HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014"

Transkript

1 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret.

2 INNHOLD 1.0 Innedning Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet 5 Lovkrav og grnneggende prinsipper Lov- og forskriftskrav 6 Sivibeskyttesesoven og forskrift om kommna beredskapspikt 6 Pan- og bygningsoven 6 Sektor- og særover 7 Skjematisk fremstiing av den hehetig ROS-anaysen Måsettingen med ROS-anayse og oppføgingspan 7 Overordnet må 7 Måsettinger 8 Oppføgingspan Kjennetegn i hehetig ROS-anayse 8 Større ønskede hendeser 8 Sektorovergripende 8 rovanayse Definisjoner 9 Samfnnssikkerhet 9 Risikomatrisen 9 Skjematisk fremstiing av hehetig risikoanayse og risikostyring 10 Forebygging 10 Beredskap Metodikk for risikovrdering 11 ROS-anayse 11 Vrderingskriterier sannsynighet 12 2

3 Vrderingskriterier konsekvens 12 Risikomatrise HELHETLI ROS-ANALYSE FOR RANA Bakgrnn Identifisering av ønskede hendeser 13 I) Svikt i kritisk infrastrktr 13 II) Uykker 13 III) Natrhendeser 14 IV) Sykdomstbrdd 14 V) Omdømme/renommè/troverdighet ANALYSE O RISIKOBILDE AV UØNSKEDE HENDELSER 15 I. Svikt i kritisk infrastrktr 15 II. Uykker(store) 17 III. Natrhendeser, jf kimaendringer 21 IV. Sykdomstbrdd 22 V. Omdømme/renommè/troverdighet Avbøtende titak Røde hendeser - risikoredserende titak er nødvendig e hendeser - titak bør vrderes rønne hendeser - akseptabe risiko OPPFØLINSPLAN Bakgrnn Kommnens roer og ansvar Statsoversikt- anayser, paner med mer Risikotfordringer, jf ROS-anayse Prioriteringer og titak 27 Vedegg 1: Vrderingskriterier 28 Vedegg 2: Hendeseseksemper 29 Vedegg 3: Risikodiagram 31 3

4 1.0 Innedning 1.1 Sammendrag Risikobide Denne første tgaven av Hehetig ROS-anaysen for Rana kommne innehoder en vrdering av 27 avorige kriser og ykker som kan ramme Rana kommne. Anaysen gir et oversiktsbide over risiko og sårbarhet i kommnen. Anaysen ska primært være et verktøy for kommnens edese og gi et grnnag for oppføging og prioriteringer på overordnet nivå. Prioriteringer og titak I oppføgingspanen er risikobidet istrert i en risikomatrise, inndet i grønt, gt og rødt. Titak og prioriteringer føger av samme bide. 1 ) 1 Risikomatrisen 4

5 1.2 Bakgrnn Hehetig ROS-anayse for Rana kommne er tarbeidet med tanke på å forebygge ykker, kriser og ønskede hendeser som igjen bidrar ti godt beredskapsarbeid og effektiv krise- og ykkes håndtering. Langt på vei er det mig å innfri disse forventningene, men dette betinger et bevisst og kontinerig foks på forebyggende arbeid og beredskap. Det er fere grnner ti at samfnnssikkerhet og beredskap har fått økt oppmerksomhet de seinere år: Samfnnet er bitt mer kompisert og oversiktig Vi bir stadig mer avhengig av teknoogi og infrastrktr Økt reisevirksomhet Internasjonaisering Tåegrensene for avvik er bitt mindre Kimaendringer Ansvar for samfnnssikkerhet Kommnen har et grnneggende ansvar for å ivareta befokningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. dette inngår å sikre robste samfnnstjenester (kritiske samfnnsfnksjoner) som befokningen er avhengig av. Lovkrav og grnneggende prinsipper Kommnens ansvar føger devis av over og forskrifter og devis av grnneggende prinsippene for arbeidet med samfnnssikkerhet og beredskap i Norge: Ansvarsprinsippet innebærer at den virksomheten som har det dagige ansvaret for et område, sektor eer tjeneste, også har ansvar for forebyggende titak, beredskapsforberedeser og detakese i krisehåndtering. Likhetsprinsippet tisier at det ska være størst mig ikhet meom organiseringen i normasitasjon og i krise. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser ska håndteres på avest mig nivå. Samvirkeprinsippet innebærer et sevstendig ansvar for å sikre et best mig samvirke med andre med hensyn ti forebygging, beredskap og krisehåndtering 5

6 1.3 Lov- og forskriftskrav Sivibeskyttesesoven og forskrift om kommna beredskapspikt[ 2 ] Forskriftens formå ( 1) er å sikre at kommnen ivaretar befokningens sikkerhet og trygghet. Kommnen ska jobbe systematisk og hehetig med samfnnssikkerhet på tvers av sektorer i kommnen, med sikte på å redsere risiko for tap av iv og skade på hese, mijø og materiee verdier. Pikten gjeder kommnen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som tjenesteeverandør og virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommnen ska som et minimm ha: En hehetige risiko- og sårbarhetsanayse (ROS-anayse), jf. forskriftens 2. Pan for oppføging av samfnnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (angsiktige må, strategier, prioriteringer og titak), jf. forskriftens 3. En overordnet beredskapspan,, jf. forskriftens 4. Panen ska samordne og integrere øvrige beredskapspaner i kommnen. Den ska også være samordnet med andre reevante offentige og private krise- og beredskapspaner. Beredskapspanen ska som et minimm innehode: En pan for kommnens kriseedese som gir oppysninger om hvem som tgjør kommnens kriseedese og deres ansvar, roer og fmakter, hernder hvem som har fmakt ti å bestemme at kriseedesen ska sames. En varsingsiste over aktører som har en roe i kommnens krisehåndtering. Kommnen ska informere ae som står på varsingsisten om deres roe i krisehåndteringen. En ressrsoversikt som ska innehode oppysninger om hvike ressrser kommnen sev har ti rådighet og hvike ressrser som er tigjengeige hos andre aktører ved ønskede hendeser. Kommnen bør på forhånd inngå avtaer med reevante aktører om bistand nder kriser. Evakeringspaner og pan for befokningsvarsing basert på den hehetige risiko- og sårbarhetsanaysen. Pan for krisekommnikasjon med befokningen, media og egne ansatte. Pan- og bygningsoven Som panmyndighet ska kommnen gjennom paneggingen fremme samfnnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av iv, skade på hese, mijø og viktig infrastrktr, materiee verdier mv., jf 3-1, h. Kommnen ska også påse at det i forbindese med paner for tbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanayse, jf Forskrift om kommna beredskapspikt av , jf. ov om kommna beredskapspikt, sivie beskyttesestitak og Siviforsvaret (sivibeskyttesesoven) av

7 Sektor- og særover I tiegg ti kravet om en overordnet ROS-anayse kommer kravene om ROS-anayse på sektornivå, jf sektor- og særover. Eksemper på sike områder er: Brannvern Vannforsyning Hese og sosia Med mer Skjematisk fremstiing av den hehetig ROS-anaysen 1.4 Måsettingen med ROS-anayse og oppføgingspan Overordnet må Rana kommne-ros ska gi oversikt over risiko og sårbarhet i Rana kommne og være et grnnag for arbeidet med samfnnssikkerhet og beredskap okat. Nasjonat risikobide og Fykes-ros er agt ti grnn. 7

8 Måsettinger Føgende må er satt for Rana kommnes arbeid med samfnnssikkerhet: Visjon Et trygt og robst Rana samfnn, feksibiitet og effektivitet! Overordnet må Kommnen ska gjennom forebyggende arbeid bidra ti redsert fare for kriser og ykker Kommnens ska ha en beredskap som gjør den i stand ti å ivareta sitt ansvar ved kriser og ykker Oppføgingspan Kommnens oppføging er konkretisert i oppføgingspanen som innehoder overordnede måsettinger, prioriteringer og titak for fireårsperioden En viktig måsetting med kommnens samfnnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommnens krisehåndteringsevne. i en oversikt over kommnens ansvar på området samfnnssikkerhet i en statsoversikt over kommnens arbeid på området- anayser, paner, organisering, rtiner med mer Avkare overordnede prioriteringer og titak for perioden. 1.5 Kjennetegn i hehetig ROS-anayse Større ønskede hendeser Anaysen har hovedfoks på større hendeser som har et omfang som gjør at kommnens kriseedese bir invovert. Dette er krisehendeser som skier seg vesentig fra de hendeser rtinemessig håndteres ti dagig ten behov for ekstraordinær innsats. Større hendeser kan være krisehendeser som berører et større anta personer, fere sektorer og som fordrer ekstraordinær og koordinert innsats, spesie kompetanse og angvarig innsats. Sektorovergripende Kommne-ROS er en sektorovergripende anayse, der karteggingen av risiko og sårbarhet i tgangspnktet omfatter ae sektorer og samfnnsområder i Rana kommne. Anaysen har også foks på sektorovergripende tfordringer som gjensidig avhengighet meom ike infrastrktrer, samt behovet for samarbeid på tvers av sektorer og meom ike nivå. Eksempevis hvike konsekvenser et angvarig bortfa av kraftforsyningen vi ha for andre samfnnsviktige tjenester. Anaysen ska gi et så kompett risikobide som mig innenfor kommnens geografiske område. Anaysen omfatter derfor a virksomhet innenfor kommnens grenser (ikke bare 8

9 kommna virksomhet og ansvarsområder) og ti en viss grad også virksomhet tenfor kommnens grenser som kan påvirke kommnen. rovanayse Anaysen er på overordnet nivå, favner vidt og går ikke i dybden. Anaysen har et kommneperspektiv, i motsetning ti de mer detajerte dybdeanayser som gjøres på sektorog virksomhetsnivå og fagområder. Statistikker og vrderinger er brkt ti å komme frem ti anayserestatene og er vagt presentert i risikodiagram (Konsekvens x risiko) med verdier fra 1-5. ROS-anayser på sektornivå, jf sektor- og særover må tarbeides i sektorene der også vag av systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eer beregne risiko gjøres. 1.6 Definisjoner Samfnnssikkerhet Samfnnssikkerhet gir ttrykk for samfnnets evne ti å hindre ønskede hendeser, redsere skadevirkningene når de skjer og evnen ti å komme tibake ti ønsket normatistand så snart som mig etter at de har skjedd. Begrepet samfnnssikkerhet omfatter ae typer påkjenninger (kriser og ykker) som samfnnet kan tsettes for. Titak for å ivareta befokningens trygghetsføese og titak for å sikre kritisk infrastrktr og kritiske samfnnsfnksjoner omfattes også av begrepet. Krisesitasjon er en fortsett hendese med et omfang som krever større ressrser enn det ordinære hjepe-, brann- og redningsapparatet kan håndtere på en tifredsstiende måte. Risikomatrisen Risikomatrisen (fotnote 1)viser sannsynigheten for og konsekvensene av særig avorige hendeser innen de enkete risikoområdene. Hva er risikoanayse? 1. Hva kan gå gat? 2. Hva er sannsynigheten (1 5) for at de ønskede hendesene ska inntreffe? 3. Hvike konsekvenser (1 5) kan hver av de ønskede hendesene medføre? 4. Risiko fremkommer som prodktet av sannsynighet og konsekvens. I den grad det fremkommer risiko med verdi over 15 og / eer konsekvens er 5 ska det tarbeides detajerte paner for å redsere risiko. 9

10 Skjematisk fremstiing av hehetig risikoanayse og risikostyring Forebygging Forebygging hander først og fremst om titak for å redsere sannsynigheten for at en ønsket hendese ska inntreffe, og titak for å redsere konsekvensene av en ønsket hendese (dersom den ikeve ske inntreffe). I noen tifeer er det vanskeig å redsere sannsynigheten, eks. ras og fom, og forebygging hander her om å redsere konsekvensene. F.eks. å nngå bygging i ras- og fomtsatte områder. Også det generee beredskapsarbeidet hander om å redsere konsekvensene av en krise eer ykke, men dette omtaes som beredskap, jf definisjon nedenfor. Beredskap Beredskap er forberedeser som gjøres før krisen inntreffer (innsatspaner, krisepaner, roeavkaring, rtiner, resrser, knnskaper, øveser mm), sik at en er i stand ti å håndtere krisen på en best mig måte når den faktisk har skjedd og frem ti ny normaisering. 10

11 Beredskapsprosessen 1.7 Metodikk for risikovrdering ROS-anayse Risiko- og sårbarhetsanayse (ROS-anayse) er en systematisk fremgangsmåte for å kartegge risiko innenfor et nærmere definert system som i dette tifee er Rana kommne. denne kvantitative anaysen beregnes risikoen som en konkret tastørrese ved å mtipisere sannsynigheten for og konsekvensen for de ike ønskede hendeser. Verdt å merke at ike scenario for f.eks. en skogbrann vi få ik passering i risikodiagrammet jf. figren over. Vi veger scenarioer som gir nærmest katastroferisiko. 11

12 Vrderingskriterier sannsynighet Vrderingskriterier konsekvens Risikomatrise Ae identifiserte hendeser gis en taverdi for sannsynighet og en taverdi for konsekvens, jf tabeene ovenfor. På bakgrnn av gitt taverdi beregnes risikoen (sannsynigheten mtipisert med konsekvens) og hendesen får dermed en rangering og passering i risikomatrisen. 12

13 2.0 HELHETLI ROS-ANALYSE FOR RANA 2.1 Bakgrnn Lovkrav Anaysen er tarbeidet i henhod ti forskrift om kommna beredskapspikt ( 2) som krever at kommnen ska ha en hehetig ROS-anayse som ikke er edre enn fire år: "Kommnen ska gjennomføre en hehetig risiko- og sårbarhetsanayse, hernder kartegge, systematisere og vrdere sannsynigheten for ønskede hendeser som kan inntreffe i kommnen og hvordan disse kan påvirke kommnen...." 2.2 Identifisering av ønskede hendeser Det er agt vekt på at anaysen ska ha hovedfoks på større hendeser. Der er også forsøkt å fange opp tverrsektoriee sammenhenger. F.eks. at pandemi eer natrhendese vi knne få avorige konsekvenser for en rekke kritiske samfnnstjenester. Kommnes evne ti å oppretthode sine tjenester når den tsettes for ønskede hendeser, be også vektagt, jf forskrift om kommna beredskapspikt 3. Omdømme/renommè/troverdighet Et godt omdømme øker kommnens mighet ti å nå sine må. Tisvarende vi et ødeagt omdømme redsere migheten ti å gi optimae tjenester. Derfor er det viktig for en kommne å ta vare på omdømme, sev om det isoert sett ikke setter iv, hese, mijø eer materiee verdier i farer. En krise kan ett føre ti en omdømmekrise ved at den bir håndtert for seint, for svakt eer fei. Det kan på engre sikt gjøre kommnen som tjenesteeverandør mindre troverdig og svekke tiiten ti bant annet okademokratiet og okaforvatningen. Rana kommne har en informasjonsstrategi som i stor grad er basert på behovet for omdømmebygging. jennom kommnenes servicetorg har kommnen en god informasjonsberedskap. Det vi derfor i en krisesitasjon være enket å etabere en informasjonstjeneste. Føgende inndeing av hendeser be vagt: I) Svikt i kritisk infrastrktr Kraftforsyning Eektronisk kommnikasjon Transport Vannforsyning II) Uykker Uykkene er det inn i to ike risikoområder t fra om risikoen er størst for:

14 o o menneskers iv og hese (Personykker) mijøet (Mijøykker). III) Natrhendeser Ekstremvær Skred Fom Jordskjev IV) Sykdomstbrdd 1. Sykdomstbrdd hos mennesker 2. Sykdomstbrdd hos hsdyr V) Omdømme/renommè/troverdighet Omdømme/renommè/troverdighet

15 2.3 ANALYSE O RISIKOBILDE AV UØNSKEDE HENDELSER I. Svikt i kritisk infrastrktr (S = sannsynighet, K = konsekvens, R = risiko) Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 1. Langvarig bortfa av strømforsyningen (over 1 dag) Ref. tibakemeding fra eier av sentra-/okanett 1 5 Rana har et robst sentranett. I enkete områder er okanettet sårbart (Røvassdaen, Prdaen). Nødstrømaggregater. 2. Bortfa av eektronisk kommnikasjon 2 3 Henger sammen med strømforsyning. Nødstrømsaggregater må vrderes mot kommnens serverpark. Sateitt-teefoni 3. Svikt i forsyning av vann Mo vannverk 1 5 Rana har en robst hovedvannforsyning. Har også systemer for evering av nødvann. Utskarpen og Sjona vannverk Åga vannverk Dasev vannverk Røssvo vannverk Storforshei vannverk

16 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 4. Forrensning av drikkevann 1 5 Rtiner for prøvetaking og oppføging av vannkvaitet i samarbeid med Mattisynet 5. Svikt i avøpssystem 1 3 r ø n n 6. Langvarig stengt veiforbindese (ke) 1 4 r ø n n

17 II. Uykker(store) Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 7. Brann i bygning med overnatting eer bygning med mange mennesker Ref. DSBs brannstatistikk for "Hote- og restarantvirksomhet ", Bokk og "Hese og sosiatjenester. Kort innsatstid. Hee anegget er fsprinket. Atomatisk varsingsanegg og direktevarsing ti 110- sentra. od tigang ti sokkevann. 3 5 R ø d Årige brannøveser og tarbeidese av tryknings- og innsatspaner i samarbeid med objekteier. Brannoppæring og tisyn. Brann og redning har mer detajert anaye Mange edre i bokk er en tfordring 8. Skog- og yngbrann Jernbanen er kide ti enkete skogbranner angs injen. Varierende innsatstid min. Utstyr angt fra tistrekkeig for forventet innsats. Ti des vanskeig kommnikasjon. Avhengig av bistand fra Jernbaneverket. 3 3 Brann- og redningstjenesten har egne paner og bistandsavtaer med for eksempe Siviforsvaret ATV, tankbi, reservestyrke 9. Aktt tsipp fra indstri, tankanegg, bi, jernbane eer båt. Hendeser registreres ved nødaarmeringssentraen Varierende innsatstid, spesiet tsipp fra båt. Ti des vanskeig kommnikasjon. 4 3 Brann- og redningstjenesten har egne paner Kjemikaieberedskap

18 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 10. Større trafikkykke på jernbane Iht. rapport tgitt av Transportøkonomisk instittt er den fremtidige forventede sannsynigheten for en stor jernbaneykke med 5 eer fere drepte i Norge ca. 0,1, dvs. en hendese hvert 10 år. Sannsynigheten for en stor jernbaneykke i Rana vrderes som ite sannsynig. 5 eer fere drepte. 1 5 Brann- og redningstjenesten har egne paner Forebyggende: Beredskapspaner, innkaing av poiti og FI. Avkare fremtransport av persone og tstyr. Beredskap:Tngt tstyr ti redning manger i regionen. Bør være skinne-gående og passert i Rana/Dnderand. Objekteier må etabere nødvendig tstyrsdepot. 11. Større trafikkykke på vei Iht. egen statistikk inntreffer det gjennomsnittig 40 trafikk-ykker i Rana årig. Årig dødsfa. Hendesen vrderes å knne medføre fatae konsekvenser for mennesker. jennomsnittig omkommer det 1 person i 89,1 % av dødsykkene. I 10,7 % av dødsykkene omkommer det 2-4 personer. I 0,2 % av dødsykken omkommer det 5 eer fere personer. For visse strekninger i regionen vi innsatstiden overstige 30 mintter. 4 4 R ø d Brann- og redningstjenesten har egne paner Kjemikaieberedskap

19 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 12. Større skipsykke/brann Brann- og redningstjenesten og IUA-Rana har egne paner Tnneykke Uykke i Veitnne. Personskadeykke i Sia- (2.870 m), Sjona- (2.780 m), Umskardet- (3.700 m), Ihøiatnne (1.262 m). Innsatstid med brannbi ca min. enere kommentar: Direkte varsing ti VTS, noen med VHFforbindese (ikke Sjona og Sia). 4 2 Brann- og redningstjenesten har egne paner Innsatspaner/samordning med eiers beredskapspan Tankbi. Tigang ti skkevann kan være dimensjonerende. Mighet for stenging og ysvarsing. 14. Fyykke Iht. rapport tgitt av Transportøkonomisk instittt er den fremtidige forventede sannsynigheten for en stor fyykke med 5 eer fere drepte i Norge ca. 0,5, dvs. en hendese hvert 2 år. Det har imidertid ikke inntrffet store ykker i rtegående ftfart i Norge etter Sannsynigheten for en stør fyykke i Rana vrderes som mindre sannsynig. 5 eer fere drepte. 2 5 Årige brannøveser, Avinor og Brann/redning Brann- og redningstjenesten har egne paner

20 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 15. Indstriykke Mye indstri i Rana. Innsatstid: 5 min. R Virksomheten har eget indstrivern Store hendeser på MIP og Rana rber siste årene. «Dktbrannen» på MIP kostet ca. 100 mi. Eksposjon i prodksjonen, samt brann i strømkaber, store strømmengder 4 4 ø d Årige brannøveser Brannoppæring Brann- og redningstjenesten har egne paner 16. Terror, sabotasje, gissehendese (tisiktede handinger) Dambrdd 1 5 Det er montert ekasjemåing på de store dammene i Rana. Lange vannveier gir god varsingstid. 18. Atomhendese Kommna krisepan Uykker tenfor kommnens geografiske område som invoverer kommnens innbyggere(eks. Utøya, Tsnami etc.) 4 4 R ø d Kommna krisepan

21 III. Natrhendeser, jf kimaendringer Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 20. Ekstremvær (vind, nedbør, kde) 3 3 Kommna krisepan 21. Ras (øsmasse-, stein-, snøras) 3 5 R ø Kommna krisepan d 22. Fom Kommna krisepan Stormfo, jf. havnivåstigning 1 4 Kommna krisepan

22 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 24. Jordskjev 2 3 Kommna krisepan r ø n n IV. Sykdomstbrdd Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 25. Sykdomstbrdd hos mennesker Legioneose Legioneose er påvist hos 6 personer i Nordand Hesevesenet tfordres neppe tover det normae 1 2 Pandemisk infensaepidemi Siste epidemi i 2009, før det i 1970 med 3000 dødsfa i Norge Økt etterspørse etter hesetjenester kombinert med økt sykefravær. Stort informasjonsbehov. 2 5 Titak er nevnt i smittvernpan, deribant massevaksinasjon

23 Nr. Uønsket hendese Vrdering av sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 26. Sykdomstbrdd hos dyr Med nntak av noen tifeer av kassisk skrapesyke på sa (sist i 2003) har det i Nordand ikke vært registrert tifeer av avorige dyresykdommer i nyere tid. De viktigste sykdommer er mnn og kovsyke (siste tbrdd i -52), kassisk svinepest (siste tbrdd i - 63). Svineinfensa og Økonomisk tap for andbrksnæringen og store tgifter for samfnnet ved en krise. Transportrestriksjoner og etiske tfordringer ved massesakting av dyr. Noen dyresykdommer kan smitte mennesker. 1 4 Risikoen anses iten i Nordand grnnet små og spredte driftsenheter. fgeinfensa. V. Omdømme/renommè/troverdighet Vrdering av Nr. Uønsket hendese sannsynighet Vrdering av konsekvens S K R Forsag ti ytterigere risikoredserende titak 27. Omdømme/renommè/trove rdighet En krise kan ett føre ti en omdømmekrise ved at den bir håndtert for seint, for svakt eer fei. Det kan på engre sikt gjøre kommnen som tjenesteeverandør mindre troverdig og svekke tiiten ti bant annet okademokratiet og okaforvatningen. 3 3 Informasjon- og kommnikasjonstitak i Informasjonspanverket. od informasjons-/kommnikasjonsberedskap og samarbeid med interne og eksterne aktører (servicetorg/media osv.)

24 2.4 Avbøtende titak Med avbøtende titak menes sannsynighetsredserende (forebyggende) eer konsekvensredserende titak (beredskap) som bidrar ti å redsere risiko, f.eks. fra rød sone og ned ti akseptabe g eer grønn sone i risikomatrisen. De avbøtende titakene medfører at kassifisering av risiko for en hendese forskyves vertikat eer horisontat i matrisen Røde hendeser - risikoredserende titak er nødvendig Hendeser som igger i det røde området i matrisen, er hendeser (med tihørende sannsynighet og konsekvens) vi på grnnag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan eve med. Dette er hendeser som må føges opp i form av titak. Fortrinnsvis omfatter dette titak som retter seg mot årsakene ti hendesen, og derigjennom søke å redsere sannsynigheten for at hendesen kan inntreffe e hendeser - titak bør vrderes Hendeser som befinner seg i det ge området, er hendeser som krever kontinerig foks på risikostyring. I mange tifeer er dette hendeser man ikke kan forhindre, men hvor titak bør iverksettes så angt dette er kost-/nytte hensiktsmessig rønne hendeser - akseptabe risiko Hendeser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabe risiko, dvs. at risikoredserende titak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendesene kan redseres ytterigere ten at dette krever betydeig ressrsbrk, bør man imidertid også vrdere å iverksette titak for disse hendesene. 24

25 3.0 OPPFØLINSPLAN 3.1 Bakgrnn Oppføgingspanen er en overordnet pan for kommnens arbeid med samfnnssikkerhet og beredskap. Panen inngår som et viktig eement i kommnens systematiske arbeid med samfnnssikkerhet. Lovkrav Panen bygger på hehetig ROS-anayse for Rana og er tarbeidet i henhod ti forskrift om kommna beredskapspikt 3 Hehetig og systematisk samfnnssikkerhets- og beredskapsarbeid: "På bakgrnn av den hehetige risiko- og sårbarhetsanaysen ska kommnen: a) tarbeide angsiktige må, strategier, prioriteringer og pan for oppføging av samfnnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. b) vrdere forhod som bør integreres i paner og prosesser etter ov 27. jni 2008 nr. 71 om panegging og byggesaksbehanding (pan- og bygningsoven)." 3.2 Kommnens roer og ansvar Et hehetig og systematisk arbeid I føge forskrift om kommna beredskapspikt ( 1) ska kommnen jobbe systematisk og hehetig med samfnnssikkerhet på tvers av sektorer i kommnen, med sikte på å redsere risiko for tap av iv og skade på hese, mijø og materiee verdier. Uike roer Piktene etter forskriften ( 1) gjeder kommnen som myndighet innenfor sitt geografiske område tjenesteeverandør og virksomhet pådriver overfor andre aktører De mer spesifikke kravene etter ovverket på sektor- og fagnivå kommer vi ikke mer inn på i denne overordnede ROS-anaysen. 25

26 Kommnen som pådriver Kommnens roe som pådriver gjeder overfor eksterne aktører som har oppgaver og ansvar innenfor kommnes geografiske område. Dette vi være eiere av kritiske infrastrktrer/samfnnstjenester, nødetater, bedrifter med storykkespotensiae, friviige organisasjoner osv. I praksis vi pådriverroen bety at kommnen invoverer eksterne aktører i sitt forebyggende arbeid, i beredskapsarbeidet, i annet pan- og tredningsarbeid, i krisehåndtering osv. Videre forventes at kommnen tar initiativ ti møter i beredskapsrådet og setter dagsorden for sikkerhetstfordringer i kommnen. 3.3 Statsoversikt- anayser, paner med mer Overordnet Hehetig ROS-anayse for Rana (2014), jf forskrift om kommna beredskapspikt. Kravet om en overordnet ROS-anayse etter forskrift om kommna beredskapspikt, kommer i tiegg ti kravene om ROS-anayse på sektorområdene, jf. Sektor- og særover (restatet av disse er agt inn i DSB-CIM). Pan for Rana kommnes kriseedese, jf forskrift om kommna beredskapspikt er agt inn i DSB-CIM og det er dette verktøyet som ska benyttes når kriseedesen etaberes. Med basis i Ros anayse etaberes beredskapspaner og beredskapsedese. Sammensetning av Kriseedese fremgår av organisasjonskart. Det henvises ti kommnens overordnede beredskapspan for nærmere beskrivese. 26

27 3.4 Risikotfordringer, jf ROS-anayse Nedenfor føger ei oppsmmering og vrdering av risikotfordringene som framkommer av ROS-anaysen. 3.5 Prioriteringer og titak Rødt risikobide har høyest prioritet. Større trafikkykke på vei [4*4=16] Indstriykke [4*4=16] Uykker tenfor kommnens geografiske område som invoverer kommnens innbyggere(eks. Utøya, Tsnami etc.) [4*4=16] Brann i bygning med overnatting eer bygning med mange mennesker [3*5=15] Ras (øsmasse-, stein-, snøras) [3*5=15] Titak: Oppdatere beredskapspaner, krsing/skoering, øveser, ROS-anayser etc. Hendeser med middes risiko (g) Det ska gjennomføres sektorvise vrdering av aternative titak for de hendeser det er knyttet middes risiko ti. Titakene vi bi kostnadsberegnet og satt opp i prioritert rekkeføge. 27

28 Vedegg 1: Vrderingskriterier De føgende kriterier for grad av sannsynighet og konsekvensgrad er anvendt som et grnnag for risikoanaysen. Akseptkriterier sannsynighet Akseptkriterier konsekvens 28

29 Vedegg 2: Hendeseseksemper 29

30 30

31 Vedegg 3: Risikodiagram 31

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde Samfunnsøkonomiske anayser i hesesektoren en veieder Struktur og hovedinnhod Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sæensminde Divisjon heseøkonomi og finansiering Veiederens struktur og hovedinnhod

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner

Kommunale energi- og klimaplaner Kommunae energi- og kimapaner Status, erfaringer og titak Odd-Arid Bugge Samhanding Nyskaping Optimisme - Raushet Metodikk etter Enova-veiederen Fagig tung utredning (15 s.) Må og titak (4 s.) Samhanding

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate C13 SKIVER 263 13.2.1 Horisont skjøt, strekkoverføring Behovet for strekkoverføring er som rege forårsket v horisonte krefter som gir momentstrekk og skjærkrft i den horisonte fgen. I prinsippet er det

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA E4 I(),,) DØNNA KOMMUNE E LOKALUTVALGENE -»-, Sentraadminstrasjonen - KOMMUNESTYRET ac,"... - 14.10.96 ia. ; ', - i j ' MØTEBOK FOR DØNNA KOMIWUNE side 1 I r m :fbehandung: TIDLIGERE BEHAN ',., -- f mm

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under "DAK koordinator og håndtering av problemer"

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under DAK koordinator og håndtering av problemer Dagens dato: 16.10.2008 _Retningsine 10.2.2 Utføring og utveksing av DAKtegninger Dokument-ID: 8580 Versjon: 2 Gydig Dokumentstatus: Gydig Utarbeidet av: Vidar Støyva Dato: 07.10.2008 Revidert av: Vidar

Detaljer

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Velkommen som utstiller på Martnan i Trondheim

Velkommen som utstiller på Martnan i Trondheim Vekommen som utstier på Martnan i Trondheim Martnan er åpen 23. - 25. juni, kokken 11.00-20.00 ae dager. Vekommen ti triveige sagsdager på Torvet! Praktisk informasjon Opprigg/nedrigg Opprigg kan starte

Detaljer

Programvareløsninger for Lexmark Solutions Platform

Programvareløsninger for Lexmark Solutions Platform Lexmark Soutions Patform Programvareøsninger for Lexmark Soutions Patform Lexmark Soutions Patform er et rammeverk av programmer som er utformet av Lexmark med tanke på effektive og rimeige serverbaserte

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Kostnadskalkyle. svømmeanlegg

Kostnadskalkyle. svømmeanlegg Nes kommune Kostnadskakye - svømmeanegg svendby Bygg consu; Kostnadskakye \/ D E)E3«BA: (fr stotiia) svømmeanegg Nes kommune Apri 2013 r \ Feirin 04 42013 Steffen Strømnes Y:\Arkiv prosjekter\nes kommune,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Sørfold kommune 2013

Sørfold kommune 2013 Helhetlig ROS-analyse m/oppfølgingsplan for Sørfold kommune 2013 Vedtatt av kommunestyret 5.2.2013 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag 1.2 Bakgrunn 1.3 Lov- og forskriftskrav 1.4 Målsetning 1.5 Kjennetegn

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Am<2/a</w/ooo/ M002«)0:I

Am<2/a</w/ooo/ M002«)0:I 04.11.1997 TØI-kurset 1997 «Samferdsesetatens roe i drift og panegging» Am

Detaljer

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS 04.12.09. Gjeder med endringer fra 01.01.2013 Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder De 1 Generee bestemmeser 3 De

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010 Musikkens fysikk Johannes Skaar, NTNU 9. januar 2010 I aboppgavene i TFE40 Eektromagnetisme ager du en eektrisk gitar, der den vibrerende strengen setter i gang vibrasjoner på en magnet, som videre induserer

Detaljer

,... Endelig rapport. 19. juni pwc. Side 1 av 43

,... Endelig rapport. 19. juni pwc. Side 1 av 43 ,...... Endeig rapport 19. juni 2015 pwc Side 1 av 43 Øvre Eiker kommune v/ J an-kåre Fredheim Tønsberg, 19. juni 2015 Oversendesesbrev Vedagt føger endeig rapport vedr. gjennomføring av ROS-anayse for

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer