HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA ER VIKTIG FOR DEG?"

Transkript

1 HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og familieenheten Mental Helse Ungdom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Lier kommune Asker kommune

2 Denne veilederen er gjennomgått og kvalitetssikret av helsepersonell fra Asker og Lier kommune, samt et ungdomspanel fra Mental Helse Ungdom. Denne veilederen er et dokument for bruk og administrasjon av HEVD-verktøyet, med ønske om å tilfredsstille både helsepersonells og ungdommers behov i en primærhelsetjenestesetting. Dersom du ønsker å komme med kommentarer eller tilbakemeldinger på innholdet i denne veilederen, kan du sende en epost til: Denne veilederen kan kopieres og distribueres fritt. Hva er viktig for deg? Verktøyet «Hva Er Viktig for Deg?» (HEVD) løfter brukerperspektivet, gjennom å identifisere de viktigste bekymringene ungdommer presenterer i begynnelsen av behandling 1. Med HEVD-fremgangsmåten stilles det kun ett spørsmål til ungdommene du møter i behandling: «Hva er viktig for deg?». Dette spørsmålet brukes til å lage leddene i måleverktøyet. Dermed blir det opp til ungdommen å bestemme hvordan de forskjellige leddene skal utformes, men det vil selvsagt være viktig at du bidrar til å støtte og veilede ungdommen, slik at man i fellesskap kan komme frem til en enighet om mål for behandlingen. HEVD er en fremgangsmåte som egner seg for å adressere både lettere utfordringer som mange vil oppleve i løpet av livet, til mer alvorlige psykiske belastninger og vansker. I motsetning til standardiserte verktøy, har altså ikke HEVD forhåndsdefinerte spørsmål eller ledd. Skjemaet består av åpne tekstbokser og en skåringsskala fra 1 til 10. Vi anbefaler at dere blir enige om maksimalt tre temaer eller mål som skal adresseres i behandlingen. I kommunehelsetjenesten kan det være fordelaktig å vente med å bruke HEVD til man møtes for andre gang. Da har dere allerede laget en avtale om en form for fast oppfølging, med et relativt klar idé om hva dere skal jobbe med. I tillegg har ungdommen har fått tenkt litt og startet på sine refleksjoner om hva de ønsker hjelp med i helsetjenesten. HEVD kan brukes i både individuell og tverrfaglig oppfølging, men det anbefales at kun én person har ansvaret for å følge opp og skåre HEVD sammen med ungdommen. Dette bør være en person som møter ungdommen jevnlig. Utforskning av temaer Temaene eller målene som skrives ned på skjemaet bør være de som ungdommen selv ønsker å oppnå ved å oppsøke tjenesten, og ikke reflektere hva du som behandler ønsker at ungdommen skal oppnå. Det er viktig at du er bevisst på at dette, slik at man kan forsøke å unngå styre utforskningen i den retningen man selv ønsker. Noen ungdommer har veldig tydelige mål for hva de ønsker å oppnå, andre er mer vage, og noen vet ikke mer enn at «noe må endres på». Det kan også ha en sammenheng med ungdommens alder og modenhet. I møte med ungdommer, må man derfor ofte hjelpe til i prosessen med å tydeliggjøre målene for behandlingen. Det vil også stimulere til et samarbeid, hvilket er nødvendig for at ungdommen skal føle at de selv eier de temaene som skal være sentrale i behandlingen. Det viktigste med HEVD-verktøyet er at det er individuelt og det må derfor tolkes individuelt. Alle ungdommer man møter er forskjellige, noe som gjør at de har forskjellige temaer som er viktige i deres liv. For noen kan det «å være sosial» innebære å opprettholde kontakten med en nær venn, mens det for andre vil være å være sammen med en større vennegjeng flere ganger i uken. Dette gjør at oppnåelige og individuelt tilpassede temaer og mål er sentralt for at HEVD-verktøyet skal tas godt imot av ungdommene. Det er derfor spesielt viktig å høre brukerens historie om hva som brakte dem til tjenesten. Når du har nok informasjon, kan man f.eks. introdusere temaer og mål på denne måten: «Det har vært veldig nyttig for meg å forstå litt om hva som har bragt deg her i dag. Nå kan det være nyttig for oss begge å tenke sammen om hva som er viktig for deg?» 1 I denne veilederen er behandler definert som en fagperson (helsesøster, pedagog, psykolog osv.) som har jevnlige samtaler med ungdommer, der målet er å tilføre noe positivt til livene deres. Ordet behandling refererer til at man møter ungdommer flere ganger over lengre tid. 2

3 Svarene på dette kan formes til mål; «Ut fra det du har fortalt meg så langt, hva vil du si at dine hovedmål med å komme hit til meg er? Hvis vi skulle jobbet sammen på en god måte, hva ville du håpe at var annerledes i fremtiden fra hvordan ting er nå?» For noen er det riktigere å jobbe seg vekk fra et problem. Da kan det være enklere å starte med hva man vet at man ikke vil: «Jeg vil ikke være deprimert», «Jeg vil ikke havne i krangler på skolen», «Jeg vil ikke føle meg redd hele tiden». I noen tilfeller kan slike utsagn være gode nok til å starte å jobbe mer spesifikt med hvor de vil være, heller enn hvor de ikke vil være. Dette gjør temaet mer fremtredende, noe som gjør det klarere for begge parter hvor man er på vei. «Når du ikke er deprimert, hvordan vil du at livet ditt skal se ut da?», «Når du ikke havner i krangler på skolen, hva vil du heller gjøre?» Når dere har kommet til en enighet, kan det være nyttig å finne en setning som oppsummerer målet: «Da er vi enige om at ett av målene dine er: å tørre å ta bussen alene til skolen». Det må være en enighet om temaer, og det må eies av personen som spør om hjelp Hovedregelen er at personen som setter målet, er personen som skal gjøre arbeidet. Dersom for eksempel en ungdom oppsøker helsetjenesten sammen med sine foreldre, må man skille mellom hva som er foreldrenes og hva som er ungdommens ønske med å oppsøke tjenesten. Eksempelvis kan foreldrene ha et ønske om at ungdommen skal slutte å skulke skolen. Årsaken til skulkingen kan være at ungdommen blir mobbet eller utestengt, og dermed ønsker at dette skal være tema for behandlingen. En grundig utforskning av bekymringene gjør at man fokuserer på det som er viktig for brukeren. Skåring av temaer Etter at temaene har blitt bestemt, er det første steget å få en initial skåre for temaet. Dette kan for eksempel temaene formuleres på denne måten: «Nå som vi har blitt enige om hvilke temar du vil jobbe med, er det fint om vi kan få en følelse av hvor du er nå med hvert av disse temaene. Dette vil gi oss en pekepinn for hvor vi starter fra, og hva du allerede har klart å oppnå på egenhånd. Vi skal sette en skåre hver gang du er her, det hjelper oss med å følge med på utviklingen mot målet du har satt deg.» «La oss se på det første målet ditt Å tørre å ta bussen alene til skolen. På en skala fra en til ti, der ti betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt, og en betyr at du ikke en gang har begynt på veien dit, og fem er halvveis mellom disse to, hvilken skåre vil du sette på veien din mot å tørre å ta bussen alene til skolen i dag?» Som nevnt over er individualiteten i HEVD-verktøyet det som gjør det unikt. Dette går igjen i hvordan måleskalaen benyttes. En skåre på 10 vil representere noe forskjellig for hver ungdom man møter, det er derfor viktig at dette er en skåre som er oppnåelig for ungdommen. Man kan også spesifisere hva man skal ha oppnådd på hver skåre, eller ved bestemte intervaller, slik at skåringsskalaen blir bedre tilpasset den enkelte bruker. Det er også viktig å huske at en lav skåre ikke nødvendigvis trenger å bety at ungdommene ikke prøver å oppnå sine mål. Ved å følge forløpet, kan dere overvåke fremgangen sammen, noe som kan føre til nyttige diskusjoner om hva som bidrar til at et mål nås, og hvordan fremgangen kan opprettholdes. Jevnlige målinger bør bli adressert ved første skåring. I de videre samtalene, kan man løfte frem temaene i begynnelsen, og skåre HEVD mot slutten av timen. Farlige og «uakseptable» temaer I de fleste tilfeller bør du ta rollen som en hjelper, en som veileder ungdommen i prosessen med å sette oppnåelige og realistiske mål. Noen ganger kan imidlertid ungdommen sette uakseptable mål, enten fordi de er farlige (f.eks. en ungdom med anoreksi som ønsker å ha som mål å gå ned 10 kilo), eller fordi målet er så urealistisk at det vil være uetisk å prøve å jobbe mot det (f.eks. en bruker med fysisk funksjons hemming som ønsker å bli en profesjonell fotballspiller), eller der målet ikke passer med hva din tjeneste kan tilby (f.eks. ønske om en fullstendig nevropsykologisk utredning i en tjeneste som ikke har ressurser til dette). 3

4 Selv om noen tema kan anses som uakseptable bør de ikke bli avvist. Selv de mest uakseptable forslagene kan bli til akseptable temaer eller mål dersom man tar seg tid til å spørre ungdommen «Hva ønsker du at blir annerledes dersom du går ned 10 kilo?». Dette gir brukeren muligheten til å snakke om sine håp og ønsker, og åpner opp for samtaler om temaer som dere kan jobbe sammen om. Hva hvis temaene endrer seg? Mål endrer seg ofte gjennom en intervensjon, og arbeidet bør endre seg i henhold til dette, dersom dette er hjelpsomt. Det er viktig å spørre seg hvor hjelpsomt det er dersom mål endrer seg regelmessig gjennom en intervensjon. Hjelp til å utforske temaer Som nevnt kan det være vanskelig for ungdommer å formulere hva som er viktig for dem, da er det din oppgave å fremme et trygt og utforskende samtaleklima. Under er en liste med ulike temaer som kan hjelpe deg med denne oppgaven. Venner Skolen Selvbilde Familie Fritid Ernæring Søvn Hjelp til å utforske liten fremgang Tidvis vil du nok oppleve at det ikke er så store endringer i HEVD-skåre over tid. Da kan det være hjelpsomt både for deg og ungdommen å utforske hvorfor fremgangen har stanset. Under er noen konkrete eksempler på hva du kan spørre om for få en forståelse av årsaken til at det stagnerer. Eksterne årsaker: «Har noe spesielt skjedd denne uken som kan ha påvirket utviklingen din?» Alliansen: «Er det noe vi kunne gjort annerledes i samtalene våre som kan hjelpe deg nærmere målet ditt?» «Er det noe jeg kunne gjøre for å gjøre det mer hjelpsomt for deg?» Modellen: «Virker måten vi jobber på fortsatt hjelpsom for deg?» «Har du noen andre tanker om hva som kan være en mer hjelpsom måte å gjøre dette på?» Motivasjon: «Føles temaene vi kom frem til i starten av vårt samarbeid fortsatt som de riktig for deg å jobbe mot?» «Hvor mye føler du at du vil jobbe mot de målene vi ble enige om?» Tips: Hvis du møter på utfordringer med å finne temaer, sette skårer eller andre ting knyttet til bruken av HEVD, kan du ta dette opp med prosjektansvarlig i din kommune. Husk også at teammøter, samarbeids møter eller lignende møteplasser for kollegaer også er gode arenaer for å diskutere hvordan man kan få mest mulig ut av HEVD. 4

5 HVA ER VIKTIG FOR DEG? NAVN: Skriv inn målene på linjene under Mål 1 Mål 2 Mål 3 Alle mål/temaer skåres på en skala fra 1 til betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt. 1 bety at du ikke en gang har begynt på veien dit, og 5 er halvveis mellom disse to. Alle tre målene skal skåres i hver samtale. Skriv inn skårene i tabellen under Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6 Time 7 Time 8 Time 9 Time 10 Time 11 Time 12 Time 13 Mål 1 Mål 2 Mål 3 5

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om å gå i psykoterapi

Om å gå i psykoterapi Til pasienter og pårørende Om å gå i psykoterapi Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. OM Å GÅ I PSYKOTERAPI Erfaring og forskning

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen,

KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen, KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen, 12.10-2016 Eller FIT? Feedback-informerte tjenester Feedback-informed treatment Samme sak, nytt navn Mer dekkende

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling, Enhet for Rus og Psykiatri, Sørlandets sykehus Kr.sand v/ Helene Ljunggren Bjørnarå Miljøobservasjon Tar utgangspunkt

Detaljer

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? v/rosanne Kristiansen, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål. Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i

Detaljer

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet? Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet? Greta Jentoft, helsesøster MpH Stikkedamen Helsesøstre opplever fortsatt at nære samarbeidspartnere ikke kjenner til faggruppen og hva den står for

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Hovedbudskap Mange organisasjoner rekrutterer ansatte eller eksterne organisasjoner til å arbeide med personer med demens. Som

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kartleggingsverktøyet DUDIT-E. Hvordan introdusere DUDIT-E?

Kartleggingsverktøyet DUDIT-E. Hvordan introdusere DUDIT-E? Kartleggingsverktøyet DUDIT-E DUDIT-E brukes når personen har et identifisert rusmiddelproblem. Kartleggingen synliggjør personens bruk av narkotiske stoffer og/eller legemidler og opplevelse av rusmidlenes

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Videreutvikling av likemannsarbeidet

Videreutvikling av likemannsarbeidet Videreutvikling av likemannsarbeidet Forum for erfaringsutveksling Veiledningstilbud Samarbeid på tvers av organisasjonene Utvikling av nye tiltak 1 Erfaringsutveksling blant likemenn Likemannen er en

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg klarer å henge

Detaljer

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23 NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

Å finne ut ved å snakke sammen

Å finne ut ved å snakke sammen Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere

Detaljer

De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn

De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn Introduction Part 4 Navn på organisasjon: Gruppeleders navn: Dato: De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn Vennligst send inn dette spørsmålsskjemaet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles. Stafettlogg Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjent med tema rus, og få høre at barn i Norge er berørt av dette. Mange barn vil også kjenne seg

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer