MODUL 2. Kommunikasjon. 2. historie Ha-med-dagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODUL 2. Kommunikasjon. 2. historie Ha-med-dagen"

Transkript

1 MODUL 2 Kommunikasjon 2. historie Ha-med-dagen Zippy-time 2.1 Zippy-time 2.2 Zippy-time 2.3 Zippy-time 2.4 Å bedre kommunikasjonen Å lytte Hvem kan hjelpe? Å si det du egentlig vil si

2 Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

3 Zippys venner - Kommunikasjon Målet med modul 2 Å bedre barnas evne til å uttrykke følelsene sine og lytte til andre. Om denne modulen I den forrige modulen øvde barna seg på å identifisere følelsene sine og snakket om hva som gjorde dem glade, lei seg, sinte eller irriterte, sjalu, misunnelige eller nervøse. Gjennom dialog og øvelser fant vi strategier for hvordan vi kan få det bedre når vanskelige følelser dukker opp. En av de viktigste måtene å mestre disse følelsene på, er å snakke med andre om det som plager oss. Evnen til å kommunisere med andre er helt avgjørende for å kunne løse problemer, opprettholde gode forhold til andre og beholde en god psykisk helse. Vi begynner å kommunisere med hverandre fra fødselen av. Barns utvikling av kommunikasjonsferdigheter, evnen til å uttrykke seg, lytte til andre og formidle tanker og følelser starter i barneårene og fortsetter hele livet. Noen barn kan ha et meget begrenset ordforråd for å beskrive følelser. Det er derfor viktig å bruke litt tid på å lære barna ord og begreper som beskriver ulike følelser, før gjennomgangen av denne modulen. Dette kan for eksempel gjøres i forbindelse med språkopplæring eller lese/ skriveøvelser. I den første Zippy-timen i denne modulen, lærer barna enkle metoder som kan hjelpe dem til å formidle hvordan de føler seg. De øver på dette i forskjellige situasjoner. Den andre timen fokuserer på å lytte til andre. Evnen til å lytte er en meget viktig ferdighet for god kommunikasjon, og den er knyttet til det å være sensitiv og empatisk overfor andre. Dette er også en ferdighet som fremmer barns læring i skoletimene. Den tredje timen fokuserer på å be om hjelp, også i situasjoner der dette kan være vanskelig. Noen barn søker hjelp ofte, selv når de tilsynelatende ikke trenger det. Andre gjør det sjelden, muligens fordi de ganske enkelt mangler øvelse. I denne timen øver barna på å finne ut hvem som kan hjelpe dem i ulike situasjoner i hverdagen og på hvordan de kan be om og få hjelp av andre. Zippy-time nummer fire inneholder øvelser som hjelper barn til å forstå hvorfor det kan være vanskelig å si det man vil si. Gjennom øvelsene skal barna lære metoder for å kunne uttrykke seg mer direkte. Noen ganger unngår man å uttrykke seg åpent og benekter til og med hva man tenker eller føler. «Å si det du egentlig vil si» betyr å være i stand til å uttrykke seg i situasjoner som kan virke skremmende, og der noen kan være for sjenerte til å fortelle andre hva de føler og trenger. Det er viktig å forstå at kommunikasjon er en gjensidig prosess. I denne modulen ser vi på hvordan vi selv kommuniserer, og hvordan andre kommuniserer med oss. Tips: Det er mye prating i denne modulen. Legg inn en aktivitet eller sang midt i timene, eller ta et friminutt midt i timen. Se tips til avbrekksaktiviteter på nettsiden til Voksne for Barn, vfb.no 2017 Partnership for Children. Med enerett. 3

4 Zippys venner Ha-med-dagen Time 2.3 Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Ville hun vise Sam og de andre det store rosa skjellet som tanten hennes hadde tatt med fra Afrika? Eller skulle hun velge de nye, røde danseskoene? ❶ Hun gikk bort til Tigs seng og ristet i ham. «Er du våken? Syns du jeg skal ta med skjellet eller danseskoene mine på skolen?» Tig gryntet noe under dyna, men svarte ikke. «Du må stå opp nå. Vi skal ha cornflakes til frokost, det liker du», sa Leela. «Kom igjen, ellers kommer du for sent på skolen.» Tig svarte fortsatt ikke, og Leela bestemte seg for å gå bort til Sandy og spørre henne. Da hun gikk gjennom kjøkkenet, sa hun til pappaen sin: «Jeg skal bare spørre Sandy om noe. Er det greit?» «Ja, men ikke bli lenge,» sa han. «Frokosten er straks ferdig. Har Tig stått opp, forresten?» «Nei, han sov da jeg stod opp. Kanskje ligger han og furter fordi han ikke får ta Zippy med på skolen», svarte Leela. Historie 2 «Jeg skal gå og få ham opp, jeg,» sa mamma. Hun gikk opp trappen og ropte: «Tig, nå må du våkne, ellers kommer du for sent på skolen.» Partnership for Children. Med enerett.

5 Zippys venner ❷ Da hun kom inn på rommet deres, gjemte Tig seg under dyna og var fremdeles helt stille. Mamma satte seg på sengekanten. «Hva er i veien, Tig?» sa hun. «Det er noe som er galt, ikke sant? Skjedde det noe på skolen i går som du er lei deg for?» Tig satte seg brått opp i sengen. «Det er urettferdig», sa han. «Sam sa at vi skulle ta med oss noe som vi hadde lyst til å vise fram på skolen i dag, og jeg ville ta med Zippy. Men det kan jeg ikke, fordi han er et kjæledyr. Vi fikk ikke lov til å ta med kjæledyr!» «Ja, jeg skjønner veldig godt at du gjerne ville vist fram Zippy på skolen. Men tenk hvordan det kunne blitt hvis barna tok med seg katter og hunder på skolen, Tig,» sa mamma. «Jeg synes Sam har rett. La oss finne noe annet du kan ta med deg. Hva med fotballen eller aktivitetsboken din? Du kan tenke i et par minutter, og så kommer du ned til frokost.» Ved frokostbordet sa pappa at det var greit å være i dårlig humør av og til, men at det ikke er noe lurt å bare holde det for seg selv.? ❸ «Hvordan kan vi vite hvordan du har det, hvis du ikke sier noe til oss?» sa han og så på Tig. Time 2.3 «Jeg kan se det på Tig når han er sur. Han kniper øynene sammen», sa Leela. «Ja, hva så? Du smeller alltid med dørene når du er sint,» sa Tig, «og mamma går ut i hagen når hun er sur. Det er jo lov å være i dårlig humør!» Han gikk fra bordet og opp på rommet for å hente skolesekken sin. Historie Partnership for Children. Med enerett. 5

6 Zippys venner På rommet hans satt pinnedyret Zippy på en grein i glassburet sitt. Tig gikk bort til ham og sa: «Ser deg senere, Zippy. Når jeg kommer hjem fra skolen, skal jeg ta deg med ut i hagen.» ❹ Han tok med seg sekken, og fotballen, og på vei ned trappa var han sikker på at han kunne høre Zippy si: «Det gjør ikke noe at jeg ikke kan få bli med. Ikke vær lei deg for det.» Time 2.2 Time 2.4 På skolen hadde alle barna tatt med seg noe de ville vise fram. Sam ba dem om å sette seg i sirkel, og da de hadde satt seg, sa han: «Nå kan dere én etter én fortelle litt om det dere har tatt med. Dere kan også fortelle litt om hvorfor dere liker akkurat denne tingen så godt.» ❺ Barna hadde tatt med mange spennende ting. En av guttene hadde et stykke gips fra den gangen han brakk foten. En av jentene hadde med en fjær fra en påfugl. Den hadde hun funnet da hun var på ferie. Sandy hadde tatt med seg steppeskoene sine og Leela hadde med seg det rosa skjellet. Hun hadde pakket det inn i mykt papir for at det ikke skulle bli knust. Mens Tig fortalte klassen om fotballen sin og hvordan han hadde sparket den rett i målet i parken, la han merke til at to gutter ikke hørte på det han sa, men hvisket sammen i hjørnet. Han kjente at han ble irritert. Nå har jeg hørt på hva de ville fortelle, tenkte Tig, så hvorfor vil ikke de høre på meg? Historie 2 Heldigvis hadde Sam også lagt merke til det. Han sa til klassen: «Det kan være vanskelig å lytte til andre, men hvis dere vil at de skal høre på dere, må dere også høre på dem. Det er rettferdig.» Sam sa også at vi viser respekt for folk når vi hører på dem Partnership for Children. Med enerett.

7 Zippys venner I friminuttet etterpå kom de to guttene bort til Tig. «Det er din skyld at vi fikk kjeft av Sam», sa den ene av dem. Han het Ali. «Nei, det er det ikke», sa Tig, «det var dere som snakket mens jeg fortalte om fotballen min.» «Jo, men vi fikk kjeft, og det er din skyld», sa Jack, den andre gutten. Ali prøvde å ta fotballen, men Tig holdt den fast og tok et skritt bakover. «Jeg ville ikke at dere skulle få kjeft», sa Tig. «Men nå har jeg lyst til å spille fotball! Vil dere være med, eller?» ❻ «Joo» svarte både Ali og Jack og så på hverandre. «Da kan vi spille med ballen min til vi skal inn igjen!» sa Tig. Historie Partnership for Children. Med enerett. 7

8 Zippys venner Zippy-time 2.1 Å bedre kommunikasjonen Zippy-time 1 Zippy-time 1 Merk: Før denne timen skal du se på tekstboksen på side 3 i denne modulen. Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (bilde 1-6) Finnes også digitalt på vfb.no God kommunikasjon (vedlegg 7) Kommunikasjonskort (vedlegg 8a og 8b) Mystisk boks Mål Å bedre barnas evne til å uttrykke følelsene sine og lytte til andre. Delmål Å bedre barnas evne til å gjenkjenne gode og mindre gode måter å uttrykke hvordan de føler det. Du trenger Jeg-arket (vedlegg 1a) Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn hjemmeaktivitetsarkene og spør barna hvordan de syntes det var å gjøre dette hjemme. Si at vi skal snakke om gode måter vi kan fortelle hva vi tenker og føler. Det finnes både gode og dårlige måter å prøve å få andre til å forstå hva vi gjerne vil si til dem. Dette skal vi se på i dag. Historie Fortell barna at du skal lese en ny historie om Leela, Tig og Sandy. Les historien «Ha-med-dagen» og vis bildene der det er markert i teksten. Stopp ved? i margen. Spør: Hvorfor ville ikke Tig snakke med Leela? Hvorfor ville ikke Tig snakke med mammaen? Hvordan følte Leela det da Tig reagerte slik? Har dere noen gang ikke villet fortelle at dere er lei dere, redde eller sinte? Les resten av historien. Aktivitet 1: Fortell hvordan du føler deg Minn barna på at Tig i denne historien hadde problemer med å fortelle andre hvordan han hadde det på skolen. Det er ofte vanskelig å uttrykke hva vi tenker og føler, spesielt hvis vi er lei oss, sjenerte, sinte, nervøse eller misunnelige. Forklar at vi av og til ikke sier hva vi føler fordi vi er redde for at andre vil erte oss eller le av oss. Vi kan også prøve å skjule det vi føler fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal si det. Fortell barna at det er viktig å uttrykke det vi tenker og føler. Spør barna hvorfor det er viktig. Hvis barna ikke kan komme på noe, kan du komme med forslag: Fordi andre ikke kan gjette hvordan du har det, fordi andre ikke kan hjelpe deg og trøste deg hvis de ikke vet hvordan du føler deg osv. Bruk gjerne eksempler. Fortell barna at det er fire trinn til god kommunikasjon. Vis vedlegget God kommunikasjon (vedlegg 7) og gi eksempler for hvert trinn: Fortell hvordan du har det: For eksempel: Jeg er lei meg, jeg er stolt, jeg er sint, jeg er glad, jeg er redd. 10m Partnership for Children. Med enerett.

9 Fortell hvorfor du har det slik: For eksempel: Jeg er lei meg fordi vennen min flyttet til en annen by. Jeg er stolt fordi jeg klarte alle regnestykkene etc. Hjelp andre til å forstå det du har sagt ved å si det en gang til eller si det på en annen måte: For eksempel: Jeg ble lei meg fordi ingen ville leke med meg og da føler jeg meg utenfor og ensom. Snakk hyggelig og lytt til hverandre Ikke skyld på andre, lytt og si fine ting. For eksempel bør du ikke si ting som: Du er dum fordi du ikke vil leke med meg. Det er bedre å si: Jeg ble lei meg fordi jeg gjerne ville leke med deg. Zippys venner Du finner flere aktiviteter i heftet: Supplerende aktiviteter/ Tilpasset undervisning Aktivitet 1 s. 26 Aktivitet 2 s. 27 Tillegg Aktivitet 2: God kommunikasjon Fortell barna at vi nå skal øve oss på gode måter å snakke sammen på. Forklar barna at de skal trekke et kommunikasjonskort (vedlegg 8a og 8b) fra Den mystiske boksen. Hvert kort beskriver en situasjon. De skal utrykke hvordan de ville hatt det i denne i den situasjonen. Gjør øvelsen fire eller fem ganger. Trekk ut et kort. Bruk vedlegg 7 pek på hvert punkt Fortell hvordan du har det Fortell hvorfor Hjelp andre til å forstå Be de andre barna om å hjelpe til hvis det blir vanskelig. Alle skal passe på at det 4. punktet blir fulgt: Snakk hyggelig og lytt til andre. Jeg-arket Fortell barna at du skal dele ut Jeg-arket. Barna skal sette ring rundt solen eller skyen for å vise om de likte timen og rundt smilefjeset eller det triste fjeset for å vise hvordan de følte seg i timen. Gi alle barna et ark hver og be dem svare individuelt. Be barna si om de likte timen og hvordan de følte seg. 10m Zippy-time 1 Zippy-time Partnership for Children. Med enerett. 9

10 Zippys venner Zippy-time 2.2 Å lytte Zippy-time 2 Zippy-time 2 Regelplakat God kommunikasjon (vedlegg 7) Oppfølgingsspørsmålene Mål Å bedre barnas evne til å uttrykke følelsene sine og lytte til andre. Delmål Å bedre barnas evne til å lytte til andre. Du trenger Jeg-arket (vedlegg 1a) Regler og gjennomgang av forrige Zippy-time Minn barna på reglene og les dem høyt. Gi den tredje regelen ekstra oppmerksomhet og spør hvorfor det er viktig at vi hører på hverandre. Spør barna om de husker hva dere snakket om sist. Minn barna på at Tig ikke hadde lyst til å stå opp og gå på skolen fordi han var sint og lei seg, og fordi det var vanskelig for ham å snakke med Leela og foreldrene om hvordan han hadde det. Spør hvordan Tig viste at han var sint og ikke ville snakke med noen. Minn dem på de fire trinnene til god kommunikasjon. Innledning Forklar at det er veldig viktig å lytte nøye til andre mennesker hvis vi vil forstå hva de sier. I dag skal vi lære hvordan vi kan bli flinkere til å lytte. Aktivitet 1: Det er viktig å lytte Minn barna på den delen av historien der Tig snakket i klassen og to andre barn ikke hørte på ham. Les fra historien Ha-med-dagen fra merket «Time 2.2» og til slutten. Spør barna hvordan Tig følte seg da de to klassekameratene ikke hørte på ham. Spør barna om de er enige i det Sam sa: «Hvis vi vil at andre skal lytte til oss, må vi lytte til dem.» Foreslå at dere skal leke en lek. Du skal spille en person som har noe viktig å si og et barn skal spille en annen person som ikke lytter. Etterpå kan elevene gå to og to sammen og gjøre øvelsen. Etter øvelsen spør du elevene som forsøkte å fortelle noe, om følgende: Spør: Hvordan følte du deg? Hva gjorde du? Hva annet kunne du ha gjort? Spør barna hvordan vi kan vite om noen lytter til oss. Hvordan kan vi vite at noen ikke lytter? Spør dem hva vi kan gjøre for å vise hverandre at vi lytter. Skriv forslagene på tavlen, en skjerm eller et stort ark Partnership for Children. Med enerett.

11 Hvis barna ikke kommer på noe, kan du komme med forslag: Se på personen mens han eller hun snakker, prøv å holde hender og føtter i ro, svar på det personen sier. Spør om de synes dette er gode måter for å vise at vi lytter. Be barna spille noen situasjoner der et barn snakker og det andre barnet viser at han/hun lytter. Snakk sammen om hvordan barnet visste at den andre lyttet. Aktivitet 2: Velg riktig tidspunkt Forklar barna at det kan være situasjoner der noen vil fortelle oss noe, men at vi ikke kan lytte til dem akkurat da. Be dem om å gi eksempler på grunner til at en person ikke kan lytte til en annen. Hvis barna ikke kommer på noe, kan du foreslå ting: fordi det kan være forstyrrende (i timen), fordi vi snakker i telefonen, fordi vi allerede snakker med andre, fordi vi gjør lekser, fordi vi vil se på TV. Forklar at lærere prøver å lytte til alle barna i klassen, men at de ikke kan lytte til alle samtidig. Spør barna om noen har prøvd å fortelle dem noe og de ikke kunne lytte til dem. Når? Hva skjedde da? Spør barna om de har prøvd å si noe til noen som ikke kunne lytte til dem akkurat da. Hva skjedde? Hvorfor kunne ikke personen lytte til dem? Anerkjenn først følelsen barnet kan få ved ikke å bli hørt. De fleste oppfatter dette som frustrerende og vanskelig. Her kan man gjerne si noe om at dette like gjerne kan gjelde voksne som barn. Derfor er det viktig for oss alle å øve på hva vi kan gjøre når vi ikke blir hørt og vi får en dårlig følelse. Spør barna hva de kan gjøre hvis de opplever å ikke bli hørt? Her kan de andre barna komme med forslag til løsning. Det er også viktig å spørre om løsningen er god for den det gjelder og for de andre. Foreslå at klassen fremover kan øve litt ekstra på å finne gode løsninger hvis de opplever å ikke bli hørt, og at de kan fortelle det til klassen. 1 Zippys venner Du finner flere aktiviteter i heftet: Supplerende aktiviteter/tilpasset undervisning Aktivitet 1 s. 28 Aktivitet 2 s. 29 Tillegg Jeg-arket Fortell barna at du skal dele ut Jeg-arkene. Alle barna skal sette ring for å vise om de likte timen og hvordan de følte seg. Gi alle barna et ark hver og be dem svare individuelt. Be barna si om de likte timen og hvordan de følte seg. Zippy-time 2 Zippy-time Partnership for Children. Med enerett. 11

12 Zippys venner Zippy-time 2.3 Hvem kan hjelpe? Regelplakat Mystisk boks Mål Å bedre barnas evne til å uttrykke følelsene sine og lytte til andre. Delmål Å bedre barnas evne til å be om hjelp. Du trenger Regler og gjennomgang av forrige Zippy-time Minn barna på reglene og les dem høyt. Minn dem på at dere forrige gang fant bedre måter å lytte til andre på når de snakker. Spør barna om de husker noen av disse måtene. Innledning Forklar at vi noen ganger trenger hjelp, trøst eller råd av andre, men synes det er vanskelig å spørre. Si at vi av og til kan oppleve at den vi ber om hjelp ikke kan eller vil hjelpe oss. Da er det lurt å finne en annen vi stoler på som vi kan spørre. Idag skal vi øve på hvordan vi kan be om hjelp, og hvem vi kan spørre. Zippy-time 3 Zippy-time 3 Hvem kan hjelpe (vedlegg 9b) Tallkort (vedlegg 9) Jeg-ark (vedlegg 1a) Aktivitet 1: Noen ganger er det vanskelig å be om hjelp Les historien fra begynnelsen igjen, til merket «Time 2.3». Forklar at vi, på samme måte som Tig, av og til ikke ber om hjelp, selv om vi har et stort problem. Det kan være mange grunner til at vi ikke ber om hjelp. Spør barna om de en gang har hatt et problem og ikke har bedt om hjelp. På skolen? Hjemme? Med venner? Hvorfor? Hva skjedde? Hvordan følte de seg? Spør hvorfor det noen ganger er vanskelig å be om hjelp fra andre. 10m Hvis barna ikke kommer på noe, kan du komme med forslag: jeg var flau, jeg var sint, jeg var redd for at de skulle erte meg, jeg var lei meg, jeg var redd for at de ville le av meg, jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre for å spørre om hjelp. Fortell at selv om det kan være vanskelig å be om hjelp, er det større sjanse for å bli forstått hvis vi prøver. Hvis vi ikke prøver å si noe om problemet, er det veldig vanskelig for andre å forstå hva som foregår Partnership for Children. Med enerett.

13 Aktivitet 2: Be om hjelp Forklar barna at dere skal leke en lek der dere skal finne frem til ulike måter å be om og få hjelp på i vanskelige situasjoner. Plasser Den mystiske boksen med Hjelper-kortene (vedlegg 9b) midt i sirkelen. Tallkortene (vedlegg 9) legger du oppi boksen etterpå. Si til barna at i dag skal vi først trekke kort som viser hvem vi kan spørre om hjelp. Velg 8-10 barn som skal være «den gode hjelper». De trekker et kort (vedlegg 9b) fra Den mystiske boksen. De kan sette seg tilbake på plassen sin, eller du kan la alle «hjelperne» sitte i en gruppe for seg. Hver «hjelper» holder lappen synlig, slik at alle kan se hvem de skal være. Lag gjerne et par blanke lapper som skal symbolisere «valgfri hjelper» i tillegg. Deretter legger du Tallkortene i boksen. 20m Forklar at du vil be et barn om å velge et tallkort. Barnet skal lese opp tallet han eller hun har valgt, og deretter leser du hva som skjer i den tilsvarende situasjonen. Hvert av Tallkortene viser til en av følgende situasjoner. Hver oppgave er en situasjon hvor det kan være vanskelig å be om hjelp. For hver av situasjonene skal barnet velge en av «hjelperne» som de vil spørre om hjelp til denne situasjonen, og finne en måte å spørre den personen om hjelp på. Zippys venner Du finner flere aktiviteter i heftet: Supplerende aktiviteter/tilpasset undervisning Aktivitet 1 s. 30 Aktivitet 2 s. 31 Tillegg 1 Foreldrene mine kranglet, og jeg er lei meg. 2 En stor gutt truet meg på skolen. 3 Jeg glemte skolesekken min på bussen. 4 Vennen min er lei seg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 5 Bestevennen min vil ikke leke med meg. 6 Jeg knuste mammas yndlingskopp. 7 Jeg kom bort fra mamma på kjøpesenteret. 8 Jeg er redd for å svømme. Forklar at vi for hvert problem skal: Finne ut hvem som kan hjelpe oss Finne ut hvordan vi kan spørre denne personen om hjelp. Jeg-arket Fortell barna at du skal dele ut Jeg-arkene. Alle barna skal sette ring for å vise om de likte timen og hvordan de følte seg. Gi alle barna et ark hver og be dem svare individuelt. Be barna si om de likte timen og hvordan de følte seg. Zippy-time 3 Zippy-time Partnership for Children. Med enerett. 13

14 Zippys venner Zippy-time 2.4 Å si det du egentlig vil si Zippy-time 4 Zippy-time 4 Husk hjemmeaktiviteten Regelplakat Si det vi egentlig vil si (vedlegg 10) Tallkort (vedlegg 9) Mystisk boks Oppfølgingsspørsmålene Jeg-ark (vedlegg 1a) Hjemmeaktivitetsarket for modul 2 Mål Å bedre barnas evne til å uttrykke følelsene sine og lytte til andre. Delmål Å bedre barnas evne til å si det de egentlig vil si. Du trenger Regler og gjennomgang av forrige Zippy-time Minn barna på reglene og les dem høyt. Minn barna på at vi forrige gang snakket om situasjoner der det var vanskelig å be andre om hjelp. Med hjelp fra barna skal du nevne noen slike situasjoner. Spør barna hvorfor det noen ganger er vanskelig å be om hjelp og hva vi kan gjøre i slike situasjoner for å få hjelp. Spør barna om de har spurt noen om hjelp siden forrige gang. Hva skjedde? Hvordan spurte de om hjelp? Hva skjedde etterpå? Innledning Forklar at det noen ganger er vanskelig å si til andre det vi egentlig vil. Når vi ikke sier det vi egentlig vil si, kan vi ofte bli lei oss etterpå. Noen ganger beskylder vi andre for at de ikke forstår oss, selvom vi ikke har forklart oss tydelig. Forklar at vi nå skal jobbe sammen for å lære hvordan vi kan si det vi egentlig vil si, også i vanskelige situasjoner. Aktivitet 1: Hvordan kan vi si det vi egentlig vil si? Les historien fra merket «Time 2.4» og til slutten. Spør barna hva de ville gjort i Tigs situasjon. Hvordan ville de ha følt seg? Fortell barna at du har noen forslag til hvordan de kan få det bedre i slike situasjoner og lettere bli forstått. Vi kaller dette «å si det du egentlig vil si». Heng opp «Si det du egentlig vil si» (vedlegg 10) i klasserommet. Les det høyt sammen med barna: Tenk før du snakker Snakk rolig Snakk tydelig Fortell hvordan du har det Ikke slå, spark eller gjør noen vondt på annen måte Si det du vil si Spør barna om Tig sa det han egentlig ville si. Hva gjorde han? Hva ville de ha gjort hvis de var Tig? Spør hvorfor det noen ganger er vanskelig å si det som det er Partnership for Children. Med enerett.

15 Aktivitet 2: Øve på å si det vi egentlig vil si Be barna sitte i en ring (om de ikke allerede gjør det). Fortell barna at dere skal leke en lek for å øve på å si det dere vil si. Fortell dem at vi, som forrige gang, har en boks full av tall som tilsvarer vanskelige situasjoner der det kan være vanskelig å si det vi vil si. Fortell barna at en av dem skal ta et tallkort (vedlegg 9) og lese opp tallet høyt. Du skal lese den tilsvarende situasjonen på listen. 1 Det er på tide for meg å gå hjem, men vennen min vil at jeg skal bli for å leke med ham. 2 En venn vil låne noe, men jeg vil ikke låne det bort. 3 Jeg er ikke enig i det vennene mine sier. 4 Jeg får skylden for noe jeg ikke har gjort. 5 En voksen som jeg ikke kjenner vil gå sammen med meg. 6 Ingen hører på meg når jeg snakker. 7 Vennene mine ler av meg. 8 En som er større enn meg vil låne sykkelen min. Fortell dem at de skal spille situasjonen med en venn. De må passe på at de sier det de egentlig vil si i situasjonen. Velg to frivillige til hvert rollespill. 1 Anerkjenn at det kan være vanskelig å få sagt det en vil si på en god måte, og at det kan være fristende å både rope og kanskje til og med slå for å få oppmerksomhet. Minn dem på det som sto på plakakten «Å si det du egentlig vil si» og at dere i Zippy jobber for å finne gode løsninger der alle kan få det bedre. Plakaten kan være en huskeliste, men det kan være at barna har mange flere gode løsninger til hvordan de kan sørge for å bli hørt på en god måte. Spør hvordan de selv ville likt at andre sa ifra om det de ville si. Zippys venner Du finner flere aktiviteter i heftet: Supplerende aktiviteter /Tilpasset undervisning Aktivitet 1 s. 32 Aktivitet 2 s. 33 Tillegg Jeg-arket Fortell barna at du skal dele ut Jeg-arkene. Alle barna skal sette ring for å vise om de likte timen og hvordan de følte seg. Gi alle barna et ark hver og be dem svare individuelt. Be barna si om de likte timen og hvordan de følte seg. Hjemmeaktivitet Del ut en kopi av hjemmeaktivitetsarket for modul 2 til barna. Forklar at de skal ta det med hjem og gjøre aktiviteten sammen med en forelder eller et annet familiemedlem. Arkene skal signeres nederst på siden og tas med tilbake til klassen. Det er fint om du kort forklarer hjemmeaktiviteten for barna, slik at de har forstått hva de skal gjøre sammen med foreldrene. Zippy-time 4 Zippy-time Partnership for Children. Med enerett. 15

16 Det er ikke tillatt å kopiere eller gjengi dette materialet. Alle som vil bruke det, uansett formål, må innhente skriftlig samtykke fra Partnership for Children.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Ville hun vise Sam og de andre det store rosa skjellet som tanten hennes hadde tatt med

Detaljer

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Fortelling 2 UNDER DYNEN Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som

Detaljer

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner? MODUL 3 Venner og uvenner Historie 3 Zippy-time 3.1 Zippy-time 3.2 Zippy-time 3.3 Zippy-time 3.4 Er du vennen min? Hvordan beholde en venn? Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

Detaljer

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m. Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi har mange følelser Dette er en fortelling om tre gode venner: Leela, Tig og Sandy. De bor i en liten by som ligger like ved en elv. Leela og Tig er søsken, og Sandy er vennen deres.

Detaljer

Historie 1 Vi har mange følelser

Historie 1 Vi har mange følelser MODUL 1 Følelser Historie 1 Vi har mange følelser Zippy-time 1.1 Å være lei seg - å være glad Zippy-time 1.2 Å være sint eller irritert Zippy-time 1.3 Å være sjalu eller misunnelig Zippy-time 1.4 Å være

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

MODUL 6. Vi greier det sammen. Å tilpasse seg nye situasjoner

MODUL 6. Vi greier det sammen. Å tilpasse seg nye situasjoner MODUL 6 Vi mestrer det sammen Historie 6 Zippy-time 6.1 Zippy-time 6.2 Zippy-time 6.3 Zippy-time 6.4 Vi greier det sammen Ulike mestringsstrategier Hvordan vi hjelper andre Å tilpasse seg nye situasjoner

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Er du vennen min? Det var blitt vår, varmere i været og mange av blomstene var begynt å springe ut. Tig, Leela og Sandy hadde nå gått på skolen ganske lenge og nærmet seg slutten av første

Detaljer

MODUL 4. Å takle konflikter. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Å hjelpe andre med å takle konflikter

MODUL 4. Å takle konflikter. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Å hjelpe andre med å takle konflikter MODUL 4 Å takle konflikter Historie 4 Zippy-time 4.1 Zippy-time 4.2 Zippy-time 4.3 Zippy-time 4.4 Hva skjer med Sandy? Hvordan gjenkjenne en god løsning? Erting og mobbing Å løse problemer Å hjelpe andre

Detaljer

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER 3 Dette er en fortelling om tre gode venner: Leela, Tig og Sandy. De bor i en liten by som ligger like ved en elv. Leela og Tig er søsken, og Sandy er deres beste venn.

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Å ta avskjed Sommerferien var over og Sandy og tvillingene skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingene og foreldrene deres besøkt bestemoren som var syk. Sandy og Finn hadde

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Hva skjer med Sandy? En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si god natt. Han la merke til at hun hadde et stort blåmerke på armen. «Hvordan har du

Detaljer

Å takle forandring og tap

Å takle forandring og tap MODUL 5 Å takle forandring og tap Historie 5 Zippy-time 5.1 Zippy-time 5.2 Zippy-time 5.3 Zippy-time 5.4 Å ta avskjed Forandring og tap er en del av livet Når noen dør Besøk på kirkegården Å lære av forandring

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over

Detaljer

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Fortelling 4 STOPP MOBBING Fortelling 4 STOPP MOBBING En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si godnatt. Han la merke til et stort, blått merke på armen hennes. Hvordan har du fått det? spurte

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Jesusbarnet og lyset

Jesusbarnet og lyset Jesusbarnet og lyset Hver eneste lille juleaften ble leiligheten til en juleverden. Mamma og pappa ordnet det mens Even sov. Julaftens morgen var alle rom et eventyr med nisser og engler og juletre og

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Birte Svatun Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Innhold Hva er følelser? 5 Glad 6 Sint 12 Trist 18 Redd 24 Misunnelig 30 Dårlig samvittighet 36 Flau 42 Ensom 48 Stolt 54 Dette er følelser 60 Åsne

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( ) ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS

Detaljer

Vi skal vi vil vi kan

Vi skal vi vil vi kan Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE skoleåret 2017-18 TIDSPUNKT TEMA OVERORDNETE MÅL August/september VENNSKAP La alle få være Aldri si og gjøre noe som sårer Oktober ANSVAR Følge klasse- og Ta vare

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

Spill Lag det tallet - transkripsjon av samtalen Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken foran tavla. Olaug er lærer. Klassen skal spille Lag det tallet. Det er første gang elevene skal spiller det.

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass

Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass Spørsmål som kan benyttes i samtale med elevene etter forestilling: 1) Hva synes du om forestillingen? Hva gjorde

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter Fortellinger om mobbereglene ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa) Prosess (1) Det er en forutsetning at elevene først har arbeidet grundig med

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna Utenforskap, mobbing og krenkelser Mest mobbing på barneskolen. 7,8 % blir mobbet to til

Detaljer

Grønne tanker glade barn Psykologisk Førstehjelp, 2.trinn

Grønne tanker glade barn Psykologisk Førstehjelp, 2.trinn Grønne tanker glade barn Psykologisk Førstehjelp, 2.trinn Undervisningsopplegget bygger på Grønne tanker Glade Barn (Raknes, 2014, Gyldendal forlag) og er tilpasset for skole, 2. trinn av Solfrid Raknes

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2) Av og til driver vi med veldig kompliserte øvelser på trening. Treneren oppmuntrer oss til å spørre dersom vi ikke forstår hva vi skal gjøre eller hvordan øvelsen kan gjøre oss bedre i kamp. Det er veldig

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO Mats Strandberg Illustrert av Sofia Falkenhem Oversatt av Nina Aspen, MNO Omnipax, Oslo 2017 1 Jeg ble et monster den dagen jeg fylte ni. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg heter Frank Sten, og da det skjedde,

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Detaljer