H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

Transkript

1 H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats

2 Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P L E R L O V E R O G A V T A L E R T I L T A K S O M V I R K E R I D E E R T I L P R O S E S S D A S E T T E R V I I G A N G

3 Foto: Jan Liehamre Hetid i sykehusene Fagforbundet og Spekter inngikk i 2011 en samarbeidsavtae der en av måsettingene er å ta initiativ ti prosesser og prosjekter som tar sikte på å redusere og i størst muig grad fjerne ufriviig detid, samt initiere prosesser for å få fere ti å vege større stiingsbrøk eer he stiing. Avtaen innebærer bant annet at det ska nedsettes en arbeidsgruppe for å: se på konkrete øsninger på hegearbeidsutfordringen, sik at fest muig kan få hee stiinger og at det bir minst muig bruk av vikarer og midertidige stiinger. gjennomgå hvordan fordeingen av ubekvem arbeidstid kan gjennomføres på en bedre måte enn i dag utarbeide et inspirasjonshefte for de okae parter ti bruk i deres arbeid for å redusere ufriviig detid Arbeidsgruppen har med bakgrunn i dette utarbeidet det heftet du nå hoder i hånden. Vi håper det kan være ti nytte og inspirasjon i det arbeidet som gjøres i heseforetakene med å redusere detid. Bakgrunn For å møte fremtidens arbeidskraftsbehov i hesesektoren, er det nødvendig å redusere andeen som arbeider detid. Siden det i hovedsak er kvinner som arbeider detid, er reduksjon av detid også et viktig ikestiingspoitisk må. Det vi gi kvinner økt yrkesinntekt, økt pensjonsoppsparing og økt tiknytning ti arbeidsivet. Kvinners yrkesdetakese er høy i Norge sammeniknet med de feste andre and, men detidsandeen er også høy. For å redusere detidsandeen, kan det gjennomføres en rekke titak: En de av de som arbeider detid ønsker å jobbe mer. Det kan virksomhetene sammen med de tiitsvagte egge ti rette for gjennom arbeidstidsordninger, kompetansetitak eer ved å tiby arbeid ved fere enheter. Dette kan du ese mer om i dette heftet. Det må arbeides for øsninger innen arbeidstid som forener virksomhetenes driftsmessige behov og den enkete arbeidstakers behov for å kombinere arbeid, famiieiv og fritid på en god måte. Det kan ses på arbeidspaner og turnuspaner for å få dette ti. Løsningene må finnes okat i den enkete virksomhet. Eksemper på dette kan du ese om i dette heftet. Mye av behovet for detid skydes behovet for drift i hegene. Ved å fordee hegene på en bedre måte enn i dag, vi mye av behovet for detid forsvinne. 4

4 Få fere ti å vege større stiingsbrøk eer he stiing... I heseforetakene jobber om ag 35 prosent detid. De feste av de detidsansatte er fornøyd med stiingsforhodet sitt, men noen ønsker å jobbe mer. Å sikre at disse får den stiingsprosenten de ønsker står først på dagsordenen. Spekter og Fagforbundet vi derfor ha høyt fokus på titak som kan gjøre at fere ønsker å øke sin stiingsande. Jo fere som ønsker å jobbe mer, desto ettere er det å etabere fere hetidsstiinger. Dette vi ha positive effekter for ae: Pasientene får: Bedre kvaitet på tjenestene Færre personer å forhode seg ti Ansatte får: Økonomisk sevstendighet Bedre pensjonsopptjening Forutsigbar arbeids- og fritid Større muighet for karriereutviking Styrket arbeidsmijø og koegiat samhod Ledesen får: Ansatte med sterkere tiknytning ti arbeidspassen Bedre muigheter ti å føge opp den enkete ansatte Større forutsigbarhet i paneggingen av arbeidet Færre ansatte å administrere Mer tid ti edese Heseforetak arbeider aktivt for å redusere detidsbruken og fere har satt i gang forsøksprosjekter. I statsbudsjettet for 2011 be det avsatt 25 mi kroner i tre år som ska gå ti forsøksprosjekter, og en de heseforetak har fått mider herfra ti å sette i gang forsøk. Dette er spennende og kan gi oss ny kunnskap om hvike titak som virker for å øke hetidsandeen.

5 Eksempe Voss sjukehus Foto: Haukeand universitetssjukehus Eksempe Fjernet a ufriviig detid ved å omfordee edig stiing På Voss sjukehus be det edig en 80 prosent stiing på avdeingen for renhod og teksti. Den anedningen benyttet seksjonseder Laia Horvei ti å omorganisere arbeidet sik at ae på avdeingen som før jobbet detid fikk økt stiingen, sik de ønsket. - Gjennom å omfordee den edige stiingen, samt å endre på arbeidsrutinene og arbeidsoppgavene, har vi greid å øse utfordringen med ufriviig detid, forteer Horvei. Dette betyr ikke at ae nå jobber fu stiing, men ae som ønsker det har fått tibud om fu stiing og ae som ønsket å øke arbeidsinnsatsen har fått tibud om dette, forteer hun (se faktaramme). På Voss sjukehus hadde de på forhånd kartagt hvem som ønsket å jobbe mer enn det de i utgangspunktet hadde tibud om. Jeg visste derfor at det var ønsker om økte stiingsbrøker og så at det var muigheter for å få dette ti med å fordee den edige stiingen, forteer Horvei. Hun gikk raskt i diaog med de ansatte og foretakstiitsvagte, Bente Piskog i Fagforbundet, for å sondere interessen. - I øpet av et par uker gjennomførte jeg samtaer med ae ansatte og den tiitsvagte, sik at ae både var orientert og fikk komme med sine ønsker og innspi. Gjennom karteggingen fant vi at vi måtte omfordee både arbeidsoppgaver, turnuser og arbeidsområder for å få dette ti. Endringene vie derfor berøre ae ansatte. Jeg oppevde at de ansatte også be inspirert av muighetene dette ga, og at de kom med mange gode innspi ti hvordan vi kunne få dette ti. I det hee tatt oppevde jeg nesten ikke motforestiinger, verken fra de ansatte eer fra Fagforbundet, forteer hun. - Det første som måtte øses var å få noen ti å ta den hegevakten som opprinneig inngikk i den ubesatte stiingen. Dette be øst ved at tre renhodere, som ikke jobbet heg, sa seg viig ti å dee på hegejobbingen. De jobber nå hver 9. heg. Deretter gikk vi gjennom ae arbeidsoppgavene og karta når på døgnet oppgavene kunne øses. I tiegg be det foretatt noen andre justeringer som gjorde at vi endte opp med het nye arbeidspaner. - I tiegg ti fordeen med å ha fått økt stiingsande, er de ansatte nå innom fere poster, sik at det er bitt mer feksibiitet i forhod ti å fordee vakter ved korttidsfravær. En evauering som be gjennomført i mai viser at de ansatte er godt fornøyd med den nye arbeidspanen. Spesiet er de fornøyd med at panen er forutsigbar. Noen utfordringer har man avdekket, sammen med den tiitsvagte i Fagforbundet særig rundt noen av senvaktene, men disse mener Horvei ska kunne øses uten å endre seve turnusen. 6

6 Hovedmået er kompetanseutviking... Fakta: Dette be oppnådd på Voss sjukehus, avdeing renhod og teksti: Ae som ønsket å øke sin stiing har fått ønsket innfridd og a ufriviig detid på avdeingen er fjernet. 2 ansatte har gått fra 80 prosent ti 100 prosent stiing 1 ansatt har fått 100 prosent stiing på vår avdeing (hadde tidigere 80/20 prosent på to avdeinger) 1 ansatt har gått fra 80 prosent ti 100 prosent stiing i et vikariat 1 ansatt har gått fra 80 prosent ti 90 prosent stiing 1 ansatt har gått fra 73,33 prosent ti 80 prosent stiing 1 ansatt har gått ned fra 80 prosent ti 60 prosent stiing, etter eget ønske Godt fornøyd med den nye arbeidspanen Astrid Andersen og Unni Havorsen er to av de ansatte som be berørt av omstiingen på Voss. Begge sier at de er godt fornøyd med resutatet. Astrid Andersen gikk opp fra 80 ti 90 prosent stiing, etter eget ønske. Hun er enke og ønsker å ha itt tid ti å ta seg av hjemmet og oppgavene der. Samtidig er det en forde når man ska eve på èn inntekt å ha så nær fu stiing som hun orker. Derfor var 90 prosent riktig for Astrid, og hun er gad for at det ot seg gjøre. Unni Havorsen hadde tidigere 80/20 prosents stiing fordet på to avdeinger, men har nå fått fu jobb på én avdeing. - Jeg er vedig fornøyd med å få jobbe bare ved en avdeing, sier hun. Begge to er også enstemmige når vi spør om de fikk god informasjon og muighet ti å påvirke den nye arbeidspanen før den trådte i kraft. - Prosessen gikk vedig fint. Vi fikk komme med innspi og be yttet ti. Jeg peier å si i fra når jeg ikke er fornøyd, men her har edesen gjort en god jobb, sier Havorsen. Hun oppevde at konkrete innspi hun ga be tatt hensyn ti. Også Andersen roser prosessen. Jeg synes edesen er finke ti å invovere. De behander oss ansatte som ikeverdige parter, og jeg føer ikke at de står over oss og ska bestemme uten at vi får si hva vi ønsker og mener. Det er viktig, sier hun. 7

7 Foto: Kari Lemme Hernes/Voss sjukehus Den nye arbeidspanen ved renhodsavdeingen på Voss har vært en suksess, og har ført ti at fere har fått økt stiingene sine i tråd med egne ønsker, konstaterer Astrid Andersen, Laia Horvei og Unni Havorsen. På spørsmå om hva som eventuet kunne vært bedre, svarer Havorsen at hun personig ønsker å jobbe itt fere senvakter enn tidigvakter. - Eers kunne jeg også tenkt meg å ha en ordning der vi jobbet 12-timers vakter og fikk mer sammenhengende fri. Men jeg forstår at ikke ae sike personige ønsker kan oppfyes Dette kan andre ære av når man ska få en kompisert arbeidspan ti å gå opp, understreker hun. Unni synes det er itt mer tungvindt i dag når hun må innom fere avdeinger enn tidigere. - Før var vi to ansatte på hver avdeing, mens nå er vi innom fire avdeinger på uike tidspunkt. Man jobber best når man kjenner avdeingen og pasientene der itt fra før, mener hun. Men, jeg fikk ønsket mitt om økt stiing innfridd og da må man jo også tåe noen uemper for å få fornyese, sier hun. - Laia Horvei har gjennomført prosessen rundt endringene på Voss på en måte som de feste edere kan ære av, sier Bente Piskog. Hun er foretakstiitsvagt for Fagforbundet i Hese Bergen, og sev om hun ikke er fysisk ti stede på Voss har hun hee tiden bitt informert og tatt med på råd av Laia Horvei. - Horvei har gjennomført kartegging, samtaer med meg og de ansatte, samt gjort omorganiseringen het etter boka. Sev om hun er en ganske ny eder, har hun gitt et svært godt inntrykk gjennom denne prosessen, understreker Piskog. Iføge Piskog er Fagforbundet skeptiske ti å spitte stiinger sik det nå har bitt gjort på Voss. Særig er vi skeptiske dersom en stiing fordees ut på fere småstiinger som er mindre enn den opprinneige. I dette tifeet så vi at en 80 prosent stiing resuterte i at fere fikk minimum 80 prosent, samt at fere også fikk 100 prosent. Riktignok be det noen småstiinger og kortvakter igjen også på Voss, men dette var etter eget ønske fra de ansatte. Med sike resutat har vi ingen innvendinger, forteer Piskog. Den tiitsvagte har inntrykk av at den nye arbeidspanen fungerer godt på Voss. - Jeg har ikke fått noen innspi som tisier noe annet. I tiegg er Horvei aerede i ferd med å evauere ordningen og gjøre noen tipasninger basert på tibakemedingene fra de ansatte. Så vidt jeg kan se gjør hun det hun kan for å ivareta både driften og de ansattes behov, sier Piskog. 8

8 Stavanger sykehus Foto: Stavanger Universitetssjukehus Etabering av timebank og økt stiingsstørrese Hese Stavanger HF og Fagforbundet har inngått avtaer om to prosjekter som på sikt kan bidra ti å redusere andeen detid i foretaket; Etabering av timebank for hjepepeiere/hesefagarbeidere i Bemanningssenteret og Økt stiingsstørrese for hjepepeiere/hesefagarbeidere på medisinsk avdeing. Hovedmået med prosjektene er å redusere andeen detid og å få fest muig av de ansatte over i den stiingsstørresen de sev ønsker. Det er også et demå at medarbeiderne får kompetanseheving både ved å arbeide ved fere avdeinger, samt ved å få god oppføging og veiedning, sier Maiken Jonassen, persona- og organisasjonsdirektør ved Hese Stavanger HF. Begge prosjektene bygger på at medarbeiderne får tibud om økt stiingsstørrese ved at en de av arbeidstiden organiseres i en timebank. Det innebærer at arbeidstiden ikke på forhånd er fastsatt i en arbeidspan, men at ansatte kan fye opp arbeidstiden sin med edige vakter. Ingen kan bi påagt og ta vakter på kort varse, og du er sev ansvarig for å fye opp. Leder kan sette opp vakter, men da må dette varses 14 dager i forveien. Avtaen har reguert hvordan timer og ubekvemstiegg ska utbetaes ved eventue sykdom. De har også tiretteagt for innberetning på pensjon, også for ubekvemsvakter. Bemanningssenteret dekker akutte, midertidige vakter som oppstår på 20 uike somatiske avdeinger. Behovene er uforutsigbare og det er stort behov for feksibiitet bant medarbeiderne. Medarbeidere som ønsker å deta i detidsprosjektet på Bemanningssenteret ska ha minimum to tre oppæringsvakter på hver nye avdeing. Bemanningssenteret vi egge ti rette for utvikingsønsker og kompetanse ved vag av nye avdeinger som medarbeideren ska arbeide ved. Bemanningssenteret ska også sørge for rett medarbeider ti rett oppgave ti rett tid. Det vi bi utarbeidet en oppæringspan/karrierepan ved ansettese, og medarbeideren vi få oppføging av veieder en gang i måneden. Erfaringene vi har fra den eksisterende driften ved Bemanningssenteret viser at medarbeiderne bir svært finke ti å mestre og jobbe på uike avdeinger og terskeen er av for å gjøre dette. Dette gir god fagutviking, bedre kjennskap ti fere avdeinger, større nettverk, samt at man bidrar ti positivt samarbeid på tvers, forteer Maiken Jonassen. Detidsprosjektet på medisinsk avdeing innebærer at to hjepepeiere/hesefagarbeidere på to forskjeige sengeposter får tibud om økning av den stiingen de aerede har med minimum 25 prosent. Økningen ska føre ti større feksibiitet ved at medarbeiderne ska kunne arbeide på to tre aktuee sengeposter, spesiaavdeinger eer poikinikker. Dette ska dekke opp for ubesatte vakter på de aktuee avdeingene. Medarbeiderne som øker sin stiing får grundig oppæring på ae aktuee steder i minimum en måned. En person på de aktuee stedene har et spesiet ansvar for å føge dette opp. Fordeene med prosjektet er at medarbeiderne går opp i stiingsstørrese etter eget ønske, og avdeingen får økt tigang på kjente ansatte og økt kompetanse. Prosjektet ska i utgangspunktet strekke seg over to år, men medisinsk avdeing er positive ti å utvide ordningen dersom prosjektet bir veykket. 9

9 Foto: Luth &co Foto: Coourbox Eksempe Lover og avtaer Spekter og Fagforbundet mener det er muig å øse utfordringene med ufriviig detid innenfor gjedende ov- og avtaeverk, inkudert dagens arbeidstidsbestemmeser. Vi har nedenfor satt opp en de sentrae bestemmeser som har betydning for dette arbeidet. Overenskomstens de A2 meom Fagforbundet og Spekter Det ska som hovedrege tisettes i 100 % stiing med mindre arbeidsgiver vurderer at det er nødvendig behov for detidstisetting. Ved edig stiing har detidsansatte fortrinnsrett ti utvidese av sitt arbeidsforhod innti 100% stiing, dersom vedkommende er kvaifisert for stiingen, fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettese i virksomheten, jf AML Arbeidsgiver ska generet informere og drøfte bruke av detidsstiinger med de tiitsvagte. De okae parter bør drøfte og utarbeide retningsinjer for bruk av detidsstiinger. Godtgjøring for arbeid på ørdag og søndag Ved overenskomstrevisjonen i 2012 be Spekter og Fagforbundet enige om en ny mode for ørdags- og søndagstiegg for å stimuere ti fere hee stiinger og jevnere fordeing av den ubekvemme arbeidstiden meom ansatte og grupper. Ordningen fremgår av gjedende overenskomst. 10

10 Spekter og Fagforbundet vi ha høyt fokus på titak som kan gjøre at fere ønsker å øke sin stiingsande... Arbeidsmijøovens 14-3 om fortrinnsrett for detidsansatte (1) Detidsansatte har fortrinnsrett ti utvidet stiing fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettese i virksomheten. (2) Fortrinnsrettet er betinget av at arbeidstaker er kvaifisert for stiingen og at utøvese av fortrinnsretten ikke vi innebære vesentige uemper for virksomheten (3) Fortrinnsrett etter 14-2, med unntak av 14-2 andre edd første punktum, går foran fortrinnsrett for detidsansatte Arbeidsmijøoven 14-9, 5. edd (5) Midertidige arbeidsavtaer opphører ved det avtate tidsrommets utøp, eer når det bestemte arbeidet er avsuttet, med mindre noe annet er skriftig avtat eer fastsatt i tariffavtae. Arbeidstaker som har vært sammenhengende midertidig ansatt i mer enn fire år etter første edd bokstav a og b, ska anses som fast ansatt sik at regene om oppsigese av arbeidsforhod kommer ti anvendese. Ved beregning av ansettesestid etter andre punktum ska det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. Lokae retningsinjer om utøvese av fortrinnsrett Ledesen og de tiitsvagte ska drøfte og utarbeide retningsinjer for bruk av detidsstiinger. Hovedformået er å etabere et system som identifiserer eventuee fortrinnsberettigede før arbeidsgiver utyser stiinger for ansetteser. (4) Tvist om fortrinnsrett for detidsansatte etter 14-3 avgjøres av tvisteøsningsnemnda

11 Foto: Jan Liehamre Foto: Fagforbundet Foto: Fagforbundet Titak som virker Det er en rekke virkemider som kan tas i bruk i sykehusene for å øke andeen hetidsansatte. Vanigvis ser man best resutater der fere titak er tatt i bruk samtidig. Arbeidet med å finne øsninger må være forankret hos både edesen og de tiitsvagte. For å ykkes er det en forutsetning at det etaberes god og tiitsfu diaog meom edese, tiitsvagte og ansatte i vaget av virkemider og ved gjennomføringen av titakene. Det forutsettes også at titakene er i henhod ti arbeidsmijøovens bestemmeser. Vi vi nedenfor beskrive noen virkemider som kan bidra ti at fere jobber hetid. Fordeing av hegearbeid Skift/turnusutvaget (2008) so fast at arbeidstidsordninger som berører utfordringene knyttet ti bemanningsbehov og kompetanse i hegene kan bidra ti større stiinger eer høyere grad av hetid. Hegeutfordringene kan enten øses ved at hegearbeidet fordees på en jevnere måte enn i dag, og/eer ved at enkete arbeidstakere jobber noen fere heger hvert år. Partene i heseforetakene bør gjennomgå arbeidspanene med sikte på å fordee hegearbeidet mest muig, sik at fest muig kan få økt sin stiing og behovet for detidsstiinger som skydes hegearbeid reduseres. Et godt eksempe som omhander hegearbeid er omtat tidigere i dette heftet. Fere sykehuser ser nå på tisvarende øsninger, hvor fordeing av hegearbeid står sentrat. Kompetanseutviking for arbeid ved fere enheter De feste arbeidstakerne har sitt ansettesesforhod knyttet ti én enhet/avdeing. Ved å arbeide ved fere enheter, kan den ansatte gis større stiingsstørrese samtidig som vedkommende får økt sin breddekompetanse. Det forutsettes at den ansatte får kompetanseutviking og veiedning ti å kunne ivareta de nye oppgavene. Gevinsten for avdeingen er økt feksibiitet og bedre samhanding. Ordningen kan også gi positive utsag i bedre kontinuitet og avere sykefravær. Utfordringen med å få fyt vaktene i hegene kan for eksempe bi redusert om den ansatte arbeider dagtid ved poikinikk og ved sengepost i hegene. Et eksempe på dette kan hentes fra Hese Nord-Trøndeag. Der er de i ferd med å utvike et studietibud for kontoransatte i samarbeid med Høgskoen i Nord- Trøndeag. Studiet tenkes bygd opp av uike moduer og vi gi studiepoeng etter bestått eksamen av hver modu. Dette vi gi de ansatte kompetanse på nye arbeidsområder, noe som igjen kan kvaifiserer for økt stiingsande for detidsansatte. Hovedmået er kompetanseutviking av kontortjenesten i Servicesenteret. Ressurssenter/vikarpoo For å imøtekomme ansattes ønske om større stiingsbrøk kan det opprettes et ressurssenter/vikarpoo i sykehuset, som den ansatte er tiknyttet for en de av stiingen. Økningen i arbeidstid dekkes inn med store deer av det som er budsjettert for vikarer og ekstravakter. Dette kan i tiegg ti å øke den ansattes stiingsande også sikre arbeidsgiver en mer stabi og 12

12 Ved å arbeide ved fere enheter, kan den ansatte gis større stiingsstørrese samtidig som vedkommende får økt sin breddekompetanse... tigjengeig vikartigang. I noen tifeer må de ansatte arbeide ved fere poster/enheter/avdeinger. Fere heseforetak har etabert denne type ordninger. En variant finner vi i Sykehuset Østfod, hvor de etaberer et bemanningskontor for å gjøre det ettere å administrere kombistiinger, det vi si de som arbeider ved to separate enheter. Bemanningskontoret vi ha en vikarpoo for faste detidsansatte sik at de kan heve stiingsandeen sin. Bemanningskontoret vi hjepe med å profesjonaisere det administrative arbeidet ved seksjonene, noe som vi medføre at man kan a fere medarbeidere jobbe heg, noe som igjen genererer høyere stiingsbrøk. Organisering av arbeidstiden Aternative arbeidstidsordninger kan ha som positiv effekt å muiggjøre større/hee stiinger. Et eksempe er ordninger der man med utgangspunkt i en grunnturnus fordeer vakter og fridager i forhod ti hva som er de viktigste hensyn å ivareta for arbeidstakerne og arbeidspassen (ønsketurnus/feksiturnus). Det er ikke nødvendigvis ønsketurnusens oppbygning/organisering i seg sev som fører ti utvidese av stiingene. Innfytese på organisering av egen arbeidstid kan også bidra ti at arbeidstakerne bir mer viig ti å bidra ti å øse utfordringene med å få dekket opp hegebehovet og andre turnusutfordringer. Ønsketurnus/feksiturnus kan også kombineres med en timebankordning, hvor merarbeidstimer sames opp og avspaseres ved et senere tidspunkt. Sike ordninger må tipasses den enkete virksomhet. Heseforetakene oppfordres ti å ta kontakt med Spekter og Fagforbundet dersom man vurderer å prøve ut en timebankordning. Bruk av årsturnus/kaenderpanegging med engre paneggingshorisont gir bedre og mer forutsigbar ressursstyring. Dette kan igjen bidra ti å redusere andeen detidsstiinger ved at små stiingsandeer sås sammen ti større stiinger eer tibys detidsansatte som ønsker utvidese av sin detidsstiing. Gevinst ved reduksjon av bruken av overtid og merarbeid, muiggjør tisvarende en konvertering i utvidese av stiingsande. De feste heseforetak har innført varianter av ønsketurnus/feksiturnus på en eer fere avdeinger. Ved Hese Stavanger har man kombinert dette med en timebankordning hvor de ansatte kan sikres optima feksibiitet. Ved Sykehuset Østfod har man fått innviget prosjektmider for å prøve ut organisasjonsformer og arbeidsprosesser for nytt sykehus, som er under bygging. Her panegges det bant annet å innføre turnusordninger som gjør at man bedre kan prioritere fere medarbeidere på jobb i de ukene det er høyaktivitet og redusere i perioder med av aktivitet. Andre titak Ledere og tiitsvagte ska drøfte bruken av detidsstiinger. Drøftingsmøtene er en god arena for å finne frem ti øsninger som passer for den enkete enhet/ avdeing. Innenfor ov- og avtaeverk er det muig å komme fram ti kreative og nye øsninger sik de for eksempe har gjort i Hese Nord-Trøndeag. Hese Nord-Trøndeag har bitt enige med de tiitsvagte om midertidig unntak fra tisettingsprosedyren. Dette innebærer at de for en avgrenset periode kan tisette uten å yse ut stiingene. Forutsetningene for dette er at det ti enhver tid finnes oversikt over medarbeidere som ønsker utvidet stiing ti 100 prosent. Forsaget om hvem som ska gis utvidet stiing ska drøftes med de tiitsvagte og unntaksbestemmesen ska kun benyttes i forbindese med at fast ansatte i detidsstiinger gis utvidese ti 100 prosent stiing. 13

13 Foto: Luth & Co Foto: Coourbox Det beste er om partene samarbeider gjennom hee prosessen... Eksempe Ideér ti prosess For å ykkes med å få fere hetidsstiinger er det viktig at edesen, de tiitsvagte og de ansatte samarbeider godt og at det er gode prosesser rundt arbeidet. På de neste sidene har vi beskrevet hvordan en sik prosess kan se ut. Det beste er om partene samarbeider gjennom hee prosessen som består av en forberedesesfase, en karteggings- og anaysefase og seve gjennomføringen av nye titak for å redusere detidsandeen. Det er også hensiktsmessig at man foretar evaueringer underveis. Spekter og Fagforbundet har fees interesser i å egge ti rette for fere hetidsstiinger. En de titak er prøvet ut, men vi tror det er muig med fere forsøksordninger og at en god diaog vi gjøre det muig å eventuet justere og tipasse underveis. De føgende sidene er utformet som en arbeidsbok med pass ti egne notater. På og finner du en web-utgave. 14

14 Forberedese Stikkord Egne notater Lage må for arbeidet Panegge arbeidet Avkare hvem som ska være med Finne samarbeidsform Skape fees pattform Se på muighetene heer enn begrensninger Drøftinger 15

15 kartegging /anayse Stikkord Egne notater Hvor stort er omfanget av ufriviig detid i vår avdeing/ enhet? Hva er avdeingen/ enhetens behov? Hvor mange ønsker utvidese ti he stiing? Hvor mange ønsker større stiingsbrøk? Bruk av fortrinnsretten 16

16 gjennomføring Stikkord Egne notater Informere ae aktuee enheter om resutatene av karteggingen/anaysen og eventuee retningsinjer Gi oppæring der det er behov Igangsette titakene 17

17 evauering Stikkord Egne notater Har vi nådd måene våre? Hvike erfaringer har vi gjort oss? Hvordan trives de ansatte med titakene? Hvordan har samarbeidet vært meom edese, ansatte og tiitsvagte? Kan titakene brukes i andre enheter? Er det noe vi ska kutte ut? Er det noe vi kunne ha gjort anneredes? 18

18 Egne notater 19

19 20 Egne notater

20 Egne notater 21

21 22 Egne notater

22 Foto: Ida von Hanno Bast Da setter vi i gang Jan Davidsen i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten i Spekter signerer avtaen som ska bidra ti fere hetidsstiinger i sykehusene. Med dette inspirasjonsheftet har Fagforbundet og Spekter gått ytterigere et skritt videre i samarbeidet. Det normae i framtiden ska være fast ansatte som jobber hetid! Vi ønsker ansatte og edere i heseforetakene ykke ti med dette arbeidet! Jan Davidsen Anne-Kari Bratten 23

23 Arbeidsgiverforeningen Spekter, PB 1511 Vika, 0117 Oso Besøksadresse: Kronprinsesse Märthas pass 1, 0160 Oso T: Fagforbundet, Boks 7003 St. Oavspass, 0130 Oso Besøksadresse: Keysersgate 15, 0165 Oso T: M-design Trykk: HBO AS Forsidefoto: Fagforbundet