BARN I SORG OG KRISE. En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARN I SORG OG KRISE. En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE"

Transkript

1 BARN I SORG OG KRISE En kommunal beredskapsplan for skole og barnehage- SKEDSMO KOMMUNE

2 Innledning Både foreldre og lærere har vært med på å fortie, skyve bort og overse barns behov når døden rammer hjemmet eller skolen (Dyregrov og Raundalen,1994,s.15). Ulykker kan ramme uventet. Vi vet at skoler og barnehager kan føle seg handlingslammet i slike situasjoner. Død er et vanskelig tema. Tanker om døden, synet på døden og måten vi aksepterer død på er preget av det samfunnet og kulturen vi lever i. Barn i sorg vil ofte få store konsentrasjonsproblemer i tiden etterpå, og mange barn har opplevd at vanskene deres ikke ses i sammenheng med det de har opplevd (Dyregrov og Raundalen, 1994). Det er viktig å være klar over at barn og ungdom ikke har sørget ferdig to uker etter begravelsen. Det er når omgivelsene har begynt å glemme, at barnet begynner å ta sorgen og hverdagen inn over seg på alvor. I denne sammenheng kan pedagoger med kunnskap om barns forståelse av døden og om sorgreaksjoner være en enorm ressurs for barnet. Pedagoger er i en god posisjon til å støtte barnet som har det vanskelig. Forskning har vist at når barn opplever kriser har de voksne en tendens til å undervurdere omfanget av hva barnet har fått med seg, barnets forståelse av katastrofen, og barnets reaksjoner. Når et barn opplever å miste noen de er glad i uventet eller på en dramatisk måte vil dødsfallet stort sett berøre barnets foreldre. Når en besteforelder dør, er det alltid en av barnets foreldre som har mistet en mor eller far, og når et søsken dør har begge foreldrene mistet en sønn eller datter. Brå dødsfall i familien vil i mange tilfeller føre til at også barnets foreldre blir traumatiserte. Det er derfor det er så viktig at andre arenaer, som for eksempel skolen, kan være en støtte for familien og barnet som befinner seg i en sorgprosess eller i en krise (Dyregrov og Raundalen,1994). Barn i sorg og krise er en kommunal beredskapsplan for skoler og barnehager i Skedsmo kommune som er laget med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets veiledere for beredskap og krisehåndtering i skolen. Denne planen er ment å være en retningsledende handlingsplan for bruk dersom det inntrer dødsfall, alvorlige ulykker og alvorlig sykdom blant barn og elever, eller deres nærmeste pårørende. Det skrives i Stortingsmelding 22 ( ) at Regjeringen vil legge frem et lovforslag om kommunal beredskapsplikt. Den vil omhandle plikt til sektorovergripende risiko og sårbarhetsanalyse for lokalsamfunnet og plikt til å utarbeide en generell beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser. Som et ledd i dette skal det angis minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevne, blant annet krav om plan for kriseledelse, varsling, evakuering og informasjon til publikum og presse. Det er en målsetning at kommunen selv tar ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med beredskap. 2

3 Barn i sorg og krise er ment å svare på Stortingsmelding 22. Planen inneholder konkrete veiledninger og råd til barn i sorg og foreldre med barn i sorg, samt trinn for trinn rettledning på hvordan håndtere ulike krisesituasjoner. Hver skole og barnehage bør med dette til å bruke denne planen til å utarbeide sin egen lokale og individuelle handlingsplan, og med dette sikre at alle ansatte er klar over og forberedt på å håndtere kriser og sorg hvis den tid skal komme. Del en av planen omhandler viktig informasjon, her iblant kontaktinformasjon til kriseteam og legevakt. Denne delen inneholder også viktige punkter for håndtering av dødsfall i og utenfor skoletid, samt råd for hvordan håndtere media hvis dødsfallet er av en slik art at det påkaller medieinteresse. For lærere og førskolelærere er dette viktig å vite da de møter barna og deres spørsmål. Derfor inneholder planen i del to mer generell informasjon om hva sorg er, og hvordan barn forstår og opplever sorg. Denne delen inneholder også direkte råd til foreldre som har barn i sorg, og hvordan voksne kan håndtere barn og ungdom i sorg og krise. Det kulturelle aspektet er viktig, derfor inneholder denne delen av planen også råd til ledere av grupper med barn som er flyktninger, familiegjenforente og innvandrere. Del tre av planen omhandler beredskapsplan for dødsfall i skole og barnehage med mer konkrete forslag til trinn for trinn krisehåndtering av ulike situasjoner. Denne delen inneholder en egen beredskapsplan for håndtering av brå og dramatiske dødsfall som selvmord, drap eller ulykker. Her vil det også kunne finnes konkrete råd å gi til foreldre som opplever selvmord, samt konkrete råd for telefonkontakt med øvrige foreldre. Del fire av planen inneholder informasjon om begravelse og tiltak etter begravelse. Det kan være et vanskelig tema hvordan elever og barn som opplever et dødsfall skal involveres i dette. Spørsmål omkring deltakelse i begravelse og markeringer i skolen og barnehagen vil bli berørt i denne delen. Det er svært viktig å huske på at sorg ikke bare berører det som har vært, det berører i sterkeste grad også fremtiden og det som skulle ha skjedd i fremtiden Solveig Sagstuen Westby PP rådgiver/psykolog 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 4 Hvordan bruke planen... 8 Del 1: Informasjonsrutiner Viktig kontaktinformasjon: For hendelser i skole og barnehagetiden: For hendelser utenfor skole og barnehagetiden: Hvordan håndtere media Egne notater: Del 2: Barns forståelse og sorg Sorgreaksjoner hos barn Sorg hos venner av den døde Sorg hos voksne Råd til foreldre med barn i sorg Hvordan hjelpe barnet eller ungdommen i sorg? Hvordan gi barn et dødsbudskap Hvordan snakke med barn om verdenskatastrofer Flyktninger, familiegjenforente og innvandrere Egne notater: Del 3: Beredskapsplaner Dødsfall i skole og barnehage Samtale med barna Kontakt med hjemmet til den døde a Informasjon til foreldre b Debrifing av ansatte

5 3.1.3 Felles markering på skolen/barnehagen: minnestund Akutte hendelser: dødsfall i skole/barnehagetid: Varsle politi og pårørende Samle klassene/gruppene Skap mest mulig trygghet rundt hva som har skjedd og skal skje videre Fortell hva som skal skje Sermoni Når et barn mister foreldre/søsken Brå død: drap, selvmord eller alvorlige ulykker Reaksjoner hos barn og ungdom som opplever brå og dramatiske dødsfall Umiddelbare reaksjoner: Ettereaksjoner Skolens og barnehagens oppgaver ved brå død Varsle kriseteamet Samle klassen/avdelingen Varsle øvrige foreldre Samle ansatte Fremgangsmåte ved telefonsamtale til foreldre Hva skal man si etter selvmord? Egne notater: Del 4: Alvorlig sykdom Tiltak ved alvorlig syke barn i skole og barnehage Kontakt med det syke barnets foreldre Samle og informere ansatte ved skole/barnehage Informasjonsmøter Informere foreldre, skolehelsetjenesten og PPA Informasjon til klassen/avdelingen

6 4.1.6 Besøk fra skole/barnehage og venner Ansvarsgrupper Elevens rett til undervisning Psykiske reaksjoner hos barn Fysiske tiltak Når alvorlig sykdom rammer pårørende eller søsken Barn med syke søsken Barn med syke foreldre Egne notater: Del 5 : Begravelse og tiltak Forberedelser Forberede barna på begravelsen Gjennomføring Etterarbeid Kirkelig begravelse Human Etisk begravelse Muslimsk begravelse Tiltak etter begravelsen Plan for markering i skolen/barnehagen Del 6: Tilbud i kommunen for videre støtte Psykososialt ressursteam Barne og ungdomsbasen Helsestasjon for ungdom Egne notater: Forslag til litteratur som kan hjelpe Alvorlig sykdom Sorg og sorgreaksjoner:

7 Krisepedagogikk: Litteraturliste VEDLEGG Eksempelbrev til hjemmene etter dødsfall Fremgangsmåte ved telefonsamtale til foreldre

8 Hvordan bruke planen La håndtering av dødsfall og sykdom i barnehage og i skole være tema for en planleggingsdag. Her kan man involvere instanser rundt, som PPA og helsesøster. Organisere eller sende lærere og førskolelærere på kurs om barn og døden, holde en fagdag på skolen/barnehagen. Snakke om personvern på foreldre og FAU møte for å styrke nettvett i forhold til informasjon som legges ut i sosiale media. La en mindre gruppe lærere/førskolelærere dyktiggjøre seg på dette området slik at de kan være en ressursgruppe for det øvrige personalet. Utarbeid en plan for håndtering av hendelse der barn (evt elevers foreldre) er skadet, syke eller omkommet, med spesifisering av hvem som gjør hva, og med liste over ressurspersoner en vil benytte seg av i en slik sammenheng. Sørg for at skolen/barnehagen har relevant litteratur som kan nyttes av interesserte lærere, og materiell/litteratur som kan brukes i en klassesituasjon. Se litteraturliste for forslag. Planlegg omriss av en felles samling/minnestund i gymsal/aula eller i et klasserom. o Se punkt 2 under dødsfall i skole/barnehage o Det kan på forhånd lages en boks som står klar med lys, plan for organisering av minnestund, ramme til bilde o.s.v. 8

9 Del 1: Informasjonsrutiner Rett informasjon er en del av skolens og barnehagens omsorg for de som blir rammet av alvorlige hendelser, enten dette er sykdom, dødsfall eller selvmord. Det å sikre rett informasjon kan være til hjelp for de som står rundt de som er rammet, slik at de klarer å forholde seg til hva som skjer på best mulig måte. Usanne rykter kan oppleves belastende. Ved å informere raskt og rett og med tilstrekkelig innhold forhindres dette. Øverste leder har ansvar for innholdet i den informasjonen som skal gis om elever/barn og forhold som angår skolen/barnehagen. Dette gjelder hendelser både på og utenfor skolen/barnehagen. Leder har ansvar for at all informasjon som gis til ansatte, foreldre og til barna ivaretar personvernet. All informasjon skal være klarert med de som har rett til å frigi informasjon. Dette kan være pårørende, foreldre eller politi. Leder har ansvar for all kontakt med media på skolens/barnehagens vegne. Leder skal snarest mulig informeres av tilsatte når det blir kjent at elever/barn eller deres nærmeste er blitt rammet av alvorlige hendelser som død eller alvorlig sykdom. Det er leders ansvar å tilkalle kriseteam hvis dette blir nødvendig. 9

10 1.1. Viktig kontaktinformasjon: Skedsmo kommunes kriseteam kan kontaktes dersom det gjelder brå og dramatiske dødsfall. Dette kan være selvmord, drap eller større ulykker. Dersom det oppstår en krise og folk trenger bistand skal henvendelsene gå gjennom Nedre Romerike Legevakt. Legevakten vil så foreta en første vurdering før de eventuelt kontakter kriseteamets ledelse som vil aktivere kriseteamet. Nedre Romerike Legevakt tlf Skolens/Barnehagens egen varslingsinformasjon: 1.2 For hendelser i skole og barnehagetiden: 10

11 Første til skadested ringer ambulanse 113/politi 112/ brannvesen 110. Mest mulig informasjon skal gis om hvem som er rammet og hva som har skjedd. Voksne som har ansvar for barna på det aktuelle tidspunkt samler sine grupper for å skjerme for inntrykk og roe ned situasjonen. Bare høyst nødvendig informasjon skal bli gitt. Straks situasjonen er avklart, og informasjon er klarert og bekreftet skal alle informeres. Klasserom/grupperom kan benyttes såfremt skolen/barnehagen ikke må evakueres. Barna kan aktiviseres og instrueres om hva de bør meddele sine foreldre for å informere om egen situasjon. Ut over melding til sine foreldre bør barna oppfordres til ikke å benytte mobiltelefon til å spre informasjon. Slik kan man skjerme de pårørende. Leder har ansvar for informasjon til foreldre. Ved dødsfall kan prest benyttes hvis dette er ønskelig. Det er viktig at foreldre får lik informasjon som elevene/barna har fått o Blir dødsbudskapet gitt på skolen/barnehagen bør foreldre kontaktes for henting av sitt barn. o Er dødsfallet traumatisk bør skolen/barnehagen vurdere innkalling til akutt foreldremøte ved dagens slutt. o Skolen/barnehagen kan med fordel ha forberedt et orienteringsskriv. Et eksempel på et slikt skriv finnes som vedlegg til denne planen. Klassen/gruppen til den som er rammet, og eventuelle søsken til den rammede, skal prioriteres med informasjon. Eventuell ekstra personell settes inn. Leder fordeler ressursene. Leder informerer ansatte om det som har hendt og hva som skal meddeles barna vedrørende selve hendelsen, samt hva som skjer videre. Administrasjonen på skolen/barnehagen har ansvar for all informasjon til foreldre og barn om det som har skjedd, og hva som vil skje videre. Her kan oppgaves bli fordelt til kontaktlærer/pedagogisk leder. 11

12 1.3 For hendelser utenfor skole og barnehagetiden: Leder tar snarest mulig kontakt med kontaktlærer/pedagogisk leder til barna rammet av alvorlige hendelser. Sammen planlegger de håndteringen av hendelse og informasjon til de andre barna, foreldre og ansatte. Kontaktlærer/pedagogisk leder tar kontakt med hjemmet til de som er rammet. Leder informerer ansatte på skolen/barnehagen, og avklarer hva som skal meddeles og gjøres i den enkelte klasse/gruppe. Kontaktlærer/pedagogisk leder informerer barna på skolen/barnehagen. Det må da forsikres om at alle barn allerede er informert om hendelsen hvis det gjelder et dødsbudskap. Administrasjonen på skolen/barnehagen tar ansvar for eventuell informasjon til foreldre om tiltak fra skolens/barnehagens side. Her kan oppgaver fordeles til kontaktlærere/pedagogisk leder. Det er fortrinnsvis de foreldre som skal formidle et dødsbudskap til sine barn. Er det grunn til å tro at barnet i omsorgstiden får vite at en nær er død, bør skolen/barnehagen formidle dødsbudskapet. Se Hvordan gi barn et dødsbudskap side

13 1.4 Hvordan håndtere media Hvis det er spesielle omstendigheter rundt dødsfallet, vil media snart være på plass. For god håndtering av dette trenger skolen/barnehagen å forberede seg på: En plan for håndtering av media Kunnskap om medias arbeidsmåter Kunnskap om gjennomføring av pressekonferanser/utarbeiding av pressemelding Det er viktig å spille på lag med media, som skal formidle noe som vil være med å prege de berørte. Medias opptreden vil bli påvirket av måten de blir møtt på. Medias oppgave er å stille kritiske spørsmål for å forsikre seg om at en situasjon blir rett håndtert. De kan i utgangspunktet henvende seg til hvem de skulle ønske. Uttalelser til media er være skole/barnehageleders ansvar. Men det bør finnes en stedfortreder. Opplysninger som berører den døde og foreldre kan bare gis etter tillatelse fra foreldre. Ledelsen bør også tenke på hvordan disse bør beskyttes i en situasjon med store påkjenninger. Ved ulykker og kriminelle forhold skal alle spørsmål om årsaksforhold og hendelsesforløp henvises til politiet. Skolen/barnehagen har et ansvar for å skjerme barn så lenge de oppholder seg på skolens/barnehagens område. Barn bør ikke avbildes eller intervjues på skolen/barnehagen. Barns eksponering i media i en krisesituasjon må være de foreldres ansvar. Ansatte er ofte i en presset situasjon, ofte som berørte, og samtidig skal de håndtere barnas reaksjoner. Som arbeidsgiver bør skolen/barnehagen ta vare på sine ansatte i en krevende arbeidssituasjon. Det kan være et behov for å skjerme de ansatte, eller noen av de ansatte, fra media. Hva skal skolen/barnehagen si? Alltid si sannheten, men det er ikke mulig å alltid si hele sannheten. Når man ikke kan uttale seg, kan man be om forståelse for at man må komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Det er viktig å kunne fortelle at man handler, tar situasjonen på alvor og arbeider etter en plan med de nødvendige ressurssene. Skal man intervjues på TV/radio, kan det være lurt å be om spørsmålene på forhånd så man kan forberede seg. Ved bruk av pressemelding og pressekonferanse vil skolen/barnehagen ha bedre kontroll på situasjonen, samtidig som de viser samarbeidsvilje til media. Det kan være fornuftig å be om å få opplest det man eventuelt blir referert på. Hvis man oppnevner noen til å føre en logg på hva som blir sagt til hvem, er det lettere å i etterkant ha oversikt over hva som har blitt sagt. 13

14 Egne notater: 14

15 Del 2: Barns forståelse og sorg Barnas forståelse av døden og begrepet død utvikles parallelt med barnets kognitive utvikling gjennom barndommen. Denne utviklingen skjer i ulike tidsintervaller, men utviklingsgangen er den samme. Da variasjonen er stor, er det viktig å ikke nødvendigvis låse seg til en aldersgruppe, men å svare barnet ut fra spørsmålene de stiller. Barn under fem år oppfatter ikke døden som noe permanent. Barn i denne alderen tenker på døden som noe gjenkallig, og kan derfor oppfatte det slik at personen som er død skal komme tilbake. Det kan være vanskelig for barn å forstå at døden er universell og noe som rammer alle (Dyregrov & Raundalen, 1994 ). I denne aldersgruppen er barnets dager preget av gjentakelser: Man våkner, står opp, går og legger seg for så å våkne igjen. Det kan ofte være slik at de forstår døden på samme måte: man lever, så dør man, så lever man igjen. På dette alderstrinnet er barn svært konkrete i sin tankemåte. Det er derfor viktig å unngå abstrakte forklaringer på døden som lett kan misforstås av barnet. Dette innebærer forklaringer som at den døde sover eller har reist bort. Forklaringer som dette kan føre til at barnet blir engstelig og redd for enten selv å skulle sove eller at foreldre/søsken skal sove, og kan oppleve det som vanskelig hvis noen skal ut å reise (Dyregrov & Raundalen, 1994). Barns manglefulle forståelse av døden som noe permanent, kan gjøre at barnet reagerer lite på de første beskjedene om at noen er borte. Barn som har fått vite at pappa er død, kan for eksempel reagere med å spørre om de kan gå ut å leke, for så senere på dagen spørre når pappa kommer hjem. Barn mellom fem og ti år utvikler gradvis en forståelse av at døden er noe permanent og at alle livsfunksjoner opphører. Da barnet er rundt sju år synes de å få et bedre begrep om at døden er uunngåelig og noe som skjer oss alle. Som de yngste barna, er tankemåten fortsatt svært konkret, og de har behov for konkrete uttrykk som ritualer, bilder, gravsted o.s.v. Barnet kan i denne alderen forstå at døden kommer både fra ytre faktorer som ulykker, og indre faktorer som sykdom, eller høy alder (Dyregrov & Raundalen, 1994). I denne alderen tenker barnet mindre med seg selv i sentrum, noe som betyr at de er mere i stand til å ta andres perspektiv. Etter hvert som barnet blir eldre kan det bli mer opptatt av rettferdigheten i at ting skjer, og mange barn mestrer dette ved å forsøke å skaffe seg så mye informasjon om hendelsen som mulig. I tidlig skolealder skjer et skifte i barns villighet til å vise sine følelser til andre (Dyregrov, 1997). Fra tiårs alderen blir barns forestillinger om døden mer abstrakte, og de er i stand til å tenke på den langsiktige betydningen døden har. I denne alderen vil de i enda større grad reflektere over rettferdigheten, eller utrettferdigheten, i et dødsfall, og over skjebnen. Barn fra tiårs alderen og oppover er i stor endring både biologisk, psykologisk og sosialt, og dødsfall i ungdomsårene kan derfor skape meget sterke reaksjoner. I ungdomsalderen blir reaksjonene mer like voksnes, men kan ofte medføre store og intense følelsesutbrudd. De forstår mer den langsiktige betydningen av et dødsfall og kan gruble over den dypere meningen med hendelsen (Dyregrov & Raundalen, 1994). 15

16 2.1 Sorgreaksjoner hos barn Når barn er i sorg, er ofte omsorgspersonene rundt barnet også i sorg. Det kan være vanskelig å se barnets sorg midt i sin egen. Barnet kan stikke seg vekk eller komme med reaksjoner som de voksne opplever som motstridene til sorgen, og instinktivt tenker du kan da ikke gjøre sånn når akkurat er død! Barn vil reagere på sorg annerledes enn voksne. Dette har med forståelse og dødens betydning å gjøre. Voksne kan ofte oppleve behov for å skjerme barnet mot sorgen. Dette kan for barnet oppleves som å bli utestengt og føre til forvirring og usikkerhet. Voksne har ofte et større nettverk rundt seg, som har en helt annen forståelse for døden. Når barn mister venner, blir andre venner et naturlig og viktig nettverk, men disse er ofte like nyintroduserte til begrepet om død som barnet er. Sorgreaksjoner hos barn er individuelle. Dette har med modning, forberedelse og mulighetene for bearbeidelse å gjøre. For noen kan dette være et første møte med døden, hvor andre kan ha mistet noen før, for eksempel olde eller besteforeldre. Barn kan reagere med sjokk og fornektelse, sterke følelsesmessige reaksjoner og protester, bli lamslåtte, eller fortsette med aktivitet som om ingenting har skjedd. Etter hvert kan barnet reagere med: Angst og sårbarhet ved adskillelse fra foreldrene Sterke minner og vonde drømmer, særlig om de var vitner til dødsfallet Søvnforstyrrelser Sinne og trass som krever mye oppmerksomhet Lengsel, savn og tristhet Søking etter den døde i eiendeler, og dveling ved minner Opptatt av skyld og rettferdighet, kan bebreide seg selv eller andre for hva som er gjort eller sagt Kroppslige plager som hodepine og magevondt Konsentrasjonsvansker og skolevansker Andre sorgreaksjoner kan være knyttet opp til mer dramatiske eller brå dødsfall. Se delen om Brå død på side

17 2.2 Sorg hos venner av den døde Venner blir ikke alltid regnet som de nærmeste til en som dør. Dette gjelder spesielt for barn, og dermed er det lett for at barn og unge kan bli ensomme i sin sorg. Venner får tidlig stor betydning i barnets liv, og jo eldre barnet blir, jo sterkere bånd skapes. Venner er en viktig støtte for hverandre, og de blir fortrolige med hverandres tanker, opplevelser og følelser. Venner er også viktig i utviklingen av identiteten. Venner blir ofte i mindre grad sett som sørgende, og påtenkt ved varsling og seremonier. Ofte kan de bli enda mer usynlige etter en begravelse. Venner må på tas på alvor som sørgende, og det må gjøres over tid. Skolen/barnehagen er en arena der venner møtes, og derfor naturlig sted for barna å få muligheten til å uttrykke sorgen. Barn og unge trenger hverandre, og hjelp til å støtte hverandre. Dette krever at skolen/barnehagen har kjennskap til hvem som kjenner hvem, og hvordan disse er knyttet sammen. Hvis det er usikkert hvordan dette henger sammen, kan klassen/gruppen involveres. Barna har som oftest meget god kjennskap til grupperinger og vennskap innad i en gruppe. Skolen/barnehagen kan gjerne organisere en sorggruppe. Informasjon om dette finnes i litteraturlisten. 17

18 2.3 Sorg hos voksne Sorgarbeid handler om å lære å leve med sorg og tap. Dette tar tid, og i noen perioder og situasjoner vil det føles vanskeligere. Sorg er en utvikling i det å lære å leve med sorg og savn, og dette kan gi inntrykket av at sorgen går i faser. Sorgreaksjoner vil variere fra person til person, men vil ofte påvirke følelser, kropp, tanker og atferd. Her er noen av de vanligste utslagene: o Selvbebreidelse og skyldfølelse o Aggresjon og sinne mot årsak, og de som kunne forhindret dødsfallet o Angst for fremtid og vonde hendelser o Irritasjon og lite energi o Sårbarhet i forhold til andre påkjenninger o Savn, lengsel og smerte o Konsentrasjons og hukommelsesvansker o Gjenopplevelse av sterke og påtrengende minner o Eksistensiell krise o Kroppslige plager som hodepine, magevondt, pustebesvær og muskelverk o Søvnforstyrrelser med innsovingsvansker og oppvåking o Utfordringer i forhold til nærhet og seksualitet o Familiære utfordringer o Utfordringer i forhold til sosial omgang, ønske om å isolere seg 18

19 2.4 Råd til foreldre med barn i sorg Voksne kommer ofte i en vanskelig situasjon, da sorg som berører barn ofte også berører de voksne. De må da forholde seg både til sine barns sorg, i tillegg til egen. Et barns død vil ofte skape redsel for hva som kan ramme egne barn. Sorgen berører både følelser, tanker, kropp og atferd. Barneombudet presiserer at utgangspunktet for å ivareta barn i slike situasjoner er å være klar over at de kan trenge å få vite hva som har skjedd akkurat som oss voksne. Her er noen tommelfingerregler for hvordan du kan møte barna når dramatiske hendelser inntreffer. Skal foreldre klare å møte et barns sorg, bør de sørge for å bearbeide egen sorg. Det er også viktig å ha kunnskap pm hvordan barn i ulike alder normalt vil reagere (se del om sorgreaksjoner hos barn) Barn i sorg er ofte ømtålige for adskillelse fra sine foreldre. De er ofte på og av i sorg. Et råd er å forsøke å være tilstede når barnet er i sorg, men ikke å presse seg på hvis barnet er av. Det er oftest på kveldstid og i leggesituasjoner barnet er mest i kontakt med sin sorg. I tiden etter en dramatisk hendelse er det viktig å finne balanse mellom barnets behov for å forholde seg til hendelsen, og behovet for å komme i gang med hverdagsaktiviteter. Barn vil ofte ha stort behov for å snakke om hva som er hendt og hva de har opplevd. Foreldre må da være åpne og tydelige i slike samtaler, og være forsiktig med å bagatellisere eller avvise spørsmål. Gi forklaringer tilpasset barnets alder. Bruke direkte språk som død, ikke begrep som at de sover eller er reist bort. Bruk mest mulig konkrete begreper og beskrivelser av hva døden er. Gi rom for spørsmål, selv om det ikke alltid er lett å svare. Det er lov å undre seg sammen med barnet over hvorfor vonde ting hender. Ikke vær redd for å vise egne følelser, og vis nærhet og omsorg. Snakk om redselen for at andre skal dø, og om eventuell skyldfølelse man kan ha. Mediedekning som repeterer katastrofen eller ulykken på nytt kan oppleves som svært belastende, og barns eksponering for slike reportasjer bør begrenses. På samme måte kan samtale mellom voksne også skremme barn unødig. Barn må oppfordres på en hensynsfull måte til gradvis å gjenoppta sitt vanlige liv med fritidsaktiviteter og venner, i tillegg til skole eller barnehage. Barnas oppmerksomhet vil gradvis vendes tilbake mot vanlige rutiner og aktiviteter. 19

20 Snakk om hva som kan skje med kroppen vår når vi er i sorg: o Vi kan ha vondt i magen o Vi kan være urolige og ikke få sove o Vi kan være urolige og redde, og ikke ville være alene Aktiviteter kan hjelpe bearbeide sorg. Dette kan være: o Seremonier i regi av skole/barnehage o Vurdere å la barnet se den døde o Gå til åsted og/eller kirkegård o Se på bilder og minnes den døde o La barnet få delta i begravelse sammen med sine klassekamerater o Tillat at barnet leker død og begravelse o La barnet få skrive brev eller tegne til den døde 20

21 2.5 Hvordan hjelpe barnet eller ungdommen i sorg? Mennesker, uansett alder og kjønn, opplever ikke samme hendelse på lik måte. Barn og unge forstår antakeligvis like lite eller like mye av døden som voksne gjør, så lenge de får tilstrekkelig informasjon til å kunne danne seg en forståelse. Barn og unge uttrykker følelser og reaksjoner på andre måter enn voksne på grunn av alder og kognitiv utvikling. Det finnes ingen fasitsvar og ingen riktig måte å håndtere sorg og kriser på, og et finnes heller ikke den riktig måte å sørge på. Det som er riktig for et barn kan være helt feil for et annet barn. Det viktigste de voksne kan gjøre for et barn eller en ungdom som er i sorg eller i krise er: Våge å snakke om og berøre det som er vanskelig (la være å overse, fortrenge og skjule) Å involvere barnet/ungdommen i beslutninger som vedrører barnets/ ungdommens liv Gi rom for de mange individuelle måtene å sørge på Være der for barnet/ungdommen både fysisk og emosjonelt. Trygge barnet/ungdommen i den nye tilværelsen uten den avdøde Støtte opp under en hverdag med trygge og stabile rutiner Å tilby annen hjelp dersom man ser at barnet/ ungdommen trenger mer enn det man selv kan gi, enten man er lærer, forelder, besteforelder eller venn. Hjelpe barnet/ungdommen o å forsøke finne en mening, orden og trygghet i en situasjon som preges av kaos og utrygghet o til å sette ord på det som er vanskelig å sette ord på o til å få en forståelse av det som har hendt ved å gi konkrete fakta om hendelsen o til å få tilbake troen på at verden er god, og ikke farlig, skremmende og utrygg. 21

22 2.6 Hvordan gi barn et dødsbudskap Hvem har ansvar? Det er fortrinnsvis, så langt det er mulig, de foreldres ansvar å formidle dødsbudskapet til sine barn. Er det grunn til å tro at barna i omsorgstiden får vite at en som står de nær er død, bør skolen/barnehagen formidle dødsbudskapet. Skolen/barnehagen må i forkant klarere både med avdødes foreldre hvilken informasjon som kan gis, og bør formidle til foreldrene hvilket budskap som er gitt. Barn bør skjermes når dødsbudskapet gis. Det bør gis til færrest mulig samtidig. Tenk på hvem som stod den døde nærest, og ta de gjerne ut av sammenheng for å gi budskapet eksplisitt. Gi barn tid til mental forberedelse. Dette kan gjøres gjennom måten det blir fortalt på. Man kan fortelle om en hendelse i flere etapper, som ender med døden. Ved å bruke korte tenkepauser mellom episodene, vil budskapet få mer tid til å synke inn. Informasjonen må inneholde mest mulig fakta. Gi barnet mulighet til å kunne spørre, men gi kun helt sikre svar. Barnet må også få vite hva budskapet medfører: Hva blir gjort ovenfor foreldre og søsken til den døde? Hvordan vil dødsfallet påvirke skole/barnehagehverdagen? Hva blir gjort ovenfor deres egne foreldre? Se: Dødsfall i skole og barnehage 1. Samtale med barna side

23 2.7 Hvordan snakke med barn om verdenskatastrofer Norske medier er fulle av bilder, video og rapporter fra de siste krigshandlingene eller verdenskatastrofene. Mange barn og familier i Norge har familie eller venner som kan være berørt av disse hendelsene, direkte eller indirekte. Barneombudet har laget en liten veiledning om hvordan en skal snakke med barna når krig og katastrofer kommer tett på. Tv bilder og avisforsider påvirker barn: Barn trenger hjelp til å forstå situasjonen og få uttrykt følelser på deres egne premisser. Sørg for at barna får mulighet til å stille spørsmål om krigen. De må få vite at slikt ikke kommer til å skje i Norge og hvorfor det er slik. Snakk åpent med barna om at mange er lei seg nå. Noen barn må skjermes for nyhetsbildet. Unngå å la barna bli overeksponert for dramatiske mediebilder Hvordan skape trygghet? Når barn blir redde ønsker de å føle seg trygge igjen. Foreldre kan prøve å sette ord på følelser barnet har: "du ser litt bekymret ut", "er du urolig?". Det gir barn en følelse av trygghet å få vite at det de selv føler er gjenkjennelig og vanlig. Hvis de i tillegg blir møtt med kjærlighet og trygghet føler de seg tryggere selv også. Den vanlige familierytmen og de vanlige rutinene gir også barn en følelse av trygghet. Barn leker og tegner: Både førskolebarn og skolebarn uttrykker følelser gjennom lek eller ved å tegne fra det de har sett eller opplevd. For barn er dette også måter å bearbeide det de har opplevd, akkurat som vi voksne snakker sammen om det. Noen barn trenger tid til å fortelle om sine tanker, og som voksen kan du gi de nødvendige korrigeringer på barnas oppfattelse av situasjonen. Vær alltid ærlig: Det å ikke ha svaret på alt er en måte å holde dialogen om hendelsen åpen og ærlig. Hvis vi ikke vet om noen er skadet eller drept, er dette et ærlig svar. Hvis vi vet at noen vi kjenner er skadet eller drept er dette et ærlig svar til barna. En viktig del av denne forklaringen er å understreke at voksne nå gjør sitt aller beste for at barna skal være i sikkerhet og føle seg trygge. Råd til foreldre, lærere og andre voksne i nærheten av barna: Barn oppfatter ganske godt hva som foregår nå, både fordi de får med seg nyheter, men også fordi de oppdager at vi voksne er sjokkerte og urolige. Ikke påfør barna din egen angst og usikkerhet. Barn identifiserer seg lett med ofrene og deres lidelser. Det kan for noen barn gi sorgreaksjoner. Ikke skap fiendebilder: Barn må ikke gis inntrykk av at en folkegruppe eller en nasjon består av onde mennesker. Det er de voksne rundt barnet sitt ansvar å forsøke å nyansere bilde, og formidle at det kan være de som er ledere i landet sitt ansvar, ikke de som bor i landet. Barna har krav på og behov for opplysninger. Som voksne kan du være den beste nyhetsformidler til ditt barn fordi du kjenner barnets forståelsesrammer. 23

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykke/død

Beredskapsplan ved ulykke/død Beredskapsplan ved ulykke/død Side 1 Inndeling av planen DØDSFALL VED ULYKKE...3 I SKOLETIDEN...3 UTENOM SKOLETIDEN...5 DØDSFALL VED SYKDOM...6 I SKOLETIDEN...6 UTENOM SKOLETIDEN...6 ULYKKE MED SKADE...7

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID for barnehager og skoler 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Vårt ansvar som personale er å være lydhør overfor tanker og behov hos de

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

Prosedyre for krisehåndtering

Prosedyre for krisehåndtering ID UTS.VLV.HMS.1.25 AA P 01 Versjon 4.00 Gyldig fra 07.04.2014 Forfatter Råd-gruppe Verifisert Godkjent KS-gruppe Søren Fredrik Voie FORMÅL: OMFANG: Å sikre at krisesituasjoner blir behandlet slik at alle

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE INNHOLD: Del 1 ALARMPLAN VED ULYKKER Del 2 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL Aug. 2003 **************************************************************** ******************************************************

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kriseplan i forbindelse med død blant studenter ved UMB KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Tromsø kommune Planen er revidert av enhetslederne for sentrumsbarnehagene i 2009 2 Overordnede prinsipper Vårt ansvar som personale er å være

Detaljer

Beredskapsplan for Ruija barnehage.

Beredskapsplan for Ruija barnehage. 1 Beredskapsplan for Ruija barnehage. Alarmplan ved ulykker i barnehagen Barn i sorg og krise Beredskapsplan ved dødsfall Bruk av planen: Planen skal gjennomgås med alle nyansatte, og på planleggingsdagen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Beredskapsplaner wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui RAMSVIGSKOGEN BARNEHAGE

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE Forord: Hensikten med planen er tosidig: 1. Å sørge for at barns sikkerhet når de ute på turer utenfor barnehagen er tilstrekkelig ivaretatt. 2.

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte!

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! Les gjennom denne for å være forberedt på ulike situasjoner som kan oppstå i barnehagen! De som er fast ansatt i barnehagen skal gå gjennom heftet minst 1 gang i året!

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser og ulykker

Beredskapsplan ved kriser og ulykker Beredskapsplan ved kriser og ulykker August 2014 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BEREDSKAPSPLAN VED KRISER OG ULYKKER... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL OG MÅLGRUPPE... 3 2. DEFINISJONER...

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død

Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død Revidert august 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 4 1.1 Viktige telefoner 5 1.2 Andre aktuelle telefoner 6 1.3 Forhold til pressen

Detaljer