Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Transkript

1 Innedning

2

3 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese av et emne i teksten, og du utviker evnen ti å bruke språket og kommunisere. I tiegg utviker du kritisk tenkning og formuering, noe du kan ta med deg videre inn i yrkesivet. Dette kapitet hander om hvor viktig det er å utvike sine skriftige ferdigheter et bidrag ti din trening i å håndtere språket. Temaer hvordan skaffe seg de skriftige ferdigheter som trengs om å tenke og skrive skrivingens de i en kommunikasjonsprosess om å se angsiktig på skrivingen Termer kritisk tenkning språkig register teksttyper Det er ikke bare i studietiden at du trenger å kunne skrive tekster. Med gode skriftige ferdigheter vi du atid ha anedning ti å utmerke deg som en kompetent formider av fakta og meninger. For ae formå og sammenhenger i yrkesivet vi du ha nytte av den trening du får i å uttrykke deg skriftig. Derfor inngår skrivingen i den kompetanse du tar med fra universitet eer høyskoe. Det tar tid og engasjement å skaffe seg gode skriftige ferdigheter, men for hver gang du arbeider med oppgaver så finpusser du skrivingen, sik at den ti sutt bir et effektivt kommunikasjonsverktøy. 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig 3

4 Hvordan skaffe de riktige skriftige ferdighetene For å kunne uttrykke dine tanker og ideer skriftig må du ha de rette ferdighetene. Rent praktisk hander dette om å finne reevant stoff, utforske det og se om stoffet innehoder det du trenger. Når du har samet og bearbeidet dette materiaet, må du kunne organisere og strukturere det i en besvarese som står i forhod ti oppgaveformueringen. Deretter føger en fase hvor du må kunne eke med språket. En ting er å sikre at teksten ikke har åpenbare manger i forhod ti et korrekt språk, en annen er å kunne eksperimentere med ordvag, formueringer, setningsbygning og avsnitt (tabe 1.1). Det å kunne bearbeide språket er viktig av fere grunner: det viser din evne ti å organisere tanker på en ogisk måte det gir deg muighet ti å utnytte språkets feksibiitet for å kunne utrykke dine tanker så kart som muig det hjeper deg ti å kunne hode på eserens oppmerksomhet og interesse. I tabe 1.1 ser du noen eksemper på hvordan språket kan bearbeides ti forde for kommunikasjonen. Om å utvike sine skriveferdigheter Føgende kapiter hander om hvordan man kan forbedre sin skriving: i Vitenskapeige tekster (kap. 4) Bibioteket (kap. 5) Format for akademisketekster(kap. 8) Den akademiske stien (kap. 10) Hvordan formuere seg (kap. 11) Hvordan forbedre din grammatikk (kap. 12) Interpunksjon (kap. 13) Om å stave riktig (kap. 14) Et rikere ordforråd (kap. 15) 4 Innedning

5 Tabe 1.1 Eksemper på hvordan formået kan avgjøre setningsbygningen. Budskapet kan nå bedre frem dersom man endrer rekkeføgen på ord og uttrykk, veger ord som er bedre egnet, eer formuerer noen tanker i separate setninger. Eksempene A--C viser hvordan dette kan gjøres. A. Først eer sist Setningen bir ibant bedre om man eksperimenterer med å fytte rundt de uike setningseddene. Et edd som igger i sutten av setningen, forsterkes om det fyttes ti begynnesen av setningen. På den måten fremhever du innhodet i frasen eersetningen. Eksempe: Versjon A1: Siden det ansees som umuig å fastså vebegrunnete kriterier for hva som er ti barnets beste, er dette ikke definert i paragrafen. Versjon A2: Hva som er ti barnets beste defineres ikke i paragrafen, fordi det anses for umuig å fastså vebegrunnete kriterier for dette. Begge eksempene ovenfor er korrekte. Men når du skriver vi du kanskje understreke årsaken ti noe. I så fa fungerer eksempe A1 bedre. Dersom du istedet vi fremheve hva som ikke defineres, passer eksempe A2 bedre. Eksempene viser hvor viktig det er å tenke igjennom hensikten når man konstruerer og gjennomgår en tekst. Det viser også viktigheten av å tenke ogisk under hee skriveprosessen. B. Bedre ordvag, tydeigere innhod En akademisk tekst ska være både presis og konsis. Men trangen ti å skrive ned tanker kan ta overhånd, ofte på bekostning av presisjon og tydeighet. Derfor bør man gjennomgå og eventuet revidere ordvaget sitt. Eksempe: Versjon B1: Den besutningsmyndighet som inngår i egeyrket omfatter også tvangsinnegging i maksimat fire uker. Versjon B2: Leger har også rett ti å besutte om tvangsinnegging i maksimat fire uker. B2 er mer konkret og presis enn B1, noe som gjør eksempe B2 tydeigere enn B1. C. Lange og korte setninger Ibant er det bedre å dee opp en meget ang og omstendeig setning. Eksempe: Versjon C1: Et vedtak om å iverksette nye titak for å fremme mijøtipasning av seskapets transporter ti og fra produksjonsstedene be enstemmig vedtatt av konsernedesen i oktober 2006 og skue iføge oppysninger inngå i konsernets nye overordnede mijøpoicy men påstås være foranediget av den negative mediae oppmerksomheten rundt transportene. Versjon C2: I oktober 2006 tok konsernedesen enstemmig en besutning om mijøfremmende titak. Besutningen gjadt mijøtipasning av seskapets s 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig 5

6 transporter ti og fra produksjonsstedene. Iføge oppysninger skue titakene inngå i konsernets nye overordnede mijøpoicy. Men bakgrunnen for besutningen påstås å være at transportene hadde fått negativ oppmerksomhet i media. I eksempe CI er både ny informasjon og kommentarer ti denne bakt inn i én og samme setning. I C2 introduseres ny informasjon i en kjernesetning. I neste setning bir den utvidet. Først deretter bir det redegjort for de to standpunktene, noe som gjør det mye ettere å tiegne seg den nye informasjonen. Når du skriver essayer og andre inneveringsoppgaver, har du muigheten ti å finpusse suttversjonen før du everer inn oppgaven. Under en eksamen derimot er det ikke sikkert du rekker å vie deg ti detajene i teksten. Men dine skriftige ferdigheter vi utvikes kontinuerig i studietiden, noe som vi hjepe deg ti å skrive godt sev under tidspress. Om å tenke og skrive Det å skrive er en ogisk måte for å utrykke noe som er et produkt av tanker. Derfor gjenspeier en tekst din inteektuee evne. I en tekst setter du ord på din kunnskap og forståese av begrep, samtidig som du viser din evne ti å tenke kritisk. Dessuten formider du avansert tankegang som viser din evne ti å øse probemer skape argumenter og motargumenter forstå andres avanserte tankegang, og integrere kjernen i denne tenkningen i ditt eget arbeid uttrykke en mening basert på grundig anayse, sammenstiing og evauering av en rekke kider. Svakheter i tekster har ofte med mangende ogikk å gjøre. Sike probemer kan man overvinne gjennom å panegge tekstens struktur, avsnitt og setninger. Man ska være eksepsjone som forfatter dersom man kan skrive 6 Innedning

7 feifritt og fytende aerede ved første forsøk. Derfor kan det være en god idé å a en studiekamerat, god venn eer et famiiemedem ese igjennom teksten, og kommentere den. På den måten bir du oppmerksom på områder i teksten der det finnes ogiske manger, både når det gjeder uttrykk og innhod. Hvis du ærer å ta imot konstruktiv kritikk fra andre, vi du utvike din evne ti å forbedre tankearbeidet og språkbruken. Og i tiegg vi du bi sevkritisk i skriveprosessen. Om å kunne uttrykke kompeks tankegang skriftig Føgende kapiter hander om hvordan man viser sin inteektuee evne i skrivingen: Skriftige oppgaver (kap. 3) Kritisk tenkning (kap. 7) Panegging av skriftige oppgaver (kap. 9) Pagiering og krenkese av opphavsretten (kap. 17) Sitat, referat og kidefortegnese (kap. 18) i Skrivingens de i kommunikasjonsprosessen En tekst er ikke bare et produkt av tanker. Gjennom teksten kan du også formide tankegangene dine ti andre. Det å kunne formide sine tanker skriftig er viktig for deg fordi: det viser at du oppfyer forventningene og karakterkriteriene for utdannesen det gir bevis på din inteektuee evne det bekrefter at du kan drive avansert tankearbeid og tiegne deg mer sofistikerte ideer det viser din evne ti å anaysere og forkare kompisert tankegang for andre det viser fremtidige arbeidsgivere at du er en god kommunikator. 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig 7

8 Hvordan kommunisere skriftig Føgende kapiter hander om hvordan man viser sin evne ti å tiegne seg og formide informasjon skriftig: i Bedømmingen av essayer og inneveringer (kap. 2) Notater om tekster(kap. 6) Den akademiske stien (kap. 10) Gjennomgang, redigering og korrekturesing (kap. 16) Utforming (kap. 19) Dersom du ikke karer å kombinere skriftige ferdigheter og inteektue evne, vi du få probemer med å formide dine ideer videre ti andre. Da kan du risikere å få karakterer som ikke tisvarer det arbeidet som du har agt ned i oppgavene. Her er noen faktorer som kan påvirke tekstens kommunikasjonsevne positivt eer negativt. Register: For å kunne utrykke seg godt skriftig er det viktig å ta hensyn ti hviket språkig register som passer for situasjonen. Et språkig register hander om hvor formet eer uformet språket ditt er, og gat register kan ibant hemme kommunikasjonen. Akademisk skriving krever et mer formet register, så et muntig språk fungerer for eksempe ikke (kap. 10). Det er fere årsaker ti at man kanskje ikke ykkes med å formide sine tanker dersom man bruker en atfor uforme sti: Uformet språk er begrenset og upresist i sin form. Det kan innehode mange moteord og mye sang som raskt kan bi utdatert. Siden uformet språk igger nær taespråket, kan stien bi føesesadet og mindre objektiv. En uforme tekst vi kanskje ikke oppfattes som en seriøs besvarese av en oppgave. (Men ti saken hører at forståese og kommunikasjon kan hemmes ike mye om registeret er overdrevent formet, med en innviket eer gammedags sti.) Du har større sjanse ti å nå frem med dine tanker og få en god karakter om du er nøye når du formuerer teksten og har gjennom - tenkte setninger og avsnitt, som gjør det enket for eseren å forstå og tiegne seg innhodet. 8 Innedning

9 Objektivitet: Teksten ska bære preg av tydeighet, noe som krever at du presenterer dine tanker med et objektivt perspektiv på emnet (kap. 10). Dersom du presenterer emnet på en subjektiv måte, vi eseren antageig ikke oppfatte teksten din som akademisk. Standpunkt kan presenteres på en objektiv måte, og ikeve formide at de er dine egne. Om å se angsiktig på skrivingen Det er en utfordring å utvike akademiske skriveferdigheter. Hver innevering medfører en skriveprosess som varer het fra de første notatene ti suttversjonen. Det krever både tid og tåmodighet å ære at fra første utkast, ti formuering og bearbeiding. Dess bedre du bir på å forhode deg kritisk ti din egen skriving, dess bedre vi din sevtiit bi når det kommer ti å produsere veskrevne tekster. Dessuten har du nytte av a kritikk som du mottar av studiekamerater og ærere. Sik forbedrer du dine ferdigheter i å skrive sevstendig og godt i akademisk sammenheng. Praktiske tips om å kunne uttrykke seg skriftig Bi mer oppmerksom på de uike registrene når du skriver. En hisen på et postkort er en uforme måte å kommunisere på, mens man i et essay eer i en rapport inntar en mer forme posisjon. Gå igjennom teksten nøye og kontroer at språket og strukturen passer den sti og det vokabuar som forventes på dette nivået. Lær deg å skrive på den måten som benyttes innenfor fagområdet ditt. Det er en aminneig oppfatning at det er vesentig forskje på skrivemåten innen de forskjeige vitenskapsgrenene. Det stemmer forsåvidt når det kommer ti innhod, men kravet ti god språkbruk, tydeighet og presisjon er ik innen ae vitenskapsgrener og fagområder. Lange ord, setninger og avsnitt fører ikke atid ti at tekstens innhod bir formidet på en tydeig måte. Gjør deg kjent med tekster skrevet av eksperter på området. Undersøk disse tekstene, og prøv å forstå hva som gjør dem stringente og tydeige. 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig 9

10 Lær deg mer om hvordan du forventes å skrive i ditt fremtidige yrke. Mange av de oppgavene som du får på universitetet, er ment som forberedese ti yrkesivet. Når du er ferdig med utdannesen, må du antageig tipasse skrivingen din ytterigere ti den praksis som finnes hos din arbeidsgiver eer i din yrkesgruppe. Igjen har du nytte av å undersøke fagreaterte tekstersom f.eks. tidsskrifter, rapporter eer andre pubikasjoner, for å forstå hva som forventes av deg. Arbeid systematisk med å utvike ditt vokabuar. I akademiske tekster kreves det at du behersker faguttrykkene og fagspråket, men dette er bare en iten de av de språkige ferdigheter som du trenger for å kunne utrykke dine tanker med sti og dyktighet. Mange tekster fremstår som unyanserte på grunn av et begrenset ordforråd. Skaff deg et rikere ordforråd, og du vi bi en bedre forfatter. En måte å utvide ordforrådet på er å ese mye, både innenfor og utenfor sitt fagområde. Finn ut hva din ærer forventer av en god tekst. Nivået på dine tekster bir bedre dersom du bir sikrere på grammatikk, interpunksjon og utforming. Dette hører ti grunnforutsetningene. Om du vet hva du må gjøre for å forbedre skrivingen din, kan du kanskje få en bedre karakter. 10 Innedning

11 GO PRØV DETTE Les gjennom nyere tekster, og sammenign dem med tekster du har skrevet tidigere. Prøv å se hvordan skrivingen din har utviket seg i studietiden. Hva er bitt forandret? Hva må du gjøre for å kunne skrive enda bedre? 1.2 Lær deg mer om språket. Tren opp dine skriftige ferdigheter gjennom å skrive for studentavisen, eer deta på et kurs om kreativ skriving. Da får du muighet ti å ære hvordan språket fungerer og hvordan du ska bruke det i forskjeige teksttyper. Dette er en måte å utvike skrivingen sin på, og få konsktruktiv kritikk fra mer erfarne skribenter. 1.3 Vurder dine skriftige ferdigheter i reasjon ti fremtidig arbeid. Se på stiingsannonser i aviser eer fagbader. Fra søkere kreves det ofte gode ferdigheter i å kommunisere. I det inngår det å kunne skrive, så du må vurdere hvor sikkert du kan si at du har sike kvaifikasjoner, og hvordan du ska kunne vise det. Mye av stoffet i denne boken kan være ti hjep om du vi utvike dine skriveferdigheter og skaffe deg kvaifikasjoner ti fremtidige jobbsøknader. 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig 11

12