KULTURELLE PERSPEKTIVER

Transkript

1 COS PARENTING ERFARINGSSEMINAR KULTURELLE PERSPEKTIVER Å vurdere tilknytingsteori i en kulturell sammenheng er viktig fordi teorien brukes aktivt for å forstå relasjoner og blir dermed også et vurderingsgrunnlag for å vurdere relasjonskvalitet og mikroseparasjoner mellom foreldre og barn. Torsteinson, Brandtzæg & Smith, under arbeid 2 Er tilknytning et universelt fenomen, eller har det forskjellig betydning i ulike kulturer? HVA ER KULTUR OG HVA ER RELEVANSEN FOR TILKNYTNING? I foredraget ser vi på kulturbegrepet i en relasjons sammenheng og kan defineres som de verdier, normer og ideer i samfunnet som preger omsorgsatferden. (Greenfield & Keller, 2004) Foreldreskap representerer en vesentlig kulturell aktivitet, og kan sees på som en av de viktigste mekanismene for å overføre kulturelle verdier og atferd. (LeVine, 1977) Særlig tenker man seg at et viktig skille er forskjellen mellom kollektivistiske kulturer og kulturer kan karakteriseres som mer indiviualistisk orienterte. Keller (2003)

2 TILKNYTNING SOM BIOLOGISK FENOMEN Bowlby var interessert i biologi, etologi og evolusjonteori. Han hevdet at det fremmet overlevelse om avkommet kunne søke omsorgspersonen for nærhet og også holde seg fysisk nær omsorgspersonen. Dyrestudiene til Harlow og Lorenz viste det ikke var tilgang på mat som gjorde at relasjon var viktig, men snarere at tilgangen på relasjon fremmet beskyttelse og beroligelse. Vil tilknytningen se annerledes ut der omsorgsgivingen er organisert ved at det er flere som passer på barna? FORSKNING PÅ MONOTROPIHYPOTESEN MODERNE SYN PÅ MONOTROPIHYPOTESEN Tronick ofl observerte at barn i Efe kulturen så og si aldri ble overlatt til seg selv og at det ofte var flere personer sammen med barnet samtidig. Han observerte også at denne omsorgstilen startet allerede i nyfødt alderen, og det var også vanlig at spedbarna kunne ammes av andre damer, selv når mor var i nærheten. Faktisk var det slik at de tilbragte mere tid sammen med andre omsorgspersoner enn moren sin, bortsett fra om natten. (Morelli& Tronick, 1991) Kulturforskning har igjennom flere studier som bekrefter at menneskebarn vokser opp med flere omsorgspersoner. Det er likevel ikke slik at vi kan utelukke at en omsorsperson er mere viktig og effektiv i å regulere emosjoner enn andre, selv om barnet passes på av flere. (Brandtzæg,Torsteinson & Smith, under arbeid).

3 TILKNYTINGSSTRATEGIER Er mikrokvaliteter i samspillet kulturuavhengige eller bør vi ta kulturspesifikke hensyn? Ainsworth - «Infancy in Uganda». Mønsteret i tilknytning dannes på bakgrunn av samspillserfaringer over tid. Barn tilpasser seg foreldretilgjengelighet, fordi forbindelse er livsviktig. Forskning viste tidlig en sammenheng mellom ulike dimensjoner ved foreldrenes omsorgsatferd bl.a. sensitivitet og tilkntyningstrygghet (Ainsworth m.fl. 1978). Hvordan fordeler kategoriene A, C og D seg i ulike kulturer? Kulturer som oppmuntrer til individualitet ser ut til å fremme flere A Kulturer hvor felleskap og nærhet anses som viktig ser ut til å fremme flere C 12

4 METASTUDIER Prosentandelen som klassifiseres som trygge er nokså lik på tvers av studier, dvs mellom 60-70% evt. befolkningen (F.eks. Nakagawa m.fl. 1992; Sagi & Lewkowicz, 1987; van IJzendoorn& Kroonenberg, 1988) Fordelingen av de utrygge i C og A synes å være ulikt fordelt i kulturer. ØST VS VEST Tyskland: De fleste utrygge ble plassert i A (Grossman m fl. 1988) Japan, Israel, Indonesia, Korea: De fleste utrygge plasseres i C (Miake m fl , van IJzeendooorn, 2008; Zevalkink mfl, 1999; Jin, 2012) Andelen D barn: % (van IJzendoorn, 1999) I høyrisikopopulasjoner er andelen opp mot 80% BRUK AV FREMMEDSITUASJONEN PÅ TVERS AV KULTURER (KERMOIAN & LIEBERMAN, 1986) Guisii i Kenya er annerledes i omsorgsutøvelse ved at mange deler på ansvaret for den lille, men det er mor som utøver den fysiske og intime omsorgen. N= 26. Fremmedsituasjonen (modifisert utenfor hvert lille hus/hytte) 61 % trygge, 54 % utrygge Barnas gjenforeningsatferd var influert av kultur, håndhilset ved gjenforening (ivrig vs ambivalent, knapt). BRUK AV NARRATIVE INTERVJUER PÅ TVERS AV KULTURER (GOJMAN M FL. 2012) Spanske middelklassefamilier i urbane strøk og indiske bondefamilier i rurale omgivelser Høy korrelasjon i begge grupper mellom foreldres representasjon (AAI), responsiv omsorg (ved hjemmeobservasjoner) og tilknytningsstil (ved fremmedsituasjonen). Relativt lite forsket på på tvers av kulturer.

5 HVA ER ET TRYGT BARN? Mødre og eksperter fra Kina, Columbia, Tyskland, Israel, Japan og USA. Hva er et «ideal barn» i ulike kulturer? Sorterte bilder ut fra forestillinger om mødres idealbarn og for ekspertene optimalt trygge barn. Stor samsvarhet mellom mødre og eksperter og på tvers av land. (Posada m fl. 1995) Hva et barn er og hva en mor er er likevel sterkt preget av kultur (Bornstein, 2002; Shand, 1998) Er omsorgsatferd som fremmer tilknytningen kulturavhengig? I tråd med Ainsworth har mange krysskulturelle studier bekreftet omsorgsgivers sensitivitet til barnet som en viktig forløper og prediktor for trygg tilknytning.

6 POSADA STUDIE 1 AV OMSORGSATFERD OG TILKNYTNING Posada mfl så på sensitivitets - trygghets sammenhengen i middelklasseutvalg i Columbia. Så på både mødre atferd og barneatferd AQS. Resultatene indikerte at sensitivitet og trygghet var signifikant relatert slik det var observert i ordinære hverdagssituasjoner (r =.48). Flere studier støtter aksept og tilgjengelighet som relevant begrep for trygg tilknytning i ulike kulturer. Finner ingen studier som indikerer at dette burde ha mindre betydning. 22 Mødres kontrollende atferd sees ofte som en motsetning til samarbeid. Dette har imidlertid vist seg å kunne ha en annen betydning i andre kulturer. SAMARBEID/ KONTROLL I ULIKE KULTURER Finner mer kontrollerende atferd hos mødre med kollektivitistisk bakgrunn (Carlson & Harwood, 2003; Takahashi, 1990; Tomlinson et al., 2005). Har da ikke sammenheng med usikker tilknytning, men en større sannsynlighet for trygg (Carlson & Harwood, 2003; Valenzuela, 1997; Zevalkink et al., 1999). Kontroll blir ikke sett på som forstyrrende på samme måte i kollektivistiske kulturer når forholdet ellers er preget av varme og aksept, men et middel for å oppdra et lydig, oppmerksomt barn (Carlson & Harwood, 2003). 23

7 HVA ER EN IDEALMOR I ULIKE KULTURER? N= 751, 26 kulturelle grupper fra 15 land Hva er en «idealomsorgsperson» i ulike kulturer? Brukte Maternal Behavior Q-Set for å reflektere over egne ideer om foreldreatferd Sterk enighet om idealmoren i tråd med ideer fra tilknytningsteori om sensitivitet Mødre som bodde landlig, med lav inntekt og som hadde mange barn vurderte sensitivitet som mindre viktig (Mesman, mfl 2015). Andre punkter mødrene i høy grad var enige om var: positiv affekt, varme og fysisk kontakt ER FORELDRE MED MINORITETSBAKGRUNN MINDRE SENSITIVE? En gjennomgang av 27 studier (de fleste fra USA) viser at foreldresensitivitet generelt sett er lavere i etniske minoritetsgrupper (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012). Gjennomgangen av studier fant at kultur ikke kan forklare den lavere sensitiviteten. Det er funksjon som er det sentrale i tilknytningsteori. Hovedårsaken til forskjellen ligger i forskjeller i familiestress. Alan Sroufe,

8 29