HVA ER VIKTIG FOR DEG?
|
|
- Mads Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og familieenheten Mental Helse Ungdom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Lier kommune Asker kommune
2 Denne veilederen er gjennomgått og kvalitetssikret av helsepersonell fra Asker og Lier kommune, samt et ungdomspanel fra Mental Helse Ungdom. Denne veilederen er et dokument for bruk og administrasjon av HEVD-verktøyet, med ønske om å tilfredsstille både helsepersonells og ungdommers behov i en primærhelsetjenestesetting. Dersom du ønsker å komme med kommentarer eller tilbakemeldinger på innholdet i denne veilederen, kan du sende en epost til: thomas.tollefsen@r-bup.no Denne veilederen kan kopieres og distribueres fritt. Hva er viktig for deg? Verktøyet «Hva Er Viktig for Deg?» (HEVD) løfter brukerperspektivet, gjennom å identifisere de viktigste bekymringene ungdommer presenterer i begynnelsen av behandling 1. Med HEVD-fremgangsmåten stilles det kun ett spørsmål til ungdommene du møter i behandling: «Hva er viktig for deg?». Dette spørsmålet brukes til å lage leddene i måleverktøyet. Dermed blir det opp til ungdommen å bestemme hvordan de forskjellige leddene skal utformes, men det vil selvsagt være viktig at du bidrar til å støtte og veilede ungdommen, slik at man i fellesskap kan komme frem til en enighet om mål for behandlingen. HEVD er en fremgangsmåte som egner seg for å adressere både lettere utfordringer som mange vil oppleve i løpet av livet, til mer alvorlige psykiske belastninger og vansker. I motsetning til standardiserte verktøy, har altså ikke HEVD forhåndsdefinerte spørsmål eller ledd. Skjemaet består av åpne tekstbokser og en skåringsskala fra 1 til 10. Vi anbefaler at dere blir enige om maksimalt tre temaer eller mål som skal adresseres i behandlingen. I kommunehelsetjenesten kan det være fordelaktig å vente med å bruke HEVD til man møtes for andre gang. Da har dere allerede laget en avtale om en form for fast oppfølging, med et relativt klar idé om hva dere skal jobbe med. I tillegg har ungdommen har fått tenkt litt og startet på sine refleksjoner om hva de ønsker hjelp med i helsetjenesten. HEVD kan brukes i både individuell og tverrfaglig oppfølging, men det anbefales at kun én person har ansvaret for å følge opp og skåre HEVD sammen med ungdommen. Dette bør være en person som møter ungdommen jevnlig. Utforskning av temaer Temaene eller målene som skrives ned på skjemaet bør være de som ungdommen selv ønsker å oppnå ved å oppsøke tjenesten, og ikke reflektere hva du som behandler ønsker at ungdommen skal oppnå. Det er viktig at du er bevisst på at dette, slik at man kan forsøke å unngå styre utforskningen i den retningen man selv ønsker. Noen ungdommer har veldig tydelige mål for hva de ønsker å oppnå, andre er mer vage, og noen vet ikke mer enn at «noe må endres på». Det kan også ha en sammenheng med ungdommens alder og modenhet. I møte med ungdommer, må man derfor ofte hjelpe til i prosessen med å tydeliggjøre målene for behandlingen. Det vil også stimulere til et samarbeid, hvilket er nødvendig for at ungdommen skal føle at de selv eier de temaene som skal være sentrale i behandlingen. Det viktigste med HEVD-verktøyet er at det er individuelt og det må derfor tolkes individuelt. Alle ungdommer man møter er forskjellige, noe som gjør at de har forskjellige temaer som er viktige i deres liv. For noen kan det «å være sosial» innebære å opprettholde kontakten med en nær venn, mens det for andre vil være å være sammen med en større vennegjeng flere ganger i uken. Dette gjør at oppnåelige og individuelt tilpassede temaer og mål er sentralt for at HEVD-verktøyet skal tas godt imot av ungdommene. Det er derfor spesielt viktig å høre brukerens historie om hva som brakte dem til tjenesten. Når du har nok informasjon, kan man f.eks. introdusere temaer og mål på denne måten: «Det har vært veldig nyttig for meg å forstå litt om hva som har bragt deg her i dag. Nå kan det være nyttig for oss begge å tenke sammen om hva som er viktig for deg?» 1 I denne veilederen er behandler definert som en fagperson (helsesøster, pedagog, psykolog osv.) som har jevnlige samtaler med ungdommer, der målet er å tilføre noe positivt til livene deres. Ordet behandling refererer til at man møter ungdommer flere ganger over lengre tid. 2
3 Svarene på dette kan formes til mål; «Ut fra det du har fortalt meg så langt, hva vil du si at dine hovedmål med å komme hit til meg er? Hvis vi skulle jobbet sammen på en god måte, hva ville du håpe at var annerledes i fremtiden fra hvordan ting er nå?» For noen er det riktigere å jobbe seg vekk fra et problem. Da kan det være enklere å starte med hva man vet at man ikke vil: «Jeg vil ikke være deprimert», «Jeg vil ikke havne i krangler på skolen», «Jeg vil ikke føle meg redd hele tiden». I noen tilfeller kan slike utsagn være gode nok til å starte å jobbe mer spesifikt med hvor de vil være, heller enn hvor de ikke vil være. Dette gjør temaet mer fremtredende, noe som gjør det klarere for begge parter hvor man er på vei. «Når du ikke er deprimert, hvordan vil du at livet ditt skal se ut da?», «Når du ikke havner i krangler på skolen, hva vil du heller gjøre?» Når dere har kommet til en enighet, kan det være nyttig å finne en setning som oppsummerer målet: «Da er vi enige om at ett av målene dine er: å tørre å ta bussen alene til skolen». Det må være en enighet om temaer, og det må eies av personen som spør om hjelp Hovedregelen er at personen som setter målet, er personen som skal gjøre arbeidet. Dersom for eksempel en ungdom oppsøker helsetjenesten sammen med sine foreldre, må man skille mellom hva som er foreldrenes og hva som er ungdommens ønske med å oppsøke tjenesten. Eksempelvis kan foreldrene ha et ønske om at ungdommen skal slutte å skulke skolen. Årsaken til skulkingen kan være at ungdommen blir mobbet eller utestengt, og dermed ønsker at dette skal være tema for behandlingen. En grundig utforskning av bekymringene gjør at man fokuserer på det som er viktig for brukeren. Skåring av temaer Etter at temaene har blitt bestemt, er det første steget å få en initial skåre for temaet. Dette kan for eksempel temaene formuleres på denne måten: «Nå som vi har blitt enige om hvilke temar du vil jobbe med, er det fint om vi kan få en følelse av hvor du er nå med hvert av disse temaene. Dette vil gi oss en pekepinn for hvor vi starter fra, og hva du allerede har klart å oppnå på egenhånd. Vi skal sette en skåre hver gang du er her, det hjelper oss med å følge med på utviklingen mot målet du har satt deg.» «La oss se på det første målet ditt Å tørre å ta bussen alene til skolen. På en skala fra en til ti, der ti betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt, og en betyr at du ikke en gang har begynt på veien dit, og fem er halvveis mellom disse to, hvilken skåre vil du sette på veien din mot å tørre å ta bussen alene til skolen i dag?» Som nevnt over er individualiteten i HEVD-verktøyet det som gjør det unikt. Dette går igjen i hvordan måleskalaen benyttes. En skåre på 10 vil representere noe forskjellig for hver ungdom man møter, det er derfor viktig at dette er en skåre som er oppnåelig for ungdommen. Man kan også spesifisere hva man skal ha oppnådd på hver skåre, eller ved bestemte intervaller, slik at skåringsskalaen blir bedre tilpasset den enkelte bruker. Det er også viktig å huske at en lav skåre ikke nødvendigvis trenger å bety at ungdommene ikke prøver å oppnå sine mål. Ved å følge forløpet, kan dere overvåke fremgangen sammen, noe som kan føre til nyttige diskusjoner om hva som bidrar til at et mål nås, og hvordan fremgangen kan opprettholdes. Jevnlige målinger bør bli adressert ved første skåring. I de videre samtalene, kan man løfte frem temaene i begynnelsen, og skåre HEVD mot slutten av timen. Farlige og «uakseptable» temaer I de fleste tilfeller bør du ta rollen som en hjelper, en som veileder ungdommen i prosessen med å sette oppnåelige og realistiske mål. Noen ganger kan imidlertid ungdommen sette uakseptable mål, enten fordi de er farlige (f.eks. en ungdom med anoreksi som ønsker å ha som mål å gå ned 10 kilo), eller fordi målet er så urealistisk at det vil være uetisk å prøve å jobbe mot det (f.eks. en bruker med fysisk funksjons hemming som ønsker å bli en profesjonell fotballspiller), eller der målet ikke passer med hva din tjeneste kan tilby (f.eks. ønske om en fullstendig nevropsykologisk utredning i en tjeneste som ikke har ressurser til dette). 3
4 Selv om noen tema kan anses som uakseptable bør de ikke bli avvist. Selv de mest uakseptable forslagene kan bli til akseptable temaer eller mål dersom man tar seg tid til å spørre ungdommen «Hva ønsker du at blir annerledes dersom du går ned 10 kilo?». Dette gir brukeren muligheten til å snakke om sine håp og ønsker, og åpner opp for samtaler om temaer som dere kan jobbe sammen om. Hva hvis temaene endrer seg? Mål endrer seg ofte gjennom en intervensjon, og arbeidet bør endre seg i henhold til dette, dersom dette er hjelpsomt. Det er viktig å spørre seg hvor hjelpsomt det er dersom mål endrer seg regelmessig gjennom en intervensjon. Hjelp til å utforske temaer Som nevnt kan det være vanskelig for ungdommer å formulere hva som er viktig for dem, da er det din oppgave å fremme et trygt og utforskende samtaleklima. Under er en liste med ulike temaer som kan hjelpe deg med denne oppgaven. Venner Skolen Selvbilde Familie Fritid Ernæring Søvn Hjelp til å utforske liten fremgang Tidvis vil du nok oppleve at det ikke er så store endringer i HEVD-skåre over tid. Da kan det være hjelpsomt både for deg og ungdommen å utforske hvorfor fremgangen har stanset. Under er noen konkrete eksempler på hva du kan spørre om for få en forståelse av årsaken til at det stagnerer. Eksterne årsaker: «Har noe spesielt skjedd denne uken som kan ha påvirket utviklingen din?» Alliansen: «Er det noe vi kunne gjort annerledes i samtalene våre som kan hjelpe deg nærmere målet ditt?» «Er det noe jeg kunne gjøre for å gjøre det mer hjelpsomt for deg?» Modellen: «Virker måten vi jobber på fortsatt hjelpsom for deg?» «Har du noen andre tanker om hva som kan være en mer hjelpsom måte å gjøre dette på?» Motivasjon: «Føles temaene vi kom frem til i starten av vårt samarbeid fortsatt som de riktig for deg å jobbe mot?» «Hvor mye føler du at du vil jobbe mot de målene vi ble enige om?» Tips: Hvis du møter på utfordringer med å finne temaer, sette skårer eller andre ting knyttet til bruken av HEVD, kan du ta dette opp med prosjektansvarlig i din kommune. Husk også at teammøter, samarbeids møter eller lignende møteplasser for kollegaer også er gode arenaer for å diskutere hvordan man kan få mest mulig ut av HEVD. 4
5 HVA ER VIKTIG FOR DEG? NAVN: Skriv inn målene på linjene under Mål 1 Mål 2 Mål 3 Alle mål/temaer skåres på en skala fra 1 til betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt. 1 bety at du ikke en gang har begynt på veien dit, og 5 er halvveis mellom disse to. Alle tre målene skal skåres i hver samtale. Skriv inn skårene i tabellen under Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6 Time 7 Time 8 Time 9 Time 10 Time 11 Time 12 Time 13 Mål 1 Mål 2 Mål 3 5
Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN
Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN Innhold Steg 1: Innlogging til brukerlisten... 2 Steg 2: Brukerlisten... 3 Steg 3: Innlogging til HEVD-skjema...
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA, HVORFOR HVORDAN?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA, HVORFOR HVORDAN? HVA ER VIKTIG FOR DEG? FIRE TEMAER FOR DAGEN HVA er HEVD? HVORFOR skal vi bruke HEVD? HVORDAN skal vi bruke HEVD? Om HEVD-studien HVA ER VIKTIG FOR DEG? FIRE
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSpørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT
Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
Detaljer:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke
1. Tror du brukere i din avdeling benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 18,8% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere
DetaljerVeileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter
Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)
Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Deltakeren lærer hovedprinsippene i forvaltningsloven for å sikre
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerVeileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer
Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter
DetaljerFIT: Feedback informerte tjenester
HELSE OG SOSIAL AVDELING FIT: Feedback informerte tjenester Ved Kenneth Haugjord, Psykolog, Kristiansand kommune 5 DESEMBER 2017 FAG- OG ERFARINGSKONFERANSE, Arr: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Agenda
DetaljerOm å gå i psykoterapi
Til pasienter og pårørende Om å gå i psykoterapi Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. OM Å GÅ I PSYKOTERAPI Erfaring og forskning
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerHøringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski
Høringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo 2019-2030 fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski Den 22. november 2018, var Barn og unges kommunestyre i Oppegård (BUK)
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerFra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom
Fra ungdom til ungdom Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2012 2 FRA UNGDOM TIL UNGDOM Innhold Forord. s.3 Sammendrag. s.4 Kapittel 1- Bakgrunn for Fra ungdom til ungdom og prosjektets
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerMin medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.
Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.
DetaljerUTVIKLINGSSAMTALER SOM FUNGERER En håndbok for HR-avdelingen
UTVIKLINGSSAMTALER SOM FUNGERER En håndbok for HR-avdelingen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Les denne håndboken og bli en ekspert på utviklingssamtaler 3 1. UTVIKLINGSSAMTALER SOM VERKTØY for å skape motivasjon
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerPårørendeSenteret. Pårørendefilm
PårørendeSenteret Pårørendefilm Hvem er vi? Stiftelse Finansiert av offentlige midler 20-års jubileum neste år 8 personer Variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud (gratis) Diagnoseuavhengig Ingen ventelister
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerGruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:
Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i
Detaljer«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»
«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
Detaljerifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019
ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?
DetaljerDIALOGKAFÉ OPPSUMMERING
DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerFra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet
Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for
DetaljerBasert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering
Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer
DetaljerEVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH
EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerA4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling
A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015
ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerHvordan starte en Stafettlogg?
Hvordan starte en Stafettlogg? Veileder Når skal du opprette stafettlogg? Stafettlogg opprettes på nivå 1. Dette beskrives i Handlingsveilederen. Handlingsveilederen finner du på følgende måte: 1. Bruk
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerKOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen,
KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen, 12.10-2016 Eller FIT? Feedback-informerte tjenester Feedback-informed treatment Samme sak, nytt navn Mer dekkende
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerHørselsomsorg mellom kommune og frivillige
Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerBarnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Pla)orm Brukerundersøkelse 1 familier Av Herman Johansen Antall deltakere som deltok i undersøkelsen: Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mars-april 218: 361 stk. Var på kurs i september
DetaljerEn praktisk guide til mål og målsetting. En praktisk guide til mål og målsetting 1
En praktisk guide til mål og målsetting En praktisk guide til mål og målsetting 1 En praktisk guide til mål og målsetting 2 Det er mange grunner til å skulle sette seg mål, og minst like mange grunner
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerEt verktøy mot svart arbeid
Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerÅ finne ut ved å snakke sammen
Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere
DetaljerUnge tanker om overganger. Sluttrapport
Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage
PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerÅ bygge kultur mot mot mobbing
Å bygge kultur mot mot mobbing André Baraldsnes RKBU Vest/ Uni Research Helse Hvordan kan vi ( du og jeg) bidra til å påvirke kulturen i «arenaer» som er viktige for barn og unge, slik at vi hjelper de
DetaljerRåd fra proffer: om ansettelser i barnevernet
Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag
DetaljerROBUST og stress-mestringsprosessen
ROBUST og stress-mestringsprosessen Person - Lærende tankesett - Sosial kompetanse Kilde til stress / stressor Vurdering av situasjon Emosjonsregulering og oppmerksomt nærvær Opplevd situasjon Miljø -
DetaljerHOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage
HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom
DetaljerVedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018
Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
Detaljer