Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Transkript

1 Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist

2 Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle det? Hvilke hindringer finnes på veien? Hvordan uttrykker de at de strever psykisk? Hvordan hjelper vi dem sammen i dag? Hva må vi gjøre i morgen?

3 Psykisk helse - hva er det? Utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav.(helsedirektoratet, 2011) For sped- og småbarn betyr det kapasitet til å oppleve, regulere og uttrykke følelser. Dessuten utvikle nære og trygge relasjoner, utforske omgivelsene og lære. Det skjer best i en omsorgsfull kontekst der familie, samfunn og kultur bidrar med positive forventninger til barnet.(braarud,2012)

4 Hvorfor bruke ressurser på psykisk helse hos småbarn? Ny kunnskap om - forekomst av psykiske helseproblemer - hjerneutvikling - undersøkelse/ diagnostikk - effektive tiltak Reduserer/hindrer omfattende fysiske og psykiske plager Reduserer generasjons overføring av psykiske vansker Samfunnsøkono misk lønnsomt å prioritere tidlig innsats

5 Kan det være noe psykisk? Foreldre som strever med sped- eller småbarn opplever sjelden problemene som psykiske De kan oppleve barnet som vanskelig å trøste, få til å høre på voksne, urolig, klamrende o.a. De kan også oppleve at de selv strever og føler seg mislykkede

6 Psykiske vansker er normalt også i småbarnalder F 1 av 4 barn med betydelige plager ved 1,5 års alder har fortsatt plager når de går i barneskolen. (Mathiesen et al.2007) Bare 10% av småbarn som fyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose får behandling ( Wichstrom, L. et al.2014) Folkehelserapporten 2014: 7,1 % av alle 4- åringer har minst en psykisk lidelse. Ca 4 av 5 av disse med depresjon og atferdslidelse har annen psykisk lidelse i tillegg. (Wichstrøm, L. et al. 2012)

7 Familieperspektivet There is no such thing as a baby alone, there is always a baby and someone (Winnicott, Donald.)

8 Å gi omsorg Foreldre har et genetisk behov for å hjelpe avkommet å overleve Det psykologiske foreldreskapet utvikles under graviditeten og videre i møtet med barnet, men grunnlegges allerede i foreldrenes egne tidlige barndom Omsorgserfaringer overføres mellom generasjoner

9 Gjentatte erfaringer skaper forventninger om foreldres: - tilgjengelighet (Er du der når jeg trenger deg?) - responsivitet (Forstår du meg og gir meg det jeg trenger?) - regelmessighet (Er det mønstre i det du gjør med meg?) - gjensidighet ( Forstår du at vi er to personer sammen?) - forutsigbarhet (Kan jeg kjenne deg igjen i det du gjør?) Hva opplever barnet?

10 Hvem er du- og hvem er jeg? Barnet lærer om relasjoner i samspill med sine nære voksne Barnet utvikler sin forståelse av hva som er mulig og hva som forventes i relasjon med andre mennesker Barnet utvikler gjennom samspillet selvforståelse og selvtillit

11 Hva utfordrer omsorgsutøvelsen? Forhold ved foreldrene som psykiske helseproblemer, svake intellektuelle evner, personlighetforstyrrelser, rusmisbruk, vansker i parforholdet mm Forhold ved barnet som prematuritet, sykdom,skade, funksjonshemming, vanskelig temperament mm Forhold ved situasjonen som kortvarig stress/traumer, langvarig slitasje, mangel på støttende nettverk og kulturell tilhørighet mm

12 Barnets hjerne er i sterk utvikling Ved fødsel er alle viktige hjernestrukturer klare Vekstspurt fra siste trimester til ca 2 årsalder Dannelse og tilbakedannelse av synapser mellom hjerneceller er avgjørende for hjernens fungering Prosessen styres av påvirkning eller mangel av påvirkning fra omgivelsene = Omsorgsbetingelsene

13 Samlet påkjenning viktigere enn enkeltfaktorer Opphopning av risiko og varighet av belastning er av stor betydning for både fysisk helse, psykisk helse og intelligensutvikling hos barn. Ved mer enn 4 risikofaktorer mangedobles både fysisk og psykisk sykdomsforekomst (ACE, Felitti et al.1998).

14 Sårbar eller ekstra mottagelig? Sårbare er personer som tåler mindre stress Robuste de som tåler mer Resiliente som konsekvens av motgang som barnet tåler og takler= løvetannbarn? Ekstra mottagelige: Noen barn ser ut til å påvirkes mer av miljøet de lever i både på godt og vondt ( Belsky,2005) Orkidébarn Det vil si at miljøpåvirkninger filtreres mindre og det blir både deres styrke og svakhet (Kvello, 2013)

15 Beskyttelsesfaktorer De barna som tåler påkjenninger best: får god og stabil omsorg fra minst en nær voksen har positiv appell har ett eller flere områder de mestrer som verdsettes av dem selv eller andre har støttende slekt/nettverk

16 Hvordan viser småbarna at de strever psykisk? Stress kommer i hovedsak til uttrykk på to måter: Lav toleranse for motgang og mye sinne ( fight- reaksjoner) Tilbaketrekning og engstelse ( flightreaksjoner) Frys-reaksjoner når det ikke er mulig å kjempe eller komme seg unna. Ofte assosiert med depresjon

17 Psykiske forstyrrelser hos sped- og småbarn Traumatiske stressforstyrrelser Deprivasjon/mishandlingsforstyrrelse Forstyrrelser i stemning og affekt Reguleringsforstyrrelser Søvnproblemer/spiseproblemer Tilpassningsforstyrrelser Forstyrrelser i relatering og kommunikasjon

18 Hva trenger småbarnsfamiliene? Bli fanget opp tidlig, mens problemene er små Møte et koordinert hjelpeapparat Få tilpasset og respektfull hjelp Få hjelp som er basert på kunnskap om hva som fører til utvikling og mestring Samhandlingskonferanse n 2016

19 Beh... Indikerte tiltak for barn i høyrisiko Selektive tiltak for barn i grupper med forhøyet risiko Forebyggende tiltak for alle barn

20 Målgrupper for innsats: Gravide som trenger hjelp til å styrke båndet mellom seg og barnet Foreldre og barn med samspillsvansker, tilknytningsproblematikk Sped- og småbarn med egenproblematikk som emosjonelle vansker, prematuritet, atferdsvansker, reguleringsvansker, søvn/spisevansker, ruseksponering, utviklingsforstyrrelser, traumatisering, sosial tilbaketrekking mv. Sped/småbarn som lever i høyrisiko pga foreldre med psykiske vansker, rusmisbruk, vold, svært unge/umodne, kognitivt svake, sosialt utsatte Sped/ små i familier med særlig vanskelige livsomstendigheter; fosterhjem, adoptivhjem, asylmottak, krisesenter mv.

21 Hva samhandler vi om i dag? Bufetat og BUP: - Konsultasjonsteam - Veiledningsgruppe i diagnostikk 0-3 år Barneavdelingen og BUP: - PrematurPro (Utvikling og samspill) Høgskulen og BUP : - Videreutdanning Psykososialt arbeid 0-4 år Kommune, Bufetat og BUP: - Småbarndagar- årlig konferanse - Undervisning VOP og BUP - Foreldregruppe, barn som pårørende

22 Aktuelle spørsmål : Får mødre som strever allerede i svangerskapet tilstrekkelig hjelp? Hvorfor kommer hjelpen så sent til familier som mange vet lever med opphopning av risikofaktorer? Blir resultatet av at hjelpeapparatet er så oppdelt fragmenterte, svake og sporadiske tiltak i de mest utsatte familiene? Får vi hjulpet for få av de problemgruppene der våre tiltak med en mindre innsats kan forandre barnets og familiens utviklingsvei?

23 Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst kan få varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Utrygg og desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer Jo svakere og mer skadelig barneomsorgen er, desto mer overføres den over generasjoner Fare for milde serietiltak som ikke bedrer omsorgsevnen ( Mørch, W-T.NOU 2012:5)

24 Små barn - store muligheter? Gi tett nok oppfølging til alle småbarnsfamilier Finne raskere de barna som har en spesiell påvirkelighet og trenger særlig utviklingsstøtte Finne tidligere de familiene som trenger et støttende stillas rundt seg for å gi god nok omsorg Redusere generasjonsoverføring av psykiske vansker

25 Faglige anbefalinger: Bufdir og Rambølls anbefalinger 2015: 1. Utarbeidelse av nasjonale retningslinjer som gir råd om aktuelle kartleggingsverktøy og kunnskapsbaserte metoder i arbeidet med spedog småbarn og deres foreldre 2. Bevilge midler til å styrke kompetansen på å avdekke sped- og småbarn i omsorgssvikt i barnehager og helsestasjoner 3. Styrke utøverkompetansen overfor sped- og småbarn i kommunene Sammen med tiltak for å styrke sentrene for foreldre og barn anslås som et minimum en årlig innsparing på 1,2 milliarder kroner for et årskull med barn sett over et helt livsløp.

26 Familiens hus Samorganisere og samlokalisere alle kommunale tjenester for barn, unge og deres foreldre Samorganisere spesialisthelsetjeneste r for barn og unge og samlokalisere med Bufetat Styrke og avtalefeste samarbeid mellom VOP og BUP

27 Bedre tjenester Ingen ventetid for foreldre Faste kommunale team som møter hver barnehage regelmessig ( Slik bl.a. Førde har planlagt med otteteamet) Faste møter med spesialisthelsetjene sten for alle kommunale team Ressurser til hjemmebesøk hos alle førstegangsforeldre Ressurser til å gi intensiv og langvarig nok hjelp til familier med stor opphopning av risiko ( som for eksempel Familiambulatorier)

28 Styrket samhandling Større kompetansebredde = bedre vurderinger og mer effektive tiltak Intensivere generell fagutvikling Bedre ressursutnyttelse Utfordre dysfunksjonelle holdninger: - for sterk identifisering foreldre eller med barnet fører ofte til - vente og se for lenge

29 Tillit må bygges og fornyes Kontinuitet i relasjon til familier som strever Relasjonsbygging mellom hjelpere og systemer Smidig og fleksibel samhandling fortløpende Do unto others as you would have others do unto others

30 Litteraturtips Holme, H. Olavesen, E.S., Valla, L. & Bergum Hansen, M. (2016) Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling Moe, V., Slinning, K. & Bergum Hansen, M.(2012) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Gyldendal Risjord,E. & Goksøyr, A. (2015) Hvordan nå de minste barna? Erfaringer fra omorganisering av BUP i distriktet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol.52, nr 2. Sund Sjøvold,M. & Furuholmen, K. (2015) De minste barnas stemme. Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn