Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Transkript

1 1 Zippys venner

2 Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Ville hun vise Sam og de andre det store rosa skjellet som tanten hennes hadde tatt med fra Afrika? Eller skulle hun velge de nye, røde danseskoene? Hun gikk bort til Tigs seng og ristet i ham. Ha-med-dagen «Er du våken? Syns du jeg skal ta med skjellet eller danseskoene mine på skolen?» Tig gryntet noe under dyna, men svarte ikke. «Du må stå opp nå. Vi skal ha cornflakes til frokost, det liker du», sa Leela. «Kom igjen, ellers kommer du for sent på skolen.» Tig svarte fortsatt ikke, og Leela bestemte seg for å gå bort til Sandy og spørre henne. Da hun gikk gjennom kjøkkenet, sa hun til pappaen sin: «Jeg skal bare spørre Sandy om noe. Er det greit?» «Ja, men ikke bli lenge,» sa han. «Frokosten er straks ferdig. Har Tig stått opp, forresten?» «Nei, han sov da jeg stod opp. Kanskje ligger han og furter fordi han ikke får ta Zippy med på skolen», svarte Leela. Module 2, picture 1

3 2 Zippys venner

4 «Jeg skal gå og få ham opp, jeg,» sa mamma. Hun gikk opp trappen og ropte: «Tig, nå må du våkne, ellers kommer du for sent på skolen.» Da hun kom inn på rommet deres, gjemte Tig seg under dyna og var fremdeles helt stille. Mamma satte seg på sengekanten. «Hva er i veien, Tig?» sa hun. «Det er noe som er galt, ikke sant? Skjedde det noe på skolen i går som du er lei deg for?» Tig satte seg brått opp i sengen. «Det er urettferdig», sa han. «Sam sa at vi skulle ta med oss noe som vi hadde lyst til å vise fram på skolen i dag, og jeg ville ta med Zippy. Men det kan jeg ikke, fordi han er et kjæledyr. Vi fikk ikke lov til å ta med kjæledyr!» «Ja, jeg skjønner veldig godt at du gjerne ville vist fram Zippy på skolen. Men tenk hvordan det kunne blitt hvis barna tok meg seg katter og hunder på skolen, Tig,» sa mamma. «Jeg synes Sam har rett. La oss finne noe annet du kan ta med deg. Hva med fotballen eller aktivitetsboken din? Du kan tenke i et par minutter, og så kommer du ned til frokost.» Ved frokostbordet sa pappa at det var greit å være i dårlig humør av og til, men at det ikke er noe lurt å bare holde det for seg selv. «Hvordan kan vi vite hvordan du har det, hvis du ikke sier noe til oss?» sa han og så på Tig. Time 2.1: Spør: Hvorfor ville ikke Tig snakke med Leela? Hvorfor ville ikke Tig snakke med mammaen? Hvordan følte Leela det da Tig reagerte slik? Modul 2, bilde 2

5 3 Zippys venner

6 «Jeg kan se det på Tig når han er sur. Han kniper øynene sammen», sa Leela. «Ja, hva så? Du smeller alltid med dørene når du er sint,» sa Tig, «og mamma går ut i hagen når hun er sur. Det er jo lov å være i dårlig humør!» Han gikk fra bordet og opp på rommet for å hente skolesekken sin. Modul 2, bilde 3

7 4 Zippys venner

8 På rommet hans satt pinnedyret Zippy på en grein i glassburet sitt. Tig gikk bort til ham og sa: «Ser deg senere, Zippy. Når jeg kommer hjem fra skolen, skal jeg ta deg med ut i hagen.» Han tok med seg sekken, og fotballen, og på vei ned trappa var han sikker på at han kunne høre Zippy si: «Det gjør ikke noe at jeg ikke kan få bli med. Ikke vær lei deg for det.» Modul 2, bilde 4

9 5 Zippys venner

10 På skolen hadde alle barna tatt med seg noe de ville vise fram. Sam ba dem om å sette seg i sirkel, og da de hadde satt seg, sa han: «Nå kan dere én etter én fortelle litt om det dere har tatt med. Dere kan også fortelle litt om hvorfor dere liker akkurat denne tingen så godt.» Barna hadde tatt med mange spennende ting. En av guttene hadde et stykke gips fra den gangen han brakk foten. En av jentene hadde med en fjær fra en påfugl. Den hadde hun funnet da hun var på ferie. Sandy hadde tatt med seg steppeskoene sine og Leela hadde med seg det rosa skjellet. Hun hadde pakket det inn i mykt papir for at det ikke skulle bli knust. Mens Tig fortalte klassen om fotballen sin og hvordan han hadde sparket den rett i målet i parken, la han merke til at to gutter ikke hørte på det han sa, men hvisket sammen i hjørnet. Han kjente at han ble irritert. Nå har jeg hørt på hva de ville fortelle, tenkte Tig, så hvorfor vil ikke de høre på meg? Heldigvis hadde Sam også lagt merke til det. Han sa til klassen: «Det kan være vanskelig å lytte til andre, men hvis dere vil at de skal høre på dere, må dere også høre på dem. Det er rettferdig.» Sam sa også at vi viser respekt for folk når vi hører på dem. Modul 2, bilde 5

11 6 Zippys venner

12 I friminuttet etterpå kom de to guttene bort til Tig. «Det er din skyld at vi fikk kjeft av Sam», sa den ene av dem. Han het Ali. «Nei, det er det ikke», sa Tig, «det var dere som snakket mens jeg fortalte om fotballen min.» «Jo, men vi fikk kjeft, og det er din skyld», sa Jack, den andre gutten. Ali prøvde å ta fotballen, men Tig holdt den fast og tok et skritt bakover. «Jeg ville ikke at dere skulle få kjeft», sa Tig. «Men nå har jeg lyst til å spille fotball! Vil dere være med, eller?» «Joo» svarte både Ali og Jack og så på hverandre. «Da kan vi spille med ballen min til vi skal inn igjen!» sa Tig. Modul 2, bilde 6