Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Transkript

1 Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost:

2 Innhold Innledning... 3 Barns forståelse av døden... 3 Sorgreaksjoner... 4 Håndtering av barns sorg... 5 Hvordan samarbeide med foresatte... 6 Konklusjon... 8 Litteraturliste... 9 Lenker

3 Innledning Temaet vi har valgt er sorg. Grunnen til at vi valgte dette temaet, er fordi vi synes det er interessant, og at det er viktig å ha kunnskap om dette for å kunne møte barn som er i sorg på best mulig måte. Fokuset vårt er på barn mellom 3-6 år. Vi vil ta for oss barns forståelse av død, hvordan de reagerer etter et dødsfall, hvordan vi som voksne skal håndtere situasjonen og samarbeide med foresatte. Vårt utgangspunkt for denne sidens innhold er boken "Sorg hos barn - en håndbok for voksne" av Atle Dyregrov. Barns forståelse av døden Barns forståelse av døden utvikles parallelt med barnets tankemessige modning gjennom barndommen. (Dyregrov 2010:15). Utviklingen kan skje i ulikt tempo, men utviklingsgangen er det samme. Tankeutviklingen går fra konkret til abstrakt, fra noe barnet kan se, til noe som de verken kan se, høre eller ta på. Barn under fem år oppfatter ikke døden som noe permanent, men noe som er gjenkallelig eller reversibelt. De mangler også en langsiktig forståelse av betydningen av dødsfall, noe som kan resultere i at de kan reagere lite på den første beskjeden om hva som har hendt, og at de kommer senere og lurer på når mor eller far kommer tilbake, etter et dødsfall. Bugge (2008) henviser til en studie som ble gjort blant barn om deres forståelse av døden i Dette studiet viste at yngre barn ofte ikke forstod at døden er universell. De eksluderte seg selv og sine nærmeste fra tanken om døden. På grunn av sin før-logiske tankegang, kan små barn lett ha feiloppfatninger om hva som forårsaket dødsfallet. Dette har sin bakgrunn i magisk tenkning, som går ut på at barnet opplever seg selv som sentrum for de fleste ting, og lett kan tro at deres tanker, følelser, ønsker og handlinger kan være årsak til det som skjer med dem eller andre rundt seg. Barn kan dermed lett få skyldfølelse for noe som ikke er deres skyld. Barn i barnehagealder er konkrete, og kan derfor bli forvirret dersom en voksen omskriver eller bruker abstrakte forklaringer på døden eller hvordan døden inntraff. Selv om et barn ikke forstår betydningen av døden enda, kan barnet allikevel få sterke reaksjoner når de opplever at noen de kjenner dør. 3

4 Sorgreaksjoner Barns reaksjoner på dødsfall vil variere individuelt og ut ifra hvordan dødsfallet skjer. Ifølge Dyregrov (2010) vil mental forberedelse for barnet og å ha mulighet til å ta avskjed hjelpe godt med i sorgbearbeidelsen. Barnet har ikke alltid denne muligheten, særlig ved dødsfall som skjer uten noe som helst forvarsel. Uansett vil dødsfallet gi umiddelbare sorgreaksjoner. En av de umiddelbare sorgreaksjonene kan være sjokk og vantro, og viser seg ved at barnet nekter for at det som har skjedd er sant, og vil holde det på avstand. Dette er en beskyttelsesmekanisme som gjør at vi kan ta inn dødsfallet litt etter litt, slik at det hele ikke vil bli truende på barnet. Allikevel er barnets følelser i utvikling slik at dets opptreden kan bli apatisk og lamslått. Barnet kan også fortsette med helt vanlige aktiviteter som før, for å skape trygghet rundt seg. I de mer vanlige sorgreaksjonene er angst framtredende, som kan gi utløp for redsel for at noe kan skje dets egne foreldre og søsken. Det kan resultere i at barnet vil være mer med foreldrene sine, bli mer klengete og redd for å være alene. Ofte vil barnet ligge ved foreldrene på grunn av samværet. Ønsket om samvær kan også være av redsel for at det selv kan dø etter at det har lagt seg, og redsel for at noe nytt og trist skal skje. Gjenopplevelser av hendelsen kan gi mareritt og problemer med å sove, og denne nærheten vil føles trygt og hjelpe litt på nattesøvnen. Barnet kan bli mer følsom for lyder rundt seg. Dette kan medføre smerter i muskler og hode, og igjen, noen ganger føre til posttraumatiske reaksjoner. Dette kjennetegnes av påtrengede minner knyttet til spesefikke hendelsen. Minne kan dukke opp spesielt ved enkelte lyder, lukter, bilder, bevegelser, samtale eller en handling. Disse minnene er ofte fulgt av sterke følelsesmessige reaksjoner, spesielt angst. (Bugge 2008:182) Dersom barnet får et nytt søsken, kan det være skremmende for barnet av den grunn at et nytt dødsfall kan skje. Savnet og gråten kan vise seg i korte perioder av gangen, men barnet kan også isolere seg og være for seg selv. Å skylde på annet enn hendelsen for å berolige foreldrene kan også ha en framtreden. Barnet kan også ønske å lete etter den døde, å føle et nærvær ved å bruke den dødes klær som et overgangsobjekt, eller å overta dets atferd. Dette kan hjelpe på tapet, men kan fort bli vanskelig, og barnet kan trenge hjelp til å komme videre. 4

5 Barnets sinne kan vise seg på forskjellige måter ved for eksempel å være sint over døden eller på Gud for at personen er borte, at noen ikke forhindret det grusomme i å skje, eller sinne mot den som eventuelt er ansvarlig. Det hender at barnet kan føle skyld og skam etter dødsfallet ved at barnet kan tro at dets tanker eller noe det gjorde kan ha resultert i hendelsen. Andre former for sorgreaksjoner kan være regressiv atferd, slik som å tisse på seg igjen, bli mer klengete og barnslig. Noe av det motsatte kan være at barnet trekker seg tilbake sosialt på grunn av andre barns kommentarer og mangel på forståelse og uttrykk. Barna som ikke vet hvordan de skal reagere på sin venns sorg, kan også prøve å løse situasjonen ved å la være å ta kontakt. Ulike fantasier, ofte på grunn av feilinformasjon, kan oppstå rundt hendelsen som kan gjøre barnet redd. Dessverre kan den vanskelige livssituasjonen gi mange vanskelige spørsmål som barnet strever med. Det kan føre til fremtidspessimisme, det vil si å få vonde tanker om sin egen fremtid. Noe positivt som bør trekkes frem er barnets mulighet for vekst og modning etter dødsfallet, der prososial atferd som medfølelse og omtanke for andre blir sterkere. Hvordan barn reagerer på dødsfall er veldig individuelt. Dette er viktig å ta i betraktring når man skal håndtere barns sorg. Dersom foresatte eller barnehagepersonale føler at de trenger veiledning eller mer informasjon om barns sorgreaksjoner kan de besøke senter for krisepsykologi sine nettsider krisepsyk og barn og unge i sorg. Håndtering av barns sorg Dersom barns sorg forårsakes av et dødsfall, kan det være vanskelig for voksne å vite hvordan de skal håndtere dette. Dyregrov understreker viktigheten av å være åpen og ærlig med barnet. Noen voksne tror de skjermer barn for sorg og smerte ved å gi dem en harmonisk omskrivning av det som faktisk har skjedd, f.eks. ved å si at den døde har reist til himmelen eller bare gått inn i en dyp søvn. Dette gagner ikke barnet, det fører bare til at deres sorg blir preget av mye forvirring; hvorfor dro mor til himmelen, når kommer hun tilbake igjen, eller når kommer hun til å våkne fra den dype søvnen? Det gjelder å være åpen og ærlig med barnet fra første stund, slik at det får bearbeide sin sorg basert på faktiske opplysninger. 5

6 Tålmodighet er et nøkkelord når det gjelder håndtering av barns sorg. Sørgende barn har ofte behov for å få svar på ulike spørsmål om den døde og/eller omstendighetene rundt den døde. De kan stille samme spørsmål gjentatte ganger for å forstå hva det er som har skjedd. Det kan være vanskelig, og til tider slitsomt, å svare på slike spørsmål, og det er da det er viktig å huske på å ivareta barnets behov. Noen barn, derimot, nekter plent å snakke om den døde eller om sin egen sorg. Da er det viktig at voksne ikke presser barnet til å snakke, men finner anledninger der det er naturlig å snakke om det. Forskningen til Raveis m.fl, som omtalt i Dyregrov (2010), viser at åpen kommunikasjon om det som har skjedd fører til mindre depresjon og angst. Det er viktig å snakke med barnet om selve sørgeperioden, og forberede barnet på at tiden foran dem vil være vond, men at det gradvis vil bli bedre. Det er også viktig å formidle at det er helt greit å føle glede, det er ingen som forventer at de skal være triste hele tiden. Å snakke med barnet om eventuelle skyldfølelser og selvbebreidelser er også på sin plass. Da gjelder det å forsikre barnet om at det som skjedde ikke var deres feil, og det er også viktig å formidle at selv om f.eks mor er død, vil andre i familien ta vare på barnet. Det er ikke nødvendig å skjerme barn mot ritualer i sorgprosessen, som f.eks. begravelse. Begravelsen er med på å virkeliggjøre tapet av den døde, og Dyregrov understreker at barn har samme behov som voksne for å få et grep om det som har skjedd. For voksne som er berørt av tapet er det viktig at de ikke skjuler sin sorg for barnet, da dette kan ha en negativ virkning. Voksne formidler da at det ikke er greit å vise følelser, og dette vil skape en sperre i kommunikasjonen som er så viktig for barns sorgbearbeidelse. Lek er en naturlig og viktig måte for barn å bearbeide sin sorg på. De leker ofte det samme om og om igjen, og det er viktig at voksne lar dem får gjøre dette. Samtidig må man passe på at barnet ikke blir ensomt i sin lek. Da kan den voksne f.eks. leke sammen med barnet for å passe på at barnet ikke lukker seg helt inn i seg selv. Derfor er det viktig at barnehagen samarbeider med foresatte, og eventuelt andre instanser som BUP og PPT. Hvordan samarbeide med foresatte "Noe av det viktigste i arbeidet med barn og ungdom i sorg er å støtte opp om familiens mestring av situasjonen"(bugge, 2008:115). 6

7 Barnehagen og foresatte skal ha et godt samarbeid, der det er gjensidig utveksling av informasjon vedrørende barnet. Dette er spesielt viktig ved sykdom, ulykker eller dødsfall.(skolebarn og sorg). Barnehagen bør utforme en beredskapsplan i forkant av evt. uforutsette hendelser. Beredskapsplanen skal inneholde en mal på hvordan ansatte bør foreholde seg til eventuelle ulykker som skjer i barnehagen, og hvordan man skal følge opp ved dødsfall som berører barn og ansatte i barnehagen. En nødvendighet kan være å kalle inn til et felles foreldremøte der det blir gitt informasjon om beredskapsplanen og hva denne innebærer. Da er det viktig å forsikre seg om at alle foreldre har forstått informasjonen. Dagens barnehager er preget av mangfold, derfor kan det være nødvendig å oversette den gitte informasjonen til andre språk, eller evt. ha en tolk tilstede under møtet. En beredskapsplan kan inneholde disse punktene: Barn skal få en kort og konkret informasjon om det som har skjedd. Personalet må gi informasjon til foresatte Med tanke på oppfølging etter en ulykke: Ha en samtale med barna om situasjonen og vær forbredt på enkeltbarns reasjoner og atferd. Diskuter hendelsen med resten av personalet, og vurder hvordan situasjonen ble håndtert da ulykken skjedde. Dersom det er nødvendig med videre bearbeiding må personalet kontakte fagpersoner. Det kan være nødvendig å kontakte BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) dersom barnet har vansker som høy grad av angst, spiseforstyrrelser, tilbakeskritt av den kognitive utviklingen, selvdestruktiv atferd, selvbebreidelse, skyld eller ønske om å dø (Bugge, 2008). 7

8 Konklusjon Vi kan konkludere med at barn i barnehagealder har en konkret forståelse av døden, og det er viktig at vi voksne gir tilstrekkelig informasjon tilpasset barnets modningsnivå. Reaksjonene etter dødsfall kan være forskjellige og det er viktig å se hvert enkelt barn og dets situasjon. Det er derfor viktig å finne ut hvilke tiltak som bør bli satt i gang. Når en vet at det finnes et problem, er det viktig å jobbe for at barnet skal få bearbeide sin sorg. I forbindelse med dette er det viktig med god kommunikasjon og samarbeid med foresatte. Derfor anbefaler vi at barnehagen har en beredskapsplan klar. 8

9 Litteraturliste Bugge, K., Eriksen, H. og Sandvik, O., (red.), (2008). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Bugge, K. E, Grelland, E.,Schrader, L. (2007). Skolebarn og sorg. URL: E/skolebarn+og+sorgsiste2nett.pdf. Lest: Dyregrov, A., (2008). Sorg hos barn - en håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Barn og unge i sorg - Senter for krisepsykologisorgsenteret. Bergen, URL: Lest: Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Senter for krisepsykologi. Bergen, URL: Lest: Skogøy, B.E, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinik. URL: Lest: Utdanningsforbundet, (2011). PP-tjenesten. Oslo: Utdanningsforbundet, URL: Lest Bilder: Alle bilder vi har brukt, er enten av oss selv, eller som vi har tatt selv. 9

10 Lenker Bugge, K. E, Grelland, E.,Schrader, L. (2007). Skolebarn og sorg. URL: E/skolebarn+og+sorgsiste2nett.pdf. Lest: Denne nettsiden ga oss blant annet nyttig informasjon om foreldresamarbeid. Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Barn og unge i sorg - Senter for krisepsykologisorgsenteret. Bergen, URL: Lest: Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Senter for krisepsykologi. Bergen, URL: Lest: Disse nettsidene valgte vi å lenke til fordi de kan være nyttig for foresatte, barnehageansatte som trenger råd eller informasjon om barn og sorg. Skogøy, B.E, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinik. URL: Lest: Denne nettsiden fokuserer på barnepsykologi. Her kan barn og foresatte få tilbud om samtale med psykolog eller psykiater. Utdanningsforbundet, (2011). PP-tjenesten. Oslo: Utdanningsforbundet, URL: Lest Nettsiden fokuserer på barn med vanskelige opplærings- eller oppvekstsituasjoner. - Disse nettsidene kan være et redskap for voksne som vil lære mer om barn og sorg. PPtjenesten og BUP er viktige samarbeidsinstanser i dagens barnehager. 10