Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis."

Transkript

1 Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost:

2 Innhold Innledning... 3 Barns forståelse av døden... 3 Sorgreaksjoner... 4 Håndtering av barns sorg... 5 Hvordan samarbeide med foresatte... 6 Konklusjon... 8 Litteraturliste... 9 Lenker

3 Innledning Temaet vi har valgt er sorg. Grunnen til at vi valgte dette temaet, er fordi vi synes det er interessant, og at det er viktig å ha kunnskap om dette for å kunne møte barn som er i sorg på best mulig måte. Fokuset vårt er på barn mellom 3-6 år. Vi vil ta for oss barns forståelse av død, hvordan de reagerer etter et dødsfall, hvordan vi som voksne skal håndtere situasjonen og samarbeide med foresatte. Vårt utgangspunkt for denne sidens innhold er boken "Sorg hos barn - en håndbok for voksne" av Atle Dyregrov. Barns forståelse av døden Barns forståelse av døden utvikles parallelt med barnets tankemessige modning gjennom barndommen. (Dyregrov 2010:15). Utviklingen kan skje i ulikt tempo, men utviklingsgangen er det samme. Tankeutviklingen går fra konkret til abstrakt, fra noe barnet kan se, til noe som de verken kan se, høre eller ta på. Barn under fem år oppfatter ikke døden som noe permanent, men noe som er gjenkallelig eller reversibelt. De mangler også en langsiktig forståelse av betydningen av dødsfall, noe som kan resultere i at de kan reagere lite på den første beskjeden om hva som har hendt, og at de kommer senere og lurer på når mor eller far kommer tilbake, etter et dødsfall. Bugge (2008) henviser til en studie som ble gjort blant barn om deres forståelse av døden i Dette studiet viste at yngre barn ofte ikke forstod at døden er universell. De eksluderte seg selv og sine nærmeste fra tanken om døden. På grunn av sin før-logiske tankegang, kan små barn lett ha feiloppfatninger om hva som forårsaket dødsfallet. Dette har sin bakgrunn i magisk tenkning, som går ut på at barnet opplever seg selv som sentrum for de fleste ting, og lett kan tro at deres tanker, følelser, ønsker og handlinger kan være årsak til det som skjer med dem eller andre rundt seg. Barn kan dermed lett få skyldfølelse for noe som ikke er deres skyld. Barn i barnehagealder er konkrete, og kan derfor bli forvirret dersom en voksen omskriver eller bruker abstrakte forklaringer på døden eller hvordan døden inntraff. Selv om et barn ikke forstår betydningen av døden enda, kan barnet allikevel få sterke reaksjoner når de opplever at noen de kjenner dør. 3

4 Sorgreaksjoner Barns reaksjoner på dødsfall vil variere individuelt og ut ifra hvordan dødsfallet skjer. Ifølge Dyregrov (2010) vil mental forberedelse for barnet og å ha mulighet til å ta avskjed hjelpe godt med i sorgbearbeidelsen. Barnet har ikke alltid denne muligheten, særlig ved dødsfall som skjer uten noe som helst forvarsel. Uansett vil dødsfallet gi umiddelbare sorgreaksjoner. En av de umiddelbare sorgreaksjonene kan være sjokk og vantro, og viser seg ved at barnet nekter for at det som har skjedd er sant, og vil holde det på avstand. Dette er en beskyttelsesmekanisme som gjør at vi kan ta inn dødsfallet litt etter litt, slik at det hele ikke vil bli truende på barnet. Allikevel er barnets følelser i utvikling slik at dets opptreden kan bli apatisk og lamslått. Barnet kan også fortsette med helt vanlige aktiviteter som før, for å skape trygghet rundt seg. I de mer vanlige sorgreaksjonene er angst framtredende, som kan gi utløp for redsel for at noe kan skje dets egne foreldre og søsken. Det kan resultere i at barnet vil være mer med foreldrene sine, bli mer klengete og redd for å være alene. Ofte vil barnet ligge ved foreldrene på grunn av samværet. Ønsket om samvær kan også være av redsel for at det selv kan dø etter at det har lagt seg, og redsel for at noe nytt og trist skal skje. Gjenopplevelser av hendelsen kan gi mareritt og problemer med å sove, og denne nærheten vil føles trygt og hjelpe litt på nattesøvnen. Barnet kan bli mer følsom for lyder rundt seg. Dette kan medføre smerter i muskler og hode, og igjen, noen ganger føre til posttraumatiske reaksjoner. Dette kjennetegnes av påtrengede minner knyttet til spesefikke hendelsen. Minne kan dukke opp spesielt ved enkelte lyder, lukter, bilder, bevegelser, samtale eller en handling. Disse minnene er ofte fulgt av sterke følelsesmessige reaksjoner, spesielt angst. (Bugge 2008:182) Dersom barnet får et nytt søsken, kan det være skremmende for barnet av den grunn at et nytt dødsfall kan skje. Savnet og gråten kan vise seg i korte perioder av gangen, men barnet kan også isolere seg og være for seg selv. Å skylde på annet enn hendelsen for å berolige foreldrene kan også ha en framtreden. Barnet kan også ønske å lete etter den døde, å føle et nærvær ved å bruke den dødes klær som et overgangsobjekt, eller å overta dets atferd. Dette kan hjelpe på tapet, men kan fort bli vanskelig, og barnet kan trenge hjelp til å komme videre. 4

5 Barnets sinne kan vise seg på forskjellige måter ved for eksempel å være sint over døden eller på Gud for at personen er borte, at noen ikke forhindret det grusomme i å skje, eller sinne mot den som eventuelt er ansvarlig. Det hender at barnet kan føle skyld og skam etter dødsfallet ved at barnet kan tro at dets tanker eller noe det gjorde kan ha resultert i hendelsen. Andre former for sorgreaksjoner kan være regressiv atferd, slik som å tisse på seg igjen, bli mer klengete og barnslig. Noe av det motsatte kan være at barnet trekker seg tilbake sosialt på grunn av andre barns kommentarer og mangel på forståelse og uttrykk. Barna som ikke vet hvordan de skal reagere på sin venns sorg, kan også prøve å løse situasjonen ved å la være å ta kontakt. Ulike fantasier, ofte på grunn av feilinformasjon, kan oppstå rundt hendelsen som kan gjøre barnet redd. Dessverre kan den vanskelige livssituasjonen gi mange vanskelige spørsmål som barnet strever med. Det kan føre til fremtidspessimisme, det vil si å få vonde tanker om sin egen fremtid. Noe positivt som bør trekkes frem er barnets mulighet for vekst og modning etter dødsfallet, der prososial atferd som medfølelse og omtanke for andre blir sterkere. Hvordan barn reagerer på dødsfall er veldig individuelt. Dette er viktig å ta i betraktring når man skal håndtere barns sorg. Dersom foresatte eller barnehagepersonale føler at de trenger veiledning eller mer informasjon om barns sorgreaksjoner kan de besøke senter for krisepsykologi sine nettsider krisepsyk og barn og unge i sorg. Håndtering av barns sorg Dersom barns sorg forårsakes av et dødsfall, kan det være vanskelig for voksne å vite hvordan de skal håndtere dette. Dyregrov understreker viktigheten av å være åpen og ærlig med barnet. Noen voksne tror de skjermer barn for sorg og smerte ved å gi dem en harmonisk omskrivning av det som faktisk har skjedd, f.eks. ved å si at den døde har reist til himmelen eller bare gått inn i en dyp søvn. Dette gagner ikke barnet, det fører bare til at deres sorg blir preget av mye forvirring; hvorfor dro mor til himmelen, når kommer hun tilbake igjen, eller når kommer hun til å våkne fra den dype søvnen? Det gjelder å være åpen og ærlig med barnet fra første stund, slik at det får bearbeide sin sorg basert på faktiske opplysninger. 5

6 Tålmodighet er et nøkkelord når det gjelder håndtering av barns sorg. Sørgende barn har ofte behov for å få svar på ulike spørsmål om den døde og/eller omstendighetene rundt den døde. De kan stille samme spørsmål gjentatte ganger for å forstå hva det er som har skjedd. Det kan være vanskelig, og til tider slitsomt, å svare på slike spørsmål, og det er da det er viktig å huske på å ivareta barnets behov. Noen barn, derimot, nekter plent å snakke om den døde eller om sin egen sorg. Da er det viktig at voksne ikke presser barnet til å snakke, men finner anledninger der det er naturlig å snakke om det. Forskningen til Raveis m.fl, som omtalt i Dyregrov (2010), viser at åpen kommunikasjon om det som har skjedd fører til mindre depresjon og angst. Det er viktig å snakke med barnet om selve sørgeperioden, og forberede barnet på at tiden foran dem vil være vond, men at det gradvis vil bli bedre. Det er også viktig å formidle at det er helt greit å føle glede, det er ingen som forventer at de skal være triste hele tiden. Å snakke med barnet om eventuelle skyldfølelser og selvbebreidelser er også på sin plass. Da gjelder det å forsikre barnet om at det som skjedde ikke var deres feil, og det er også viktig å formidle at selv om f.eks mor er død, vil andre i familien ta vare på barnet. Det er ikke nødvendig å skjerme barn mot ritualer i sorgprosessen, som f.eks. begravelse. Begravelsen er med på å virkeliggjøre tapet av den døde, og Dyregrov understreker at barn har samme behov som voksne for å få et grep om det som har skjedd. For voksne som er berørt av tapet er det viktig at de ikke skjuler sin sorg for barnet, da dette kan ha en negativ virkning. Voksne formidler da at det ikke er greit å vise følelser, og dette vil skape en sperre i kommunikasjonen som er så viktig for barns sorgbearbeidelse. Lek er en naturlig og viktig måte for barn å bearbeide sin sorg på. De leker ofte det samme om og om igjen, og det er viktig at voksne lar dem får gjøre dette. Samtidig må man passe på at barnet ikke blir ensomt i sin lek. Da kan den voksne f.eks. leke sammen med barnet for å passe på at barnet ikke lukker seg helt inn i seg selv. Derfor er det viktig at barnehagen samarbeider med foresatte, og eventuelt andre instanser som BUP og PPT. Hvordan samarbeide med foresatte "Noe av det viktigste i arbeidet med barn og ungdom i sorg er å støtte opp om familiens mestring av situasjonen"(bugge, 2008:115). 6

7 Barnehagen og foresatte skal ha et godt samarbeid, der det er gjensidig utveksling av informasjon vedrørende barnet. Dette er spesielt viktig ved sykdom, ulykker eller dødsfall.(skolebarn og sorg). Barnehagen bør utforme en beredskapsplan i forkant av evt. uforutsette hendelser. Beredskapsplanen skal inneholde en mal på hvordan ansatte bør foreholde seg til eventuelle ulykker som skjer i barnehagen, og hvordan man skal følge opp ved dødsfall som berører barn og ansatte i barnehagen. En nødvendighet kan være å kalle inn til et felles foreldremøte der det blir gitt informasjon om beredskapsplanen og hva denne innebærer. Da er det viktig å forsikre seg om at alle foreldre har forstått informasjonen. Dagens barnehager er preget av mangfold, derfor kan det være nødvendig å oversette den gitte informasjonen til andre språk, eller evt. ha en tolk tilstede under møtet. En beredskapsplan kan inneholde disse punktene: Barn skal få en kort og konkret informasjon om det som har skjedd. Personalet må gi informasjon til foresatte Med tanke på oppfølging etter en ulykke: Ha en samtale med barna om situasjonen og vær forbredt på enkeltbarns reasjoner og atferd. Diskuter hendelsen med resten av personalet, og vurder hvordan situasjonen ble håndtert da ulykken skjedde. Dersom det er nødvendig med videre bearbeiding må personalet kontakte fagpersoner. Det kan være nødvendig å kontakte BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) dersom barnet har vansker som høy grad av angst, spiseforstyrrelser, tilbakeskritt av den kognitive utviklingen, selvdestruktiv atferd, selvbebreidelse, skyld eller ønske om å dø (Bugge, 2008). 7

8 Konklusjon Vi kan konkludere med at barn i barnehagealder har en konkret forståelse av døden, og det er viktig at vi voksne gir tilstrekkelig informasjon tilpasset barnets modningsnivå. Reaksjonene etter dødsfall kan være forskjellige og det er viktig å se hvert enkelt barn og dets situasjon. Det er derfor viktig å finne ut hvilke tiltak som bør bli satt i gang. Når en vet at det finnes et problem, er det viktig å jobbe for at barnet skal få bearbeide sin sorg. I forbindelse med dette er det viktig med god kommunikasjon og samarbeid med foresatte. Derfor anbefaler vi at barnehagen har en beredskapsplan klar. 8

9 Litteraturliste Bugge, K., Eriksen, H. og Sandvik, O., (red.), (2008). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Bugge, K. E, Grelland, E.,Schrader, L. (2007). Skolebarn og sorg. URL: E/skolebarn+og+sorgsiste2nett.pdf. Lest: Dyregrov, A., (2008). Sorg hos barn - en håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Barn og unge i sorg - Senter for krisepsykologisorgsenteret. Bergen, URL: Lest: Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Senter for krisepsykologi. Bergen, URL: Lest: Skogøy, B.E, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinik. URL: Lest: Utdanningsforbundet, (2011). PP-tjenesten. Oslo: Utdanningsforbundet, URL: Lest Bilder: Alle bilder vi har brukt, er enten av oss selv, eller som vi har tatt selv. 9

10 Lenker Bugge, K. E, Grelland, E.,Schrader, L. (2007). Skolebarn og sorg. URL: E/skolebarn+og+sorgsiste2nett.pdf. Lest: Denne nettsiden ga oss blant annet nyttig informasjon om foreldresamarbeid. Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Barn og unge i sorg - Senter for krisepsykologisorgsenteret. Bergen, URL: Lest: Gjestad, R. og Dyregrov, A., (2011). Senter for krisepsykologi. Bergen, URL: Lest: Disse nettsidene valgte vi å lenke til fordi de kan være nyttig for foresatte, barnehageansatte som trenger råd eller informasjon om barn og sorg. Skogøy, B.E, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinik. URL: Lest: Denne nettsiden fokuserer på barnepsykologi. Her kan barn og foresatte få tilbud om samtale med psykolog eller psykiater. Utdanningsforbundet, (2011). PP-tjenesten. Oslo: Utdanningsforbundet, URL: Lest Nettsiden fokuserer på barn med vanskelige opplærings- eller oppvekstsituasjoner. - Disse nettsidene kan være et redskap for voksne som vil lære mer om barn og sorg. PPtjenesten og BUP er viktige samarbeidsinstanser i dagens barnehager. 10

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Tromsø kommune Planen er revidert av enhetslederne for sentrumsbarnehagene i 2009 2 Overordnede prinsipper Vårt ansvar som personale er å være

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID for barnehager og skoler 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Vårt ansvar som personale er å være lydhør overfor tanker og behov hos de

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Utviklingshemning og sorg

Utviklingshemning og sorg Utviklingshemning og sorg Fordypningstekst for nettkurs Forfatter: Einar Sand, prest Det kommer om natten, de vonde tankene. Tenk om det brenner Tenk om jeg mister mine foreldre, tenk om Tenk om jeg kan

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner

Detaljer

Psykososial krisehåndtering

Psykososial krisehåndtering Psykososial krisehåndtering Redningskonferansen 2015 Gardermoen 21. september 2015 Spesialrådgiver Grete Kvalheim Definisjon av krise Selv om hver krise er unik, vil det all@d finnes fellestrekk: Katastrofen

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

BARN I SORG OG KRISE. En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE

BARN I SORG OG KRISE. En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE BARN I SORG OG KRISE En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE Innledning Både foreldre og lærere har vært med på å fortie, skyve bort og overse barns behov når døden rammer hjemmet

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE INNHOLD: Del 1 ALARMPLAN VED ULYKKER Del 2 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL Aug. 2003 **************************************************************** ******************************************************

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kriseplan i forbindelse med død blant studenter ved UMB KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Små barns sorg. Informasjon og veiledning til foreldre Q-0935 PEDAGOGISK FORUM

Små barns sorg. Informasjon og veiledning til foreldre Q-0935 PEDAGOGISK FORUM A t l e D y r e g r o v Små barns sorg Informasjon og veiledning til foreldre PEDAGOGISK FORUM Q-0935 Atle Dyregrov Små barns sorg Informasjon og veiledning til foreldre Dette temaheftet inngår i en serie

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Lekesamtale. Et nyttig verktøy i møte med barn i sorg

Lekesamtale. Et nyttig verktøy i møte med barn i sorg Lekesamtale Et nyttig verktøy i møte med barn i sorg Innhold 1. Hensikten med lekesamtaler å gjøre og å samtale 3 2. Mål for støtte til barn i sorg og krise 3 3. Kommunikasjon med barn ved hjelp av lekesamtale

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE Forord: Hensikten med planen er tosidig: 1. Å sørge for at barns sikkerhet når de ute på turer utenfor barnehagen er tilstrekkelig ivaretatt. 2.

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Perspektiver på sorg Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Hele livet utsettes vi for små og store tap. Det er naturlig og viktig å reagere når

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap Førsteamanuensis Line Christoffersen, Høgskolen i Oslo og Akershus Jordmor Janne Teigen, Sykehuset Telemark HF Å ikke være praktiserende mamma er for

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

pappa skraper neglen mot armlenet. for noen er det en tankeløs gest. for andre er det vold.

pappa skraper neglen mot armlenet. for noen er det en tankeløs gest. for andre er det vold. tekst: kjell-richard landaasen foto: privat ill: fra filmen «sinna mann» av anita killi, basert på boken «sinna mann» av gro dahle og svein nyhus Voksne blir skremt fordi de kjenner seg igjen i deler av

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Mennesker med utviklingshemning

Mennesker med utviklingshemning Utviklingshemning i og sorg Sissel Bøcmann Mennesker med utviklingshemning Utviklingshemmede er en uensartet gruppe. Ulikt kognitivt nivå, men livserfaring Kognitiv svikt betyr ikke at vedkommende ikke

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

program for foreldreveiledning BUF00039 Små barns sorg til foreldre og andre voksne Informasjon og veiledning Atle Dyregrov

program for foreldreveiledning BUF00039 Små barns sorg til foreldre og andre voksne Informasjon og veiledning Atle Dyregrov program for foreldreveiledning BUF00039 Små barns sorg Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne Atle Dyregrov program for foreldreveiledning Dette temaheftet inngår i en serie av materiell

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD Forside Forord 1. Forberedelsesfasen 1.1. Primærkontakt 1.2. Antall barn og voksne 1.3. Faremomenter 1.4. Varsling 1.5. Beredskapstelefon

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer