Tipshefte til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tipshefte til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn"

Transkript

1 Astrid Nygård Anne Kristine Berthelsen Turi E. Antonsen Tipshefte til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn April 2016

2 FORORD Dette heftet er utarbeidet som et hjelpemiddel til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn. Tipsene er basert på erfaring fra veiledning generelt, og veiledning i Tidlig inn spesielt. Vi ønsker at tipsheftet skal videreutvikles gjennom erfaringer fra praktisk bruk og i samspill med målgruppen. Vi tar derfor gjerne imot innspill til forbedring og videreutvikling fra dere som til daglig står i arbeidet. Vi håper tipsheftet vil være til inspirasjon og nytte i den praktiske gjennomføringen av Tidlig inn. Lykke til! Marit Andreassen Virksomhetsleder 2

3 Forord... 2 Opplæringsprogrammet Tidlig inn... 4 Begreper brukt i dette heftet... 6 Faser i gruppeveiledningsprosessen... 7 Fase 1: Bli kjent... 7 Fase 2: Gjennomgang av kartleggingsverktøyene... 9 Fase 3: Dele erfaringer med å bruke kartleggingsverktøyene... 9 Fase 4: Samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre som sliter med psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner Struktur på veiledningsmøtene Metoder Rollespill Reflekterende team kolonneskjema Evaluering Andre tema Ivaretakelse av taushetsplikten Grupperegler Når noen slutter og noen nye begynner Faglig oppfølging av veiledere Vedlegg Eksempel på avtale mellom veileder og veiledningsgruppe (veiledningsavtale) Eksempel på avtale mellom veileder og kommune

4 OPPLÆRINGSPROGRAMMET TIDLIG INN Opplæringsprogrammet Tidlig inn er et 6-dagers kompetansehevingsprogram utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Formålet med programmet er å styrke kompetansen i kommunale etater om hvordan komme i dialog med gravide og småbarnsforeldre om bruk av rusmidler, psykiske problemer og vold i nære relasjoner. Målet er at foreldre med begynnende eller mer alvorlige problemer, og deres barn, skal få hjelp så tidlig som mulig. Målgruppen for programmet er kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Hovedmålgruppa er jordmødre, helsesøstre og fastleger. Programmet har følgende innhold: Dag 1: Introduksjon. Dialog om sårbare tema. Empatisk kommunikasjon. Dag 2: Alkohol og graviditet. Kartleggingsskjemaet TWEAK 1. Motiverende intervju. Dag 3: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Kartleggingsverktøyet EPDS 2. Støttesamtaler. Dag 4: Vold i nære relasjoner. Kartlegging av voldsutsatthet. Dag 5: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Dag 6: Kommunens erfaringer etter opplæringsprogrammet. Regionale opplæringsteam (ROT) er ansvarlig for opplæringen. Teamene består av RKBU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern), RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), KoRus (Kompetansesenter rus) og Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten). 1 TWEAK: Tolerance, Worries, Eye-opener, Amnesia og C(K)ut down. 2 EPDS: Edinburgh Postnatal Depression Scale 4

5 I etterkant av de 6 opplæringsdagene er det anbefalt at helsesøstre, jordmødre og eventuelt andre aktører som jobber med gravide, sped- og småbarnsfamilier deltar i veiledningsgrupper i 2 år. Veiledningen anses som en sentral del av denne kompetansehevingen. Formålet med veiledningen er både å sikre en god implementering av kartleggingsverktøyene EPDS og TWEAK og kartlegging av voldsutsatthet, samt å gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. 5

6 BEGREPER BRUKT I DETTE HEFTET Veiledning er et begrep som er definert på ulike måter i litteraturen. I denne sammenhengen brukes begrepet om en formell læringsprosess som foregår i en relasjon (gruppe), der fokus er å styrke handlingskompetansen til den som mottar veiledningen. I handlingskompetanse inngår kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger. Videre i dette heftet brukes både begrepene veisøker og gruppedeltaker om de som mottar veiledning. Veiledning kan innrettes på ulike måter. Det er ikke uvanlig innenfor helsefaglig veiledning at veiledningen er styrt av veisøkers behov, det som i litteraturen kalles veisøkerstyrt veiledning. For å nå målet med veiledningen i Tidlig inn anbefales det imidlertid at den er mer veilederstyrt enn hva som er vanlig innen helsefag. Det vil i denne sammenheng bety at veilederen tar et tydelig ansvar for å lede gruppen, samt holde fokuset på tematikken innenfor Tidlig inn. Det ligger ikke til veileders rolle verken å ta ansvar for utarbeidelse av prosedyrer og rutinebeskrivelser, eller å ta avgjørelser og drive prosesser i kommunen. Det kan være en eller to veiledere i samme gruppe, avhengig av for eksempel gruppens størrelse. Når gruppen har flere enn 7-8 deltakere kan det være hensiktsmessig å være to. Veiledningsavtale er en overenskomst enten mellom veileder og oppdragsgiver (kommunen) og/eller mellom veileder og deltakerne i veiledningsgruppen. Det anbefales at veileder tar ansvar for å utarbeide forslag til skriftlig veiledningsavtale for gruppen. Følgende punkter kan for eksempel være med: Målgruppe, formål, veileder(e), sted, tid, beskjed om fravær, grupperegler, struktur på møtene, faste runder, valg av tema/sak, taushetsplikt og valg av veiledningsmetoder. En skriftlig avtale legger grunnlaget for en felles forståelse av hva veiledningen innebærer, og er med på å skape trygghet og forutsigbarhet. Eksempler på begge typene veiledningsavtaler; se vedlegg. Trygghet og forutsigbarhet kan også understøttes av en felles enighet om grupperegler. Eksempler på grupperegler; se vedlegg. 6

7 FASER I GRUPPEVEILEDNINGSPROSESSEN Som tidligere beskrevet er veiledning en læringsprosess. I denne prosessen inngår ulike faser. Tema og fokus vil derfor være noe ulikt i starten av veiledningen og når veiledningen har pågått en stund. Det er vanligvis ikke noe tydelig skille mellom fasene, og det er ikke gitt hvor mange møter som inngår i en fase. Fasene kan også delvis overlappe. Her er et eksempel på hvordan de ulike fasene kan beskrives. FASE 1: BLI KJENT For at den enkelte skal få et godt utbytte av veiledningen er kommunikasjonen og relasjonen mellom deltakerne i gruppen av stor betydning. Her har veileder et stort ansvar med å forsøke skape en åpen og trygg atmosfære. Første gruppemøte kan vies til å bli kjent med hverandre og drøfte formålet med veiledningen, samt gå gjennom veiledningskontrakten. Når veileder skal presentere seg selv anbefales det at hun/han sier noe personlig om seg selv, i tillegg til å si noe om de faglige kvalifikasjonene. Dette kan bidra til å skape en delingskultur. Det finnes ulike øvelser for å bli kjent. Det enkleste er at gruppedeltakerne presenterer seg selv med for eksempel navn, arbeidssted og hvor lenge en har vært i jobb etter endt utdanning. Dette kan suppleres med for eksempel faglige interesser og faglig styrke. En annen måte å gjøre det på er at alle deltakerne presenterer en annen, etter først å ha intervjuet denne. En annen måte å bli kjent og samtidig starte refleksjon og erfaringsdeling i gruppa, er å be deltakerne ta med en gjenstand som representerer noe viktig for dem som person eller som yrkesutøver. Alternativt kan man be deltakerne skrive navnet på gjenstanden på en lapp. Ett eksempel kan være ordet «kaffekopp» (begrunnelse: «for meg er det viktig å skape en god, trygg og uformell atmosfære slik at jeg kan snakke avslappet med pasientene mine».) eller «konkylie» (begrunnelse: «for meg representerer det et menneskesyn der alle er unike og har noe mer med seg enn det en umiddelbart ser».) 7

8 En annen bli-kjent-øvelse er spektrogram fra psykodrama. Eksempelvis kan deltakerne stille seg på en tenkt linje i rommet ut fra visse kriterier, f.eks. hvor lenge de har jobbet på helsestasjon, alder, erfaring med kartleggingsverktøy osv. Alternativt kan deltakerne gruppere seg i ulike hjørner av rommet ut fra interesse for ulike tema, som for eksempel samtalemetoder, vold i familier, etniske minoriteter osv. Veileder leder denne øvelsen ved å plassere og sette navn på hjørnene, lar deltakerne få tid til å plassere seg og snakke litt med de andre som har valgt samme hjørne. Veileder kan så presentere nye tema, og deltakerne plaserer seg på ny. Dette synliggjør ulikheter, likheter og fellesskap som kan gi en god start på kommunikasjonen i gruppa. Selv i grupper der deltakerne kjenner hverandre fra før kan det være lurt å bruke tid i første møte på «bli-kjent-arbeid». Det å bli kjent med andre sider av hverandre, kan bidra til samhold og positiv atmosfære i gruppa. Ved å gjøre dette, og samtidig starte en refleksjon om det veiledningen skal handle om, vil man kunne sitte igjen med både faglig og sosialt utbytte, og et grunnlag for veiledningen etter første møte. Hvis noen har flere roller, for eksempel både helsesøster og leder, er det viktig at dette tematiseres. På den ene siden kan det være fordeler ved at ansatte og leder er i samme gruppe, ved at man for eksempel får en felles forståelse av utfordringene. På den andre siden kan det å være både leder og ordinær deltaker i en veiledningsgruppe være utfordrende både for lederen, den/de underordnede og for veilederen. Det kan handle om at den underordnede ikke kjenner seg fri til å ta opp vansker knyttet til for eksempel bruken av kartleggingsverktøy, når lederen er tilstede. Det kan handle om at leder får et innblikk i arbeidsutførelsen hos de underordnede som vedkommende ellers ikke ville ha fått, og som den ansatte er redd for kan bli brukt i andre sammenhenger. Det kan også handle om ujevne eller skjulte maktforhold innad i gruppen som kan være vanskelig å håndtere for veileder. Forslag til struktur på første møte: Veileder presenterer seg og sier noe om strukturen på dagens møte og tidsrammen, og opplyser om kjennskap og relasjoner til de andre i gruppa, hvis det skulle være aktuelt. Gruppedeltakerne presenterer seg. 8

9 Gruppedeltakerne blir bedt om å si noe om forventninger til veiledningen. Veileder sier noe om hvilke forventninger som kan innfris og hvilke som ikke kan innfris. Veileder presenterer forslag til veiledningsavtale. Drøfting av forslaget til veiledningsavtale, inkludert fokus, metodikk, struktur på veiledningen og grupperegler. Videre avtaler Oppsummering og avslutning Det kan legges inn en pause midtveis. Det gir mulighet for deltakerne å få «løst litt opp», noe som kan være gunstig. Hvis gruppen drives av to veiledere gir pausen også mulighet for samsnakking og eventuell korrigering av «kursen». FASE 2: GJENNOMGANG AV KARTLEGGINGSVERKTØYENE Selv om det er lagt inn øvelser i opplæringen er det mange som ikke kjenner seg klare til å ta i bruk verktøyene før de har fått øvd litt mer. Erfaringsvis vet vi at noen kommuner bestemmer at alle kartleggingsverktøyene skal implementeres samtidig, mens andre beslutter at verktøyene tas i bruk en etter en. Veiledningen innrettes etter hvilke beslutninger kommunen har tatt. Her er forslag til aktiviteter og temaer i denne fasen: Trening/rollespill i å bruke kartleggingsverktøyene Barrierer for å ta i bruk kartleggingsverktøy Eksempel på spørsmål det kan jobbes med i gruppen: o Hvilke barrierer har jeg? o Hvilke barrierer finnes på arbeidsplassen? FASE 3: DELE ERFARINGER MED Å BRUKE KARTLEGGINGSVERKTØYENE Når deltakerne har tatt i bruk verktøyene vil det oppstå en del spørsmål om både bruken, skåringen og aktuelle tiltak. Hvis veileder ikke kan svare, kan enten veileder eller 9

10 gruppedeltakere kontakte det kompetansesenteret som sto for undervisningen; RKBU i forhold til EPDS, KoRus i forhold til TWEAK og RVTS i forhold til Kartlegging av voldsutsatthet. I denne fasen kan det være nyttig å se på hvordan selve konsultasjonen foregår, og hvordan den eventuelt kan gjøres annerledes. Er konsultasjonen tilrettelagt for å spørre om sensitive tema? Hvordan kan den eventuelt legges til rette for å ta opp slike tema? FASE 4: SAMTALEMETODER I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE SOM SLITER MED PSYKISK HELSE, RUSMIDDELBRUK OG VOLD I NÆRE RELASJONER Når veiledningen har pågått en stund og bruken av kartleggingsverktøyene er godt innarbeidet, vil det være andre problemstillinger som kommer fram sammenlignet med i oppstarten. Her er forslag til aktiviteter og tema: Repetisjon og drøfting av ulike samtaleformer, inkludert Motiverende intervju (MI) og støttesamtale Har deltakerne brukt elementer av MI og hvilke erfaringer har de med det? Fokus på den enkeltes holdninger og ferdigheter o Individuelle læringsmål: «Jeg trenger å øve på.» Drøfting av aktuelle saker og tverretatlig samarbeid rundt de mest sårbare familiene Hva trenger jeg at min arbeidsgiver/leder gjør for å sikre at kartleggingsverktøyene skal bli tatt i bruk? Hva trenger jeg av leder for å få til bedre samarbeid generelt og i konkrete saker? 10

11 STRUKTUR PÅ VEILEDNINGSMØTENE Tydelig struktur er med på å gi trygghet i gruppa. Dette er veileders ansvar, og innebærer også at veileder har ansvar for å «se» alle deltakerne og gi alle mulighet til å si noe. Dette kan gjøres ved at en legger inn flere «runder» i løpet av en veiledningsøkt. Det er også veileders ansvar å sørge for at man starter og avslutter til avtalt tidspunkt. Veileder har også ansvar for at bruken av kartleggingsverktøyene regelmessig kommer på dagsorden, og for å sikre at alle tema - rus, vold, psykisk helse og tverretatlig samarbeid blir tematisert. Eksempler på slike runder: Kort runde innledningsvis: «Er det noe i jobb eller privat som virker inn på det du skal gjøre i dagens veiledning?» Eksempler på svar: «Mannen min fikk hjerteinfarkt for 3 uker siden, og jeg er fremdeles litt utafor», «Mor mi er til kreftbehandling, og jeg kommer direkte fra sykehuset nå», «Jeg har grublet så mye på en familie jeg jobber med, at jeg har vært søvnløs i natt» Runde om veiledningsbehovet Runde med oppklaringsspørsmål Evalueringsrunde Tidligere er det presentert forslag til struktur på første møte. Her er forslag til møtestruktur på de etterfølgende møtene: Kort runde der alle får si noe om Spørre om det er noe fra siste veiledning som må tas tak i Gjennomgang av veiledningsbehovet Valg av problemstilling, og valg av metode. Har veisøker ønsker om at det brukes en spesiell type metode? (rollespill, 5-kolonneskjema, reflekterende team el.l) Avslutning og evaluering Pause legges inn der det passer. I tillegg til at det jobbes med konkrete problemstillinger kan veileder ha miniforelesninger om relevante eller ønskede tema i deler av veiledningstiden. 11

12 METODER Det foreligger ulike metoder som kan brukes i veiledningsgrupper. Her er en kort beskrivelse av noen få. Valget er gjort ut fra erfaringer vi har fra ulike veiledningsgrupper. ROLLESPILL Rollespill er vanligvis veldig lærerikt, men samtidig noe som en del personer kvier seg til. Trygghet i gruppen er et viktig fundament for at det skal bli bra. Generelt sagt er rollespill trening på framtidige situasjoner. Det er viktig at alle har en bevissthet rundt at en spiller roller, selv om en bruker seg selv i rollen. Gjennomføringen kan skje på flere måter: Deltakerne kan jobbe to og to sammen, f.eks. med å trene på å presentere EPDS for en nybakt mor. En spiller helsesøster/lege og en spiller mor. Alle deltakerne i gruppen spiller samme rolle etter tur. For eksempel: Helsesøster er usikker på hvordan hun skal åpne samtalen på telefon når hun skal invitere en nybakt mor til ekstra konsultasjon etter en bekymringsfull førstekonsultasjon. Alle i gruppen rollespiller åpningen av telefonsamtalen. Rollespill med støttespillere. For eksempel: Trening på å spørre om vold. En spiller voldsutsatt gravid, en spiller helsesøster, og to sitter på hver sin side av helsesøster. Når helsesøster er usikker på hvordan hun går videre i samtalen, kan hun spørre støttespillerne om råd. Rollespill med observatør. Observatøren har en definert oppgave, f.eks. å notere antall åpne spørsmål og antall lukkede spørsmål i en spilt samtale, samt å gi tilbakemeldinger til den som har hjelperrollen, i en positiv form. «Tom stol». To personer i gruppa kan rollespille for eksempel en samtale med en gravid med de øvrige gruppedeltakerne som observatører. Dersom rollespillet stopper opp kan den av observatørene som har en ide om hvordan en kan gå videre, gi tegn til hjelperen og ta over rollen som hjelper og rollespille videre. Også den som spiller gravid/ pasient kan bli byttet hvis en observatør har en ide om å prøve ut en 12

13 situasjon, som for eksempel: hva hvis den gravide selv eller far har vært utsatt for vold som barn? Dette kan gjøre at situasjonen gjennom rollespillet får en grundig utforskning av muligheter er alle samarbeider om rollene. Øvelser i samtalemetoden Motiverende intervju. Det finnes flere øvelser innen motiverende intervju, beskrevet i Tidlig inn og eksempelvis på Helsedirektoratets nettsider. Disse kan gjennomføres i veiledningsgruppen. Eksempel: Alle skriver ned en uttalelse som er vanlig for de gravide de møter. Gruppen svarer etter tur med mulige responser på en slik uttalelse med åpne spørsmål, støtte/bekreftelse eller refleksjon. Etter en runde diskuterer gruppa hvilken respons som de mener fremkalte positivt endringssnakk, eller var til best hjelp og hvorfor. Deretter gjentar en det samme med en ny uttalelse. Samtalen etter rollespillet er en viktig del av denne veiledningsmetodikken. Veileder lar deltakerne gi uttrykk for hvordan det var å spille rollen, og hva de fikk ut av det. REFLEKTERENDE TEAM Å bruke refleksjon er både egnet til å forberede til sak eller samtale man skal ha, og til bearbeidelse av noe man har vært gjennom. En vanlig framgangsmåte er: Veisøker presenterer saken og intervjues om saken av veileder. De andre i gruppen/teamet sier ingenting. Veisøker sier noe om hva som er hans/hennes problemstilling eller dilemma, og hva han/hun ønsker å få fra reflekterende team. De andre gruppedeltakerne får så mulighet til å stille spørsmål. Refleksjonsfase: Veisøker forholder seg passiv. De andre kommer med refleksjoner. I refleksjonene skal veisøkers arbeid anerkjennes og verdsettes, og refleksjonene skal være nyttige for veisøker. Veileder kan delta i refleksjonsrunden sammen med de andre, eller la det være. Veileder bestemmer når refleksjonsfasen er over. Når refleksjonene er avsluttet spør veileder veisøker om hvilken nytte han/hun har hatt av refleksjonene, og hva han/hun kan ta med seg videre. De andre gis mulighet til å komme 13

14 med nye spørsmål. Hvis det er behov kan det tas en ny runde med refleksjoner. Hvis ikke lukkes saken og veiledningsøkten avsluttes. 5-KOLONNESKJEMA Dette er et verktøy som brukes i kognitiv terapi, men det kan også brukes i gruppeveiledning. I motsetning til rollespill og reflekterende team trenger man her en tavle eller flipoverark (gjerne to som er teipet sammen). Veileder intervjuer veisøker om situasjonen eller problemstillingen veisøker ønsker veiledning på, og skriver inn i rubrikkene. I første rubrikk beskrives situasjonen eller samtalen. Veileder spør underveis om tanker, følelser og, handlinger. Hvis situasjonen er noe som skal skje i framtida kan hele gruppen engasjeres i forhold til rubrikken «Handling». Rubrikken «Revurdering» brukes helt til slutt, når situasjonen er gjennomgått. Her kan de andre i gruppa også komme med sitt. Eksempel: Situasjon/samtale Tanker Følelser Handling Revurdering Helsesøster skal Hvordan skal Usikker Her kan Jeg føler meg på hjemmebesøk til en mor som nettopp har født sitt første barn. Hun vet at mors jeg gjøre dette? Jeg må jo få snakket med mor om dette. Litt redd for å ikke få en relasjon til mor Engstelig for å si veisøker eller gruppen komme med forslag litt letta, Jeg vil gjøre sånn og sånn. samboer har vært Kanskje best å noe galt voldelig mot sin ikke gjøre det i forrige samboer, første samtale men vet ikke om mor vet det. 14

15 EVALUERING Vi har to anbefalinger når det gjelder evaluering. Den ene er evaluering av hvert veiledningsmøte, og i tillegg evaluering av veiledningsopplegget etter en tid. Hvert veiledningsmøte kan avsluttes med muntlig eller skriftlig evaluering, eventuelt begge deler. Erfaringsvis kan det være nyttig med både skriftlig og muntlig evaluering. En skriftlig evaluering gir deltakerne mulighet til å uttrykke det de ikke ønsker å si høyt, enten om seg selv, om veileder eller om noen andre av gruppedeltakerne. Forslag til muntlig evalueringsspørsmål: Hva tar du med deg i dag? Noen som har «en stein i skoen»? Forslag til skriftlige evalueringsspørsmål: Hva var nyttig med dagens veiledning? Hva var mindre nyttig? Var det noe som utfordret meg i dag, i tilfelle hva? Behov for endring av opplegget? Annet? Det anbefales også at veiledningsopplegget evalueres regelmessig, for eksempel hvert halvår. Da gjennomgås veiledningsavtalen, og det gjøres justeringer hvis det er aktuelt. På hjemmesiden til RBUP øst/sør finnes det ulike skjema for evaluering av veiledning. 15

16 ANDRE TEMA IVARETAKELSE AV TAUSHETSPLIKTEN Taushetsplikten og anonymisering bør tematiseres tidlig i veiledningsforløpet. Dette er spesielt viktig i små kommuner der personer kan gjenkjennes på tross av anonymisering. GRUPPEREGLER Det å enes om et sett med regler for veiledningsgruppa er med på å styrke tryggheten i gruppa. Gruppereglene utformes i fellesskap i oppstartsfasen, gjerne ut fra et forslag fra veileder. Her er noen eksempler: Komme presis og delta på hele møtet Gi beskjed om fravær til eller. Taushetsplikt: Alle opplysninger som kommer fram i gruppa forblir i gruppa Brukere/klienter/pasienter anonymiseres Gjensidighet og respekt for andres følelser, tanker, meninger og erfaringer. Romslig og åpen kommunikasjon der ingenting er dumt å si Respekt for ulikheter, ikke si i mot menneskers versjoner av sin virkelighet, men heller fortelle hvordan du opplever det. Det er lov å si pass: Alle velger selv hvor mye de vil dele. Om noe blir for følelsesmessig sterkt for enkeltdeltakere, er det lov å be veileder om en samtale etter møtet. NÅR NOEN SLUTTER OG NYE BEGYNNER Grupper endrer seg når noen slutter og nye begynner. Det kan være viktig å tematisere dette, samt gi informasjon om hvorfor noen eventuelt slutter/begynner. Når noen nye begynner kan det være lurt å gjøre nytt «bli-kjent-arbeid» for å integrere den/de nye, og for å videreføre trygghet og åpenhet i gruppa. 16

17 FAGLIG OPPFØLGING AV VEILEDERE De regionale kompetansesentrene for rus (KoRus-ene) leder de Regionale opplæringsteamene (ROT-ene). ROT arrangerer regionale samlinger for veiledere i Tidlig inn. Veiledere kan også kontakte KoRus ved behov for oppfølging og veiledning. 17

18 VEDLEGG EKSEMPEL PÅ AVTALE MELLOM VEILEDER OG VEILEDNINGSGRUPPE (VEILEDNINGSAVTALE) Målgruppe: Helsesøstre og jordmødre som har deltatt i opplæringsprogrammet Tidlig inn (opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre). Formål med veiledningen: Gjøre deltakerne tryggere i samtaler med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Sikre en god implementering av kartleggingsverktøyene EPDS og TWEAK, samt spørsmål om vold Dette for at familier med problemstillinger med rus, vold eller psykisk helse skal få hjelp og oppfølging så tidlig som mulig. Veileder: Tidspunkt/datoer: Sted: Beskjed om fravær: Gis til veileder, tlf. Møtestruktur: Kort runde der alle får si noe om Noe fra siste veiledning som må tas tak i Gjennomgang av veiledningsbehovet Valg av problemstilling, og valg av metode. Jobbing med problemstillingen. Avslutning og evaluering Grupperegler :.. 18

19 EKSEMPEL PÅ AVTALE MELLOM VEILEDER OG KOMMUNE På vegne av.. kommune inngår og (navn på ansvarlig i kommunen) (navn på veileder) avtale om veiledning av jordmødre/helsesøstre/fastleger i etterkant av opplæringsprogrammet Tidlig inn fra (dato) til (dato). Kommunen er forpliktet til å legge forholdene til rette for at de aktuelle fagpersonene får delta i veiledningen, samt stille lokale til disposisjon. Det er estimert timers veiledning pr mnd i år. Veiledningen inngår som en del av. s arbeid i kommunen. Alt: Det er avtalt timesats for veiledning på kr.. / Veileder inngår veiledningsavtale med deltakerne i veiledningsgruppen, der blant annet formålet med veiledningen er tydelig definert. Veileder og ansvarlig i kommunen har kontakt vedrørende arbeidet i gruppen ved behov, minimum ganger i året. Dersom veileder må trekke seg fra sine veiledningsoppgaver, plikter vedkommende snarest å gi beskjed til ansvarlig i kommunen. Veileder anbefales å delta på veiledersamlinger i regi av Regionalt opplæringsteam/korus. Kommunen dekker reise og opphold i forbindelse med veiledersamlingene. Sted: Dato: (signatur fra representant for kommunen) (signatur fra veileder) 19

20 Teknologiveien Narvik Tlf: E-post: Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Psykisk helseog rusklinikken ved UNN, og er lokalisert i Narvik. KoRus-Nord skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i Nordland, Troms og Finnmark. Hovedmålgruppen for vårt arbeid er kommunalt ansatte. Vår primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier innen kjerneområdene Rusmiddelforebygging som en del av folkehelsearbeidet, tidlig intervensjon og rusbehandling. Som et ledd i dette har vi også som nasjonal funksjon å drifte og videreutvikle nettressursene forebygging.no, kommunetorget.no og tidligintervensjon.no. Vi samarbeider blant annet med sentrale fag- og forskningsmiljøer nasjonalt og regionalt, landets øvrige KoRus er, Helse Nord, fylkesmannsembetene, regionale rusfora og fylkeskommunene.

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Porsanger kommune 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens

Detaljer

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Harstad og Kvæfjord 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold

Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) Fylkesmannen i Østfold 13.05.2016 www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner.

Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner. KoRus-Nord Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner. 2 KoRus-Nord Regionalt kompetansesenter N-T-F Rusfeltet Oppdragsgiver: Helsedirektoratet

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Tove Kristin Steen KoRus -Midt Tove.kristin.steen@stolav.no

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA

Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA Elin Barane Helland, Kompetansesenter rus region vest Stavanger ved Rogaland A-senter as Ålesund, 16.oktober 2013 Elin Barane Helland, prosjektleder/jordmor,

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi omfatter 6 samlinger over 3 semestre, til

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 D A G 1 D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 ellkommuner (2007-2014) (26) = hvit g Inn kommuner 2010-2014 = svart Finnmark

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL En metodebeskrivelse for lydloggevaluering Lydlogg i legevakt Sykepleiers viktigste oppgave i legevaktsentral er å kartlegge pasientens situasjon,

Detaljer

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? v/rosanne Kristiansen, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

En oversikt over tilgjengelige ressurser

En oversikt over tilgjengelige ressurser Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Tidlig samtale med gravide. Livet i mors liv

Tidlig samtale med gravide. Livet i mors liv Tidlig samtale med gravide Livet i mors liv MODELLKOMMUNEFORSØKET Regjeringens satsning på barn 0-6 år av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt vold i nære relasjoner. 2007-2014 Ser du mæ? http://bekymretforbarn.bodo.kommune.no/

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Bedre Tverrfaglig Innsats 12.03.15 RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Flekkefjord12.12.2014 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling

Detaljer

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl. Lederstøtte. Mål: ledere skal ha innflytelse 22.09.17 Samarbeid Sør Ledere i BTI-arbeidet på programmet og deltakelsen fra sine tjenester, og de beste forutsetninger for å drive prosessen underveis Skolens

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Psykolog/andre som veileder i kommunal sammenheng. Ragnhild Onsøien Psykologspesialist NKSS R-bup Øst og Sør

Psykolog/andre som veileder i kommunal sammenheng. Ragnhild Onsøien Psykologspesialist NKSS R-bup Øst og Sør Psykolog/andre som veileder i kommunal sammenheng Ragnhild nsøien Psykologspesialist NKSS R-bup Øst og Sør 1 Rollen som veileder. Ledelse av kommunikasjon Refleksjon som hjelpemiddel Eksemplifisert med

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Velkommen til KoRus-samling i Narvik!

Velkommen til KoRus-samling i Narvik! Velkommen til KoRus-samling i Narvik! Årlig samling for alle ansatte ved Korus Arrangeres i samarbeid mellom Helsedirektoratet og KoRus på omgang mellom sentrene Viktig arena der ansatte kan treffe «kolleger»

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Tidlig samtale om alkohol og levevaner - et nytt tilbud for gravide

Tidlig samtale om alkohol og levevaner - et nytt tilbud for gravide Tidlig samtale om alkohol og levevaner - et nytt tilbud for gravide Marianne Virtanen seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 21.4.2015 Hvorfor tidlig samtale? Informasjonskampanjene Alkoholfritt

Detaljer

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2 Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging! Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

International child Development

International child Development I N T E R N AT I O N A L C H I L D D E V E L O P M E N T P R O G R A M M E - ICDP International child Development V E I L E D E R O P P L Æ R I N G 1. S A M L I N G programme - ICDP Bufdir Barne-, ungdoms-

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold

TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold INTRODUKSJON I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALE- METODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE Versjon 26. august 2011 MANUAL for regionale team og kursholdere

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger) Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte (10 dager à 4 samlinger) Kurs i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse Aktuelt Kurset er et alternativ til videreutdanningen i dialogiske

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3474-04.06.2015 Tillegg til tildelingsbrev nr. 24 - Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017

Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017 Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017 Plan for forelesning/gruppearbeid Hvorfor Tidlig inn Hvordan er Tidlig inn organisert Hvem

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Snakk om det samtalen som verktøy

Snakk om det samtalen som verktøy Snakk om det samtalen som verktøy Målet med dagen er å gi økt trygghet til å gjennomføre en god samtale om arbeid, med ansatte som kan ha psykiske helseproblemer. Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Tema

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord. Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord www.korusnord.no www.forebygging.no Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Tromsø 24. november 2009 Bakgrunn Tidlig intervensjon

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer