt mens flere tjenesteansatte har en bekymring uten at de gjør noe med det. Datter er sårbar og utsettes for seksuell vold. Etter introduksjon: Visning av (selvvalgt) filmutsnitt fra «Hjemme verst» Etter filmsnutt: Kursholder(e) kan be deltakerne henvende seg til sidemannen og diskutere egne erfaringer og assosiasjoner fra filmen. Tid for diskusjon angis av kursholder. Eventuelt kan det gis tid til erfaringsdeling i plenum. 3 1D A G D E L E N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Psykiske lidelser/vansker, rusmiddelmisbruk og vold i familien holdes ofte skjult innenfor hjemmets vegger. Det er noe som skjer innenfor hjemmets vegger. Ofte oppleves det som skambelagt å ha vansker knyttet til temaene. Mange av oss viser ikke nødvendigvis hvordan vi har det på «innsiden» og hvordan vi har det hjemme. Det medfører at det er vanskelig å se og forstå hvem som strever med disse tingene gjennom kun å observere. For å komme i dialog med foreldre som har problemer knyttet til psykiske lidelser/vansker, rusmiddelbruk og vold i familien må vi snakke med alle vi møter. Vi må tørre å spørre. Og vi må snakke på en måte som gjør at de som strever opplever det trygt å åpne opp for det de strever med. Trygghet på hvordan vi kan snakke om disse temaene oppnås gjennom øvelse, i tillegg til kunnskap om hvordan man best mulig håndterer det som måtte komme ut av samtalen. Å bruke et kartleggingsverktøy kan være til hjelp for å tematisere sensitive temaer som kanskje ellers ikke ville blitt grepet fatt i. Psykiske vansker / lidelser Vi vet at til enhver tid har hver sjette voksne person en psykisk lidelse (det vil si en diagnose), og statistisk sett kan annenhver person rammes av 23

24 psykiske vansker i løpet av livet (FHI, 2010). Depresjon er den vanligste formen for psykiske plager, men også forskjellige former for angst er utbredt i befolkningen. Det ser ikke ut som om forekomsten er annerledes blant gravide, sped- og småbarnsfamilier. Det betyr at svært mange vordende foreldre som møter til svangerskapskontroll eller til helsestasjonen strever med psykiske vansker i en eller annen form. Dette kan påvirke hvordan de klarer å ivareta daglige forpliktelser, og det å være emosjonelt tilgjengelig for barnet. Det innebærer også at mange barn lever i en omsorgssituasjon hvor en eller begge foreldrene strever med psykiske vansker eller lidelser. Rusmidler De aller fleste voksne har et forhold til rusmidler. Ca. 90 % av den voksne norske befolkningen drikker alkohol jevnlig. Noen bruker illegale stoffer og mange bruker vanedannende medikamenter utskrevet av leger. Det er vanskelig å sette et tydelig skille for overgangen fra bruk til misbruk. Grensene for hva som er misbruk er annerledes under graviditet og i småbarnsperioden enn i andre faser av livet. Bruk og risikobruk har konsekvenser for fosteret i gravididteten, og kan også ha konsekvenser for foreldreutøvelsen etter fødsel. Under graviditet kan et hvert inntak føre til skade på det ufødte barn, og må derfor sees på som risikofylt. Forskning viser at opp til 40 % av gravide kvinner drikker alkohol i svangerskapet (Alvik, 2007). Vi vet i dag ikke noe om nedre grense for hva et foster «tåler» av alkohol. Derfor er utgangspunktet at også konsum av små mengder vil kunne være uheldig for fosteret. Vi vet at bruk av alkohol og andre rusmidler endrer måten foreldrene opptrer på. Denne endringen kan være skadelig for barnet, dersom forelderen fremstår som uforutsigbar og «annerledes». Beruselse fører til lavere grad av tilgjengelighet for barnet og barnets behov. Dette betyr at hvis inntak av rusmidler endrer emosjonell tilgjengelighet eller forstyrrer de forpliktelser man har som forelder, må det vurderes som skadelig for barnet uavhengig av hvilken mengde og type rusmidler som inntas. Man estimerer at ca barn lever i familier som har et rusmiddelbruk som påvirker barna negativt (Arb. og sos.dep, 2005). Vold Det estimeres at gravide kvinner kan være rammet av vold hvert år (Haaland, Clausen et al. 2005). Kliniske data viser at vold i hjemmet påvirker og skader barns utvikling og helse på ulike måter. Svangerskapsomsorgen har som formål å hjelpe gravide og vordende for eldre til best mulig å ivareta egen helse og foreldrerollen slik at barn får en god start i livet og en trygg og utviklingsfremmende barndom og oppvekst. Vi vet at vold kan være en alvorlig trussel mot ufødte og fødte barns fysiske og psykiske helse. Både jordmødre og gravide har i et forsøksprosjekt, hvor jordmødre spurte gravide om voldsutsatthet, vurdert erfaringene slik at det var svært gode grunner til å iverksette rutine med å stille spørsmål om vold i svangerskapsomsorgen (Hjemdal and Engnes 2009). 24

25 4 1D A G D E L E N Det er glidende overganger fra begynnende problemer til mer komplekse problemer. Ved tidlig identifikasjon og intervensjon skal barn slippe å måtte vente til egne problemer er sammensatte og komplekse før de får hjelp. Vi kan noen ganger få inntrykk av at denne problematikken gjelder «få», og «spesielle» grupper. Men statistikken er tydelig på at psykiske lidelser/vansker, problematisk rusmiddelbruk og vold i relasjoner er noe mange opplever en eller flere ganger i livet (over korte og lange perioder). Det betyr at helsepersonell og ansatte i kommunen treffer mennesker som strever med slike vansker. Ved å oppdage problemer tidlig, kan hjelpen komme inn tidligere. Når vi møter blivende foreldre uten å snakke om denne type vansker er vi med på å opprettholde en taushet som bekrefter slike problemer som tabuområder. Konsekvensene blir at verken barn eller foreldre får adekvat hjelp. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 5 25

26 Et barneperspektiv på foreldrenes problemer En gravid kvinne som strever med psykiske vansker/lidelser, rusmiddelbruk eller som lever med vold i familien kan utsette sitt barn både for direkte skade via rusmiddeleksponering eller vold mot magen, eller prenatalt stress. Foreldres vansker vil kunne forhindre at det nyfødte barnets behov blir ivaretatt. Det vil gjerne være vanskelig å være sensitiv overfor barnets signaler. Dette vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for barnets psykologiske og sosiale utvikling både i barndom og senere i livet. Graviditet, sped- og småbarnsperioden er særlig viktig i et menneskes liv, både når det gjelder hjernens utvikling, og når det gjelder psykologisk og sosial utvikling. Vi vet at barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre og barn som lever med vold i familien er i risiko for uheldig utfall med hensyn til psykologiske og/eller sosiale utvikling. Derfor er det så viktig å kunne snakke om disse temaene på en god måte i svangerskaps- og spedbarnsomsorgen. Da får man mulighet til, på et tidlig stadium, å identifisere hvilke foreldre som strever og dermed sette inn riktig hjelp tidlig, og på den måten kunne forebygge uheldig utvikling hos barnet. 6 Ønske om å tilby et felles opplæringsprogram Tidligere har vi vært mange tilbydere, og det har vært vanskelig for kommunene å vurdere: n hvilket opplegg er kvalitativt best? n hvilket opplegg passer best i vår kommune? n hva skal vi prioritere økonomisk? n hvordan skal vi få tid til alt det som tilbys oss? Helsedirektoratet og Barne, ungdoms og familiedirektoratet har i sam arbeid med relevante kompetansesentre, Regionale sentre for barn og unges 26

27 7 psykiske helse (RBUP), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), de regionale kompetansesentrene rus, Regionale sentre om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), samt barne-, ungdoms-, og familieetaten (bufetat) blitt enige om å slå sammen deler av tidlig intervensjonsinnsats rettet mot samme målgruppe gravide og småbarnsforeldre. Dessuten ønsker vi å presentere gode kartleggingsverktøy og samtalemetoder slik at vi sikrer en god samtale og mulighet for støtte og endring i forhold til de ulike temaene- psykisk helse (depresjon), alkohol/rus og vold. For å stimulere kommunene til å ta disse verktøyene i bruk har vi etablert introduksjonskurset. Alle har i oppdrag å styrke handlingskompetansen i kommunene og det skal vi fortsette med. Forskjellen er at denne gangen tilbyr vi en samlet opplæringspakke i stedet for en etatsspesifikk kompetanseformidling. Kurset vil introdusere dere for forskningsmessig gode og effektive metoder for å finne gravide med begynnende problemer. Forskning viser at helsepersonel ved å systematisk spørre om psykisk helse, alkoholvaner eller vold i nære relasjoner kan lykkes i å hjelpe på et tidligere tidspunkt enn om vi ikke går i direkte dilog om slike vansker. Helsepersonell kan ved systematisk å spørre pasientene/brukere om f.eks alkoholvaner og oppdage og hjelpe flere enn før. Et positivt utfall av en screening/kartlegging bør alltid følges opp med en samtale (brief intervention /kortvarig rådgivning eller en støttesamtale). I korthet er «brief intervention» en tidsmessig avkortet rådgivning for å motivere og styrke mottakeren til ønsket endring. Brief intervention / kort rådgivning benyttes oftest i møte med voksne. II møte med barn til foreldre som sliter er det ofte nødvendig med tverrfaglig og systemisk tilnærming (jfr. dag 4) 1D A G D E L E N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 27

28 8 9 28

29 Generelt om kartleggingsverktøyene Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. De tre valgte kartleggingsverktøyene danner grunnlag for samtaler om tema. De er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeidssituasjon. Det viser seg at instrumentene egner seg godt til å bruke på alle og ikke bare de som jordmor/helsesøster/lege på forhånd kunne mistenke å ha en depresjon, drikke alkohol på en risikofylt måte eller være utsatt for vold. EPDS: Avdekking av depresjon EPDS Edinburgh Postnatale Depresjonsscore med oppfølgingssamtale er et selvrapporteringsskjema spesielt rettet mot gravide og kvinner som nylig har født. Skjemaet er ment som et hjelpemiddel for helsepersonell for å avdekke fødselsdepresjoner. Skjemaet består av ti spørsmål. Ad punkt 2 Avdekking av alkoholbruk TWEAK med oppfølgingssamtale er et kartleggingsverktøy for avdekking av alkoholbruk hos gravide. Verktøyet kan også brukes overfor sped- og småbarnsforeldre og i den generelle be folkningen. Skjemaet består av åtte spørsmål. Ad punkt 3. Abuse Assessment Screen Avdekking av vold i nære relasjoner Kartleggingsverktøyet Abuse Assessment Screen, kombinert med oppfølgingssamtale, kan benyttes for å avdekke vold. En enkel kartleggingsprosedyre kan være tilstrekkelig for å få informasjon om vold, overgrep og andre belastninger av stor betydning for både kvinnens og (det ufødte) barnets helse og utvikling (NKVTS rapport ). AAS har ti spørsmål. 1D A G D E L E N Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Bruk av kartleggingsverktøy og opplæring i samtalemetodikk gjør at vi kan n bli tryggere i samtale med foreldre som sliter n bli bedre til å håndtere sårbare situasjoner n bli bedre på å håndtere motstand/taushet n få bedre dialog med gravide/småbarnsforeldre n sikre bedre grunnlag for samarbeid på tvers 29